POSTED IN Miljøpolitikk

Det tyske miljødirektoratet:

– Karbonfangst er ingen teknologi for framtiden.

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Norge satser milliarder av kroner på at Europa skal fange og lagre CO₂ i Nordsjøen. Men det tyske miljødirektoratet mener teknologien ikke har noen framtid. Dette skriver NRK på sine nettsider. Kanalen fortsetter:

Planen er å bruke 17 milliarder – mesteparten statlige kroner – på å fange CO₂ ved to fabrikker i Norge, frakte gassen med skip og lagre den under Nordsjøen.

Et viktig krav fra regjeringen er at også fabrikker i Europa vil fange sin CO₂ og sende den til Nordsjøen.

Drømmen til oljebransjen og NHO er at Nordsjøen skal bli hele Europas CO₂-lager og skape tusenvis av arbeidsplasser.

Men i EUs desidert største land er skepsisen til karbonfangst og -lagring stor.

– Jeg ser ikke at det vil skje, sier Benno Hain.

Han er seksjonsleder ved det tyske miljødirektoratet Umwelt Bundesamt (UBA).

– Det er ganske langt å transportere CO₂ fra kontinentet til Nordsjøen. Hvordan skal man finansiere dette? Og så vil selve transporten kreve masse energi, sier Hain.

___________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Steigan.no
___________________________________________________________

I en artikkel i magasinet Forbes gjorde Jeffrey Rissman og Robbie Orvis en analyse av karbonfangst og lagring (CCS) og kom til at det er den dyreste løsningen av alle, tre ganger så dyrt som vindkraft og dobbelt så dyrt som solcellekraft.

Når man skal lagre gassen under havbunnen slik de norske forslagene går ut på, så må lagrene forsegles og overvåkes i tusener av år. Tilhengerne av CCS håper på at teknologien vil bli billigere og mer effektiv i framtida, men fysikken setter grenser for hvor effektiv den kan bli. Utvinning, komprimering, pumping, transport, alt dette krever energi og det koster. Forfatterne i Forbes nevner eksempel på CCS-prosjekter som er blitt tre ganger dyrere enn antatt og som er blitt lagt ned på grunn av prismessige og teknologiske problemer.

Prinsippskisse for CCS. Scottish Carbon Capture and Storage

CCS er blitt omfavnet av oljeindustrien, noe som ikke er spesielt overraskende, siden de da kan fortsette som før ved bare å legge til et subsidiert anlegg. Den er også blitt omfavnet av politikerne fordi de kan fortsette den samme vekstpolitikken som før ved bare å subsidiere CCS-anlegg. Når prosjektene blir erklært mislykket og blir lagt ned om 8–10 år har dagens politikere fått seg andre jobber og behøver ikke svare for fadesene, slik det skjedde med Jens Stoltenberg og hans mislykte «månelanding».

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • Det ser ut som innflytelsesrike grupperinger i Norge nå har utviklet en 4-punkts energi-strategi (i en situasjon hvor EU har bestemt seg for en kraftig reduksjon av CO2-utslippene i EU).
    1-Gjennomføre fangst og lagring av CO2 fra sement-fabrikker og søppelforbrenningsanlegg i Norge.
    2-Få EU til å fange CO2 fra gasskraftverk og lagre denne CO2 i Norge. (Dermed blir CO2-utslippene fra brenning av norsk gass i gasskraftverk i EU veldig mye lavere).
    3-Skille ut hydrogen fra naturgass i Norge, CO2-utslipp fra dette lagres under havbunnen i Nordsjøen. Norge kan da eksportere hydrogen istedenfor naturgass.
    4-Produsere hydrogen vhja elektrolyse (uten CO2-utslipp) i Norge. Forhåpentligvis vil man finne en ny og billigere teknologi enn dagens.
    ==>Dette kommer til å bli veldig dyrt!
    CO2-fangst og lagring kan imidlertid gjøres mye billigere vhja skog og produksjon av biokull. (Sintef anslår at man billig og enkelt kan klare å lagre 2 millioner tonn med CO2 i Norge pr år vhja pyrolyse).

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

En krig med andre midler:

Fargerevolusjoner

Forrige innlegg

En stor svensk forfatter er død:

PO Enquist og himlaharpan.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.