POSTED IN Historie

Det som skjer i dag har sine historiske røtter.

Russlands avgjørende vendepunkt høsten 1941

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

For de som tror at dagens begivenheter ikke har sine levende historiske røtter, for slike blir ikke verdenshistorien en sammenhengende og forståelig kjede av begivenheter. Den blir løsrevne begivenheter som flyter løsrevet hver for seg i det tomme rommet, slik noen ønsker å fremstille det som skjer.

I en slik sammenheng blir begivenhetene i dagens Ukraina fullstendig meningsløse og irrasjonelle. Men kollektivt har den russiske (og ukrainske) befolkningen sine felles historiske erfaringer som er formidlet fra den ene generasjonen til den andre. Disse erfaringene er med på å prege belutningsgrunnlaget for handlinger i dag.

80 years ago: Battle of Moscow. Part Two | Geopolitica.RU
Rett fra 1. mai paraden på den Røde Plass marsjerte soldatene ut til skyttergravene for å møte fremrykkende tyske troppene.

Ar Sovjetunionen (hvor Russland og Ukraina var en viktig del) mistet mellom 20 og 30 millioner mennesker som følge at det nazistiske angrepet i 1941-45 er en kollektiv emosjonell smerte og kraftkilde som bidrar til dagens russiske beslutningstakere sin forståelse av det de står overfor i dagens Ukraina.

At det var grupper vest i Ukraina som deltok på nazistisk side er også en del av denne historien. At disse fortok fryktelige massakrer på polsk befolkning ser det ut til at mange i Polen i dag har glemt. Det er etterkommere av disse gruppene som sitter med makten i dagens Ukraina, slik jeg ser det.

Denne korte historien forteller sitt om et av flere avgjørende øyeblikk under 2. verdenskrig.

Knut Lindtner
Redaktør

To dagar i oktober

Av Hans Olav Brendberg

Månadene etter 22. juni 1941 er den største katastrofen som har råka Russland gjennom landets lange og valdelege historie. På få månader vart store sovjetiske hærar omringa og tatt til fange. Fangane vart samla bak piggtråd i store fangeleirar, der dei fraus og svalt i hel utover hausten. Enorme mengder utstyr gjekk tapt.

I all hast vart det laga ein plan for å evakuera industrien austover – til Ural. Alt maskinutstyr frå same fabrikk vart lasta ombord i tog, som so køyrde direkte til ny fabrikkstad, med folk frå fabrikken med på transporten. So vart utstyr montert på ny stad – ofte starta produksjonen på nytt før taket var på plass i dei nye lokala. Folk sov i fabrikkhallane til brakkene var på plass.

I byrjinga av oktober gjekk store tyske styrkar til åtak på midten av austfronten, og den 10. oktober var store, sovjetiske styrkar omringa etter at tyske styrkar møttest ved Vyasma. Kort tid etter hadde dei tyske styrkane forsert hovudforsvarlina vest for Moskva – Mozhaisk-lina. Færre enn 100 000 mann var tilgjengelege for forsvaret av Moskva.

Folk byrja pakka saman og røma frå Moskva, og 15. oktober gav regjeringa ordre om å evakuera viktige departement, ambassadar og liknande til Kubysjev. Også kontoret til Josef Stalin vart pakka ned for flytting. Lov og orden byrja gå i oppløysing i byen, butikkar vart plyndra.

Kan være et bilde i svart-hvitt av 3 personer og utendørs
Sivile graver skyttergraver i Moskva oktober 1941

Mellom 15. og 16. oktober fann Stalin ut at han ikkje vart med på evakueringa til Kubysjev – han ville bli i hovudstaden, trass risikoen for omringing. General Sjukov byrja mobilisera hundretusenvis av sivile – mest kvinner – til å laga improviserte skyttergraver og stridsvogn sperringar vest for Moskva. Panikken la seg, Moskva byrja fungera igjen. Markeringa av årsdagen for oktoberrevolusjonen 7. november vart ei oppvisning av kampvilje.

