POSTED IN Norge

Drammen Nei til EU:

EØS gir tapte arbeidsplasser.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email


Som tilsluttet EØS 
er Norge underlagt et anbudsregime.
Her slås det fast at offentlige oppdrag (statlige, fylkeskommunale eller kommunale) over en viss verdi skal utlyses i hele EU/EØS-området.
I 2018 ble denne grensa satt til 1,3 millioner kroner. Det er forbudt med direkte eller indirekte støtte fra offentlige myndigheter.

Om det skal bygges ei bru til en anslått kostnad på 2 millioner kroner, er det følgelig ingenting i veien for at kontrakten her går til et firma i Romania. Den lokale entreprenøren som skulle ha 50.000 kroner mer, kan bli skviset.

NordNorges største 
anleggsentreprenør, Leonhard Nilsen og Sønner med ca 800 ansatte, er bekymret: Norske norske aktører taper for utlendinger eller kjøpes opp av  utlendinger. Mange kontrakter som deles ut til vegbygging er altfor store.


Færre norske firmaer har ryggrad og soliditet til å levere inn anbud på så store oppdrag, noe som igjen fører til mindre konkurranse.

Arbeidet går da
 til store firmaer på kontinentet.
Verdt å merke er at flere av disse utenlandske anleggsfirmaene seinere har gått konkurs, bl.a. det østerrikske firmaet som som i sin tid skulle bygge E6 mellom Minnesund og Hamar. Den konkurranse som da i utgangspunktet skulle gi flere kilometer vei for pengene, blir i stedet færre kilometer pluss et pengesluk.

Hvem får regningen?
 Du og jeg gjennom bl.a. stadig høyere bomavgifter. Veit du hva det i dag koster i bomavgifter å reise med bil mellom Drammen og Trondheim gjennom Gudbrandsdalen? Ca. 300 kroner!

Det er flere eksempler
 på at oppdeling i mindre kontrakter både styrker lokalt næringsliv, se f.eks. her fra et veiprosjekt i Trøndelag (http://www.bygg.no/article/1393355).


Hålogalandsveien og Sotrasambandet er andre eksempler. Sistnevnte vegprosjekt er på 17 milliarder kroner, og Statens vegvesen har her funnet at bare utenlandske selskaper er kvalifiserte.

Å sette ut visse typer
 arbeid på anbud, kan være en bra ting. Men når norske tilbydere kan levere samme varen til en pris som – totalt sett – blir langt billigere for det norske samfunnet, og som samtidig sikrer norsk vekst og sysselsetting, hvorfor gjør offentlige myndigheter det da nærmest umulig for norske firmaer å konkurrere?

EØS-avtalen gir mye av svaret. Vi er EU sine husmenn og har ikke noe annet valg. Norske regler for arbeidsforhold og sikkerhet er i spill. Vi mister lokale arbeidsplasser, og går glipp av skatte- og avgiftsinntekter.
Og overskuddet – det havner utenlands. Kanskje i et skatteparadis som Cayman-øyene?

«Landet har ikke råd til å la norske anleggsarbeidere gå arbeidsledige, mens utenlandske selskaper er i full drift på norsk jord», skriver forbundsleder Anita Johansen i Norsk Arbeidsmandsforbund.

Innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt medlemsblad for juni 2020

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Olav Sæther
    9 juni 2020 9:21

    Fordi Norge er et høykostland går det ikke an å klare seg med den samme lønna som i Polen eller Kroatia. Utenlandske bedrifter med billigere arbeidskraft har en fordel som de ikke bør ha.

    Svar
  • Reidar Kaarbø
    9 juni 2020 10:42

    Selvfølgelig blir anbudene billigere i EØS, det kan da umulig komme som noen overraskelse på noen. Arbeidere uten sykelønnsordninger, arbeidsledighetstrygd, gratis helse, gratis utdanning osv. osv. er billigere enn arbeidere med alle disse dyre tingene.

    Det er selvfølgelig billigere å bruke ansatte og selskap som ikke skatter i Norge enn ansatte og selskaper som skatter i Norge.

    Det blir billigere, dersom vi bare ser på «anbudsprisen». Vi kan spare millioner. Men dersom vi ser på HELHETEN, på verdien av at folk kan arbeide og betale skatt, at penger kommer inn i økonomien og brukes i Norge, at selskapene betaler arbeidsgiveravgift til Norge og skatter på overskuddet, da blir bildet et annet.

    Svar
    • «…HELHETEN, på verdien av at folk kan arbeide og betale skatt, at penger kommer inn i økonomien og brukes i Norge, at selskapene betaler arbeidsgiveravgift til Norge og skatter på overskuddet, da blir bildet et annet.»

      Det er alltid produktet av arbeidet, ikke arbeidsplasser eller skatter, som burde være interessant for en nasjon. Og hvis en nasjon har overskudd av arbeidskrefter selv, ville det være idioti å bruke andre nasjoners arbeidskrefter. Uansett pris. Hvis nasjonen da ikke ønsker å benytte arbeidskreftene til annen produksjon, og bytte tjenester/varer. Med eller uten penger som byttemiddel.
      En nasjon, spesielt en nasjons ledelse, må vite at det er arbeidskrefter som er en nasjons gull.
      Og at det er produktet av arbeidet som gir velstand – som er hensikten med slitet, ikke litermålet/pengene eller arbeidsplassene.

      Svar
      • Reidar Kaarbø
        9 juni 2020 12:30

        Ja, og målet er nettopp å undergrave velferdsstaten, sørge for at noen få mottar verdiskapningen for til det vil alle gjør. Jeg tror målet med EU er å undergrave velferdsstaten.

        Fri flyt av billig arbeidskraft, fri flyt av kjeltringer, fri flyt av skattefrihet, fri flyt av suverenitetsavståelse, fri flyt av overstyring. Laveste standard skal gjelde.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Norske politikere:

I styret for ny anti-Kina-organisasjon.

Previous Post

Da er det fare på ferde:

Når det er enstemmighet!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.