POSTED IN Klima

Det koster å være grønn.

Det store spørsmålet er hvem som skal betale for ineffektive CO2-lagrings-tiltak.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Problematisk karbonfangst

Av Rögnvaldur Hannesson

Karbonfangst med lagring (CCS) er en gjenganger i klimadebatten. Alltid optimistisk omtalt uten motforestillinger, selve løsningen på bruk av fossilt brensel, men alltid like urealisert fordi den er svinedyr med stort energitap.

Innlegget er hentet fra Klimarealistene

Karbonfangst er svinedyrt og energikrevende

Karbonfangst er en teknologi mange har store forventninger om. Den ville jo gjøre det mulig å fortsette å bruke fossile brensler uten at kulldioksid slippes ut i atmosfæren. Problemet er bare at kostnaden er høy; mye av energien i de fossile brensler går tapt ved å fange gassen, og ytterligere energi må brukes til transport til lagringssted og til å pumpe kulldioksidet ned i sikre reservoar hvor det kan lagres trygt. Store subsidier er løsningen slik som ved fornybar energiproduksjon.

I skyggen av Sleipner- og Mongstadprosjektene

Separasjon av CO2 og injisering i reservoarer er kjent teknologi fra oljeindustrien der CO2 ble benyttet til å øke oljeutvinningen fra reservoarer (EOR). De store kostnadene ble da dekket av økt produksjon og inntjening. På Sleipnerfeltet renset man og injiserte CO2 i tomme gasstrukturer i nærheten, en gunstig konstellasjon. Likevel er kostnadene over 40 milliarder kroner med millioner i årlige driftskostnader. I Mongstadprosjektet gikk over 10 milliarder tapt uten konsekvenser for politikere (KN 225). Tidligere CCS-rapporter er omtalt i KN 276 og KN 277, alltid i optimistiske ordlag og alltid med underliggende betingelse om mørkerøde tall og subsidiering.

Langskip-prosjektet uten realisme

Til stadighet omtales og bevilges penger til karbonfangst som søppelforbrenningen på Klemetsrud i Oslo og Heidelberg/Norcem i Brevik. Selv om SV, MDG og andre stadig er pådrivere, uteblir de store bevilgningene, som f.eks. 25 milliarder på Skullerud.

Nå holder man på med fortsettelsen med vekt på selve transport og injiseringsdelen i Langskipsprosjektet i Øygarden utenfor Bergen. Det er et prosjekt i milliardklassen og sterkt subsidiert av staten. I forkant ble det utarbeidet en kostnads-nytteanalyse som mer er preget av forhåpninger og fromme ønsker enn objektive tall. Mange steder i den analysen trykte man fire plusstegn istedenfor tall for noe stort man håper å oppnå på inntektssiden. Fullstendige tall for energibruk har i enkelte sentrale rapporter ikke vært oppgitt. Analysen konkluderte med at uten betydelig bruk av anlegget for å håndtere kulldioksid fanget i utlandet vil ikke dette prosjektet være lønnsomt.

Noen erfaring med pumping av kulldioksid fra Langskip ut til det planlagte deponiet under Nordsjøen har man ennu ikke.

Internasjonal erfaring med karbonfangst

Det er da interessant å orientere seg om de forsøk som gjøres andre steder. Et slikt forsøk er i gang i Australia. De skal fange kulldioksid fra gassutvinning på øyen Gorgon i Vest-Australia, omtalt i Financial Times den 17. november i fjor. Karbonfangstprosjektet kostet 3,2 milliarder US dollar, eller 6% av hele gassprosjektet på 54 milliarder.

Karbonfangsten har gått dårlig fra begynnelsen. Problemene oppstår ved pumpingen av kulldioksidet ned i undergrunnen. Mottaksreservoaret oppfører seg ikke som forventet. I en tolvmånedersperiode frem til i juni i fjor lyktes man kun å lagre en tredjedel av det kulldioksidet som var fanget, p.g.a. problemer med trykk forårsaket av vann i reservoaret. I de syv år prosjektet har vært i drift har det ikke lyktes å nå sitt mål ett eneste år, nemlig å fange 80% av det kulldioksid som gassutvinningen slipper ut.

Prosjektet eies av Chevron, et velkjent amerikansk oljeselskap. Chevron ser antakelig en viss livsforsikring i å lykkes med dette karbonfangstprosjektet og sier de vil fortsette. De ser lyst på læringseffekten av dette prosjektet. En dyrekjøpt læring kanskje. De tror de vil få problemet under kontroll ved å pumpe opp vann fra reservoaret for å få plass til gassen, men er det stadig påfyll av vann? Det blir nok ingen billig sak.

Det var, ikke uventet, grønne politikerdrømmer som viklet Chevron inn i karbonfangsteventyret i Australia. Som betingelse for å få konsesjon for gassprosjektet forpliktet de seg til å fange 100 millioner tonn kulldioksid over prosjektets levetid. Problemene med karbonfangsten har gitt Chevron betydelige utgifter; de har vært nødt til å kjøpe avlatsbrev (carbon offsets) for titalls millioner dollar og dessuten å investere i lavkarbonprosjekter i Australia.

