POSTED IN Norsk politikk, Olje-Energi

Det store sviket:

Arvesølvet omgjort til en salgsvare i EU-systemet.

17 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Når myndighetene med åpne øyne lar folket få svi

Av  Ole Martin Sponberg

Ole Martin Sponberg, journalist – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og  radio

Knapt noe har de siste månedene engasjert folk mer enn prisene på strøm. Det er forståelig. Prisgaloppen på denne nødvendighetsvaren raserer økonomien vår på en måte en ikke skulle tro var mulig. Mange fryser seg gjennom vinteren, mange har ikke råd til å vaske klær til barna sine mens politikerne mer eller mindre toer sine hender.

Ifølge kraftselskapene koster det kun 11 øre å produsere 1 kwt med strøm. På regninga vår står det helt andre summer. En regning det for øvrig nesten er umulig å forstå og kontrollere. Prisene varierer riktignok, men enkelte tider på døgnet må vi betale alt fra kr. 1,40 til 2,50, og noen ganger helt oppi fem kroner (inkl. nettleie og avgifter) for den samme kilowattimen. 

Mens vanlige folk må blø, så er det åpenbart noen som skor seg ekstremt på disse prisene. Det er først og fremst staten, men mange sitter også i utlandet og tjener godt på en gode som våre forfedre møysommelig bygde opp for å forsyne innbyggerne sine og norsk industri med rimelig strøm. Hvordan er dette mulig?

waterfalls under grey sky
Her er det mye energi

I 1990 vedtok stortingsflertallet under regjeringa til Jan P. Syse (H) en ny energilov. Loven åpnet for et fritt marked for kjøp og salg av elektrisk energi, og dermed også en energiutbygging som er mer markedsstyrt og mindre politisk styrt. 

Utover på 1990-tallet begynte kommunalt eide kraftverk å bli interessante for storkapitalen, også utenlandsk. Jeg tror jeg laget den aller første TV-reportasjen om dette temaet for Dagsrevyen da Narvik kommune vedtok å selge deler av «arvesølvet» sitt, Narvik Energi, for å få mer penger i kommunekassa. Jeg mener det var i 1998. 

Flere salg og fusjoner rundt omkring fulgte i årene etter. I 2001 ble kraftbørsselskapet Nord Pool etablert. Det skulle formidle kjøp og salg av kraft i Norge og seinere Norden. I dag er dette Europas ledende kraftbørs, og eies 66 prosent av det nederlandske børsselskapet Euronext. De tar ut store verdier i utbytte fra Norge. 

Samtidig har det dukket opp utallige selskaper som tilbyr deg og meg såkalt billig strøm uten at de produserer strøm selv, eller bidrar til verdiskaping. Som regel sitter det noen på et kontor et eller annet sted, har laget seg et passende navn og tjener penger på å spekulere i dette markedet. 

I det siste har det også dukket opp en rekke analyseselskaper med fine navn, og som selger inn selvfølgeligheter som viktig informasjon for at vi skal «forstå» hvorfor prisene på kraft går til himmels eller vil falle igjen. 

Og nesten alle journalister kjøper dette som sannheter uten å stille viktige, kritiske spørsmål. Om det er i VG, NRK, Dagbladet eller i TV2, så står det gjerne dagen etter: «I morgen blir strømprisen rekordhøy», eller «I morgen faller strømprisen». Slik blir også vi som strømkunder frustrerte, ikke bare på grunn av prisene, men like mye på grunn av varierende og til dels merkelige forklaringer. 

silhouette of wind turbines during sunset
Hvem tjener og hvem taper på dette?

Om det er lite eller mye vann, lite eller mye vind, mindre atomkraft, dyr gass eller CO2-avgifter på kullkraft, så er dette bare en del av sannheten for oss her i landet. Hovedårsaken til galskapen er et hemningsløst spekulasjonsmarked som ble fullbyrdet gjennom det norske medlemskapet i det europeiske energibyrået ACER.

