POSTED IN Krig-fred, Ukraina

Det har de fått i Ukraina.

Vesten er ikke forberedt på utmattingskrig.

3 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Utmattingskrig vs. manøverkrig

av Larry Johnson 4. mai 2024

X-CIA-analytiker

Oberst Alex Vershinin, som skriv for Royal United Services Institute (RUSI), er ute med eit oppsiktsvekkande stykke som stadfester at Russland er lysår framfor NATOs militære etablissement. Opningavsnitta hans oppsummerer stykket:

Utmattingskrigar krev sin eigen ‘krigskunst’ og blir utkjempa med ei ‘styrke-sentrisk’ tilnærming, til skilnad frå manøverkrigar, som er ‘terreng-fokuserte’. Dei har sine røter i ein massiv industriell kapasitet som kan erstatte tap, geografisk djubde til å absorbere ei rekke tap, og teknologiske forhold som hindrar rask framrykking. I utmattingskrigar blir militæroperasjonar forma av ein stats evne til å erstatte tap og generere nye formasjonar, ikkje taktiske og operasjonelle manøvrar. Den sida som aksepterer krigens nedslitande vesen og fokuserer på å øydelegge fiendestyrkar heller enn å vinne terreng, har størst sjanse for å vinne.

Vesten er ikkje budd for denne typen krig. For dei fleste Vestlege ekspertane er utmattingsstrategien kontraintuitiv. Tradisjonelt har Vesten gått for den korte ‘vinnaren tar alt’-typen samanstøytar mellom profesjonelle armear. Nylege krigsspel som til dømes 

CSIS sin krig om Taiwan dekka ein månad med kampar. Moglegheita for at krigen kunne bli lengre, vart aldri diskutert. Dette er ei gjenspegling av ei vanleg Vestleg haldning. Utmattingskrigar blir behandla som unntak, noko ein for all del lyt unngå og generelt produkt av uskikka leiarskap. Diverre vil krigar mellom nær jambyrdige partar truleg bli utmattande, takka vere store ressursforråd til å erstatte tapa. Den utamattande, nedslitande naturen til kamp, inkludert erosjonen av profesjonalisme grunna drapstal, utjamnar slagmarka same kven av hærane som starta med betre trente styrkar. Medan konflikten trekk ut, blir krigen vunnen av økonomiar, ikkje arméar. Statar som skjøner dette og utkjempar ein slik krig med ein utmattingsstrategi som har til hensikt å slite ned fiendens ressursar samtidig som ein bevarer sine eigne, vil sannsynlegvis vinne. Den raskaste måten å tape ein utmattingskrig på, er å fokusere på manøvrar, der ein bruker verdifulle ressursar på kortsiktige territoriale mål. Å innsjå at utmattingskrigar er ei eiga kunstform, er essensielt viss ein vil vinne dei utan å måtte ta forkrøplande tap.

Funna hans kjem ikkje overraskande på ein som har følgd podcasten og artiklane til Andrei Martyanov (eller lese bøkene hans). Det morar meg litt å sjå reaksjonen til Simplicius, som sprettar champagnen og feirar at analysen til Vershinin rettferdiggjer alt det gode arbeidet han har gjort dei to siste åra. Men godt før Simplicius starta forklare detaljane ved Russlands spesielle militæroperasjon, publiserte broder Martyanov tre bøker dei siste sju åra som adresserte dette emnet. Og han kjem ut med ei ny bok som detaljert tar føre seg både Russland sin taktikk og strategi i Ukraina og korleis Ukraina set sin lit til ein forelda NATO-militærdoktrine.

Konklusjonen er enkel – USA og NATO er ikkje utrusta, organisert eller trent til å kjempe mot ein jambyrdig styrke som Russland eller Kina i ein utmattingskrig. Ein av dei tinga som gjer at dei kjem til kort, er dei dyre, skjøre våpena som utgjer NATOs angiveleg beste middel til å krige vidare. Ta til dømes F-35 joint fighter. Dette flyet er eit pengesluk og ein kalkun, men det har gjort aksjonærane til Lockheed Martin rike. Matt Gaetz dissekerte problema med F-35 medan han grilla forsvarsminister Lloyd Austin.

Vedlikehaldskostnadane for F-35 og F-16 er eit mareritt om dei er meinte å operere over ein lengre periode:

The F-35As har kritiske feilskjer for kvar 11. time i lufta, og vedlikehald av flyskrog aleine (ekskludert motorar og system) tar 4,4 person-timar per flygetime.

USAs luftvåpen prøver å flyge sine F35 i 250-316 timar per år. Det ville medføre 1100-1400 timar kvart år til flyskrogvedlikehald og fleire timar til motorar og system. Kvar F-35 stealth fighter har over 25 kritiske feil kvart år.

F-16 hadde 29,5 flygetimar mellom kritiske feil. F16 treng 17 timar med vedlikehald for kvar time i lufta. Det treng regelmessige inspeksjonar, reparasjonar og nye delar for å sikre at det skal vere trygt og påliteleg i lufta.

USA ligg langt føre alle andre når det gjeld å lage svært dyre våpen – til dømes $13 milliardars hangarskip og $10 millionars Abrams-tanks, som krev 8 timar vedlikehald for kvar brukstime med kampoperasjonar. Likevel er desse våpensystema svært sårbare overfor billige motmiddel som t.d. ein drone eller ein artillerigranat, som set Abrams-stridsvogna ut av spel.

