POSTED IN Klima, Økonomi

Det grønne skiftet gir dårlig økonomi og lite energi.

Svensk batteribedrift med store subsidier og stort underskudd.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Northvolt har tapt 11 milliarder hittil i år

Av Jan Herdal

Northvolt i svenske Skellefteå greidde lenge å framstå som et prakteksempel på et vellykket batteriprosjekt. Fabrikkbygningen ble faktisk bygget, og den første produksjonen satt i gang. En hemmeligstemplet delårsrapport avslørt av Dagens Industri har slått ned som en bombe. 

Salget går i bøtta, kostnader og underskudd til himmels. Hvor lenge varer dette «eventyret»? 

Fabrikken leverer foreløpig bare knapt 5 promille av kapasiteten på battericeller per år. I 3. kvartal bare 13 MWh, ned fra et snitt på 33,5 MWh i 1. og 2. kvartal. I kroner og øre falt salget med 13 prosent i forhold til samme kvartal i fjor.

Northvolts kostnader har på den andre siden økt med 172 prosent til 3 milliarder svenske kroner i 3. kvartal i år. Northvolts tap nær tredobles til over 5 milliarder svenske kroner i kvartalet, sammenliknet med 1,8 milliarder samme kvartal i fjor.

De ni første månedene i år økte tapet til 11 milliarder kroner, sammenliknet med 1,3 milliarder kroner samme periode i fjor. Den lave produksjonen av batterier har kraftig forsinket deleier Scanias produksjon av elektriske lastebiler.

Selskapet Northvolt ble startet av to tidligere Tesla-direktører så seint som i 2017. Byggearbeidene startet høsten 2019, og de første kommersielle leveransene skjedde i mai i fjor, uten at fabrikken er ferdig utbygget. 

I en artikkel i Financial Times så seint som i mars i år sa adm. dir. Peter Carlson at 2023 blir den store eksamensprøven. Produksjonen skulle øke raskt i år. I artikkelen ble det fortsatt snakket ivrig om å begynne byggearbeidene på en andre svensk fabrikk, i Gøteborg, samt en tredje i Tyskland.

Det eneste som har økt raskt i år, er altså underskuddet. 

Subsidienivået er vanvittig. Da Northvolt i år gjorde kjent at de kunne tenke seg å bygge en fabrikk i Tyskland, nevnte de samtidig at de i USA kunne regne med støtte på totalt 80 milliarder norske kroner over fabrikkens levetid, om de valgte å bygge der. Hint, hint. 

Nylig fikk de tilsagn fra tyske myndigheter om støtte på nesten 8 milliarder om de bygger fabrikken i Tyskland. I Canada er Northvolt lovet over 20 milliarder kroner i offentlig støtte bare til oppstart, med løfte om flere milliarder straks fabrikken begynner å produsere batterier. 

– Problemene øker for batteriselskapet Northvolt. Milliardtapene drar i vei. Dessuten fortsetter problemene inn i 4. kvartal, skriver Dagens Industri. Virksomheten sluker nå 2 mrd. kroner i måneden.

Bloomberg skrev 20. desember at selskapet låner nye 13 mrd. kroner fra internasjonale investorer for å greie videre drift. Skellefteå kommune har satset vilt på Northvolt, og har tidoblet sin gjeld. Ordføreren er ikke urolig og «leser ikke kvartalsrapporter». 

Forsidebilde: Vardan Papikyan

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Northern Light.
    22 desember 2023 13:58

    Når du trodde klimahysteriet ikke kunne bli verre: Din pust bidrar til global oppvarming!

    Gjør ditt for å hindre global oppvarming: Slutt å puste!

    Av Tyler Durden.
    Som om vi ikke allerede er utrolig lei av klimahysteriet, der alt har skylden fra kyrnes metan-utslipp i begge ender til gressklipperen din, en advarsel: Klima-alarmistene er langt fra ferdige ennå!

    Vi vil ikke slutte å høre om alle de fantastiske måtene vi mennesker ødelegger Jorden på, så lenge den globalistiske eliten har sin agenda.

    Men nå ser det ut til at det globale oppvarmings-toget ikke kan gå lenger med tidligere skremsler, for dessverre, menneskelig pust har nå også skylden. Ja kjære venner, deres eksistens, og ikke bare hvilken bil du kjører, er en eksistensiell trussel mot jordens klima. Og, det er ikke bare CO2 du puster ut, det er noe langt mer skummelt enn det.

    En fersk fagfellevurdert studie fra Storbritannia har fastslått «at utåndet menneskelig pust kan inneholde drivhusgassene metan (CH4) og lystgass (N2O), som begge har et mye høyere globalt oppvarmingspotensial enn karbondioksid (CO2)».

