POSTED IN Klima

Det har vært langt varmere i nærmeste fortid:

Svalbard var nesten isfritt.

12 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Vi offentliggjør denne eldre artikkelen fordi det en trenger i dag er kunnskaper for å motstå det meningsløse politiske presset for å sløse enorme midler til å redusere den livsviktige gassen CO2 som alle planter lever av.

Det er ikke farlig om det blir varmere, det er tvert imot en fordel – ikke minst for et land som Norge hvor folk reiser i tusentall til syden med fly (uten skam) for å få litt mer varme enn det landet vårt kan gi dem. For ikke lenge siden var det langt varmere, f.eks. på Svalbard – og jordkloden overlevde. Det er istidene vi skal være redd. For da forsvinner landet vårt under en iskappe.

Knut Lindtner
Redaktør

Av Jan Herdal

Ny forskning (Lovell et al. 2018) viser at Nathorstbreen på Svalbard har vokst 16 kilometer i perioden 2008-2016. Mens Svalbard i dag til 60 prosent er dekket av is, var temperaturen for bare 8 000 til 10 000 år siden 6 grader høyere enn nå, og Svalbard var nesten isfritt.

____________________________________________________________________________

Innlegget er hentet fra oljekrisa.no

____________________________________________________________________________

Forskerne har med sedimentundersøkelser funnet ut at Nathorstbreen har gjort liknende kraftige framstøt tidligere, bl.a. rundt 1890 og rundt år 1160 før vår tidsregning.

____________________________________________________________________________

6 grader varmere enn i dag og isbreer på et minimum

____________________________________________________________________________

Røthe et al. (2018) viser at tidlig i vår mellomistid (Holocene), for 8 000 til 10 000 år siden, var breene rundt Vårfluesjøen nord på Svalbard langt mindre enn i dag, eller helt smeltet bort. Andre rekonstruksjoner viser at også breer på vestkysten av Svalbard var langt mindre eller helt borte i tidlig eller midtre Holocene, dvs. i steinalderen.

Ifølge Manglerud og Svendsen (2018) var augusttemperaturene på Svalbard 6 grader høyere enn i dag for 9000 til 10 000 år siden, og allerede for 11 000 år siden var det like varmt som i dag. Så sent som for 6 000 år siden var temperaturen på Svalbard 4 grader høyere enn i vår tid.

 Foto: Wikimedia commons

Fjeldskaar et al. (2018) viser at mens 60 prosent av Svalbard i dag er dekket av is, var mange av breene mye mindre eller helt borte i tidlig Holocene. De største breene på Nordaustlandet og det østlige Spitsbergen overlevde denne varmeperioden. De mindre, mer perifere breene, særlig i nordvest, oppstod for 5 500 år siden og vokste til omlag 3/4 av dagens størrelse for 600 år siden.

Som følge av isbreenes vekst er noe av landet presset ned igjen. Landhevningen som følge av bresmeltingen ble i disse områdene bremset og dels reversert. Relativt havnivå har steget de siste få tusen år i de nordlige og vestlige delene av Svalbard, samtidig som landstigningen  fortsetter i andre deler av øygruppa.

Köseoglu et al. (2018) viser at det skjedde en gradvis utvikling av isdekket i det nordlige Barentshavet fra isfritt i tidlig Holocene til det utstrakte sesongmessige sjøisdekke  som dominerer regionen i dag.

De nye forskningsresultatene bekrefter gammel kunnskap. De er ikke kontroversielle eller seriøst omstridt. Men de representerer en så ubehagelig sannhet for det gjeldende politiske klimaregimet at de marginaliseres og holdes unna offentligheten, mens mediene pumpes fulle av propaganda om menneskeskapte klimaendringer i vår tid.

I den tidlige del av vår mellomistid var CO2-innholdet  i atmosfæren lavere enn i dag. Disse forskningsresultatene er dermed i strid både med påstanden om CO2 som temperaturdriver, og påstanden om at temperaturen i vår tid er spesielt høy.

Men de viser også at de naturlige klimaendringene kan være langt større enn det vi i dag er forberedt på. I forebyggende arbeid er naturlig eller menneskeskapt en underordnet diskusjon, så lenge vi er bevisst på at klimaendringene kan ta ulike retninger. Det som går opp, pleier å komme ned igjen.

