POSTED IN Endring av politikken, Falske Flagg

Det kalles «spill i negativt rom.»

Infiltrasjon for å kontrollere motstandere har pågått til alle tider.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

KONTROLLERT OPPOSISJON OG INFILTRASJON

Av Th. Olsen

Et tema som er ganske interessant, spesielt i disse pandemidager hvor motstandsbevegelser mot myndighetenes «lockdown-politikk» og koronatiltak bygger seg opp over hele den vestlige verdien er fenomenet «kontrollert opposisjon». De fleste i Norge er nok ikke bevisst på hele omfanget av dette fenomenet. Mange er nok klar over fenomenet og taktikken hvor myndighetsorganer som for eksempel sikkerhetspoliti, narkotikapoliti eller etterretningsorganer infiltrerer et miljø for å senere stoppe kriminelle handlinger og arrestere de involverte. Antallet historiske kjente eksempler på dette er svært mange, for eksempel https://www.thejc.com/news/israel/son-of-hamas-leader-was-an-israeli-agent-1.14243, eller den kjente Ruby Ridge-hendelsen

Ifølge Times of Israel var Mosab Hassan Yousef, sønnen til Hamas-lederen, Sheikh Hassan Yousef, en israelsk agent.

Corporate infiltration – foretaksinfiltrasjon:

En annen type infiltrasjon kan være noe man kan kalle «corporate infiltration, som jeg heretter velger å kalle foretaksinfiltrasjon – at store selskaper setter sine folk inn i en «motstandsbevegelse». Her er et eksempel fra 2015, hvor den internasjonale dyrevernsorganisasjonen PETA (People for the Ethical Treatment of Animals) skal ha blitt infiltrert av SeaWorld som har marine temaparker/aquarium i USA.

Eller her hvor Greenpeace gikk til sak mot de to kjemikalie-selskapene Dow Chemical og Sasol samt deres PR-selskaper for spionasje og infiltrasjon.

Eller her hvor et kasakhstansk multinasjonalt selskap med linker til asbest-industrien hyret folk til å infiltrere globalt anti-asbestnettverk.

Eller her hvor et Amazon-tilknyttet selskap infiltrerte en streikebevegelse blant arbeiderne hos Amazon.

Eller her hvor fenomenet med foretaksinfiltrasjon blir omtalt mer generelt som et eksisterende fenomen.

Alternative medier:

Kontrollert opposisjon er blant annet aktuelt i media-bildet, gjerne innen de såkalte alternativmediene. I dette bildet kan for eksempel en alternativ medieorganisasjon være eiet eller kontrollert i kulissene av de samme som eier og kontrollerer de etablerte mediene, populært kalt mainstream media (MSM) I et sånt tilfelle er det typisk at den aktuelle alternative medieorganisasjonen har et visst spillerom til å drive fri journalistikk. Men da bare innenfor visse felter og temaer, og når det kommer til de virkelig viktige og store feltene er det «bundet på hender og føtter» og er nødt til å følge eller beskytte sine «kulisse-kontrollørers» agendaer og ønsker. Fox News har av mange blitt beskyldt for å være et eksempel på akkurat dette, uten at jeg verken kan eller skal styrke eller avvise den påstanden. 

Miljø- og klimabevegelsene:

Når det gjelder politiske bevegelser, eller såkalte motstandsbevegelser er kontrollert opposisjon like aktuelt. Det er ikke mye tvil om at de såkalte «grønne» bevegelsene, miljø- og klimabevegelsene er både finansiert, kontrollert og i enkelte tilfeller startet av den internasjonale storfinansen. Uten å gå i dybden på dette i denne artikkelen kan det hvis man er interessert anbefales å se på hva som skjedde på 1970- og 80-tallet hvor blant annet Rockefeller-dynastiet og dets medløpere og samarbeidspartnere innenfor «Big Finance» og «Big Oil» tok initiativ og kontroll over miljøbevegelsene, noe som senere ble rene «klimabevegelser». For eksempel Jacob Nordangård i sin bok «Rockefeller: en klimatsmart historia» berører dette meget grundig. Spørsmålet man kan stille seg: var det sånn at Big Oil og Big Finance «så lyset» og genuint ville redde verden? Eller så de sitt snitt til å styre dette som i utgangspunktet burde sees på som en motstandsbevegelse rettet nettopp mot dem selv inn i et spor i overenstemmelse med sine egne interesser? 

Hvorfor ikke like godt lede motstandsbevegelsen selv?