    Men heldigvis ødelegger ikke alle mennesker klimaet. Merkelig nok er det bare 31 % av folk som kvalifiserer for å kalles «metanprodusenter» som den siterte studien hevder de er. Det er mer sannsynlig at eldre mennesker og kvinner er metanprodusenter. De vet ikke hvorfor.

    Merkelig nok fant forskerne heller ingen statistisk relevant sammenheng mellom menneskelige klimagassutslipp og kosthold, så frykt ikke; dette er ikke umiddelbar bekreftelse på «du skal spise insekter fra nå av» (ennå). I stedet insisterer de på mer forskning.
    «Å gå fra et kosthold med høyt kjøtt- og proteininnhold til vegetariske alternativer med høyere fiberinnhold, for å redusere utslipp av klimagasser fra kjøttproduksjon (gårdsdyr), resulterer potensielt i høyere produksjon av gasser i menneskets tarm».

    Studien kaller ikke den menneskelige pustens bidrag til global oppvarming som ubetydelig, noe som er den skumle delen. «Når det gjelder størrelsesorden, er disse verdiene omtrent 0,05 % og 0,1 % av de totale utslippene av CH4 og N2O som er registrert i Storbritannias nasjonale totale drivhusgassutslipp».

    Så når de er ute etter gasssovnene dine, kan de komme etter alle dere metanprodusenterder ute. Snart vil de dele ut metanutslipp-testsett som om de delte ut covid-tester. Ikke le; som dere alle vet, har nesten alle konspirasjonsteoriene gått i oppfyllelse det siste tiåret. Pass dere.

    Fra ZeroHedge, publisert 21 desember 2023.
    Oversatt fra engelsk. Linker, og link til den fagfellevurderte rapporten i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel:Do Your Part For Global Warming: Stop Breathing!

    Svar
    • wasan Totland
      23 desember 2023 18:57

      Vi får kalle opp en batterifabrikk etter deg. Det er synd at ingen av disse noen gang kommer i produksjon. Der er du annerledes. Du produserer mye og bra stoff. God jul.

      Svar
  • Torfinn Slettebø
    22 desember 2023 17:35

    Bortkasta offentlege kroner og øydelagt natur ser ut til å vera ei standard-oppskrift for «grøn» omstilling.

    Jan Herdal skriv mykje og godt. Takk!

    Svar
  • Northern Light.
    22 desember 2023 18:17

    WEF instruerer regjeringer og selskaper: Bruk 3,5 billion dollar årlig for å «avkarbonisere» planeten.

    Av Arsenio Toledo.
    Globalistene i World Economic Forum (WEF) mener at verdens regjeringer og selskaper må gå sammen, og bruke 3,5 billioner dollar i året på klimaet for å «gjenopprette naturen», «for å nå netto nullutslipp» og fullstendig «avkarbonisere» planeten.

    Dette er ifølge en ny hvitbok publisert av WEF i samarbeid med det globale konsulentfirmaet McKinsey & Company onsdag 13 desember. Artikkelen, med tittelen «The Role of Public-Private-Philanthropic Partnerships in Driving Climate and Nature Transitions», understreket at verden må bruke opptil 3,5 billioner dollar på ytterligere klimafokuserte investeringer hvert år, «for å nå netto null og gjenopprette naturen» innen FNs sluttdato i 2050.

    Dette tilsvarer å øke dagens private og offentlige investeringer i klimarelaterte prosjekter med over 60 prosent. Dette tilsvarer rundt halvparten av globale selskapers overskudd, en fjerdedel av verdens skatteinntekter, og omtrent syv prosent av husholdningenes forbruk.

    «Å oppnå netto nullutslipp innen 2050 vil innebære en grunnleggende transformasjon av den globale økonomien», skrev McKinsey. For å sette WEFs krav i perspektiv, tilsvarer de 3,5 billionene dollar den ønsker på globale klimautgifter årlig, nesten 60 prosent av USAs årlige føderale budsjett.

    WEF ønsker at myndigheter og privat sektor skal bidra til finansiering av klimatiltak.
    WEF beskriver overgangen til en global netto nullutslipps-økonomi, som «et kritisk og nødvendig skifte» som også «uunngåelig vil bli kostbart». For dette ber WEF regjeringer om å gi av skattebetalernes penger, og at selskaper gir betydelige deler av deres årlige overskudd for å finansiere disse investeringene.

    «For at partnerskap skal fungere effektivt, bør ulike interessenter være villige til å komme sammen for å bringe kollektiv, så vel som individuell ekspertise og ressurser for å finne løsninger», bemerket WEFs administrerende direktør Gim Huay Neo. «Uten å samarbeide med andre partnere, er det vanskelig for en enkelt institusjon å bruke pengene sine». De enorme kostnadene ligger angivelig i den omfattende overgangen til mer klimavennlige teknologier som kreves av forurensende industrier, og miljømessig bærekraftig praksis.

