Disse organisasjonene utgir seg som rådgivere, men fungerer egentlig som lobbygrupper, og deres innflytelse vokser.

Av Glenn Diesen

Ungarns justisminister Judit Varga har advart om at EU har blitt en snublende tilskuer til historien, og i økende grad ikke er i stand til å løse utfordringene for innbyggerne. Varga legger skylden på på fraværet av politisk ledelse. Hun mener EU drives av tenketanker og NGOer, som dikterer hvordan den skal ledes. Clare Daly, en irsk MEP , sa nylig i EU-parlamentet at «den paranoide fantasien til tenketankene i sikkerhetssektoren», er i stand til å diktere politikk basert på «de mest uholdbare bevis».

NGOer har lenge vært brukt som et instrument for å få innflytelse i sivilsamfunnet i ulike nasjonalstater. USA har vært en innovatør i å utvikle dem, som de finansierer og sørger for at de ansatte er personer knyttet til Washington. Etter hvert vedtok EU samme praksis, om enn på en annen måte, hovedsakelig fokusert på selve Europa. Som et resultat manipulerer statsfinansierte frivillige organisasjoner nå i økende grad vestlig politikk.

Ettersom tenketanker og frivillige organisasjoner øker sin innflytelse over EUs politikk, reiser det spørsmålet: Hva er konsekvensene av å overlate politisk ledelse til disse enhetene?

Den anglo-amerikanske modellen for privatisering av hvordan politikk utformes.

Tenketanker spiller en viktig rolle i politiske beslutnings-prosesser ved å tilby ekspertise, representere ulike interesser og promotere spesifikke saker. Ettersom verden blir stadig mer kompleks, må politikere ta beslutninger om en lang rekke kompliserte temaer, som de ofte har begrenset kunnskap om. Det er rett og slett urealistisk å forvente at valgte ledere vil ha tilstrekkelig ekspertise, og inngående forståelse på alle områder.

Men ved å stole stadig mer på ekspertisen til tenketanker og frivillige organisasjoner, overføres makten fra folkevalgte til det som kan betraktes som lobbyister og påvirknings-grupper. Ettersom EU etterligner den anglo-amerikanske modellen for styring fra tenketanker, er det også nødvendig å utforske svakhetene og konsekvensene.

I USA har tenketanker fått en enorm innflytelse over beslutningstakere og offentligheten. De leverer forskningsrapporter og analyser, som brukes som beslutningsgrunnlag av politikerne. Tenketanker gir også analyser til kongresshøringer og dominerer i media som en kilde til ekspertuttalelser. Som et resultat har de blitt et viktig politisk maktsenter.

Ettersom makten til tenketanker øker, reiser det spørsmålet: hvem finansierer dem – og hvorfor? I overveldende grad er både liberale og konservative tenketanker i USA finansiert av våpenindustrien. Dette er relatert til den rene makten til det militær-industrielle komplekset. Som en konsekvens, selv med den ekstreme politiske polariseringen i Washington, er pålitelig støtte til krigføring fra begge partier løsningen på de fleste problemer, ettersom tenketankene satser på begge partier.

Muligheten for å demilitarisere amerikansk utenrikspolitikk og redusere militærbudsjettet er dermed i økende grad utenfor demokratisk kontroll. President Eisenhower advarte mot den store innflytelsen fra det «militær-industrielle komplekset» under sin avskjedstale i januar 1961. Han brukte opprinnelig begrepet «militær-industrielt-kongresskompleks», han reviderte det for å unngå å provosere Kongressen.

New York Times avslørte at tenketankindustrien har vokst enormt de siste tiårene, og har korrumpert politikken med en forretnings-modell som selger tilgang og innflytelse. Tenketanker har blitt et symptom på hyperkapitalisme der alle aspekter av samfunnet har blitt et del av markedet. I våre dager er selv politisk innflytelse regulert på denne måten og tenketanker er en viktig komponent.

Europas sikkerhet og hvordan styringen overlates til tenketanker.

De militær-finansierte tenketankene har også gjort et mektig inntog i EU, der frivillige organisasjoner tradisjonelt sett har vært mer avhengig av statlig finansiering enn sine amerikanske kolleger. Men med den økende relevansen av sikkerhets- og militære spørsmål i Europa, har våpenindustrien fått en plass ved bordet. I årene med Russiagate styrket NATO- tenketanker sin innflytelse i EU under dekke av å motvirke russisk innblanding. Når EU forbereder seg på langvarige militære spenninger med Russland, vil mer politisk makt overføres til tenketanker. Bekymringer om fravær av politisk ledelse i EU vil dermed bli et mer vanlig tema i årene som kommer.

Fra RT, publisert 1. juni 2023. Glenn Diesen er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge og redaktør av tidsskriftet Russia in Global Affairs.
Oversatt fra engelsk av Northern Light og noe forkortet. Linker i originalartikkelen.
Orginalartikkel: Glenn Diesen: How the US military-industrial complex has used think tanks to hijack EU policymaking.