Soldatane som deltok i den tradisjonelle paraden marsjerte direkte vidare til fronten vest for byen. Samstundes byrja Molotov-Ribbentropavtalen å bera frukter. Japan hadde oppfatta avtalen som ein dolk i ryggen etter det japanske nederlaget i Mongolia. Hausten 1941 førebudde den japanske leiinga offensiv sørover og austover – og hadde ingen planar om å marsjera mot Russland. Victor Sorge og andre spioner varsla om dette – og store styrkar kunne trekkast tilbake frå grensene i Asia, og setjast inn i slaget om Moskva. Etter fleire månader med nederlag, gjorde den raude hæren seg klar for sin første, og viktigaste, siger under andre verdskrig: Slaget om Moskva.Alt dette kunne tatt ein annan veg om panikken den 15. og 16. oktober hadde fått utvikla seg.

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Historiene om at Sovjetunionen hadde bygget opp store styrker på grenser mot Tyskland.
    – Og som gjorde at Tyskland regnet med et angrep. Også gjennom (des-)informasjon fra vestlige makter som ønsket en krig mellom Sovjetunionen og Tyskland.
    Er det bare løgn? Det virker slik her. (?)
    Noen som vet?

    Svar
  • For da er jo dette også feil/falskt.:

    ‘Det er ikke sant at jeg eller noen andre i Tyskland ønsket krig i 1939. Det ble ønsket og provosert utelukkende av internasjonale stats enten av jødisk opprinnelse eller som arbeider for jødiske interesser.’   Adolf Hitler, april, 1945

    Og etter krigen:Vi vet at Hitler, i 1939, som NASJONAL-sosialist uttalte:
    ‘Dere vet at Russland og Tyskland er styrt av to ulike doktriner. Bare ett spørsmål gjenstod som måtte klareres: Tyskland har ingen intensjon om å eksportere sin doktrine, og i det øyeblikket Sovjet-Russland heller ikke lenger tenker på å eksportere sin doktrine til Tyskland, ser jeg ikke lenger noen grunn til hvorfor vi skal fortsette å ha motsatte standpunkter. For oss begge er det fullstendig klart at det er kun andre som vil tjene på enhver kamp mellom våre to folk. ‘

    Men vi vet også at vestmaktene hadde tenkt å gå til krig mot (et svekket ) Sovjetunionen så raskt 2. verdenskrig var unnagjort. Noe den kalde krigen og historien har vist. Og noe vi ser nå gjennom provoseringen til krig mot Russland nå, gjennom Ukraina. En provosering/taktikk som likner skremmende med det Polen ble brukt til i 1938/39.
    At bakmennene bak 2 verdenskrig ønsket at to av deres fiender skulle knekke hverandre var nok sansynlig.

    Svar
    • Før og etter ble feil oppsatt, men:

      ‘Adolf Hitler, april, 1945’
      ‘Og etter krigen:
      ‘Vi vet at Hitler, i 1939…’

      Svar
  • I september 1939 angrep Sovjet Polen og okkuperte 50 % og har beholdt det siden. I september 1939 angrep Tyskland Polen og okkuperte 50 % etter at Stalin og Hitler ble enige om å dele Europa mellom seg i Molotov -Ribbentrop avtalen. I november 1939 angrep Stalin Finland og vant krigen og okkuperte 10 % av Finland og har beholdt det siden og også de 50 % av okkuperte Polen. Stalin drepte alle polske fanger i Katyn massakren. Arealmessig har Sovjet vært den verste kolonimakten og imperialisten etter 1939. Sovjet hadde en overlevelses rate på 5 % i sine fangeleire. Når man setter en gal korporal til å lede krigen måtte det gå som det gikk med Tyskland.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Usmakelig reklamefremstøt!

Pfizer bruker tegneserien Marvels Avengers for å få barn til å ta Covid-booster vaksiner

Forrige innlegg

Ny rom-sak i NRK

Bevisst ensretta ideologi produserer løgn etter løgn

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.