NATO skal også forsvare tankene våre
Kognitiv krigføring: NATO og det norske Forsvaret intensiverer krigen mot det de kaller «fiendtlig påvirkningsaktivitet». Under dekke av å verne demokratiet ønsker de bedre kontroll på informasjonen vi får tilgang til.
Innlegget er hentet fra Spartakus
Av Terje Alnes
For å beskytte og forsvare samfunnet skal NATO de neste årene utdanne og trene flere innenfor påvirkningsoperasjoner, opplyser Forsvaret.no. Nå utarbeides strategien for hvordan alliansen skal beskytte seg mot fiendtlig påvirkningsaktivitet, som hevdes å ha svært negative konsekvenser i en rekke vestlige land.
Kognitiv krigføring-konseptet fokuserer på informasjonskrigføring, eller informasjonsaspektet av påvirkningsoperasjoner. Det forskes på hvordan NATO kan beskytte samfunnet og de militære styrkene mot fiendtlig påvirkning. Forskningen skal gi NATO og medlemslandene bedre kunnskap om hvordan best beskytte «våre samfunn, demokratiske institusjoner og beslutningsprosesser.»
I praksis vil vi få en svekkelse av det samme demokratiet som NATO påberoper seg å forsvare, og ytringsfriheten for alle som står i opposisjon til makten vil snevres inn.
«Vi kan ikke ha det slik»
I 2018 stilte Gro Harlem Brundtland opp i et stort intervju med Agenda Magasin. Der uttrykte hun bekymring over utviklingen på mediefronten. Manglende kontroll over kommunikasjonsteknologien gjør at vi mister vårt felles beslutningsgrunnlag, mente hun. Noen dager senere gjentok hun budskapet i et portrettintervju med Dagsavisen. Konklusjonen var at «vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt».
For maktpolitikere som Brundtland betyr utviklingen at det er langt vanskeligere å styre opinionen i den retningen de ønsker. Slik forklares både Brexit og valget av Trump med dette tapet av kontroll. Når de styrende mister kontrollen kan nemlig folket forledes og stemme «feil».
Derfor har store deler av eliten aldri akseptert at et flertall av britene stemte for utmelding av EU, eller at Hillary Clinton tapte valget for Donald Trump i 2016. Enorme ressurser er brukt på å dokumentere at russisk manipulasjon påvirket valgutfallet, men funnene er mildt sagt magre. Tvert imot er det i etterkant avslørt at konspirasjonsteorien «Russiagate» som forklaring på Hillary Clintons valgnederlag, ble skapt av staben hennes rett etter valgnederlaget.
I Agenda Magasin gikk Brundtland langt i å kreve sensur av sosiale medier, snedig begrunnet i en «bekymring for demokratiet».
«Når det gjelder teknologi og demokrati er det blant annet nødvendig med mer kontroll med internett, og med sosiale medier. De kan ikke få være en søppelkasse hvor alvorlige, feilaktige ting kan stå der uimotsagt. Utfordringen er at begreper som ytringsfrihet henger høyt i folks bevissthet. Det er selvsagt viktig, men hvis vi tolker ytringsfriheten for vidt så inkluderer det også retten til å spre meninger som er falske. Alle må få mene ulike ting, men de bør ikke ha rett til å spre faktisk feilinformasjon. I dag har ikke Google eller Facebook eller lignende aktører redaktøransvar. Vi kan ikke ha det slik.»
Gro Harlem Brundtland snakker her på vegne av makthaverne, som om disse ikke kommer med annet enn sannferdig og faktabasert informasjon, for at vi velgere skal gjøre informerte og riktige valg.
Dessverre for henne er det fremdeles noen som husker debattene rundt folkeavstemmingene om norsk EU-medlemskap i 1972 og 1994, og alle påstandene fra JA-siden om katastrofen som ville ramme Norge hvis nei-siden vant. I historiens lys fremstår dette som skremselspropaganda og feilinformasjon.
Hvordan ville en ny EU- eller EØS-debatt med påfølgende folkeavstemming artet seg i det politiske klimaet vi opplever nå? Ville et nytt norsk nei til EU eller EØS blitt akseptert av elitene i politikken, i mediene eller i næringslivet? En rapport fra Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) sier oss mye om hva vi har i vente.