Konklusjon

Det koster å være grønn. Kanskje mer enn det smaker. Særlig når effekten av fjernet CO2 er liten, langt mindre enn det mediene formidler. Det er derfor kostnadene bevisst er underkommunisert i de fleste ‘klimatiltak’.

Forsidebilde: Peter Burdon

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Adm. dir. i Norges Bank og forvalter av Norges 1.4 billioner dollar offentlige pensjonsfond, Nicolai Tangen, kaller seg verdens største enkeltinvestor i aksjemarkedet, ifølge CNN i Davos. Tangen er i Davos og øser ut DINE penger til økt fornybar energikapasitet i UTLANDET. Kornsilo? Hva skal man med sånt når de møtes i Davos for å diskutere hvordan vi skal sultes og fryses ihjel og allikevel ha tillit. TANKEFRIHET er heller ikke lengre noen selvfølge, nå som alle i grafen-injiserte er mac-adresser, vandrende routere, hackable animals, selvlysende og magnetiske.

    Svar
  • Northern Light.
    24 januar 2024 15:43

    Grønn energi er svært interessant for finanskapitalen, for det er skattebetalerne som tar risikoen når staten går inn med mange milliarder, mens finanskapitalen som investerer tar fortjenesten hvis det går galt. Det er nesten alltid store budsjettoverskridelser med disse enorme prosjektene, overskridelser som meddeles når prosjektene nærmer seg ferdigstillelse, for da «er vi jo så nære målet», og da må prosjektene fullføres.

    Overskridelser betyr mer i lommene på selskapenes eiere og finansielle eiere. Grønn energi er en måte for storkapitalen å forsyne seg av statskassene på, det blir gitt dem av storkapitalens folk på innsiden, av deres politikere, folk av deres eget slag. Ved å kalle plyndringen av statskassene «grønn energi», hvitvaskes tyveriet for en godtroende befolkning som er hjernevasket og indoktrinert til å tro at det må vi gjøre, ellers begynner havene å koke.

    Som alltid er det den globale storkapitalens samkjørte propagandamaskin – vestlig hovedstrømpresse og media – som først hjernevasker, indoktrinerer og skremmer befolkningene til å tro på klimanarrativet, med «klimastistikk» fra det tvers igjennom korrupte FN med dets såkalte klimapanel, som har stor autoritet blant folk. De stoler på vitenskapen, enda FNs kommunikasjonsdirektør Melissa Fleming sa i et intervju – de kan ikke la være å skryte – «Vi eier vitenskapen».

    Et korrumpert vitenskapelig miljø som produserer rapporter for storkapitalen som betaler forskningsmidlene deres. For klimamodeller basert på datamodellering, og ikke virkelige observasjoner i felten. Klimamodeller med tall fra temperaturmålere på bakken som måler temperaturer nær bakken og ikke lufttemperatur, fra målestasjoner som står i tettbygd strøk som måler høyere temperaturer enn målestasjoner på landbygda, i skog og på enger, som måler de riktige temperaturene.

    «Vitenskapsjournalister» i hovedstrømpresse og media bringer så den kjøpte klimavitenskapens resultater til leserne, befolkningene i vestlige land. Og som etter å ha blitt marinert med skremselspropaganda, ikke protesterer på at flere hundre milliarder fra hver av landenes statskasser går til fullstendig meningsløse megaprosjekter, hvor mange milliarder går til finansfolket. Meningsløse porsjekter, for CO2 er livets gass, ikke forurensning som det selvutvalgte finansfolkets «vitenskapsfolk» skal ha oss mennesker til å tro. Så betyr satanisme også å snu alt på hodet, noe som vi ser mer og mer av i en endetid mot finansfolkets nye verdensordning.

    Svar
    • Jævelig bra NL. Så heftig kynisk satans onde er de. Tangen er spesialist på «naked short selling» (sjekk hva det er).
      Kort sagt slik jeg skjønner det: du selger aksjer av aksjer!? Altså helt verdiløse papirer som ikke er knyttet til realverdier. Svindel rett og slett. Men er du sleip kan du bli uendelig rik på disse verdiløse papirpengene. Og hvis du skynder deg å kjøpe landområder fra bønder som ikke får fem øre for produktene sine og blir tvunget til å selge. Da får du tiltusket deg realverdier sånn plutselig. Simsalabim sa Bill Gates og ble den største landeieren i USA. Tangen ble sjef for vår pengepung. Som han nå deler med klubbmedlemmene sine. «Hurra for den som lurer oss rundt! Han sier media vi skal hedre og respektere. Han er klok og flink han som har «tjent» så mange penger på dette og hint.» ….og til og med i Amerika-Gud bedre!

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Opptøyene i Sverige:

5 svenske politifolk må betale bot til dømt syrisk migrant som brutalt angrep dem.

Previous Post

Studie:

Obduksjoner viser at covid-vaksiner sannsynligvis forårsaket dødsfall

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.