POSTED IN Klima

Det fremstilles som resultat av klimaendringer.

Ekstremvær er ikke noe nytt.

0

Virvelstormer og uvær

Av Steinar Åge Brenden

I Amerika kalles de for tornadoer. Hos oss betegnes de tromber. Det er i slike stormer de sterkeste vindene på jorda forekommer. 

I USA er det statene i Midtvesten, nordover fra Mexicogolfen, som rammes hyppigst. Her strømmer varm, fuktig luft nordover fra havet og møter tørr, kjøligere luft som kommer fra den mektige Rocky Mountains – fjellkjeden. Det er ofte i april-mai stormene tar seg opp. Når de ulike luftmassene støter sammen kan det skapes «eksplosive» forhold i atmosfæren, luften blir ustabil. Den stiger raskt oppover og kraftige tordenvær dannes. Noen ganger blir tordenværene så store og kraftige, at det snakkes om «superceller». Ut av slike tordenvær dannes de kraftige virvelstormene, tornadoene. Områdene i Midtvesten kalles nok med rette «tornadoalleen». De kan finnes helt nord til Canada. 


Ødeleggelser etter en tornado

Stormene er farlige av flere grunner. Det er lyn, voldsomme roterende vinder og lavt lufttrykk i virvelen. Ofte finnes flere virvler samtidig. Størrelsen på en virvel er sjelden mer enn 600 meter.  

Stormene er observert på alle kontinenter, med unntak av Antarktis der bakken er for kald. I Norge kalles de tromber og de kan pløye gater i skogen. Bredden kan være noen titalls meter. Men de blir aldri så sterke som i Nord-Amerika.

To forhold er gunstig for å få dannet virvlene: 1. Ustabil luft, med raskt temperaturfall med høyden og 2. Dreining av vinden oppover i høyden. 

Det kan være kraftige tordenvær med voldsom nedbør, uten virvelvinder. I norddalen i Gudbrandsdalen finnes eksempler på slikt. Den 30.juli 2006 rammet et uvanlig sterkt regn- og tordenvær nær Byreberget og innover mot Tesse, på grensa mellom Vågå og Lom. Hus gikk tapt og ras gikk over riksveg 15. Heldigvis omkom ingen. Nedbørmengdene var uvanlig store, anslått til 200 mm i løpet av få timer. 


Tornado-stormvirvelen går fra basis av en tordensky ned til bakken.

                                                                                                                                                                                       

Den 12.juli 2014 var det sterke tordenvær over Sør-Norge. I området ved Lalm i Vågå kom det I løpet av 1 time ca. 50 mm med nedbør. Det var kraftige bygevinder (fallvinder, altså ikke virvler) ut fra skyene og sterke haglbyger. I Ringebu lenger sør i Gudbrandsdalen ble et hus totalskadd av brann. Ved Rennebu i Trøndelag ble 4 personer rammet at lynet. I det hele var det uvanlig mange lynnedslag. Men ingen mistet livet i uværene. 

En fellesnevner for tornadoer, tromber og tordenvær er sterkt ustabil luft. 

Blir det så flere slike uvær? Det finns grundige granskinger fra USA. Og detaljert statistikk fra 1954. Oversikten viser liten endring. Det verste året var 1974. 2016 var året med minst tornadoer. Antall døde i tornadoer har gått jevnt ned fra omkring 1930. Dette skyldes både bedre varsling og bedre beskyttelse mot stormene.   



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 210 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Det er bemerkelsesverdig.

NRK glemmer hele tiden ubehagelige fakta.

Previous Post

Klimakur 2030

Mulig, eller å gå seg fast?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.