«Scenarioer for uønsket påvirkning»
Rapporten «Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg» vakte oppsikt da den ble publisert i høst. Her beskriver FFI hvordan de mener informasjonspåvirkning i sammenheng med norske valg kan foregå. Å påvirke utfallet av norske valg er ikke nødvendigvis et mål i seg selv, men et middel for å nå et høyere, strategisk mål, sies det.
Les også: Pågående amerikansk påvirkning av Stortingsvalget
I rapporten pekes det på tre typer aktører som kan spre slik «uønsket påvirkning»; fremmedstatlige aktører, utenlandske ikke-statlige aktører og norske ikke-statlige aktører. Scenarioene vi presenteres for er politisk omveltning, politisk endring og svekket tillit i samfunnet. Alle scenarioene er konkretisert, for å vise hvordan FFI mener påvirkningen kan arte seg.
Her er noen eksempler:
Scenarioklasse 1: Politisk omveltning: Norge ut av EØS
FFI ser det som en forutsetning at aktøren(e) evner å sette dagsorden, altså at de sørger for at saksfeltet som de ønsker politisk omveltning innenfor blir en del av den politiske debatten, aller helst en hovedsak.
FFI bruker EØS-motstand og mulig norsk utmelding som eksempel på hvordan en fremmedstatlig aktør kan spre «uønsket påvirkning» for å manipulere velgerne. Dette har selvsagt vakte sterke reaksjoner. FFI-rapporten ble i sin tid bestilt av en Høyre-statsråd, men det var kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (SP) som fikk den i fanget. Han vegret seg for å legge den ut på departementets hjemmeside, noe han ble hudflettet for av et samlet presse-Norge. At Gjelsvik er tidligere leder for organisasjonen Nei til EU ga saken en ekstra dimensjon.
I den første utgaven av rapporten sto det at «En fremmedstatlig aktør har som mål å isolere Norge fra det europeiske fellesskapet. En utmelding fra EØS-avtalen vil være et betydelig skritt i den retningen.» I den endelige, reviderte utgaven ble siste setning endret til «Aktøren vurderer at en utmelding fra EØS-avtalen vil være et betydelig skritt i den retningen».
Hvordan forebygge et slikt scenario? En effektiv måte å sikre oppslutning om gjeldende politikk er å la være å omtale motstanderne, eller å hindre at de kommer til orde. Når det gjelder EU-spørsmålet ser dette ut til å være en vesentlig del av strategien. Som lederen i Drammen Nei til EU konstaterer: Nei til EUs landsmøte ble avholdt 11-13. november. Media var ikke-nærværende.
Scenarioklasse 3: Undergraving av tilliten til politikere
En fremmedstatlig aktør kan ønske å svekke tilliten i samfunnet. En strategi kan være å undergrave tilliten til politikerne våre. Aktøren kan da utnytte polariserende temaer for å skape enda mer polarisering og mistillit. Dette undergravende budskapet kan «forsterkes og spres gjennom falske og ekte profiler inn i relevante grupper og kanaler på sosiale medier», skriver FFI.
Eksempler på slike «polariserende temaer» er generell «politikerforakt», som at dagens politikere aldri har hatt en ordentlig jobb, at de er parti-broilere, drives av maktbegjær, er korrupte, og er mer opptatt av egne karrierer enn av hverdagen til vanlige folk. Avsløringer av Stortingsrepresentanters falske reiseregninger og skattesnyteri knyttet til pendlerboliger kan dermed være saker som slike fremmedstatlige aktører kan dra nytte av.
Ellers peker FFI på den klassiske sentrum-periferi konflikten, vindkraftutbygging, kommunesammenslåinger og «nærpolitireformen» som eksempler på saker der fremmedstatlige aktører kan piske opp misnøye.
FFI er tydelige på at problemet er knyttet til «myndighetskritiske miljøer på sosiale medier som forsterkes av norske alternative medier, blogger og podkaster.» Disse brukes igjen som kilder til saker i den fremmedstatlige aktørens statskontrollerte medier, sier FFI.
