POSTED IN USA, Våpen

Eisenhowers militær-industrielle kompleks nok en gang:

USA bruker milliarder på utenlandske kriger, men hvem tjener egentlig på det?

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Andrew Thornebrooke

Frykten for globale konflikter øker ettersom Biden-administrasjonen ber om mer enn 105 milliarder dollar i ekstra utgifter til militære sikkerhet.

Administrasjonen sier at pengene, først og fremst til Israel og Ukraina, vil være bra for økonomien.
President Joe Biden har beskrevet den enorme utgiftspakken som «en smart investering» som vil «betale utbytte» til amerikanske sikkerhetsinteresser. Assisterende utenriksminister James O’Brien tilleggsbevilgningen som «et veldig godt kjøp». Forsvarsminister Lloyd Austin sa at pengene vil «brukes av vår forsvars-industri og gi sysselsetting i mer enn 30 stater». Mange er imidlertid skeptiske, og tror at den enorme investeringen i forsvarsindustrien vil sløse bort nasjonens muligheter til å ivareta sosiale behov og infrastruktur.

Presidentkandidat Robert Kennedy Jr. er blant dem. «Å skape arbeidsplasser er en dårlig unnskyldning for en utenrikspolitikk som skaper kaos rundt om i verden», sa Kennedy. «Hvis vi ønsker å øke sysselsettingen, bør vi i stedet for å lage våpen heller reparere infrastrukturen vår, og produsere produkter som faktisk tjener menneskelige behov».

En gullgruve for kontraktørene i forsvarsindustrien

Tallrike analytikere mener at tilleggsbevilgningene, i tillegg til rekordstor finansiering av forsvaret, vil bare bli en enorm overføring av rikdom fra amerikanske skattebetalere til forsvarssektoren. Stephen Semler fra Security Policy Reform Institute, sa at entreprenører i den militære industrien kommer til å håve inn milliarder, og vil «for det meste vil gå til bare noen få selskaper».

«Dette vil gi 60 milliarder dollar i inntekter for entreprenører i privat sektor». Hvorvidt disse milliardene vil tjene nasjonale interesser er et åpent spørsmål. Biden-administrasjonen «selger» utgiftspakken som en økonomisk velsignelse. «Hvis folk ikke kjøper det utenrikspolitiske argumentet for å bruke 106 milliarder dollar, tenker de kanskje at de vil støtte det hvis det er utformet som innenrikspolitikk».

Semlers forskning viser at å heller flytte 100 milliarder dollar fra forsvarsbudsjettet til energi- eller infrastruktursektoren kan skape 290 000 arbeidsplasser. Tilleggsbevilgningen til militæret vil svekke USAs evne til å skape sysselsetting som vil ha en positiv effekt på amerikansk velstandsutvikling.

Bidens bevilgninger til innenlandske prosjekter blekner sammenlignet med summene som nå tilføres forsvaret. «Militære kontraktører kan forvente 559 milliarder dollar», sa Semler. «Til sammenligning bruker Bidens 548 milliarder dollar over fem år på infrastruktur».

Forsvarslobbyen nører opp under kriger og konflikter

En stor bekymring er konfliktene som oppstår på grunn av at forsvarsindustrien direkte eller indirekte kan arbeide for å forlenge kriger i et forsøk på å maksimere gevinster. Forsvarsindustriens «hær av lobbyister» presser den amerikanske regjeringen til å vedta en utenrikspolitikk for profitt til selskaper i militærindustrien.

«Når USA kjøper våpen, styrker det en gruppe selskaper med bunnlinjer som avhenger av at USA enten fører krig eller forbereder seg på det. «Disse seldkapene omdirigerer deretter en del av overskuddet tilbake til det politiske systemet i et forsøk på å styre nasjonal politikk mot mer krig. «De eneste sikre vinnerne er militære entreprenører». I fjor brukte amerikanske forsvars-selskaper over 128 millioner dollar på lobbyvirksomhet.

De som fikk mest av var RAND Corporation, Center for a New American Security og New America Foundation, som fikk mer enn 600 donasjoner fra amerikanske myndigheter og forsvarsekontraktører. «De som gir mest er kontoret til forsvarsministeren, luftforsvaret, hæren, departementet for innenlandssikkerhet og utenriksdepartementet», heter det i rapporten.

«Forsvarskontraktørene som bidro mest til disse tenketankene var Northrop Grumman, Raytheon, Boeing, Lockheed Martin og Airbus». Lockheed Martin, Boeing, Raytheon og Northrop Grumman er de største lobbyistene. I 2022 ansatte de fire selskapene til sammen 259 tidligere statsansatte som nå er lobbyister, ledere, direktører og styremedlemmer.

«Selvfølgelig vil utforming av politikk alltid være påvirket av ideologier», sa Semler. «Men å la profitten til våpenselskaper styre over beslutninger om krig og fred er noe helt annet. «Noen mennesker synes ikke denne massive omfordelingen av rikdom fra skattebetalere til private militærentreprenører er et problem. Jeg tror at det er et problem».

