POSTED IN Klima

Det grønne skiftet

Norsk natur ødelegges for å endre været i hele verden, også når stormaktene fortsetter som før

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email
Hentet fra nrk.no.

Den 1. september i år uttalte Frederic Hauge i Bellona til nrk.no at «Vi må ofre natur og friluftsområder for det grønne skiftet». Det har han helt rett i, og er viktig å merke seg. Naturvernet i Norge har gått fra å verne naturen mot forurensing og rasering til å ødelegge naturen for at været over hele verden skal endres med norske foregangstiltak. Det er verken mulig å erstatte de 70 prosentene av verdens energibruk som er fossil energi, eller å redusere energiforbruket kraftig uten svært redusert levestandard. Naturvernforbundets offisielle politikk er at naturen kan unngå enorm rasering samtidig som vi stopper bruken av fossil energi: «Ja takk, begge deler». 
Men det finnes ikke nok ressurser i verden til å bygge all den fornybare energien som kreves for å erstatte dagens 70 prosent fossile energiforbruk. Naturvernforbundets æresmedlem Erik Solheim hevder: «Tiltaka i klimapolitikken kan ikkje føre fram, og mange av dei er direkte skadelege for naturen.» Atle Møen mener at «mykje av praten om alternative energikjelder [er] lite innsiktsfull og på grensa til å vera ein gigantisk klimabløff.» Geir Hasnes har gått gjennom hvor mye som må bygges av alternative energiformer — med fossil energi — og finner «
ingen rasjonalitet i debatten omkring økonomi, logistikk, industrialisering, gruvedrift, og den generelle rasering av miljøet. Det grønne skiftet er kort sagt ikke gjennomførbart. Det vil aldri bli gjennomført fordi det er for ødeleggende for verdens økonomi og miljø.»
Gjermund Andersen i Naturvernforbundet skriver at «partiene ikke ser at truslene mot naturen bare vokser som følge av «det grønne skiftet»» og det som «prisverdig [skal] redde oss fra en klimakatastrofe». Svein Lund, også med i Naturvernforbundet, skriver at det «Ikke [er] realistisk med fossilfri energiforsyning med dagens samfunn».
Sjøl atomkraften som spøker i bakgrunnen som den tilsynelatende miljøvennlige energikilden, kan ikke erstatte den fossile energien.

Hentet fra politikus.no
Av Ove Bengt Berg

NRK.no sin overskrift: Bellona-sjefen: Vi må ofre natur og friluftsområder for det grønne skiftet
Frederic Hauge beklager i intervjuet at ingen partier er villige til å snakke om dette. Det er en uærlighet som kan slå tilbake på miljøorganisasjonene om det ikke sies klart og tydelig, gir Hauge uttrykk for. I den samme ovafor nevnte nrk-artikkelen står det:

– Vi tror også miljøbevegelsen må være ærlige på hva slags miljøkonsekvenser som kommer hvis vi skal unngå å koke kloden og begrense klimaeffekten av det vi holder på med, sier Hauge.
For å gjøre industrigiganten Yara grønn, må man akseptere seks-sju kvadratkilometer med solpark, mener han.
– Jeg tror det kan slå veldig tilbake hvis vi ikke er ærlige på det.
Hauge sier han har forståelse for folks følelser og rett til å slåss for nærmiljøet. Samtidig mener han at vi må tåle inngrep i naturen. Som at skoger gjøres om til beiteland og solkraftverk, og at det bygges flere vindturbiner på land.
For å gjennomføre det grønne skiftet bare for industrien i Grenland, trengs det økt tilførsel av kraft tilsvarende det 500 store vindturbiner produserer, ifølge industrien.

I NRKs artikkel er Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sitert på at det kan bygges mye havvind og at vannkraftanleggene kan brukes mer effektivt. Vedum mener derfor at det er viktig å stoppe utbygginga av North Connect-kabelen for å unngå eksportering av strøm. Statsminister Erna Solberg derimot vil hente inn det norske merkraftbehovet fra Sverige.

Naturvernforbundet: Ja takk begge deler
På spørsmål fra politikus.no om Naturvernforbundet er enige med Hauge, svarer leder Truls Gullowsen:

Vi er ikke enige med Hauge.  Natur- og klimakrisa må løses samlet. Det viktigste grepet er å spare energi, som vi har skissert i denne rapporten «Norge kan bli fossilfritt i 2040».