At samtlige eksempler FFI kommer opp med er høyst legitime og viktige saker som skaper stort politisk engasjement, blir altså gjort til et potensielt undergravende problem. For makten hadde det selvsagt vært mye enklere om slike «myndighetskritiske miljøer» ikke fantes. Det er derfor de nå tar krafttak for å hindre at denne myndighetskritikken når ut til et stort publikum.
Ta kontroll over de sosiale mediene
Mediesituasjonen ellers i NATO-sfæren er preget av sterk statlig styring og kontroll. Bor du i EU eller i USA er du for eksempel utestengt fra statlige, russiske medier. Dette er nytt. Under den forrige kalde krigen kunne alle interesserte følge nyhetssendinger fra «fiendeland», nå har Vesten reist et elektronisk jernteppe som stenger disse kanalene ute.
Som hos Gro Harlem Brundtland er det tydelig at FFI anser sosiale medier som et sted der «uønsket» informasjon kan spres altfor fritt. De er ikke alene om å føle frykt for hva folk kan finne på å si eller dele på sosiale medier. I USA blir samrøret mellom ulike statlige etterretningstjenester og de store sosiale medieplattformene stadig tettere. Som bl.a. The Intercept har avslørt har amerikanske myndigheter lagt et kraftig press på teknologigigantene slik at de kan styre og manipulere debatten også på de sosiale medieplattformene. Denne myndighetsstyrte manipulasjon får selvsagt også betydning for den politiske debatten i Norge.
Problemet når statlige myndigheter tar kontroll over sosiale medier er åpenbar: Da kan USA, NATO og det norske Forsvaret uhemmet spre sin egen, løgnaktige krigspropaganda også der. Skulle du være så maktkritisk at du sier imot kan du enkelt suspenderes, utestenges eller slettes, akkurat som i de andre, redaktørstyrte NATO-mediene.
Kilder:
«Hvordan forsvarer vi tankene våre?», forsvaret.no 02.12.22, «Brundtland: – Jeg kjenner en bekymring for demokratiet», agendamagasin.no 07.12.18, «Scenarioer for uønsket påvirkning i forbindelse med norske valg», FFI-rapport 2022, «Truth Cops: Leaked Documents Outline DHS’s Plans to Police Disinformation», theintercept.com 31.10.22
Forsidebilde: Steve Johnson
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 792 ganger.
14 kommentarer. Leave new
Jeg så GRO på nært hold i forrige århundre, serverte henne kaffe faktisk. Pressekonferanse. Purke omgitt av en flokk latterlige menn som forgudet henne.
Fremmedstatlig kan du sjøl være, Gro, vemmelige forbannade kvinnfolk som du er.
Framandstatleg påverknad? «Forsvarets» sjefskurs 2023 skal til USA. Er det nokon som trur deltakarane kan verta påverka av den framande makta USA?
Nato-mediet NRK gjer jobben sin. I januar sender dei serien «Klar til strid». Norsk ungdom skal piffast opp til meir kriging. Og foreldra skal venna seg til tanken at det er rett å ofra søner og døtrer for utviding av Nato-imperiet når Stoltenberg krev det.
Sjå kva Nato får til i Ukraina. I fylgje NRK er sivile i lukkerus over krigen. Song, dans og glede i metro-undergrunnen. Finst det verkeleg ikkje sivile ukrainarar som ynskjer forhandlingar og at krigen tek slutt?
Yes, Torfinn, gutter og gamlinger fra lavere klasser ofres glatt, som ikke fant veien ut fra det helvete som er Ukraina, de dør nå, som jeg ikke trenger å fortelle oppegående.
Noen gutter synes faktisk det er gøy med krig, så de strømmer til. Eller for penger.
«Frivillige» , kyss meg i rævva, leiesoldater for «demokratiet» i Ukraina, som knapt har en historie som stat, og i så fall vest for Dnjepr. Rasistisk og i motstrid mot alt det moralistiske, humanisistiske pissepreiket.
«For freden» sies det og vi spyttes trynet av sånne som gro og jens, gromgutten hennes.
Så ekkelt. Jeg vil spy over dem, de som sitter der og forteller oss så dumme vi er som ikke tror på deres løgner. Spy er ikke bra nok for sorten. Galgen, for å forråde så mange, og tjene godt på det.
