RÅTTENT SPILL I DET NORDVESTLIGE AFRIKA.

Av Daniel Ducrocq

Etter at Spania trakk seg fra Vest-Sahara i 1975, har Marokko okkupert en tredje del av dette landområdet som er befolket av saharawiene. Disse har siden kjempet mot okkupanten, med sikte på å få en selvstendig stat (Den saharawiske arabiske demokratiske republikk). 

Sammenliknet med andre konflikter i verden, kan striden om Vest-Sahara se ut som en liten, lokal konflikt. Det er all grunn til å advare mot å se det slik. For det første fordi det finnes ikke små, lokale konflikter som ikke blir dratt inn i et større internasjonalt spill. For det andre fordi en opptrapping av konflikten i det nordvestlige Afrika vil kunne skape nye flyktningstrømmer, og ha konsekvenser for flere europeiske land som allerede har nordafrikanske minoriteter. For det tredje fordi situasjonen har tilspisset seg etter at Trump administrasjonen i desember 2020 anerkjente Vest-Sahara som marokkansk territorium, som belønning for at Marokko normaliserte sitt forhold til Israel.  

Hva har skjedd siden USAs anerkjennelse av Vest-Sahara som marokkansk territorium i desember 2020? 

NATO iverksatte umiddelbart vedtaket fra den amerikanske administrasjonen ved å tegne et nytt kart av det nordvestlige Afrika, med Vest-Sahara som marokkansk territorium, i strid mot tidligere resolusjoner fra både FN og Den afrikanske Unionen.

Kartet ble senere trukket tilbake:

Kommer Biden administrasjonen til å gjøre om vedtaket fra Trump administrasjonen?

Det kan tilsynelatende se slik ut. Statssekretæren Antony Blinken har tatt initiativ ovenfor FN for raskt å finne en politisk løsning på konflikten. 

Men i mars 2021 har amerikanske og marokkanske styrker hatt øvelser i Marokko og i Vest-Sahara, i følge den spanske mediekanalen EFE og marokkanske aviser, skrev Algérie Patriotique. 

Disse øvelsene nær den algeriske grensen har skapt reaksjoner i Algerie. Som den siste store arabiske staten som ikke har normalisert sitt forhold til Israel, er landet det siste »bad guy» i området. Algeriske aviser uttrykker frykten for at landet kan bli utsatt for press, også militært. Denne frykten ble forsterket nylig av en artikkel i The Economist, 31.03.21: »The French armed forces are planning for high-intensity war».

Artikkelen i The Economist er en grundig analyse av den voldsomme opprustningen av Frankrike de siste tjue årene, basert på hypotesen om deltakelse i en større konflikt (hypotesis of major engagement). Denne hypotesen nevner ikke noen spesifikk motstander, men analytikere peker ikke bare på Russland, men også på Tyrkia eller et nordafrikansk land.

Det siste har fått algeriske aviser til å reise spørsmålet om en militær konflikt med Algerie er under planlegging:

I skrivende stund ser et vestlig angrep på Tyrkia eller Algerie ut som et utenkelig og useriøst senario. Til ettertanke er det allikevel grunn til å minnes historien fra attenhundretallet. Under verdensutstillingen i Paris i 1869, utstilte Preussen det ypperste av sin stålindustri, en enorm kanon. Paris befolkning betraktet med begeistring kanonen som en tekniske bragd. I 1870 ble kanonen brukt til å bombardere Paris.  

Så fort kan det utenkelige bli virkelighet! Så fort kan verden endre seg!