POSTED IN Norsk politikk, Økonomi

Dyrtiden kommer til Norge.

Vil ramme de som har dårligst råd.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Innlegget er hentet fra nyhetsbrevet til Drammen Nei til EU

Pengetrykking, nullrente og dyrtid

Av Jan Christensen


Lurer du på hvorfor den norske krona stadig svekkes?

  • At den euroen som for få år siden kosta 8 kroner, nå koster en halv gang mer.
  • At amerikanske dollar har doblet seg i verdi på 10 år.
  • At sjøl grensehandelen trues av sterkere svensk krone.
  • At russiske rubler, som til tross for krigen i Ukraina, er omtrent på samme kurs-nivå  som for 5 år siden. 

Mens Norge, rik på etterspurte energi-råvarer, har ei krone som bare faller og faller i møte med valutaene til våre handelspartnere.


Økonomer klør seg
 i hodet og synes dette er komplisert.
Folk flest merker at det blir dyrere å leve.
Politikerne toer sine hender, men  fraskriver seg ansvar. Riktignok har de satt opp visse målsettinger for Norges Bank sin pengepolitikk, men disse synes mest som papirbestemmelse. Eksempelvis endte inflasjonen i fjor på nærmere 7%, ikke på målsetningens  2%. Målet om full sysselsetting er visstnok blitt så overoppfyllt at vi mangler arbeidskraft og må ty til enda mer arbeidskraftimport. Dermed blir vår sjølberging ytterligere svekket.
Nå innrømmer sentralbanksjef Ida Wolden Bache i Norges Bank, å ha «bommet».
Hvorfor «bommet» hun?

1. Pengetrykking. 


Under koronatiden, da den økonomiske aktiviteten lå nede og nordmenn flest sparte penger, trykket Norges Bank opp flere penger. I løpet av et par år økte pengemengden med 30%. 
Med stadig flere kroner, ble kroneverdien utvannet. 
Samtidig nærmet rentene seg null. 
Større pengebeholdning og lave renter, gjorde at kronene ble lettere tilgjengelig. Etter koronaen ble etterspørselen etter varer og tjenester større enn tilbudet. Prisene steg. Inflasjonen ble mangedoblet. 



2. Rekordsalg av norske kroner. 


I tidligere år, for å forhindre kronesvekkelse, kjøpte Norges Bank kroner for å styrke kroneverdien. Nå gjør den akkurat omvendt: Den selger norske kroner – og kroneverdien svekkes. I inneværende måned selger Norges Bank 1,4 milliarder kroner pr. dag. For et halvt år siden, solgte banken for hele 4,3 milliarder pr. dag. 
Massivt kronesalg gjør at krona synker i verdi, mens andre valutaer blir sterkere. Importpriser, og dermed prisstigninga, bli høyere. Det sies at at massesalget skyldes de høye olje- og gassinntektene med dertil større tvungne overføringer til Oljefondet. Og siden Oljefondet kun investerer utenlands, var det nødvendig å selge kroner for å få mer utenlandsk valuta. 
Om vi hadde gjort som russerne – krevd betaling for vår olje og gass i egen valuta – hadde jeg skjønt dette med veksling. Men vi får vår betaling i dollar/euro, altså i den samme valutaen som Oljefondet bruker til sine utenlandsinvesteringer. Hvorfor da selge kroner og kjøpe enda mere dollar og euro? 
Blir Oljefondet, som skulle være til folks velsignelse, snarere til folks forbannelse?
Det hører med til historien at sentralbanksjefen i sin tradisjonelle årstale til den norske «eliten», ikke med et ord nevnte dette kronesalget som årsak til økte priser. I stedet var det – ikke uventet – Putin som fikk skylda.