Vi har mistet kontrollen på dette vårt viktigste fellesgode. Men det er du og jeg som betaler utenlandskablene til Europa. Det er du og jeg som betaler den vanvittige vindkraftutbyggingen (som stort sett eies av utenlandske selskaper). Det er du og jeg som også må betale elektrifiseringen av sokkelen. 

Til tross for at vi egentlig skal ha mye mer strøm enn vi trenger her i landet, så har vi strømkrise og uvanlig høye priser. Kraftselskapene tapper magasinene og selger strømmen ut av landet. De tjener grovt på det. Det er forståelig ut fra et rent bedriftsøkonomisk synspunkt, men håpløst ut fra et samfunnsøkonomisk synspunkt. 

Dersom ikke norske myndigheter tar tilbake kontrollen over kraftmarkedet, kan det hende at vi om noen år synes dagens priser er lave. Vi kan ikke la utenlandsk kapital uhemmet få grave til seg norske ressurser og norsk natur på denne måten. Slik sett var politikerne som sørget for konsesjonslovene for over 100 år siden mer framsynte enn dagens politikere.

waterfalls between two green mountains
Dette er vår felles arv som skal nyttes til beste for alle.

I dag tenker jeg først og fremst på alle dem som ikke har råd til å betale for noe som er nødvendig, og som vi i utgangspunktet har nok av i Norge, og som er vår viktigste fellesressurs.  Som journalist har jeg studert og jobbet med kraftproblematikk i flere tiår. Det har gitt meg interessante innsyn i, og forhåpentligvis brukbar forståelse av et viktig tema. 

Men kraftselskapene har egentlig aldri vært like lette «å komme inn på», særlig hvis vi stiller kritiske spørsmål. De har klart å opparbeide seg en særstilling i samfunnet vårt. Selv om de fleste er 100 prosent offentlig eide, så har lederne ofte opptrådt som småkonger og gjort nesten hva som helst for å få viljen sin igjennom. 

Og nærheten mellom kraftselskapene, NVE, politiske myndigheter og private interesser har blant annet ført til store utfordringer ikke minst i utbyggingssaker, og kanskje særlig når det gjelder vindkraft. Slik har de ofte fått viljen sin igjennom, ofte på kanten av viktige lover. 

I 2009 utbetalte daværende Eidsiva Energi en halv million kroner direkte inn på Senterpartiets konto for å få partiet, som den gang styrte olje- og energidepartementet, til å støtte prosjektet «Slipp energien løs». Da dette ble avslørt året etter, fikk Eidsivasjef Ola Mørkved Rinnan skarp kritikk, men fikk likevel av styret fortsette som sjef. 

Omtrent på samme tid laget jeg flere nyhetssaker i NRK Radio om den samme Eidsivasjefen, basert på åpne opplysninger i bedriftsregistre. Opplysningene viste at han ved siden av å lede Eidsiva, som var et av landets største kraftselskap, også satt i godt betalte styreverv til flere konkurrende kraftselskap, deriblant Trønder Energi.

worm's eye view photography of man in front of green wooden shed
Vannkraften skulle være en velsignelse. Nå er den blitt en forbannelse for mange.

 

Flere uttrykte seg svært kritisk til dette. Etterpå forlangte Eidsivasjefen et møte med meg og distriktsledelsen i NRK Hedmark og Oppland om saken. Han ville visst ikke ha rollene sine offentliggjort. Det ble avvist av distriktsledelsen. 

Jeg kunne ha nevnt flere eksempler også fra andre steder i landet, men av hensyn til lengden på dette innlegget skal jeg la det være. Konklusjonen min er at det hjelper lite at norske kraftverk eies av norske kommuner og fylker, pluss Statkraft som eies av staten, så lenge omsetningen av strømmen som produseres av kraftverkene er i hendene på helt andre mekanismer og systemer. 

Slik sett har eierne absolutt ingenting å si når det gjelder prisen på strømmen vår. Men de tjener samtidig grovt når du og jeg må betale blodpriser for strømmen. Det gjør også lederne i selskapene. Sjefen for Hafslund E-CO, som nå eier 50 prosent av Eidsiva, har en årslønn på mellom 6 og 7 millioner kroner. Men han sliter neppe med strømregninga.

