Vi republiserer dette innlegget fra Morten Jødal som døde nylig. Det snur opp ned på det vi forestiller oss om klima og klimatiltak som følge av manipuleringen fra de store mediene. Av den grunn er det spesielt viktig å legge frem forestillinger som snur helt opp ned på slik vi er trent å tenke. Det er første skritt for å kunne lære seg å tenke kritisk.

Knut Lindtnr (redaktør av derimot.no)

KLIMAHYPOKONDERNE ØDELEGGER NATUREN

Av Morten Jødal

Med forestillingen om en kommende undergang presser frykten fram en storstilt nedbygging av natur. Ikke bare i Norge, men i alle land som har latt seg forføre av det såkalte «grønne skiftet». All påstått «grønn energi» er nemlig svært arealkrevende. 

Vi erfarer det dessverre med vindturbiner i vårt eget land. Arealmessig tar nå disse monstrene mye større plass enn all vår industrivirksomhet. 

Det anlegges veier inn i skog, opp i heier, og inn på fjellet. Det reises monstermaster, opp til 250 meter høye. De preger landskapet over store områder, synlig fra havet, synlig fra dalene, synlig fra bebyggelse. De skaper lydforurensning, lysforurensning, de dreper truede fuglearter, flaggermus og insekter. De ødelegger for friluftsliv, og folks glede ved å bo i distriktene. 

Heldigvis har det reist seg et folkeopprør mot disse ødeleggelsene. Den grønne politikken møter motstand. 

Vi blir ikke kvitt denne naturødeleggende grønne politikken før folk innser at forestillingen bak; «klimakrisen», er rent oppspinn. Det sitter langt inne, for ingen medier slipper til opposisjon mot dommedagsforståelsen. 

Mange begynner imidlertid å innse at medisinen mot den påstått kommende undergangen gjør langt mer skade enn gavn. Urørt natur forsvinner nå i stort tempo. Folk skjønner at vindturbinene krever enormt med ressurser, i form av stål, betong og metaller. Og dermed gruvevirksomhet. De har kort levetid, og mange vil for all framtid bli stående eller liggende som forurensende vitnesbyrd om en feilslått energipolitikk. Mange blir aldri fjernet. 

Folk begynner også å innse at de ikke skaper arbeidsplasser, at de koster oss enormt i subsidier, og gir stadig dyrere strøm. I Europa innser de at de gir upålitelig strøm, og truer energiforsyningen. 

Vi innser at profitten havner i utlandet. Og folk flest innser kanskje også at de påstått skadelige CO2-utslippene øker med denne industrielle satsingen. 

«Det grønne skiftet» deler nå miljøbevegelsen og de grønne partiene i to. 

Det klassiske naturvernet – hensynet til urørt natur og artene som lever der, er taperen som en følge av klimapolitikken. 

I utviklingsland hogges skog for å dyrke biodrivstoff, i form av plantasjer med soya, sukkerrør, oljepalmer eller mais. 

I USA og Canada hogges store skoger for å skipe flis og pellets over Atlanteren, slik at EU kan få et positivt klimaregnskap. Det er nemlig dette som ligger bak unionens reduserte utslipp. I vårt land bygges naturen ned med vindturbiner. 

Det grønne skiftet har mye ødelagt natur i sitt kjølvann. Det holder nå.

Forsidebilde: Dion Beetson