Det har vært mange kommentarer til kansler Scholz Kina-reise. Mange mener den var mislykket men andre har vært redd for at det skulle komme noe positivt ut av den for Tyskland.
I virkeligheten er Tyskland i klemme mellom behovet for industriell/økonomisk utvikling og kravet til å underordne seg USAs politikk. Det er situasjon som ikke kan fortsette særlig lenge. Og USA er en av Tysklands største økonomiske konkurrenter globalt. USA har nå ødelagt Tysklands tilgang til billig russisk energi og påtvunget landet sin egen svært dyre LNG-gass som det er umulig å bruke i en priskonkurranse med, ja, nettopp: USA.
Det har vært meget selsomt å vitne alle de tause industrilederne i Tyskland som ikke har våget å åpne kjeften for å protestere mot denne økonomiske sabotasjen mot det tyske næringslivet fra USAs side. Men jeg er helt sikker på at de finnes og at de forstår utmerket det som skjer.
Det er på den bakgrunnen at Scholz Kina-reise er spennende og truende for noen. Det vi ikke vet er hvilke avtaler på bakrommene som er gjort mellom de industrilederne som fulgte med Scholz og kinesiske industriledere. Kanskje representerer reisen et første skritt for å kvitte seg med USAs klamme politisk/militære og økonomiske hånd over Tyskland.
Da sprekker koalisjonen i Tyskland for De Grønne er helt i lommene på USA. Men vi vet ikke og spekulasjoner koster lite. På den andre siden kan ikke Tyskland fortsett fremover som de nå gjør. Da havarerer landet. Det må komme en kursendring.
Knut Lindtner
Redaktør
Kina-reise motarbeides i Tyskland. Anti-kinesisk kampanje like før kanslerens fly tar av fra Berlin.
Av Kristian Stemmler
Før han setter seg på flyet til Beijing, 4/11, slår aktører som er uenige i at reisen i det hele tatt finner sted, på tromme for å forverre forholdet mellom Berlin og Beijing. Tre organisasjoner inviterer til pressekonferanse i Berlin, 1/11, for å belyse: «Hva må endres i regjeringens Kina-strategi». Scholz bes om enten å avlyse besøket sitt helt eller i det minste å legge mer vekt på spørsmålet om menneskerettigheter enn tyske handelsforbindelser i Beijing.
Skarpeste uttalelser kommer fra Dolkun Isa, president for «uigurenes verdenskongress». De siste 5 år skal Kina «holdes millioner uigurer i konsentrasjons-leirer. De tortureres, voldtas, tvinges til tvangsarbeid. Uiguriske kvinner tvangs-steriliseres, barn skilles fra sine familier», sier han og tilføyer. «Vårt folks framtid er i fare. Scholz vil hylle Xi og ignorere menneskelig lidelse til millioner. Reisen til Beijing med en forretnings-delegasjon viser at regjeringen lar profitt komme foran menneskerettigheter».
Wenzel Michalski, tysk direktør i Human Rights Watch, er på linje med Isa. Uten å berøre vestlige provokasjoner, snakker han om «kinesisk aggresjon mot Taiwan», som er blitt lett synlig og alvorlig i det aller siste. Michalski: «Den generelle situasjonen i Kina er forverret, slik at det ikke bør være business as usual under besøket. Menneskerettigheter må belyses minst like mye som økonomiske interesser». Så lenge Scholz kun reiser med bedriftsledere, tror ikke Michalski det vil skje.
Sabine Ferenschild, «Südwind Institute for Economics and Ecumenism»: «Scholz må ta opp spørsmål om menneskerettigheter. I Xinjiang tvinges millioner til å jobbe de siste årene. Det handler om tekstiler, matvarer, bil-deler og materialer til solceller. I forsyningskjeder kan vi ikke utelukke muligheten for tvangsarbeid». Hun og Michalski viser til loven om forsynings-kjeder som vil gjelde fra 2023.
Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock (de Grønne) griper også på avstand inn i debatten om reisen til Scholz. Under sitt besøk i den sentralasiatiske republikken Usbekistan, ikke nødvendigvis er kjent som fristed for menneskerettigheter, sier hun 1/11: «At vi som en tysk regjering endrer vår Kina-strategi, begrunner vi med at Kinas politiske system er massivt endret de siste år». Hun forventer at Scholz overbringer «avgjørende meldinger» til Xi Jinping, Kinas statsoverhode og partileder fra den tyske regjeringen. Derunder mener hun saker som: rettferdige konkurransevilkår, menneskerettigheter og anerkjennelse av folkerett som «basis for internasjonalt samarbeid».
Oversatt av Per Lothar Lindtner fra Junge Welt
Forsidebilde: Stefan Steinbauer
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 288 ganger.
2 kommentarer. Leave new
«Og USA er en av Tysklands største økonomiske konkurrenter globalt. »
– eller omvendt.
I tillegg da til Russland, og Kina.
Ikke noe nytt under solen:
Om 1. verdenskrig:
‘Tyskland er beseiret og mister verdensmarkedene og maritim handel, med sikte på krigen – fra den virkelige initiativtakerens side, England som ville ødelegge tysk konkurranse .
Etter at dette er oppnådd, vil de arbeidende massene ikke bare bli fratatt høyere, men alle lønninger.’
pages.uoregon.edu/kimball/durnovo.htm
‘ Vi gir ikke denne krigen bare økonomisk støtte som hele krigsproduksjonen er basert på, vi gir ikke bare vår fulle propagandamakt som utgjør den moralske energi som får denne krigen til å fortsette. Garanti for seier er basert på en svekkelse av de fiendtlige styrkene, å ødelegge dem i sine egne land, innen motstanden. Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.
…og bringe det tyske folk til fornuft gjennom å ødelegge deres eksporthandel, en eksporthandel som er deres eksistensgrunnlag.” – Samuel Untermeyeri en radiosending på WABC i New York, 6 august 1933. Gjengitt i New York Times, 7 august 1933.
Sammen med Samuel Untermeyer i agitasjonen for krig mot Tyskland, talte Bernard Baruch samtidig for forberedelser for denne krigen. ”Jeg understreket at et nederlag for Tyskland og Japan og deres påfølgende utestengelse fra verdenshandelen ville gi Storbritannia en fantastisk mulighet til å øke sin utenlandshandel BÅDE i volum og profitt.” ‘
3. forsøk nå?
‘Tysklands utilgivelige forbrytelse i tiden før den 2. verdenskrig var å trekke sin store økonomiske virksomhet vekk fra verdens handelssystem og utvikle sine egne vekslingssystemer for utenlandsk valuta slik at de som kontrollerer verdens finanser ikke lenger fikk tjene penger på den tyske handel’.
Kilde: Churchill til lord Robert Boothby i Winston Churchill «The Second World War,» Scherz, München 1960.
‘Sentrale deler av verdens storfinans gikk likevel mot Hitler fordi han gikk vekk fra gullstandarden og fordi han tok i bruk fripenger. De erklærte økonomisk krig mot ham så tidlig som i mars 1933. Den engelske avisa Daily Express skrev den 24. mars 1933: «Judea declares war on Germany», «Jødene erklærer Tyskland krig». Den jødiske historiker R. G. Dommerque Tobacci de Menasse forteller oss at «Krigen mot Hitler ble erklært fordi han ville innføre en ny økonomisk samfunnsordning»(Litt. liste 7). Man viker altså ikke tilbake for en krig for å forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine økonomiske maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gjør klokt i å være forberedt på det meste og det verste. Da krigen var vunnet for de allierte, var det første man gjorde å løse den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnføre gjeldspengesystemet. Dernest innførte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven. Tyskerne skulle ikke lenger få lov til å være en homogen nasjon. ‘
vegtam.info/Kortsider/Detendeligefarvel.html