Forsidebilde: Karoline Vargdal

Redaksjonen har lagt ut bilder m/tekst.

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

17 kommentarer. Leave new

  • Det er enkelt å få slutt på «strømkrisen» – som er en pris-krise – nær sagt over natten. Hvis regjeringen stopper eksporten når fylllingsgraden er under middels (kurven for median på NVE sine sider), vil prisene normalisert seg over natten. Regjeringer har tidligere stoppet eksport når fyllingsgraden var lav ved flere anledninger siden 2000, og den har myndighet til å gjøre det igjen.

    Stoppe eksport betyr her at kraftutveksling kan gå som normalt med samme eksport som import slik at svingninger i produksjon gjennom døgnet blir avhjulpet både i Norge og EU. Det kan se ut som det ikke finnes noen politisk vilje til en slik løsning, og det er betenkelig.

    Svar
  • Og mens vi diskuterer/krangler om strømprisene (de er forøvrig kommet for å bli – ingen som kan har til hensikt å gjøre noe med dem. Det vi ser fra politisk hold i dag er bare spill for galleriet) så forhandles det sannsynligvis, bak ryggen på oss, om vårt drikkevann og eierskapet til dette. Om ikke alt for lenge blir dette også en «luksusvare» vi må betale skyhøye priser for. Heri inngår mest sannsynlig også private brønner.

    Svar
    • Kanskje et par vannledninger for «utveksling» til andre land som har lite vann og høy pris?

      Svar
  • Det er sikkert et godt forslag å stoppe (eller redusere) strømeksporten når fyllingsgraden går under median nivå. Dette burde allerede ha vært gjort i uke 25-30 i 2021 (altså senest 1. august 2021).
    Gjennomføres dette nå isteden i løpet av januar 2022, så kan det faktisk være for sent. I løpet av mars-april i år (2022) kan det gå tomt for vann i flere av vannkraftmagasinene på østlandet, sørlandet og vestlandet selv om strømeksporten strupes eller stoppes nå i januar. I begynnelsen av året er det innenlandske strømforbruket bestandig ganske høyt og veldig mye av nedbøren kommer som snø. Det kan bli strømmangel og rasjonering i mars-april i 2022. Mulig at man klarer seg med et nødskrik denne våren. Men neste vinter kan det bli mye vanskeligere hvis man ikke snart begynner å strupe/redusere strømeksporten.

    Svar
  • Det er meget lett å få strømprisene ned på ett rimelig nivå.
    Men først må globalist og særlig de med agenda2030 pin jages vekk fra storting og regjering. Vi trenger nasjonal patrioter som forvalter våre rikdommer. Ikke personer som tror de skal redde verden. De oppfører seg som nyttige idioter for stor kapitalismen med WEF som pådriver.

    Svar
    • Freeeedooom
      24 juli 2023 7:33

      Fakler og høygafler anbefales for å jage disse forræderne ut.

      Svar
    • RuneS.:

      «Vi trenger nasjonal patrioter som forvalter våre rikdommer.»

      Og det trenger selvfølgelig alle nasjoner. -Og vi trenger ikke politikere, trojanske hester, som blir styrt av globalister.
      Hvis alle nasjoner , og deres administrasjon, sørger for velferd innen egen nasjon vil det bli et positivt overskudd for alle.
      Så kan man eventuelt bytte, i vennskap. F.eks. fisk mot korn, avhengig av hva det er gunstig geografisk å produsere i forskjellige nasjoner.
      -Men ikke for å tjene på hverandre, – men for å tjene hverandre.
      Politisk globalisme og makt-politikk er noe annet. Der penger ser ut til å være viktigere enn trygghet og realverdier for befolkningene.

      Svar
  • Tror nok det er EU som er første ansvarlig for denne innføringen.

    Svar
  • Trist for oss som har arvet fedrenes slit, i dag
    solgt ut og borte. i min slekt var det flere som arbeidde ved nye kraftanlegg og tunneldriving som ble gjennomført på 1950 og 60tallet.
    Nå fullt nedbetalt til alles felles nytte og beste. Men nå har EU kåte politiske svikere Bestemt at vi må dele denne rikdommen med Eu og andre parasittEr. Spørsmålet står igjen, for når delte andre noe gratis med oss her i norge?

