Eks-soldat sier at afghansk regjering og militæret var en fabrikasjon
Noe som ikke eksisterer kan ikke kollapse
Av Donald Standeford
Graham Platner, en tidligere amerikansk soldat som tjenestegjorde i Irak så vel som Afghanistan og senere som sikkerhetskontraktør, har angivelig fortalt Jerusalem Post i et intervju at den afghanske regjeringen og militæret begge var fabrikasjoner som bare eksisterer i navnet og for å putte penger i folks lommer.
Under intervjuet redegjorde Platner for korrupsjonsnivået i den afghanske regjeringen og beskrev hvordan alle pengene den amerikanske regjeringen ga den afghanske regjeringen ble bortkastet og underslått. Han forklarte også hvorfor den afghanske hæren falt til Taliban så raskt.
«Min enhet ble briefet, som en del av Obama-bølgen i november 2010 for å flytte tropper inn i landet, til å utføre motopprør på ordentlig. Jeg trodde det før jeg dro.» uttalte han.
«Og som en infanterisersjant som trodde motopprøret kunne fungere, ville jeg gjøre dette. Jeg var motivert for å kjempe på alvor i en hær som skulle bruke denne strategien som jeg fullt ut og med bind for øynene hadde svelget.»
Etter at han ble sendt til Afghanistan, så han på egen hånd hvordan ting i virkeligheten fungerte. Han sa at generalene meddelte de riktige tingene og offiserene under generalene trodde på det generalene sa og forsøkte å utføre sine ordre.
«Hvordan kvantifiserer du det å gjøre afghanere lykkelige? Det kan ikke måles og du trenger beregninger, som å drepe så og så mange fiender, og bruke så mange penger, og så mange kamppatruljer. Det spillte ingen rolle hva du gjorde.»
Han sa at mens den amerikanske hæren ønsket å se god «statistikk» om hendelser var det afghanske militæret og det afghanske politiet egentlig bare offisielt en hær på papiret.
«Vi lot som om vi forberedte dem på å gjøre dette på egen hånd. Men siden de var helt ute av stand til å gjøre det egenhendig, gikk vi på kamppatruljer og dro med oss noen afghanske politifolk for å late som de gjorde et oppdrag.»
«Råd og assistanse» – delen av jobben det amerikanske militæret trodde det gjorde, eller «etter, sammen med og gjennom» -tilnærmingen som USA senere brukte i Irak etter 2014, var stort sett en myte ettersom de lokale enhetene rett og slett ikke ville gå foran.
Platner sa at det hele var en «illusjon». «Vi hadde to tolker på deling». Han sa at i distriktet han var i, hadde det amerikanske kompaniet, tropps- og brigadesjefer sine egne ideer om hva en vellykket utgruppering av soldater var.
«Dermed de kunne si at de hadde tilsyn med en bataljon som gjorde så og så mange patruljer og brukte så mye på gjenoppbygging og gjorde det og det mot fienden.»
Dette resulterte i en situasjon der de lokale afghanerne som skulle være ledende ikke hadde interesse av å utføre noen kampoppdrag. «De ville ikke gjøre noe, bortsett fra å stjele fra folk».
Platner snakket om hvor lite betalt politiet var og sa «Sommeren 2011 på høyden av kampsesongen disponerte det afghanske politiet to magasiner per mann, og hele distriktet hadde en RPG -runde, en runde for sitt ene RPG -rør, og de hadde ikke drivstoff til en Ford Rangers vi hadde kjøpt til dem «.
Han sa at den dårlige tilstanden til det afghanske militæret og politiet ble forverret av at deres stusselige lønnsslipper og småpenger ble stjålet fra dem av offiserer og befal på høyere nivå, og bemerket at politiet noen ganger ville kaste folk i fengsel bare for å få løsepenger fra familiene deres.
«De gjorde det fordi de ikke ble betalt,» uttalte han. Han sa at det ble kalt «Afghanistanisering,» som er et ord som ble overført fra erfaringen USA hadde i Vietnam da det amerikanske militæret forsøkte å overgi sektorer til de vietnamesiske ARVN -styrkene for å kunne forberede seg på å forlate landet.