Måten Naturvernforbundet mener dette er mulig på, er ved «En full utfasing av fossil energi innen 2040 er mulig å oppnå uten storstilt utbygging av ny fornybar energiproduksjon, men det forutsetter massiv satsing på energieffektivisering, redusert energibruk i transportsektoren samt en styrt avvikling av petroleumssektoren». All trafikk skal reduseres kraftig. «Vi må endre måten vi reiser på, hvor mye vi reiser, hvordan vi transporterer maten og varene våre. Samtidig trengs det store politiske grep for å få dette til, ikke minst for å sørge for at vi får en rettferdig omstilling fra oljealderen, som ikke er en omstilling til arbeidsledighet, men trygge og bærekraftige jobber.»

Dette høres ut som en moderne religion med Lotto-gevinster til alle: «Fred, frihet og alt gratis». De politiske grepene krever utvilsomt militær makt og kontroll for å bli gjennomført.

Et fornuftig tiltak som har vært foreslått, alt på 1990-tallet, er å kvotefeste antall bilkjørte km for alle kjøretøy, for eksempel 6 000 km i året. Med mulighet til å selge det en ikke bruker av tildelt kvote. Men det vil ikke monne. Reisemuligheten må begrenses uansett reiseform. For eksempel ikke lov å reise mer enn 500 km i året utenom å gå. Men gåing krever mer mat enn annen reiseform. Det er nok bare med Nord-Koreas maktstruktur at Naturvernforbundets energieffektivisering kan gjennomføres. I tillegg kommer all energien til USAs «nødvendige kriger for menneskerettighetene» som de færreste miljøaktivistene er motstandere av.

I Naturvernforbundets rapport er det skissert to mulige framtidsbilder; det med vekst og det uten. Skal verden fortsette med vekst, samtidig som all fossil energi kuttes ut i 2040, vil det kreve «strømproduksjon fra 115 Alta-kraftverk eller 8 880 vindturbiner av typen som bygges på Fosen.»

Æresmedlem i Naturvernforbundet Erik Solheim: Det går i praksis ikke, og ødelegger natur
Solheim mener politikernes plan Klimakur 2030 verken er gjennomførbar eller til fordel for klimaet:

«Drivkrafta … bak veksten i all moderne økonomi, har vore billeg, fossil energi. Ideen om å halde det gåande på same måten med andre, dyrare og langt meir avgrensa energiformer, er ein vegvisar til skorfeste.»(Å gå seg fast i en blindveg uten utgang)

Ingen har levert noko faktisk grunnlag for å tru at vi kan ture vidare på same måten utan fossil energi. Men det er den draumen mange ber på. 

Den etterlengta verda med meir av det vi har streva etter – men utan gassar som stig mot himmelen – er nok ein draum, ikkje noko vi får oppleve i røynda. Tiltaka i klimapolitikken kan ikkje føre fram, og mange av dei er direkte skadelege for naturen. Ei innsnevring av fri natur i dag er meir alvorleg enn for 50 år sidan, fordi det er så lite intakte økosystem igjen.

Forside tegning: Fredrik Matheson

Gjermund Andersen: «Valgets kval: Pest eller kolera?»
Naturvernforbundets ledende miljøkjemper Andersen skriver interessant i siste nummer i bladet Grevlingen til lokalavdelinga i Oslo og Akershus om det kommende stortingsvalget:

Og i skyggen av klimasaken, er det få partier som greier å se at truslene mot naturen bare vokser som følge av «det grønne skiftet». «Alle» skal prisverdig redde oss fra en klimakatastrofe, men ser ikke at tiltak som foreslås ofte bidrar til en ytterligere omdreining på tomme-skruene på naturen.

Svein Lund: Ingen energi er fornybar, og bare fossil energi er pålitelig
Svein Lund er også medlem i Naturvernforbundet og skriver:

Bakgrunnen er at dei «fornybare» som blir satsa på, vind- og solkraft, begge er avhengig av rette været for å virke, dei kan ikkje gi regelmessig pålitelig straumforsyning og ikkje regulerast etter behov. 

Ikke realistisk med fossilfri energiforsyning med dagens samfunn:

 – Fordi vind- og solkraft bare kan gi væravhengig og svært ustabil kraftforsyning, som gjør at dei maks. kan yte 30-40% av full kapasitet. 

– Fordi dei «fornybare» kjeldene vil krevje nedbygging av enorme område med skog, fjell, myr jordbruksland og havområde, som vil redusere leveområdet for ville dyr og hindre dagens bruk av desse områda til alt frå fiske og sjøfart til beite og friluftsliv.