    Svar
  • ‘Alle tegnet fastprisavtaler til 126 øre/kWh, noe som var langt under det selskaper i Sør-Norge kunne tilby.
    Men dette viste seg å være en gedigen tabbe av strømselskapet.
    For strømmen de solgte billig i sør kom ikke fra billig vannkraft i nord. Den måtte selskapet kjøpe i sør – og så selge videre med store tap.
    Kunder får betalt hvis de bruker mer strøm – samtidig taper strømselskapet titalls millioner
    I desember sa styreleder Rolf Inge Sleipnes at selskapet hadde tapt mellom 50–60 millioner kroner.’
    nrk.no/nordland/meloy-kommune-inn-pa-robek-listen-1.16273142

    Tapt til hvem? Stjålet fra innbyggerne i et penge-økonomisk/merkantilistisk system som man må være kurset politiker for å forsvare.
    Når produksjonsprisen er 10 øre? Hva er dette for et system? Hvor ble strømmen av?

    Og dette har ingenting med tomme vannkraftdammer å gjøre. Vi har ellers vanligvis nok vannkraft i Norge. Nå og langt inn i framtiden.
    ( Hva som trengs i framtiden er det ingen som vet. Hvis det åpnes for ny kraftkrevende industri bør jo industrien, ikke innbyggerne, betale denne prisen. Nå legges eksisterende industri ned grunnet høye kraftpriser. Hva driver Ap/Sp med ?)

    Hvorfor lar vi de inkompetente styre, enten det er Ap, Sp. eller Høyre. ?
    Vi har ikke råd til å fø disse lengre. Vi kan ikke vente til nese valg med å fjerne tyvene.
    Matvare leverandørene tjener kr. 1000,- på hver husstand i Norge i året ved å effektivisere matdistribusjonen. Så blir det ‘ politisk opprør’ fra Venstre /Ap/Sp.
    – Som godtar at hver husstand må betale 20 000,- EKSTRA (!) i året for strømmen fra vår EGEN vannkraft.
    Hvor blir pengene av?

    Svar
  • Energilovens opprinnelige omsetningsordning for strøm (Statnett Marked, senere omdøpt til Nord Pool) var en norsk løsning eiet og drevet av Statnett. Men Nord Pool har fått nye eiere, ny handelsvaluta (euro), er blitt omorganisert, internasjonalisert og privatisert. I dag er Nord Pool majoritetseiet av den nederlandske børsgiganten Euronext, og er omsetningskanal og strømbørs ikke bare for Norge, men også for Norden, Baltikum og cirka 20 andre europeiske land.
    Det er Nord Pool som bestemmer strømprisene alle norske husholdninger må betale ved hjelp av sine algoritmer, OG STRØMPRISENE ER BLITT HØYE FORDI DET ER DEN SISTE OG DYRESTE PRODUKSJONEN SOM TRENGS FOR Å DEKKE DEN SAMLEDE ETTERSPØRSELEN I HELE NORD POOL-OMRÅDET SOM AVGJØR PRISEN.

    Hvor går strømmen hen?
    Hvor går avgiftene hen?

    ‘Våre skattepenger går ikke til ny bleie til han som ikke hadde fått skiftet på 24 timer. Den går ikke til ny bleie én gang i døgnet på deg, eller meg om 20-60 år heller.