Forsidebilde: Foto: Noel Bauza

Tidligere publisert på derimot.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

12 kommentarer. Leave new

  • Ivan Røsstad
    27 desember 2018 10:31

    Og det har vært kaldere 🙂 Kan være relatert til att den magnetiske pol.Forandrer seg.Flytter på seg.Jorden svirrer rundt som en snurrebass.Etter tyngdepunkter.Om vekt av is på polene forandrer seg.Så vill også gradene på jordens stilling forandre seg.Så tror nok dette er mer relatert til forandringene som skjer.Da det for kun 6000 år siden bodde folk og dyr i nordsjøen.Nå er det 100 meteters dybde.Det er da betraktelig mer enn spådommene fra vitenskapen (60meter) https://forskning.no/…/11-000-ar-gamle-knokler…/286419

    Svar
    • Ola Henriksen
      16 august 2019 12:18

      NASA studie viser at sjøisen i Arktis fryser raskere i vintermånedene enn tidligere, og at denne trenden vil fortsette i mange tiår fremover.
      Isbreen på Grønland vokser. (ABC Nyheter 28.03.19) Jakobshavnbreen på Grønland var blant isbreene i verden som smeltet raskest. Nå vokser den igjen, ifølge en ny studie fra NASA. De to siste årene har den begynt å vokse igjen i omtrent samme hastighet som den trakk seg tilbake.
      Det er også andre grunner til smelting:
      Idag vet NASA at et varmepunkt på størrelse med en supervulkan varmer Vest Antarktisk underfra, i tillegg til at det er funnet en gigantisk undersjøisk fjellkjede utenfor Antarktisk, med aktive vulkaner de senere år. https://www.dagbladet.no/ny
      I 2013 melde forskerne om funn av flere hundre aktive undersjøiske vulkaner utenfor kysten av Svalbard. Fjellkjeden strekker seg fra Jan Mayen til Framstredet mellom Svalbard og Grønland. Her møter 1200 grader varm lava iskaldt vann, som igjen føres med havstrømmene…
      Klimakrise?

      Svar
  • «naturlige klimaendringene» Klimaet har endres mange ganger under jordens historie men nå er det menneskeskapt og vi førbruker jordens knappe resurser i en hinsidig hastighet. Refleksjonen er at klimaforandringer er noe som går langsomt mange ganger så noe feil er det om man ser på det som skjer idag. Nå er det i raket fart. Og 7 milliarder menesker skal ha det vi har i Norge om litt….

    Moder jord sliter….

    Svar
    • Ivan Røsstad
      27 desember 2018 16:26

      Det går ikke om alle skal ha det slik som oss.Da måtte jordkloden,vært 3,5 ganger større.Dessuten går vi tom for råstoff til gjødsel om få år.https://forskning.no/mat-landbruk-naturressursforvaltning-miljoteknologi/2008/12/fosforkrisen-er-her?fbclid=IwAR2AgbSA3Ba1CptiJNuvG5N_kURojyyMsihqKLM_ZWrltBHSW6xgDB-dKRk

      Svar
      • Ola Henriksen
        27 desember 2018 16:57

        «Det går ikke om alle skal ha det slik som oss.»

        Hver nasjon bør sette sine egne velferdsmål, materielle og tjenesteytende, ut fra eget lynne, geografi, arbeidskrefter og arbeidslyst.

        Verden er mangfoldig og spennende, ikke et fat med risengryn. Og det finnes ikke en standard for hva som er et godt liv.
        Det viktigste et SAMfunn kan gjøre er å sørge for matproduksjon i forhold til befolkningsantall.
        Fosfor kan hentes fra urin om dette blir samlet opp.

      • Ivan Røsstad
        27 desember 2018 21:03

        Fosfor kan hentes fra urin om dette blir samlet opp.
        Ja,det er forsøk på det.Også her i norge.Om jeg husker rett.
        Forøvrig er jeg enig med deg i det du skriver.
        Men det er mange land som ikke har denne muligheten.Fattige og uten vilje-kompetanse til å sette i gang store prosjekter.Det betyr mer sult og mer flyktninger.
        Flere kriger om resurser,matjord,vann,olje,gass og mineraler.
        60% av ville dyr er borte vekk,siden 1970 årene.
        Det blir bare verre.

      • Ola Henriksen
        27 desember 2018 21:56

        «Men det er mange land som ikke har denne muligheten.Fattige og uten vilje-kompetanse til å sette i gang store prosjekter..»

        Det tar lang tid å bygge et SAMfunn i en nasjon. Der man lærer seg å SAMarbeide for å bygge ønsket velstand.
        En nasjon med ledige arbeidskrefter er ikke fattig. Det er det bare de som styrer verdensvalutaen, og som vil at all produksjon skal sendes verden rundt og penge-sammenliknes med andre land for å være «lønnsom», som postulerer.
        ( Og som ikke ønsker homogene samfunn som kan samarbeide for felles mål. )
        Penger er kun tall, byttemidler uten egenverdi, i en nasjons dugnadsdeling. Måleverktøy som litermålet, meterstokken og vekten.