– Fordi denne utbygginga vil krevje mineral i slike mengder at det ikkje er mogleg utan å ta ut stadig fattigare malm, noko som gir absolutt og relativt kraftig auke i avgangsmassane frå gruver.

– Fordi ei avslutning av all forbrenning av olje, gass og kol vil krevje ei total omlegging av infrastruktur i mange land. Dei fossile kjeldene er ikkje bare grunnlaget for elektrisitetsproduksjon og bil-, båt- og flytransport, men også for matlaging, framstilling av jern og andre metall og for tusenvis av produkt av forskjellige plaststoff, kunstgummi og ei rekke andre produkt vi brukar til daglig. At vi må redusere kraftig på forbrenning av fossile brennstoff kan ikkje samtidig bety at vi heilt sluttar å bruke olje, gass og kol som råstoff for anna produksjon.

Geir Hasnes: Det grønne skiftet er ugjennomførlig
Universitetslektor på institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU, og medlem i styret i Klimarealistene, har regna på behovet for energikilder i 2050 for Universitetsavisa. Hans konklusjon er:

I all debatt om det «grønne skiftet» ser jeg ingen rasjonalitet i debatten omkring økonomi, logistikk, industrialisering, gruvedrift, og den generelle rasering av miljøet.
Det grønne skiftet er kort sagt ikke gjennomførbart.
Det vil aldri bli gjennomført fordi det er for ødeleggende for verdens økonomi og miljø.

Hasnes utdyper konklusjonen sin på denne måten:

Starter vi i dag, 1. februar 2021, og skal være i mål 1. januar 2050, må det hver dag installeres 2,08 gigawatt kapasitet. (Merk at jeg ikke tar med ledig kapasitet for å ta unna effekt-topper da disse er vanskelige å beregne for hele verden. Man kan sikkert gange med to, og dette er altså minimumskrav.)

  • Setter vi opp vindturbiner på 2,5 megawatt med 40% kapasitetsfaktor betyr det at det må settes opp 2 080 slike vindturbiner hver dag i 30 år. Disse må i tillegg ha backup i form av enorme batterier eller mer stabile kraftverk. Med en gjennomsnittlig levetid på 20 år må altså antallet dobles fra [år] 2041 til [år] 2050. Deretter – med utflating av energiforbruket i 2050 – må det tas ned og settes opp 2 080 slike turbiner hver dag i all evighet.
  • Legger vi ut solpaneler, og bruker 10 W pr kvadratmeter som sannsynlig produksjon, må vi dekke et område på 208 kvadratkilometer hver dag.[Omtrent halve arealet av Oslo kommune, halve sørlige del av Nordmarka. Merkn. politikus] Med en gjennomsnittlig levetid på 25 år må vi i år 2046 doble antallet, og fra 2050 – igjen med antatt utflating av energibehovet – må vi fjerne og legg ut nye 208 kvadratkilometer solpaneler hver dag i all evighet.
  • Setter vi opp atomkraftverk med en gjennomsnittlig produksjon på 1 gigawatt, må det bygges to atomkraftverk hver dag fremover.
  • Fortsetter vi å bygge vannkraftverk, med størrelse i snitt som Alta-kraftverket som genererer 150 megawatt, må det bygges 14 slike kraftverk om dagen.
  • I dag finnes det 400-500 000 vindturbiner i verden. Vi trenger 28 750 000 vindturbiner hvis vind skal løse det grønne skiftet, frem til 2050. De vil alene dekke mer enn halve Norge. For å unngå turbulens opererer man med 5 ganger rotordiameter. Dette gir et areal på minst 3,7 millioner kvadratkilometer, så stort som India eller halve Australia.
  • I dag finnes det 440 atomkraftverk i verden. Vi trenger 21 000 atomkraftverk hvis disse skal løse det grønne skiftet.
  • I dag produserer ca 50 000 vannkraftverk 1,3 terawatt. Vi trenger da ca 650 000 vannkraftverk hvis disse skal løse det grønne skiftet.
  • Når det gjelder solpanelene vil disse måtte dekke et areal på størrelse med Saudi-Arabia, med tillegg for infrastruktur osv.
  • El-nettet verden over overfører i dag omkring 25 petawatt-timer pr år. Hvis el-nettet skal overføre 242 petawatt-timer må det tidobles over hele kloden.
  • Sementproduksjonen som også bidrar til CO2-økningen i atmosfæren, må nå økes betraktelig for å lage vannkraftverk og atomkraftverk samt baser for vindturbiner.
  • Energibruken for å fremstille disse fire fornybare kraftproduksjonsmidlene, vil være ufattelig. De er ikke regnet på her.
  • Det er heller ikke regnet på om det er nok sjeldne metaller i verden til å produsere alle disse kraftproduksjonsmidlene og batteriene som trengs.
  • Når det gjelder vannkraft er det tvilsomt at det finnes nok utnyttbart areal. Når det gjelder solkraft vil avfallsproblemet bli ufattelig. Når det gjelder vindkraft er det også et spørsmål om det er nok areal og avfallsproblemet vil bli enormt. Når det gjelder kjernekraft er det et spørsmål om det finnes nok uran.
  • En 2,5 megawatt vindturbin koster gjennom livsløpet omkring 4,65 millioner dollar. Disse vil koste 3,5 billioner dollar per år.
  • Kjernekraftverkene koster omkring 7,5 millarder dollar å bygge. De vil koste 5,4 billioner dollar per år. Fordelen med dem er at de varer 3-5 ganger så lenge som vindturbiner.
  • Norges bruttonasjonalprodukt ligger på 33. plass i verden. 99 land har mindre enn 10% av Norges BNP, hvorav 35 land har mindre enn 1% av Norges BNP. Hvor er pengene?
  • Fire land har mer enn ti ganger så stort BNP som Norge. Av disse fortsetter Kina å bygge kullkraftverk og Tyskland vil ikke ha kjernekraft og er fullt av vindturbiner allerede.