    Du vet den bilen vi kjører med. Vi betaler avgift på den.
    Du vet drivstoffet vi kjører med. Vi betaler avgift på det.
    Du vet den veien vi kjører på. Vi betaler avgift og bompenger for den.
    Du vet den lønna vi jobber for. Vi betaler skatt for den.
    Du vet den trygda vi får. Vi betaler skatt for den og.
    Du vet det sykehjemmet vi kanskje kan bo på, betaler 85 prosent i vederlag av pensjonen til det.
    Du vet huset du betaler lån på. Du betaler muligens skatt på det.
    Du vet den maten du handler. Du betaler moms på den.
    Du vet den legen du har time hos. Du betaler egenandel for den.
    Du vet de medisinene du trenger. Du betaler egenandel på de.
    Du vet hva skattene, momsen, avgiftene går til?
    Bortsett fra skole, politi, brann, bibliotek, helsetjenester, operahus, byråkrati, Follobanens konsulenter, Ringeriksbanens utredninger og utsettelser siden 1992 øker med milliarder for hver år, politikerhybel og politikeretterlønn.’
    nettavisen.no/norsk-debatt/det-handler-om-politikere-som-ikke-vet-hvor-vi-star-hvem-vi-er-eller-hvordan-vanlige-na-fattige-folk-har-det/o/5-95-879755

    Gå ut på gatene . Protester. Fjern HELE kostebinderiet på Løvebakken.

    Svar
    • «Gå ut på gatene . Protester. Fjern HELE kostebinderiet på Løvebakken.»

      Lyvebakken, takk !

      Helt enig. Det nytter ikke, uansett hvor mange nye byråkrater der kommer til, å tro at det vil gjøre noen forskjell på de urimelighetene vi utsettes for.

      Nye broilere blir tatt til sides og fortalt hva de skal synse, tenke, tro og mene før de slipper ut i manesjen…

      Gi folket brød og sirkus og vi får arbeidsro.

      Og dette går folk mann av huse for å stemme på ???????????????

      Svar
  • deafdumbblind
    23 juli 2023 14:05

    Naboen jobba på 50tallet på telegrafen som vi sier her på bygda, de la hovedledningen fra Oslo og nordover, haugevis med «kall», da de kom til Støren, måtte de over Rensfjellet, og da var det sprenging , hakker og slegger og spett over fjellet til Stjørdal, fortsatt haugevis med kall, slit ja, på Stjørdal b,le det kjøpt inn gravemaskin for og lette på grøftinga. Det var 50-tallet i Norge. Nå trykkes det på en knapp, og vipps kan fiffen stupe i pengebingen sin, akkurat som Onkel Skrue. Markedet rår.

    Svar
    • Ja, hvor døde, dumme eller blind kan vi (innbyggerene) bli, deafdumbblind?
      Vi vet at de politiker- konstruerte energi/ strømprisene naturlig nokville øke alle prisene i samfunnet. Både innenfor produksjon, handel og varelagring. Vet/visste ikke våre politikere dette? Heller ikke ‘primærnæringspartiet Sp ‘ ?
      Er de lurt, og/ eller innbyggerne lurt?
      Og derigjennom boligpriser/ foretningslokaler og all annen produksjon og handel.
      Så kunne det proklameres ‘inflasjon’ , som amerikanske banker & FED ville.
      Med økte renter, slik at amerikansk statsgjeld kunne bli støttet/betalt.

      ‘Bakteppet for forslaget er at høye renter i USA og en sterk dollar har skapt utfordringer problemer i fremvoksende økonomier, blant annet ved å gjøre gjelden deres dyrere. Mange land og selskaper har tatt opp gjeld i dollar, og sliter når den styrkes. ‘
      e24.no/makro-og-politikk/renter/vil-utfordre-dollarens-dominans-med-ny-valuta-det-vil-ikke-bli-lett/24683730

      Vi blir lurt gang på gang. På 1920/30 – tallet. På 1980-tallet , og nå i 20203.
      Og våre bankinstitusjoner ( med statsbanken DNB i spissen ) følger opp.
      Så folk blir selvfølgelig hjelpesløse.
      For vi er innbilt at dette pengesystemet er objektivt & forstandig.
      – Så er det bare et mafia- bedrag.

      Svar
  • Heimfall.no
    25 juli 2023 18:56

    Heimfallsvindelen —-> heimfall.no

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Bøndene i nesten alle EU-land protesterer.

Ofrer EU eget landbruk for å redde Ukraina?

Forrige innlegg

Den militære musen som pep.

Storbritannia vil stoppe Russland i Ukraina.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.