POSTED IN Krig-fred, Ukraina

Dette er ikke 2. verdenskrig, men noe helt annet.

Ukraina (Nato) ødelegger sine siste reserver.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Korfor Russland øydelegg den ukrainske motoffensiven.

20. august 2023 av Larry Johnson 

Larry Johnson. X-CIA.

Når historia om Russland sin proksy-krig mot NATO – dvs. den spesielle militæroperasjonen i Ukraina – skal skrivast, vil det markerast eit punkt i historia der konvensjonelle militæroperasjonar basert på doktrinar frå andre verdskrig vart overvunne. ISR – dvs. etterretning, overvaking og rekognosering – er den sanne spel-omveltaren, og Russland, ikkje NATO eller Ukraina, blir den militære krafta som har erkjent denne røynda og tilpassa taktikkane sine deretter. Vesten, derimot, var lulla inn i ei sjølvtilfreds tru på siger, fordi dei dei siste tjue åra har brukt sin ISR, særleg dronar, mot fiendar som ikkje greidde utfordre den vestlege teknologien eller skyte ned dronane våre. 

Det er no umogleg for konvensjonelle militærstyrkar å flytte folk og utstyr utan å bli oppdaga. Under Andre verdskrig var sovjetarane og britane svært kreative og effektive i bedragerioperasjonar, til dømes å skape fiktive hærar som lurte tyskarane til å tru at eit angrep kom frå ei retning, medan dei ikkje klarte å oppdage den verkelege styrkeoppbygginga. Å finne fiendtlige styrkar på farten eller som samla seg i styrke, var berre mogleg med luftovervaking, avgrensa avlytting av kryptert kommunikasjon og menneskelege kjelder (dvs. spionar).

I dag liknar ISR-evna til både Vesten og Russland Saurons all-sjåande auge. Under Andre verdskrig lét mørke og skydekke kommandantar flytte styrkar utan stor risiko for å bli oppdaga. Dette er ikkje lenger tilfelle, særleg sidan det er satellittdekning av omstridt territorium. Satellittoptikk og dei om bord i fastvinge-fly – både bemanna og ubemanna – borarseg gjennom natt og skyer.

Kva betyr dette for generalane som har ansvaret med å førebu og utføre slagplanar? Dei må gå ut ifrå at motstandarsida overvakar rørslene deira og ta tiltak for å redusere det overvakande blikket frå ulike hald. Dette fører meg til den ukrainske motoffensiven og kvifor den mislykkast. Ukraina, etter råd frå NATO-planleggarar, sender styrkane sine gjennom tungtminelagte, opne felt, utan luftdekning. Dette tilsvarer Andre verdskrigs banzai-offensivar, der fortvila japanske soldatar med lite ammunisjon storma fram mot US-amerikanske skyttergravsposisjonar og håpa at den talmessige overlegenheita deira skulle overvelde forsvararane. Dei hadde sjelden suksess og leid stor skade i prosessen. I dag nyttar Ukraina ei liknande taktikk. Men Ukraina sender ikkje 200 000 menn med tusentals stridsvogner og pansra køyrety i håp om å overvelde Russland si evne til å fyre av nok kanonar, dronar, missil og bomber til å stoppe angrepet. I staden sender dei einingar, kanskje så store som 2000 menn med eit lite antal stridsvogner og køyrety, og dei forsvinn i møte med ein russisk skur av eld. Følgande videoar understrekar dei desperate utfordringane til dei ukrainske styrkane:

Om du ønsker ein samanlikningsreferanse, vil eg føreslå at du les den nyaste til Big Serge på substack – ‘Götterdämmerung i Austen’. Storleiken og omfanget til den sovjetiske offensiven i 1944 og 1945 overgår alt som skjer i Ukraina i dag, men viser makta til store tropperørsler støtta opp av robust artilleri, tusentals stridsvogner og luftoverlegenheit. Verken Ukraina eller NATO er i stand til noko i dette omfanget.

Russland er svært tilbakehalden med å offentleggjere disposisjonen av styrkane sine. Likevel finn eg det vanskeleg å tru at USA og NATO, med dei ISR-ressursane dei har, ikkje har ein ganske god idé om kor mange soldatar Russland har stasjonert langs dei 900 mila med konfliktlinje. Alle planar om å angripe ein sterk posisjon er eit enkelt matteproblem – ein må ha nok folk og eldkraft til å overvelde russarane. Men vi veit svaret på den kalkulasjonen – Ukraina manglar mannskap, stridsvogner, køyrety, artilleri, mobilt luftvern og kampfly. Dei har ikkje krafta til å trenge gjennom alle dei russiske forsvara, langt mindre den første forsvarslinja som vart oppretta av General Surovikin i fjor haust.

Så her er milliardspørsmålet – kvifor oppfordra ikkje Vesten, for ikkje å seie kravde, at Ukraina brukte Himars og Storm Shadow-missil til å angripe desse forsvarslinjene medan dei vart bygde? Eg trur svaret er enkelt – Ukraina mangla dei offensive verktya som var nødvendige for ei slik oppgåve, og sjølv om slike forsyningar hadde vore tilgjengeleg, er sjansen stor for at Russland kunne ha avverga slike forsøk.