Man har lagt merke til at i desinformasjonens tid pågår en storstilt siling og sortering av all opinion slik at der nå og meg bekjent bare eksisterer derimot.no og så steigan.no som kan kalles ekte opposisjon. Selv der får man pinedød ikke være helt skråsikker. Teknisk fungerer det ved at man siler ut idioter etter system som ved grovsorteringen man gjør av diamanter etter størrelse. I diamantenes verden plasserer en den aller fineste silen nederst, en litt grovere over den og en enda grovere over den igjen slik at man har omtrent fem siler som er laget slik at de passer inn i hverandre, og så rister man. I sammenligningen blir de største idiotene sittende i den øverste silen og de som slipper igjennom den nederste er ubetydelig som støv. Man skal kanskje ikke glemme at som med diamantstøv så er det nettopp det støvet som anvendes til å slipe ned selv de største diamantene, -her idiotene.
Å forholde seg til medieverdenen er sammenlignbart med å ha en «våken drøm», som vil si å vite at man drømmer mens man drømmer og så våkne, tror man, men det er først når man endelig våkner og begynner å tenke på morgenkaffen at man forstår at man bare hadde «våknet» til en annen drøm. Mange har opplevd akkurat det og følelsen er fullstendig latterlig. Informasjonssystemet presenterer lag på lag med desinformasjon. Forholder en seg ikke til informasjonssystemet er man uinformert, og forholder en seg til det så blir man desinformert. Hos oss har vi typisk NRK, utallige betalingskanaler til å bli desinformert og distrahert av, samt egentlig unødig å nevne VG, Dagbladet og Aftenposten. Der blir de største idiotene, lik som i diamantenes verden de mest nyttige for systemet, sittende fast. Dem kan man tiltro teknokrat- og apparatnikoppgaver. De aller nyttigste, slike som Gro Harlem Brundtland, dem har man allerede plukket ut for hand.
I størrelsesorden under de mest åpenbare sosiopater og villige systemslaver må der finsiling til, og de som faller gjennom idiotsilen med størst åpninger havner hos Klassekampen. Blir man for skeptisk der så havnet man kanskje hos resett.com som nå er nedlagt. Den egentlige årsaken til nedleggelsen ble at nettavisen knapt lenger kunne skilles fra vanlige MSM kanaler, bortsett fra den hærskare verbale stormtropper som angrep alt og alle som avvek fra dem i kommentarfeltet. Nå har man altså Hans Rustads document.no som også gir inntrykk av opposisjon og som åpenbart lenge har hatt mye bedre finanser enn Resett. Stormtroppene fra Resett har nettopp flyttet dit. At Hans Rustad er støttet opp av krefter som har med City of London å gjøre er åpenbart, men man tror neppe han ønsker å vite det. https://www.unz.com/lromanoff/the-city-of-london/
«At Hans Rustad er støttet opp av krefter som har med City of London å gjøre er åpenbart, men man tror neppe han ønsker å vite det. https://www.unz.com/lromanoff/the-city-of-london/»
Dette synes jeg du bør dokumentere, for det er langt fra åpenbart for meg og antagelig mange andre.
Da synes jeg du skal følge document.no med blikk på hva som ikke rapporteres i et par-tre ukes tid mens du sammenligne det med nyhetsbildet på whatreallyhappened.com. At det nettstedet eller tilsvarende frekventeres av Document ser du av det raske artikkelvalget. Du vil gjenkjenne et mønster bestående av skjev- og manglende rapportering om økonomiske interesser som dem knyttet til krigen i Ukraina. Prioriteringene går ikke på de faktisk viktigste sakene, men på «saker uten betydning for oss, unntatt som lærere for den gemene hop» (jfr. Bankers Mainifesto of 1892). Spør deg selv om hva hver enkelt artikkel reelt endrer og til hvems fordel og ulempe. Du kan også merke deg tilslutningen som kommer fra Documents stab (ikke Rustad) til en særlig type bemerkninger i kommentarfeltet. Der nest kan du vurdere balansen i alt som skrives om israelske og jødiske forhold og vurdere nettavisens forekommende sans for inn- og motsigelser. Prøv å motsi så pent som vel går an, og du er utestengt.