Alle uthevinger av politikus.no.

Hasnes oppsummerer:

I all debatt om det «grønne skiftet» ser jeg ingen rasjonalitet i debatten omkring økonomi, logistikk, industrialisering, gruvedrift, og den generelle rasering av miljøet.
Det grønne skiftet er kort sagt ikke gjennomførbart. Det vil aldri bli gjennomført fordi det er for ødeleggende for verdens økonomi og miljø.

Verken norsk oljestans eller biodrivstoff hjelper
Noe av det mest sensasjonelle utsagn de siste århundrene må vel være at norsk oljekutt vil føre til at andre oljeprodusenter også reduserer oljeproduksjonen sin. Atle Møen skriver i Dag og Tid nr 35 fra 03.09.21: «Så lenge vi har ein økonomi som er styrt av grenselaus økonomisk vekst, vil etterspurnaden etter energi vera stor og umetteleg». Jon Naustdalslid minner i det samme nummeret av Dag og Tid, nr 35, om det helt grunnleggende: «Bruken av olje og gass er ikkje styrt av tilbodet, men av etterspørselen. Og så lenge det finnes etterspørsel, vil det også (i alle fall i nær framtid) finnast tilbod.» Naustdalslid avviser at koronaen viser hvordan det er mulig å få ned utsleppa og etterspørselen av olje og gass. For «…det var tilbakeslaga i den globale økonomien som skapte redusert etterspørsel etter olje og gass, ikkje redusert tilbod på olje som førte til reduserte utslipp».
Møen skriver at «mykje av praten om alternative energikjelder [er] lite innsiktsfull og på grensa til å vera ein gigantisk klimabløff.» Møen mener «at satsinga på biodrivstoff er forfeila» og at biodrivstoff «utgjer ein heilt ubetydeleg energiressurs». Interessant nok framhever Møen at «bruk av fossilt brensel har også ei skinande framside. Det er bruk av energi som er biologisk materiale som er lagra i millionar av år. Dette er biologisk materiale som inneheld enorme mengder solenergi som berre kan verta fossilt brensel, og ikkje mat verken for dyr eller menneske.» Mer om Møens syn på biodrivstoff i morgen.

Bellona-Hauge har helt rett: Norsk natur må ødelegges for å påvirke været i hele verden!
For Frederic Hauge dreier det seg i den siterte NRK-artikkelen om å «redde kloden fra å koke». Hva Norge, «et lite land i verden», gjør, er viktig for å unngå at jorda «koker», mener Hauge. Da må mye norsk natur ofres.

Naturvernforbundets æresmedlem Erik Solheim skreiv i Dag og Tid at «Ei innsnevring av fri natur i dag er meir alvorleg enn for 50 år sidan, fordi det er så lite intakte økosystem igjen.» Hva er det egentlig vi skal redde med klimapolitikken? Er det ikke naturen? Det er naturen som gir oss livsgrunnlaget og dagens velstand og trivsel i naturen.