I et historisk perspektiv skal Vladimir Iljitsj Uljanov (Vladimir Lenin), 1870-1924, ha uttalt overnevnte. Jeg har ikke fått bekreftet om han faktisk sa nøyaktig dette. Dette påståtte sitatet fra Lenin er blant omtalt her hvor man er usikker på om dette er et autentisk sitat fra Lenin, men samtidig påpekes det at Lenin virkelig snakket om dette fenomenet. Og for eksempel Operation Trust skal ha omhandlet temmelig nøyaktig dette. 

Under alle omstendigheter trenger man ikke mye fantasi for å erkjenne at selve innholdet i det påståtte sitatet har all aktualitet. Hvis det bygger seg opp en motstandsbevegelse mot deg ville du vel satt pris på å ikke bare klare å infiltrere den, men til og med sitte på toppen av den og lede den?

Prototypen på kontrollert opposisjon og infiltrasjon – selvopplevd hendelse fra min tid i utlandet:

Her blir det mange detaljer, men de kan være nyttige for å kjenne igjen en type slik infiltrasjon. Da jeg bodde i utlandet for en del år siden i et større europeisk land kom jeg over et slikt konkret tilfelle ved en tilfeldighet. Et stort internasjonalt selskap hadde en stor fabrikk utenfor en liten by jeg da bodde i. Denne fabrikken slapp ut farlig og giftig avfall og som forurenset en forbipasserende elv, samt jordbruksarealer i nærheten.

To miljøvernsorganisasjoner samt et borgerinitiativ fra de lokale innbyggerne som var skadelidende av forurensingen startet et initiativ for å stoppe utslippene av gift samt søke erstatning på vegne av en del skadelidende av dette. En jeg ble godt kjent med var ildsjel i innbyggernes motstandsinitiativ, som etter hvert ble en lokal organisasjon. Han holdt meg oppdatert om arbeidet deres mens jeg bodde i dette landet. Etter hvert begynte han å ymte frempå til meg at han mistenkte at borgerinitiativet var infiltrert av «uærlige elementer» med en annen agenda enn det borgerinitiativet jobbet for.

Dette borgerinitiativet hadde vart i et par måneder da den ene miljøvernorganisasjonen, la meg kalle den Organisasjon A, tok kontakt og ønsket å få borgerinitiativet inn under deres «paraply». Det var spesielt èn person som var ivrig pådriver for dette, jeg kaller ham Person X. Da min venn begynte å undersøke fant han ut at Person X hadde kommet inn i Organisasjon A «ut av ingensteds» ganske kort tid tilbake i tid, og svært raskt fått en lederrolle helt på toppen i organisasjonen. I tillegg jobbet Person X hardt for å også få en lederrolle også i borgerinitiativ-organisasjonen, noe han klarte. Person X prøvde også få innflytelse i den andre miljøvernorganisasjonen, noe han bare delvis lyktes med.

 

Ikke alle er den de gir seg ut å være

Min venn fikk fort mistanke til Person X, og begynte å undersøke ham. Mistanken ble en tanke styrket da han oppdaget at Person X hadde flere Facebook-profiler. Medlemmene av de forskjellige organisasjonene var kjent med Person Xs ene ganske upersonlige Facebook-profil, men da min venn undersøkte det som så ut som hans mer private profil oppdaget han noe. Blant annet var svært mange av personene Person X hadde som venner på den Facebook-profilen blant de nasjonale og globale makt- og finanseliter.

Det var også sterk indikasjon på at en av Facebook-vennene til Person X hadde tilknytning til det aktuelle storselskapet som slapp ut gift, men dette fikk min venn aldri bekreftet 100 %. Han fikk også etter hvert mer informasjon om Person X tidligere historie via en person som hadde kjent Person X i flere år tilbake i tid. Person X hadde frem til sitt «plutselig oppdukkende miljøengasjement» blant annet levd med tett kontakt med «elitene» i det aktuelle landet, både lokalt og nasjonalt, og hadde hatt en «utsvevende» livstil og pengebruk. Det var ingenting med Person X frem til han brått kom inn i Organisasjon A som samsvarte med en miljøforkjemper.

Først tenkte min venn at det var mulig at Person X hadde et genuint engasjement for den konkrete miljøsaken til tross for sin «brokete» venneliste på Facebook og de andre overnevnte faktorer. Han stilte seg samme spørsmål som nevnt lenger opp: har Person X plutselig faktisk «sett lyset»? 