        Og ALLE nasjoner har denne muligheten for å skape velstand, i stolthet, med egne arbeidskrefter, også Norge.

        «60% av ville dyr er borte vekk,siden 1970 årene»
        Dette spiller liten rolle. Vi kan beholde de ville dyrene vi ønsker, og/men bør sørge for at de ikke ødelegger nasjonens livsgrunnlag, for menneskene.

        / Elefantene levde her i Europa for inntil 10 000 år siden. Da de antagelig ble drept av våre forfedre. Så hvorfor ikke hente dem tilbake? /
        https://forskning.no/dyreverden-evolusjon-miljo/jeg-vil-ha-elefant-til-jul/1270730

      • Ola Henriksen
        16 august 2019 6:16

        Eller bør kanskje dyrke jord og holde dyr på en bedre måte; også for å utnytte vekstmiddelet CO2 å en bedre måte.:

        Bruk av beitedyr for å bevare jorda levende med godt CO2-innhold:
        https://www.youtube.com/watch?v=vpTHi7O66pI

        Og beiting og CO2-lagring i jorda:
        https://radio.nrk.no/program/mdsp25003119?fbclid=IwAR1_u0NDVffVWdZTGU3VA0picI4IC5XM5reELbY0uToFlYV0SZkiOs5kk-k#t=27m38.32s

  • Alle slike temperatursvingninger bør sees i sammenheng med faktorer som kan påvirke temperatur og klima. Jeg tenker på slikt som vulkanutbrudd, jordbrukets utbredelse, gjengroing av tropisk strøk (bla av Amazon på 1500 tallet), endringer i lysrefleksjon pga endret snø/is-dekke, styrken/varmen på Gulfstrømmen og skogbranner (skogbranner/gressbranner i steianlderen må ha vært helt enorme med veldig store utslipp av CO2, sot, aske og varmeenergi). Polarfront er ikke helt stabil, blir polarfront skjøvet veldig langt mot nord stopper vel Gulfstrømmen?

    Svar
    • Ola Henriksen
      17 august 2019 0:48

      «…skogbranner/gressbranner i steianlderen må ha vært helt enorme med veldig store utslipp av CO2»

      Og lagrede karboner gjennom millioner av år…kanskje er det på tide å slippe de fri igjen, til glede for nytt liv og nye vekster?

      / Verden er nå i ferd med å rette opp CO2-balansen i atmosfæren, takket være olje og utslipp fra tidligere tiders lagring. Så kan vi fortsatt håpe på en grønnere jord. Hvis det går nedover med CO2 i atmosfæren er det flere virkemider vi kan bruke om oljen tar slutt. /
      https://www.youtube.com/watch?v=TjlmFr4FMvI

      Svar
  • Mission impossible: Demokrati
    7 mars 2020 9:06

    Den globale middeltemperaturen beveger seg på en skala fra ca. 10 til ca. 20 grader. For 15 000 år siden er det ikke ulogisk å anta at datidens mennesker oppfattet situasjonen som ideell, med store deler av den nordlige halvkule under is. Likeledes kan situasjonen noen tusen år senere blitt oppfattet som ideell, med avtinet iskappe, nytt land og gammelt land under vann.

    I vår tid oppfattes den nåværende globale temperatur på ca. 15 grader som ideell. Det leverer en årlig middeltemperatur til vårt land på ca. 2,2 grader. Fra naturens side er det imidlertid helt på grensen for levelige forhold og uten moderne teknologi ville det ikke vært mulig å brødfø den befolkningsmengde vi er i dag på en tilfredsstillende måte.

    Dersom vi forholder oss til våre egne forhold er en global oppvarming langt å foretrekke fremfor en global nedkjøling. Det er imidlertid i de kalde landene man finner det største engasjementet mot global oppvarming.

    Svar
  • Bjørnar Bolsøy
    9 mars 2020 22:40

    «Det er imidlertid i de kalde landene man finner det største engasjementet mot global oppvarming.»

    Kan forklaringen være at det er her det merkes mest?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Hvor lenge vil Senterpartiet være med på dette?

Et ran fra befolkningen til «særskilte» grupper.

Forrige innlegg

Zelensky lyger om ukrainske tapstall

Det er et blodbad nå på den ukrainsk-russiske frontlinjen

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.