Vi er vitne til militær uaktsamheit frå Vesten i stor skala. Trudde verkeleg NATO-planleggarane på propagandaen som skildra den russiske hæren som ein gamal, roten hær av inkompetente? I så fall lærer Vesten no ei svært hard lekse og må no byrje innsjå det faktum at NATO sine illusoriske forventningar om at Ukraina kunne knuse den russiske hæren, var ein fullstendig fiasko.

Omsett av Monica Sortland

Forsidebilde: Boston Public Library

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Ukraina begår selvmord. Russland vinner. Og vi heier på taperen.

    Svar
    • Torfinn Slettebø
      23 august 2023 13:25

      Kan me kalla den norske våpenstøtta aktiv dødshjelp? Assistert sjølvmord?

      Saka er for syrgjeleg til at me kan heia på nokon. Me kan berre ynskja det må ta slutt, og arbeida for å stoppa norske våpensendingar.

      Ukrainarar må angra bittert på at dei beit på Nato-agnet. Var det ikkje tryggleik, fred og fridom dei skulle få?

      Svar
  • «Under Andre verdskrig var sovjetarane og britane svært kreative og effektive i bedragerioperasjonar, til dømes å skape fiktive hærar som lurte tyskarane til å tru at eit angrep kom frå ei retning, »

    Eller at det kom et angrep. F.eks. fra Sovjetunionen mot Tyskland.
    Eller at det ikke var planlagt et angrep fra Storbritania/vestmaktene på Norge.

    Så Tyskland måtte mobilisere, og få skylda for krigen.

    Vi vet at Hitler, i 1939, som NASJONAL-sosialist uttalte:
    ‘ «Dere vet at Russland og Tyskland er styrt av to ulike doktriner. Bare ett spørsmål gjenstod som måtte klareres: Tyskland har ingen intensjon om å eksportere sin doktrine, og i det øyeblikket Sovjet-Russland heller ikke lenger tenker på å eksportere sin doktrine til Tyskland, ser jeg ikke lenger noen grunn til hvorfor vi skal fortsette å ha motsatte standpunkter. For oss begge er det fullstendig klart at det er kun andre som vil tjene på enhver kamp mellom våre to folk. « ‘

    ‘ Vi benekter ikke og er ikke redde for å innrømme at denne krigen er vår krig… Sterkere enn alle fronter til sammen er vår front, den jødiske. Vi gir ikke denne krigen bare økonomisk støtte som hele krigsproduksjonen er basert på, vi gir ikke bare vår fulle propagandamakt som utgjør den moralske energi som får denne krigen til å fortsette. Garanti for seier er basert på en svekkelse av de fiendtlige styrkene, å ødelegge dem i sine egne land, innen motstanden. Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.
    …og bringe det tyske folk til fornuft gjennom å ødelegge deres eksporthandel, en eksporthandel som er deres eksistensgrunnlag.” – Samuel Untermeyer i en radiosending på WABC i New York, 6 august 1933. Gjengitt i New York Times, 7 august 1933.
    Sammen med Samuel Untermeyer i agitasjonen for krig mot Tyskland, talte Bernard Baruch samtidig for forberedelser for denne krigen. ”Jeg understreket at et nederlag for Tyskland og Japan og deres påfølgende utestengelse fra verdenshandelen ville gi Storbritannia en fantastisk mulighet til å øke sin utenlandshandel BÅDE i volum og profitt.” ‘

    ‘ Tysklands utilgivelige forbrytelse i tiden før den 2. verdenskrig var å trekke sin store økonomiske virksomhet vekk fra verdens handelssystem og utvikle sine egne vekslingssystemer for utenlandsk valuta slik at de som kontrollerer verdens finanser ikke lenger fikk tjene penger på den tyske handel’. 
    Kilde: Churchill til lord Robert Boothby i Winston Churchill «The Second World War,» Scherz, München 1960.

    ‘La meg utstede og kontrollere nasjonens penger, og jeg bryr meg ikke hvem som skriver lovene.» … De som lager og utsteder penger og kreditt styr regjeringens politikk og hold i hendene folks skjebne. ‘
    ericdubay.wordpress.com/2018/07/05/the-federal-reserve/

    Som nå:
    ‘Dollarsystemet gir også USA en finansiell makt som nylig er tatt i bruk i Iran-sanksjonene, hvor selskaper som bryter med sanksjonene selv risikerer å miste tilgangen til amerikanske banker og dollarfinansieringen de trenger …’
    e24.no/makro-og-politikk/dollar/oekonomiprofessor-tror-dollarens-grep-om-verden-vil-svekkes/24537782

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Verdensledende klimaforsker

Vi har ingen klimakrise

Forrige innlegg

Tett på frontlinjen traff vi en kvinne:

Stans denne meningsløse krigen!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.