Men etter hvert ble det mer og mer klart for min venn at Person X faktisk var en infiltratør, utfra hvordan han opptrådte i selve saken de jobbet for. Person X jobbet intenst og målrettet for å ta kontroll over hele bevegelsen, altså alle tre organisasjonene, og dette på en slik intens måte at det virket unaturlig på min venn. Borgerinitiativet samarbeidet også med en lokalpolitiker som min venn var sikker på at brant genuint for saken.

Person X klarte etter hvert å skvise denne lokalpolitikeren ut og mer eller mindre krevde å starte et samarbeid med en annen lokalpolitiker, som min venn etter en stund mistenkte at ikke reelt sett kjempet for miljøsakens beste. I tillegg fikk Person X stor innflytelse på hvilken strategi de skulle gå frem med i saken mot det forurensende storselskapet. Min venn som hadde gode strategiske evner reagerte på at Person X krevde en tilnærming som hadde stor risiko for å mislykkes, samt at han stort sett fokuserte på innfallsvinkler som var mindre viktige mens han avfeide de viktigste spørsmålene.

Noen er redd konflikter og det gir rom for infiltratører

Person X klarte også både å skape splid og forsinkelse, spesielt i borgerinitiativet, og han klarte også å søle bort en del av pengene de hadde til rådighet. Til tross for alt dette, lå de to miljøvernorganisasjonene samt borgerinitiativet godt an til å vinne frem med saken. Men rett før målstreken klarte Person X på finurlig vis å kjøre hele prosjektet «i grøfta». Jeg skal ikke redegjøre for alle omstendighetene her, men det ble tydelig for min venn at motparten, det store selskapets og deres advokater hele veien var fullstendig informert om miljø-organisasjonenes strategier, og at de måtte ha fått dette og annen informasjon fra noen på innsiden av miljø-organisasjonene. Dette i tillegg til en pussig svertekampanje som oppstod mot slutten og som førte til splid mellom de samarbeidende organisasjonene kjørte hele prosjektet i grøfta. Oppsummert var det som skjedde følgende:

  • en person kom «fra ingensteds» og fikk unormalt raskt lederrolle,
  • profilen og historikken til personen brøt med det som er typisk for et slikt engasjement,
  • personen jobbet intenst med å få mer eller mindre kontroll med hele bevegelsen (alle tre organisasjonene), og lyktes i stor grad,
  • personen klarte etter hvert  å lage splid i bevegelsen,
  • personen klarte etter hvert å forsinke arbeidet og gjøre det ineffektivt,
  • personen klarte å sløse bort en stor andel av pengemidlene,
  • personen klarte å koble bevegelsen med samarbeidspartnere som viste seg å være «råtne egg»,
  • personen styrte bevegelsen i en retning som bevegelsen ikke var tjent med,
  • personen rettet all fokus på mindre viktige saker, mens kjernesakene ble forsømt,
  • personen var etter all sannsynlighet årsaken til at hele bevegelsen kollapset på avgjørende tidspunkt.

Noen år etterpå fikk jeg email av min venn, som da hadde fått det 100 % bekreftet. Det hadde blitt endelig avslørt at Person X hadde jobbet for det store selskapet for penger og infiltrert miljøbevegelsen. Da jeg erfarte denne saken hadde jeg allerede noe kjennskap til fenomenet «kontrollert opposisjon», men denne saken sjokkerte meg likevel da den var så til de grader prototypen på en slik sabotasje. 

Hvilke personer brukes til slik infiltrasjon:

Hvilke typer personer som ofte brukes til å infiltrere og således kontrollere opposisjonen varierer nok veldig ut fra hva hvem som står bak infiltrasjonen samt hva som er målet med infiltrasjonen. Spesielt det siste er svært viktig, for er målet med infiltrasjonen bare å spre informasjon tilbake til sin arbeidsgiver, altså ren etterretningsvirksomhet er nok den stillfarne «grå musa» som ikke lager noe oppstyr eller trekker oppmerksomhet mot seg selv den riktige mennesketypen å bruke. Men i tilfelle målet med infiltrasjonen er å lede, kontrollere eller styre opposisjonen i bestemte retninger, eller ødelegge den, er det svært ofte en helt annen personlighetstype som behøves.

Detaljer from Rufino Tamayo’s Animales, 1941.