Ukjent opphav, treffende karakteristikk

Å skrive under på at innsjøen Gjende i Jotunheimen ikke skulle demmes opp i 1962(?), var såvidt jeg husker den første offentlige politiske handlinga mi. Seinere økte motstanden mot oppdemming av stadig flere innsjøer og tørrlegging av elver ut over 1960- og 1970-tallet. Utbyggingstilhengerne viste til det miljøvennlige ved «fornybar» vannkraft. Helt til «klimaet» tok Norge og Naturvernforbundet, var formålet for naturvernerne å verne miljøet mot forurensing og naturødeleggelser. Naturvern er ikke lenger viktig, heller ikke lokalmiljø. Miljøpartiet De Grønne som i byrådet i Oslo styrer byens miljøpolitikk, klarer ikke å etablere parker i nye boligområder i Oslo vedtatt for et kvart århundre sia. Været i hele verden, og høyhus over Akerselva som bygger inn elva, hiver MDG seg derimot på med stor entusiasme. 

Andre artikler om klimapolitikken fra politikus.no:
Erik Solheim: Klimakur 2030: Mulig eller å gå seg fast?

Erik Solheim: Grunn klimapolitikk. Klimatiltaka skal trengje vekk fossil energi og setje andre drivkrefter i staden. Er det gjennomførleg? Er det forsvarleg?

Katastrofen er nær — igjen! Menneskenes historiske frykt for flodbølger og dommedag. 

FNs klimapanel: Et politisk framforhandla dokument

Ulv! – ulv! -ulv! Dør vi alle nå — før jul?

Svein Lund: «Det grønne skiftet» — frå aska til elden.

Geir Hasnes: «Klimakrisen» savner basis i vitenskap.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Hvorfor forsker vi på thorium kraftverk eller venter man på http://www.iter.org?
    Våre politikere har ingen realisme I hva de driver med. Prateklassen (politikere) har ingen formening om hva de driver med.

    Svar
  • Det finnes ikke ubegrenset med olje og gass i Norge. Før eller senere vil oljeeventyret i Norge ta slutt. Og det er ikke så veldig mange årene til at dette skjer. BP-statistikk for 2019 sier at Norge vil gå tomt for olje og gass om bare 14 år hvis dagens utvinningstakt opprettholdes. Men det vil nok ta noe lenger tid enn dette. Oljeutvinningen i Norge vil om noen få år begynne å avta i volum, men man vil finne en del ny olje/gass i Norge hvis man leter og man kan også klare å få ut mer olje/gass ut av gamle felt (vhja såkalt Enhanced Oil Recovery – noe som en del steder vil kunne kreve bruk av strøm fra land pga ekstra mye pumping). Norge må uansett begynne å iverksette omstilling til tiden etter oljen mens vi fremdeles har tid. Men det er viktig å fremdeles ha olje og gass til petrokjemisk industri og til bla asfaltering av veier og bildekk.

    En slik omstilling vil kreve produksjon av mer strøm.
    Tilskudd til solceller, varmepumper og etterisolering må økes (tilskudd til dette har regjeringen redusert i 2019 trolig fordi de ikke ønsker energieffektivisering, men isteden ønsker økte strømpriser og mer vindkraft).

    Det som er underlig er hvorfor man ikke vurderer å bygge om gamle oljeplattformer til å bli geotermiske kraftverk. Man har flere steder boret ganske dypt ned i undergrunnen (flere tusen meter) og det har blitt lagt kabel til land. Mye av jobben har allerede blitt gjort. Troll-A plattformen har feks kabler til land som kan overføre omtrent hele Bergens strømforbruk. Slike kraftverk vil være mye mer kompakte enn feks havvindparker, og vil anvende metaller og mineraler på enn mer effektiv måte enn ved havvind. Geotermisk kraftverk vil levere strøm 24/7 mens havvind bare leverer strøm ca 50% av tiden (dette har både forsyningsmessige fordeler og økonomiske fordeler i favør av geotermiske kraftverk).
    https://forskning.no/alternativ-energi-geofag-sintef/jordvarme-blir-fjernvarme/558175

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Atle Møen

Heller ikkje biodrivstoff er eit alternativ

Forrige innlegg

Kommer et sosialt opprør nå?

I USA kastes nå millioner ut i fattigdom.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.