Norges Bank har medisinen for å styrke krona: Rentene skal opp. Da vil utenlandske investorer bli tiltrukket av høye renter og kjøpe våre kroner. Problemet er imidlertid at våre handelspartnere også setter opp renta. Dermed blir resultat av et sånt tiltak høyst usikkert. 
Det eneste sikre er at denne gradvise renteoppgangen som vi nå er vitne til, får store følger for husholdninger og bedrifter. For eksempel vil en tre prosent økning av et boliglån på 4 millioner, gi 10.000 kroner mer i økte månedlige renteutgifter. 
Under koronaen lurte lave renter mange inn i lånemarkedet. 
Disse møter nå riset bak speilet.

Sentralbanksjefen tjener mindre enn samtlige ledere i Oljefondet, og etthundretusen mindre enn sin forgjenger. Med sine 2,5 millioner kroner i årslønn, har hun allikevel mer enn til salt i grøten. Det er ikke hun som må suge på labben på grunn av egne feilvurderinger. 
Eller er det egentlig feilvurderinger? 
Kanskje i stedet en villet utvikling?

Norge har en liten og sårbar valuta. Blant annet kan vi lettere være utsatt for spekulasjoner, hører vi. 
Jeg mistenker at de som hevder sånne synspunkter, ønsker å bytte ut norske kroner med euro, eller vil ha en vekslekurs som følger eurokursen, jamfør danskenes kroner. Hensikt: Svekke nasjonal styring med valutapolitikken, og åpne enda flere sluser mellom Norge og EU.
Vi hører også at Norge er for dyrt. 
Vår konkurransekraft er for dårlig.  
Norske arbeidsfolk tjener for godt. De har for høyt lønnsnivå i forhold til arbeidsfolk i den såkalte «eurosonen». Svakere norsk valuta vil bidra til å jevne ut forskjellene. 
Dette om vi skal tro betraktninger i Dagens Næringsliv sist tirsdag.

Og kanskje er det så enkelt: Kronesvekkelsen er både et ledd i å knytte oss nærmere EU, og til å  «harmonisere» nordmenns lønnsnivå med resten av Europa? 
Hva er da vitsen med for eksempel lønnsforhandlinger når sentralbanken står fritt til å vanne ut resultatet? 

Kunne 
dette med dagens rekordhøye inflasjon vært unngått?
Hva om Norges Bank ikke hadde trykt flere penger, ikke solgt norske kroner, og ikke satt renta kunstig lav?

Norges Bank må avlyse videre   renteøkninger og slutte med det massive kronesalget. 
Så må banken underlegges mer direkte politisk styring. Det henger ikke på greip at høytlønnede byråkrater skal være enerådende i å fatte avgjørelser som for mange kan bety liv eller død, og attpåtil være frekke nok til å skylde på andre.

Økonomiske eksperter trumfer sjelden sunt folkevett. 
I stedet har de evnen til å forsvare egne valg gjennom kompliserte forklaringer. 
Sånn unngås innsyn, opplyst offentlig debatt, gransking og – kanskje – avskjed på grått papir.

Forsidebilde: Lexica.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • «Økonomer klør seg i hodet og synes dette er komplisert. «
    …Økonomiske eksperter trumfer sjelden sunt folkevett. 
    I stedet har de evnen til å forsvare egne valg gjennom kompliserte forklaringer.»

    Penge-økonomi SKAL gjøres komplisert. Dette er poenget. Så røveriet fra bakmennene som styrer verdensvalutaen ikke så lett skal bli avslørt.

    «I løpet av et par år økte pengemengden med 30%. 
    Med stadig flere kroner, ble kroneverdien utvannet. 
    Samtidig nærmet rentene seg null.  «

    Rentene bør selvfølgelig ALLTID være lik pris/lønnsvekst ( eller fall )
    Det burde være naturlig i et samfunn som utvikler seg teknisk med færre arbeidskrefter pr. produsert enhet at priser, – og så lønninger faller . Mens den reelle velferden oppretteholdes eller økes. Med færre plikt-arbeidstimer.
    Ingen skal kunne ‘leve av rentene ‘ ( tall av tall.) Det er tyveri.
    Vi skal kunne sette inn 100 kroner fra vår arbeidsinnsats og ta ut samme beløp ( indeksregulert opp eller ned) senere. Det vil gi trygghet og forutsigbarhet basert på reelle verier og arbeidsinnsats.
    Det er arbeid og produksjon som skaper verdier og velstand.
    Penger er bare tall, byttemidler i en nasjons arbeidsdeling og har ingen egenverdi.
    Men skaper verdi når de sendes rundt i et samfunns arbeidsdeling.
    ( Renter er bare tall av tall.)