Ut fra det jeg opplevde som nevnt over da jeg bodde i utlandet, samt lignede tilfeller jeg har lest om og undersøkt i etterkant er det tydelig at personer med psykopatlignende og/eller narsissistiske trekk er svært nyttig for slik infiltrasjon. Min venn i det konkrete tilfellet nevnt over beskrev Person X som svært intens i oppførselen, var svært vanskelig å stå imot for de andre som var uenige med Person X, manipulerende men også tidvis ganske overbevisende i argumentasjonen. I tillegg hadde Person X ingen skrupler eller vanskeligheter med å lyve og spille et fullverdig teater. Det vrimler av litteratur og artikler om «hvordan kjenne igjen en psykopat» og lignende artikler og som man kan søke opp selv hvis man er interessert. 

Målsetninger med kontrollert opposisjon og infiltrasjon:

Målsetningen kan variere, utfra hvem som er den bakenforliggende kontrolløren. For en alternativ medieorganisasjon er det ofte å skaffe seg troverdighet ved å avsløre «establisamentet» ved reel journalistikk i en del saker, men likefult holde seg unna de mest skadelige temaene for sine kontrollører. Når det gjelder kontrollert opposisjon og infiltrasjon i andre sammenhenger, organisasjoner og bevegelser kan det handle om å rett og slett å sitte sentralt med full oversikt og dermed hele tiden kunne gi informasjon videre til sin arbeidsgiver/kontrollør; altså sivil eller myndighetsstyrt etterretningsvirksomhet. Hvis infiltratøren sitter med lederrolle kan den i tillegg forsinke, skade, skape splid, og ikke minst på et avgjørende tidspunkt styre hele bevegelsen i grøfta, som jeg som nevnt fikk se utspille i den beskrevne saken.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Styrt eller useriøs opposisjon som artikkelen omhandler, er et enormt problem. Det er selvfølgelig vanskelig å vite hvem som er infiltratører og hvem som bare opptrer skadelig. Her er en samling artikler som kan gi et visst bidrag til å forstå situasjonen i Norge i dag: https://fampo.info/pa-var-side/

    Svar
  • Dobbeltagenter er vel et fenomen gammelt som menneskeheten selv, og man kan til og med mistenke at mange av dagens politikere er dobbeltagenter. Hvis man ser på hva de i realiteten gjør og oppnår, så kan det i hvert fall ikke herske tvil om at de arbeider for helt andre interesser enn de ble valgt inn for. En historisk figur som jeg lenge har mistenkt var dobbeltagent, er Adolf Hitler. Genetisk var ikke bare han, men også Eva Braun, av jødisk avstamning (ref. m.a. avisa Ha`Aretz). Hitlers valgkamp for 1933 ble finansiert av Wall Street, særlig representert ved de jødiske brødrene Paul og Max Warburg (ref. m.a. Antony C. Sutton). Hvorfor skulle et jødisk brødrepar finansiere en erklært antisemitt?

    Under verdenskrigen gjorde Hitler så mange merkelige feil(?) at han av de allierte ble regnet som deres viktigste general. Man kan i fleng nevne Dunkirke og det Nord Afrikanske felttoget, å nekte fallskjermtropper mot Malta, krigserklæringen mot USA, saboteringen av unnsettelsesstyrken til von Paulus 6. armé gjennom i siste øyeblikk å trekke panserstyrkene ut, å splitte angrepsstyrkene på nordfronten mellom Litzafronten og Kvitesjøen, å låse panserstyrkene og gå å legge seg med streng ordre om ikke å forstyrre da invasjonen av Normandie startet… Der er fullt opp. Abwehrs general Gehlen (kontraspionasje) mente at der var en lekkasje fra Hitlers hovedkvarter som forsynte russerne med de tyske militære planene slik at de fikk vite om dem før de tyske divisjonsstabene.

    Når det så for få år siden ble funnet en velkonstruert og gjenmurt flukttunell fra førerhovedkvarteret i Berlin helt til flyplassen Tempelhof, så begynner indikasjonene å bli overveldende. De genetiske undersøkelsene av likrestene etter Hitler som russerne tok vare på viser seg ikke å være fra Hitler og heller ikke blodet på sofaen der han skal ha skutt seg.. Uten Hitler ville ikke staten Israel ha blitt til og uten ham ville globalistene ha måttet oppfinne skremselsfiguren mot nasjonalstaten og de enkelte folks nasjonalstat og ressurskontroll. Kanskje gjorde de nettopp det, altså oppfant ham.

    Svar
    • » gjorde Hitler så mange merkelige feil»
      Kanskje var han en politiker? – Under en Korona-pandemi? 😉

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Britisk vindkraft til havs:

Uten store subsidier ville det stoppet opp.

Forrige innlegg

Aps landsmøte:

Har sosialdemokratisk politikk noen framtid?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.