Platner sa at tanken var å sette «afghanerne i spissen og avvenne dem fra den amerikanske logistiske spenen», noe som betydde at amerikansk infanteri ikke skulle gi de afghanske partnerne av sin ammunisjon eller drivstoff.
«Alle visste at grunnen til at de ikke hadde drivstoff eller ammunisjon eller penger var fordi deres ledere stjal dem. Alle pengene kom fra forsvarsdepartementets kasse. Det var ingen skattestruktur eller sivil myndighet utenfor Kabul. Så alle pengene var dumpet inn på toppen og sugd opp fra de høyeste nivåene som et kleptokrati, og dermed det var ingenting igjen «sa han.
Han sa også at det var et stort insentiv å blåse opp kostnader for saker og ting på grunn av at alle tjente penger rett i handa. Utviklingsprosjekter ville velge det dyreste budet, slik at det kunne virke som om høyt rangerte offiserer brukte mer penger enn de gjorde.
Det spilte imidlertid liten rolle. Hvis ingenting ble bygget (brønner, veier, skoler og mer), var det viktigste at offiserer eller personer med ansvar for bestemte områder kunne si at de hadde fått verdifull kamperfaring.
«Hvordan viser du at du er bedre enn alle andre for oberster eller generaler og slik får beveget deg oppover kommandokjeden?» Spurte Platner.
Du bruker mer penger enn dine medoffiserer!
«Militæret var ikke i stand til å endre seg,» sier han. «For moro skyld gjorde vi det samme, men kalte det noe annet, som VSO (Village Stability Operations).»
Det afghanske militæret hadde falt i mellomlederfellen uten reelle insentiver til å gjøre ting ordentlig, eller få gjort noe i det hele tatt. I motsetning til i en virksomhet der noe slikt får konsekvenser, «stoppet ikke pengestrømmer hos oss. Det amerikanske militæret kommer ikke til å stoppe selv om de gjør feil», sa han.
Hvis soldatene som var på bakken hadde blitt bedt om å si om hva som kunne skje med det afghanske militæret, ville de ha spådd en kollaps for 10 år siden. Men de ansvarlige regnet ut perspektivene uten å faktisk være til stede på bakken for å se hva som egentlig foregikk i felten.
«Hvis du setter deg ned med lederne i en landsby og de sier at de vil at en vei skal bygges og legger til at de vil fortelle deg når Taliban kommer og de sier også at de elsker Amerika: Men du vet at det hele er bedrag og ingen vil si at de mislyktes og at jobben deres er noe dritt. Det problemet løser du slik: I stedet for å lyve gjør du vurderinger som er litt vage som du senere kan trekke konklusjoner ut ifra.»
Det virkelige problemet var at den afghanske regjeringen aldri eksisterte i utgangspunktet. Selv om de har bygninger som har merket «forsvar» eller «beskatning», er realiteten at «avdelingene» aldri eksisterte. De var ikke annet enn et tomt skall. Han sa at amerikanske «General inpektør-rapporter» bekrefter dette.
«Ingen ønsket å si noe …. Alle var unnvikende, fra toppledelsen og ned til grunnplanet der feigheten stoppet. De trodde på det fordi de måtte, men de kunne innrømme for seg selv at dette kanskje ikke var sant.»
Platner sa at den afghanske regjeringen ikke kunne ha kollapset som de sier den gjorde. Det eksisterte aldri, hvordan kunne noe som aldri hadde eksistert, kollapse?
«Den afghanske hæren var ikke ekte. Den afghanske sivile myndighet var aldri ekte. De innkrev aldri skatter. Det var ingen domstoler bak politiet som på sin side ranet folk.
Platner sa at Kabul var et unntak, så vel som Charikar og noen få andre steder, men at den afghanske regjeringen egentlig aldri kontrollerte mye utover noen få motorveier og byer. Det var derfor det falt så raskt til Taliban når USA trakk seg, fjernet den militære finansieringen og offiserlønnene.
De fleste av dem var aldri deltagende for sitt land, de deltok for gratis penger gitt til dem av den amerikanske regjeringen, betalt med skattepenger rett ut av lommene til amerikanske borgere.
Maskinoversatt, bearbeidet og noe forkortet av J. Bjoerkmo
Forsidebilde: Tima Miroshnichenk
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 654 ganger.