Grensene for USAs militærmakt, spesielt med tanke på hangarskip, blir vist fram nett no i Raudehavet. Vesle Jemen har forpurra ein kombinert USA/NATO-operasjon som skulle opne sjøvegen og stoppe Jemens missiltrussel mot handelsskip. Etter nesten seks månadar av Operasjon Prosperity Guardian, driv Jemen framleis med angrepa sine på skip.

Eg vil oppmode deg til å sjå på RUSI-rapporten. Den forklarer tydeleg korfor Russland er budd på å slå både det ukrainske militæret og NATO. 

Fritt omsett av Monica Sortland

Forsidebilde: Ben Hershey

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    7 mai 2024 9:29

    Larry Johnson har so pass pondus at han nyleg vart invitert til Tryggingsrådet. (Sjå til dømes Steigan.no 28.april i år.)

    NRK har ikkje høyrt om mannen. Difor er det særs verdfullt at Derimot.no tek bryet med publisering og omsetjing.

    Noreg slit med politikarar med tette øyregangar. Lars Birkelund gjev effektiv politisk fyrstehjelp:

    https://steigan.no/2024/05/krigsdagbok-del-108-26-februar-til-3-mars-2024/

    Svar
    • T.S.
      Fra lenken du la ut fra steigan:

      «Da jeg var ung var det ikke mange kvinner i politikken. Men jeg så fram til at det skulle bli flere, da jeg trodde det ville føre til mer fredelig politikk.
      Jeg tok feil. Det erfarte jeg til fulle i 2011. For da, i forkant av Norges krig mot Libya, var de tre kvinnelige partilederne Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Schei Grande enda mer bombekåte enn Jens Stoltenberg.
      Ine Eriksen Søreide sa flere år seinere at hun var stolt av Norges bombing av Libya, på et tidspunkt da de katastrofale virkningene av krigen var kjent for hele verden. Det å være sadistisk er altså ikke til hinder for å nå høyt i politikken. Snarere tvert imot, kan det se ut som.»

      Og hvis du var/er mer bombekåt enn Jens Stoltenberg; da er du skikkelig kåt. Og sadistisk. BDSM?
      Skremmende er det uansett.

      Svar
  • Northern Light.
    8 mai 2024 14:47

    Russland truer med gjengjeldelse mot britiske mål, dersom Kiev bruker britiske raketter for å angripe russisk territorium.

    Cameron erklærer de facto Storbritannia som en part i konflikten, sier en talsperson for russisk UD.

    Av Ethan Huff.
    Den britiske utenriksministeren David Cameron, sier at Ukraina har rett til å bruke britiske raketter til å angripe mål dypt inne i russisk territorium. Russlands utenriksdepartement tilkalte London-ambassadør Nigel Casey etter Camerons uttalelser, for å fortelle ham at dersom Storbritannia skulle gjøre alvor denne trusselen, vil Russland gjengjelde tilsvarende ved å slå tilbake mot britiske mål i Ukraina og andre steder.

    «Casey ble advart om at svaret på ukrainske angrep ved bruk av britiske våpen på russisk territorium, kan være motangrep på alle britiske militære anlegg og utstyr på Ukrainas territorium og andre steder», heter det i en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet.

    Tidligere hadde USA og dets allierte, som Storbritannia, sagt at langdistansevåpnene de sender til Ukraina, bare kan brukes på territorier som Krim, Folkerepublikkene Donetsk og Lugansk og Kherson- og Zaporozhye-regionene, som Ukraina hevder som sitt eget – og ikke på russisk territorium slik det nå er forstått.

    Ved å komme med kommentarene, anerkjente Cameron de facto Storbritannia som en part i konflikten, erklærte det russiske utenriksdepartementet, og la til at Camerons kommentarer tjener som «bevis på en alvorlig eskalering, og bekreftelse av Londons økende involvering i militære operasjoner sammen med Kiev».

    Russland skal ha oppfordret Casey til å «tenke på de uunngåelige katastrofale konsekvensene av slike fiendtlige skritt fra London, og umiddelbart tilbakevise på en utvetydig måte de krigerske provoserende uttalelsene fra utenriksdepartementets sjef».

    Putin beordrer øvelser med taktiske kjernefysiske våpen etter «provoserende uttalelser og trusler» fra Vesten. Russlands president Vladimir Putin reagerte på denne siste utviklingen, ved å beordre en øvelse for å teste utplasserte taktiske atomvåpen, og kalte disse uttalelsene fra vestlige tjenestemenn «provoserende uttalelser og trusler».

    Disse øvelsene, sa Putin og hans folk, tar sikte på å «kjøle ned de vestlige ‘krigshisserne’, og hjelpe dem til å forstå de mulige katastrofale konsekvensene av denne strategiske risikoen».

    Russlands utenriksdepartement uttalte også at vestlige ledere må vite, at ethvert trekk i retningen av det Cameron sa offentlig, vil umiddelbart trekke vestlige makter rett «inn i en direkte væpnet konfrontasjon med Russland».

    Fra Natural News, publisert 7 mai 2024.
    Oversatt fra engelsk og forkortet. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: Russia threatens retaliation against British targets if Kyiv uses UK-provided missiles to strike Russian territory.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

For å forstå må en også vite:

Sju løgner om Afghanistan.

Forrige innlegg

Den russiske filosofen Alexandr Dugin:

Woke-ismen erstatter nå de klassiske liberale verdiene i vesten.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.