Resett ble på en måte «slitt fram» av den generelle friksjonen i hva samfunnet utsettes for, så det er ikke godt å si om holdningene der kom nærmere Resett eller om Resett kom nærmere MSM, men til sist var der så å si ingen kontrast mellom dem og nettavisen ble helt uinteressant. Document er på vei dit den også, men dyktigere redigert, har bedre layout og apellerer nok til flere. Som Resett ender det tilsynelatende kraftige slaget opp i løse lufta uten at noen bakenforliggende interessenter er avslørte og der kun de forgrunnsfigurene vi er ment å se får gjennomgå.
Takk for fyldig svar. Du tenker svært annerledes enn meg, så jeg trenger å tenke litt. Men det kan ikke skje akkurat nå – kanskje i romjulen.
«Når det gjelder teknologi og demokrati er det blant annet nødvendig med mer kontroll med internett, og med sosiale medier. »
Nå er det ikke mange norske nett-artikler det går an å kommentere på, bortsett fra på derimot.no
Men det hender jeg legger inn en kommentar.
Så kommer sensuren. Farlig, farlig. 😉
‘Vi har slettet kommentaren din i Nettavisen.
‘Kommentaren som har blitt slettet:
«Nei, når innbyggerne blir bestjålet av egne politikere så er det noe galt.
Er vi ( egentlig) okkupert av en fiende? Hvor er i så fall motstandsbevegelsen?
En befolkning kan jo ikke vente i mange år, til et ‘valg’ før det etableres motstand mot en makt som ødelegger samfunnet og livene våre.
En ting er direkte skatter. Men regjeringen gjør dette nå skjult ved å hente inn 70 milliarder fra innbyggerne gjennom vannkraft-skatt. ( Og ‘støtter’ ved å betale tilbake 10 milliarder av det stjålne til de som må stå med lua i handa.)
Selv om produksjonsprisen pr. kWh. er den samme som tidligere.( 10-15 ØRE ).
Dette fordyrer jo all produksjon og priser i Norge. Så kaller man det inflasjon, og bruker dette som argument for å øker rentene i tillegg! – Som eskalerer alle priser enda mer. ‘
I Norge har vi frihet og demokrati. I Russland derimot, er det diktatur og sensur. 😉
Man skal være oppmerksom på at opplevd prisstigning ikke nødvendigvis er det samme som inflasjon. Prisstigning kan komme av økte varepriser som på grunn av minket tilgjengelighet mens inflasjon er når pengeverdien i seg selv minker på grunn av mer penger i omløp enn hva som brukes til betalinger (ref. Milton-Friedman). Inflasjon er «en stille beskatning» uten å være definert som skattlegging. I dag pågår et bemerkelsesverdig spill om beskatning og verdifordeling gjennom offentlig pengebruk, kunstig skapt restribusjon av varer og tjenester samt nedstengninger og påskuddsvise restriksjoner. Det er helt essensielt å forstå de samlede virkningene av krigens og fredens disposisjoner for å kunne forstå hva som blir framtiden, for motsatt folkelig misforståtthet så skjer intet av alt dette tilfeldig.
Enig med Deg, Frikar!
Hvis utviklingen i Vesten fortsetter i samme lei som i dag, vil det bli ubeboelig her for vanlig tenkende mennesker. Vi vil etterhvert leve under et tyranni, hvor alt handler om å tilfredsstille psykopateliten. Det blir som 1700-tallets europa hvor folk flest levde som underkua slaver på nåde fra eliten. Nåde den som der snakket imot øvrigheta.
Kanskje bør man begynne å tenke på dette nå, finnes det alternativer..
Det finst alternativ. Om du har vore klok nok til å spare pengar, kan du ifølgje Kari Jaquesson opprette eit «fuck you»-fond dersom du av ymse årsaker hamnar i unåde hjå arbeidsgjevar. I våre dagar skal ikkje dette so mykje til – for å seie det mildt. Vi har vel aldri sett større overgrep frå arbeidsgjevars side mot arbeidstakarar, sist ute var vel apoteksjefen på Haukeland, som fekk avskjed.
https://antijanteboka.com/antijantepodden_ajp084.html
Verdt å høyre på. Kari er ei klok dame.
mvh Josefine Bru, konstituert redaktør i Saksyndig