    «Norges Bank har medisinen for å styrke krona: Rentene skal opp.
    Kunne dette med dagens rekordhøye inflasjon vært unngått?
    Hva om Norges Bank ikke hadde trykt flere penger, ikke solgt norske kroner, og ikke satt renta kunstig lav? «

    Når Norges bank trykker flere penger enn nødvendig er det tyveri og infantile barnsligheter. Økonomi- Universitetspapegøyer er bare det, hvis de ikke evner tenke sjøl.
    – Som om det ble mere melk om vi produserte og sendte rundt flere litermål?
    Vi skal ha den pengemengden som er nødvendig for å kunne måle (reell) arbeidsinnsats i nasjonen.
    Og rentene bør selvfølgelig styres nasjonalt, etter pris/lønn i EGEN nasjon. ALLTID.
    Ikke etter direktiver fra de som styrer verdensvalutaen, og som vil ha høyere inntjening på sine lån.

    ‘Bakteppet for forslaget er at høye renter i USA og en sterk dollar har skapt utfordringer problemer i fremvoksende økonomier, blant annet ved å gjøre gjelden deres dyrere. Mange land og selskaper har tatt opp gjeld i dollar, og sliter når den styrkes. ‘
    https://e24.no/makro-og-politikk/renter/vil-utfordre-dollarens-dominans-med-ny-valuta-det-vil-ikke-bli-lett/24683730

    Og:

    ‘ Den lave inflasjonen gjør at man risikerer at husholdninger og bedrifter utsetter å kjøpe ting, fordi det vil være billigere for dem å kjøpe det i fremtiden. Og utsetter de å kjøpe ting gjør det at prisene faller enda mer, slik at vi havner i en deflatorisk syklus. ‘
    e24.no/makro-og-politikk/rentemoete-den-europeiske-sentralbank-ecb/krisetall-for-europa-mener-rentekutt-ikke-holder/24663883

    Nettopp. Så konstrueres heller ikke et oppskrudd forbruk. Ofte til belastning for vårt miljø.
    Priser SKAL falle.
    Og produksjonen SKAL falle når stabburene er fulle. Da er vi i et samfunn ikke lengre redde for fattigdom. ( Som ofte er årsaken til et konstruert overforbruk. )
    Da er det velstand og gode tider.
    ‘ Krisen’ som blir postulert er da ingen reell krise, men kun en mental penge-system-krise.

    Svar
  • ‘ Vi vet alle at penger bare er symboler eller bilder. Men vi opplever det som virkelighet at disse ‘bilder’ styrer verden. . Det forholder seg slik fordi hele verden drømmer og skriker på «kapitalens makt». Vi har opplevd at det ble satt skuddpremie på grisunger fordi det var «for mye flesk». Vi har sett de styrende i alle land brenne hvete, mais og kaffe og ødelegge de virkelige verdiene for pengeverdienes skyld. Vi opplever altså «bilder» som virkelighet. Sosialøkonomene på universitetet forsikret oss i krigsårene at «den norske krone» «steg» og «sank», pustet seg opp og krøp sammen igjen som om den var et levende vesen. Folk reagerer kanskje litt av og til, og den ene overgår kanskje den andre i å si at vi «lever da ikke av penger» — for å vise hvor klok og «våken» man er. Men i realiteten så sier alle som så: «Hva skal vi leve av da, hvis vi ikke har penger? ‘
    samfunnsliv.no/kunst-17.html