    «De første investeringene krever betydelig finansiering, ofte utenfor kapasiteten til mange individuelle virksomheter eller myndigheter», skrev WEF i en pressemelding som fulgte McKinsey-rapporten. «Å bygge bro over dette skillet krever samarbeid og innovative finansieringsmodeller for å redusere risiko og stimulere til investeringer».

    «At private og offentlige aktører går sammen, gir en strategisk tilnærming for overgangen til netto null og gjenopprette naturen», fortsatte WEF. «Filantropi, med sine responsive- og risikotaker egenskaper, spiller en sentral rolle i å gi tidlig finansiering, og fremskynde bredere investeringer samtidig som de sikrer de beste resultatene for alle».

    Modellen med å bruke filantropi for å stimulere til flere investeringer fra selskaper og myndigheter når det på denne måten blir mindre risikabelt, har allerede sett noen innledende suksesser, ifølge WEF. I løpet av de siste 20 årene har det allerede blitt lansert over 50 klima- og naturfokuserte «filantropiske-offentlig-private partnerskap».

    Fra Natural News, publisert 21 desember 2023.
    Oversatt fra engelsk og noe forkortet. Linker i orginalartikkelen.
    Orginalartikkel: World Economic Forum tells governments and corporations: Spend $3.5 TRILLION ANNUALLY to “decarbonize” the planet.

    Kommentar:
    Det dreier seg om investeringer for tusener av milliarder med skattebetalernes penger. Det er sentrale politikere i alle regjeringer som WEF har hatt i sitt Young Global Leader program, som skal gi skattebetalernes penger til selskaper som er partner med WEF. Går det med tap, betaler skattyterne regningen, mens risikokapitalistene tjener penger hvis det blir suksess. Grønn energi er bare en måte å overføre arbeider-og middelklassens penger til eliten.

    Svar
  • Trenger vi batterier?
    Trenger vi elektriske motorer istedet for forbrenningsmotorer?
    Hva trenger mest energi totalt sett, og hva gir mest frihet?

    Så får vi beregne og vurdere dette. Energimessig. – For energi er viktig.
    Energi eksisterer i fossen , som tidligere hulder & annen uutnyttet energi.
    Olje har vært fantastisk. Men nå er vi i stand til å utnytte energie uten oljens negative virkninger. Selv om vi fortsatt bør/kan bruke oljeenergi , kanskje mer edruelig.
    Energi eksisterer i sol og vind og bio. Uutnyttet til vi lærer det å kjenne.
    Og vi lærer oss å utvikle forskellige former for energi smått om senn. – Som vi lærte oss å bedre utvikle heste og okse- kraft ved hjelp av bedre seletøy. Og ved hjelp av hjul istedet for sleder.

    Men vi bør la teknologien, energien og abeidskreftene styre; – realverdiene. For menneskenes beste.
    Ikke for pengene og partipolitikken. Ikke som kampverktøy, men til glede.
    Og hestene og oksene har nå fått fri fra slitet.
    Snart kan vi mennesker også.

    Svar
  • Morrow som skal produsere batterier ved Arendal har en annen type eierstruktur.
    Strømprodusenten Å Energi (som er en sammenslåing av Agder Energi og Glitre Energi) eier 49% av aksjene i batteriselskapet Morrow. Rundt 60% av Å Energi er eid av kommuner på Sørlandet.
    Disse kommuner er opptatt av å skaffe til veie flere lokale arbeidsplasser på Sørlandet (både direkte og indirekte via ringvirkninger). Dette skaper økte skatteinntekter til disse kommunene. Det er også greit med utbytte både fra Å Energi og Morrow. Men disse kommunene driver egentlig med nyttemaksimering og ikke først og fremst med profittmaksimering. Det at Å Energi er en stor eiere og at Å Energi igjen videre eies av kommunene, vil ha den effekt at Å Energi er villig til å sikre Morrow tilgang på store mengder billig energi hvis det trengs (selv om strømprisen på Sørlandet generelt er ganske høy). Hadde Morrow derimot vært et helt vanlig kapitalistisk selskap uten slike kommunale eiere, er det godt mulig at hele virksomheten hadde blitt flyttet til USA slik Freyr skal gjøre. Det er forskjell på å bedrive nyttemaksimering og profittmaksimering. Eierstrukturen har betydning – privat kontra kommunal..

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Krig har aldri vært særlig klimavennlig.

De grønne er det mest krigerske parti i Tyskland.

Previous Post

Også i FN skjer det nå en dramtisk endring

USA mistet nettopp flertallet.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.