Fra ZeroHedge, publisert 29 november 2023.
Oversatt fra engelsk og forkortet av Northern Light. Linker i originalartikkelen.

Orginalartikkel: US Spends Billions On Overseas Wars, But Who Really Benefits?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Når vi forveksler penger og reell velstand.
    – Når vi forveksler personlig og upersonlig forbruk, og kaller begge nasjon-velstand.
    – Når vi forveksler arbeid og politisk sysselsetting.

    Ja, da kan vi like godt produsere våpen som brød, sko og bolig i nasjonen Norge.
    – Bare det er system-lønnsomt og gir skattepenger til en politisk administrasjon.

    Vår mentalitet er vår skjebne.

    ‘ Krigsindustrien, den nye olja.
    Uten fiender ble eksporten av krigsmateriell desimert, og hele industrien sto på vaklende føtter. Freden truet igjen. USAs invasjon i Irak i 1991 ga inntekter, men det ble ikke skikkelig fart i omsetningen før vi gikk ut i striden mot terror – en vanskelig definerbar størrelse, men som gir enorm omsetning i krigsindustrien.
    …Da Roger Ingebrigtsen (AP) var statssekretær i Forsvarsdepartementet, sa han at norsk våpenindustri styrker troen på at Norge kan overleve også etter at oljen er slutt. ‘
    dagbladet.no/kultur/krigsindustrien-er-den-nye-olja/70295356

    ‘Gjennom sitt eget investeringsselskap har ektemannen til Anniken Huitfeldt (Ap) handlet aksjer …. i våpenprodusenten Kongsberg Gruppen – mens hun har vært utenriksminister. ‘
    nrk.no/norge/huitfeldt_-_-jeg-er-lei-meg-1.16535725

    Altså våpen-aksjer. Ikke noe oppbyggende. Det er klar disse vil stige i verdi når Norge bomber andre land og/eller sender våpnene sine til krigførende land.
    Våpenindustrien den nye olja, – for en politisk administrasjon som forveksler stat og samfunn.

    ‘ Blant de rundt 20 selskapene Finnes eide eller handlet aksjer i var våpen- og teknologiselskapet Kongsberg Gruppen ‘
    nettavisen.no/nyhetsvarsel/e24-erna-solbergs-mann-kjopte-og-solgte-aksjer-da-solberg-var-statsminister/s/5-95-1300131

    ‘ Når Aron/presten i bibelen skaper en gullkalv til folket og overlater til folkets ukontrollerte fantasi å dikte liv i gullet, så begår han overfor folkesjelens infantilisme noe lignende som når du klipper ut papirdukker til ditt lille barn og lar det «leke» med sin dukke. Slike «lek» er vakker og nødvendig til et visst utviklingstrinn. Det er ikke så vakkert om f. eks. en 20 års pike avviser sine friere og foretrekker leketøy og lek i fantasien istedenfor virkeligheten, som er den å bli mor til virkelige barn. Derfor slår alle nåtidens «antisemitter» seg selv på munnen når de håner jødenes dans og lek i 2. Mosebok for mange tusen år tilbake, mens de selv ubevisst danser den samme dans ennå styggere i våre dager. ‘
    samfunnsliv.no/kunst-05.html

    Svar
  • Rustningsindustrien og det militær-industrielle kompleks tjener på opprustning og krigføring, og er nok en pådriver for både opprustning og krig.
    Men er dette den eneste årsaken til USAs kriger?
    Vietnam-krigen kan virke helt formålsløs og meningsløs. Men Vietnam-krigen var også en advarsel til andre land hva de hadde i vente hvis de gikk på tvers av USAs ønsker og interesser.
    Saddam Hussein planla å selge olje i euro, noe som ville true dollarens dominerende posisjon i verdensøkonomien. Dette kan være grunn god nok for USA å gå til krig.
    Og man kan også nevne slikt som bombingen av Libya av lignende grunner (en bombing hvor bla Norge deltok).
    Dessuten var Irak det oljelandet som økte sin konvensjonelle oljeproduksjon mest i verden etter ca 2011 (dvs etter at USA hadde okkupert Irak). Også det kan være en grunn for USA å gå til krig mot Irak, det er greit at det utvinnes nok olje i verden slik at man slipper oljemangel og evt høye oljepriser. Og selvfølgelig kan USA selskaper tjene på oljeutvinning i Irak.
    (De tre landene som økte sin oljeproduksjon mest etter/rundt år 2011 var USA med fracking, Canada med oljegrus og Irak med konvensjonell oljeutvinning)

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Bokanmeldelse:

«Komplottet mot President John F. Kennedy»

Forrige innlegg

De baltiske statene boikotter OSSE fordi Russland deltar. Da skjønner de ingenting.

Det blir ingen alleuropeisk sikkerhet uten Russland.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.