    Svar
  • wasan Totland
    21 mai 2023 23:07

    Jeg tillater meg å kopiere et innlegg fra Twitter fra en som heter Rune Østgaard
    Rune Østgård

    pengemengden

    Kommentar til kronikk om kronekursen. I kronikken nedenfor stiller sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, og Olav Slettebø, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå spørsmål med om vi kan hevde at kronekursen er spesielt svak. Essensen av kronikken finner vi i ingressen og i det siste avsnittet, som jeg siterer her: «Kronekursfallet er neppe et varsel om at noe er helt galt med norsk økonomi, men snarere en justering som bringer norsk lønnsnivå i bedre balanse med nivået ute. Det hjelper oss med en nødvendig omstilling. … Egentlig har vi vært heldige som har fått valutamarkedet til å gjøre denne jobben for oss. I så måte kan vi kanskje også dempe litt av alarmismen rundt den svake nominelle kursen.» Det hele minner om George Orwells roman 1984, der sannhetsministeriet kommer på banen med sine korreksjoner når noen påpeker en ubehagelig sannhet.
    Kommentar til kronikk om kronekursen. I kronikken nedenfor stiller sjeføkonom i Handelsbanken Capital Markets, og Olav Slettebø, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå spørsmål med om vi kan hevde at kronekursen er spesielt svak. Essensen av kronikken finner vi i ingressen og i det siste avsnittet, som jeg siterer her: «Kronekursfallet er neppe et varsel om at noe er helt galt med norsk økonomi, men snarere en justering som bringer norsk lønnsnivå i bedre balanse med nivået ute. Det hjelper oss med en nødvendig omstilling. … Egentlig har vi vært heldige som har fått valutamarkedet til å gjøre denne jobben for oss. I så måte kan vi kanskje også dempe litt av alarmismen rundt den svake nominelle kursen.» Det hele minner om George Orwells roman 1984, der sannhetsministeriet kommer på banen med sine korreksjoner når noen påpeker en ubehagelig sannhet.

    Resultatet er at norske husstander er nest mest nedsyltet i lån i hele verden. Borgerne er hekta på gjeld. Og det står like dårlig til imange av kommunene. Som vi så i det siste lønnsoppgjøret brukte staten og arbeidsgiverorganisasjonene høy prisstigning som argument for at norsk økonomi «har kjørt seg varm» og at norske arbeidstakere må vise moderasjon i lønnsoppgjørene. Det er også helt vanlig at de truer arbeidstakerne til moderasjon ved å informere dem om at de vil gi dem skylda hvis lønnsoppgjøret fører til at Norges Bank må sette opp styringsrenta. Staten og arbeidsgiverne får med andre ord arbeidstagerne til å tro at det er arbeidstakerne som har skylda i høye konsumpriser, og ikke pengepolitikken. Og arbeidstakerne bøyer nakken og aksepterer tapet, gang på gang.

    Slik får vi en vond spiral der nordmenns reallønn over tid svekkes både når vi sammenligner med økningen i pengemengden (se grafen) og med lønnsutviklingen utenfor Norge. Dermed får norske arbeidstakere en stadig mindre del av kaka. Gapet mellom fattig og rik øker og middelklassen utslettes. Effekten er den samme som i USA, der det er dollarens posisjon som verdens reservevaluta som er hovedårsaken til den enorme omfordelingen. Oppsummering: Svekkelsen av reallønna til norske arbeidstakere målt opp mot lønningene i eurosonen og veksten i pengemengden er et resultat av en bevisst politikk. Denne politikken består av tre hovedelementer – å holde veksten i pengemengden i norske kroner høyere enn veksten i pengemengden i euro, å få nordmenn hektet på gjeld, og å drive utpressing av arbeidstagerne i lønnsoppgjørene. Jeg stiller store spørsmål ved at Hov og Slettebø klarer å fremstille dette som en sunn utvikling. . Hvis du vil lære mer om inflasjon og dens påvirkning på samfunnet kan du lese bestselgeren «Fraudcoin: 1000 år med inflasjon som politikk».

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Larry Johnson:

Korrupsjonen herjer i FBI.

Forrige innlegg

Clintel: FNs klimapanel med et fastlåst syn

Alvorlige feil i IPCCs siste rapport

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.