Skattereformens problemer
Reformen som de rikeste ikke vil ha noe av
Vi har ventet på en ny skattereform i over 20 år. Grunnen til at vi ikke har fått den, er fordi det ville gitt en mer rettferdig beskatning der reelle inntekter og formuer må bidra etter evne. Det er det noen som ikke ønsker.
________________________________________________________________________________________
Innlegget er skrevet av redaktøren til Hvamenerpartiene Reidar Kaarbø
________________________________________________________________________________________
I mens har ulikheten økt. De rike blir rikere, og de fattige flere. En årsak er skatteletten til dem som har organisert sine inntekter og formuer i selskaper. En annen er at lønnstillegg gis i prosent mens avgifter øker ”flatt” i kroner, likt for alle. Skattesystemet er laget på de rikestes premisser og vanlige folks bekostning. Det samme gjelder muligheten til å spekulere i bolig og eiendom.
Nå skal nedturen etter koronaen hentes inn. For ”vanlige folk” er dette dårlig nytt. Som vanlig vil politikerne forsøke seg på sosialisering av tapene, og privatisering av gevinstene.
Selskaper betaler skatt av overskudd, ikke omsetning
Et selskap skatter av sitt overskudd ved årets slutt. Ofte foretas investeringer og disposisjoner som gjør at det ikke blir noe overskudd, og dermed ingen skatt. Dette er en av grunnene til at selskaper med svære inntekter i Norge er så desperate etter å investere f.eks. i utlandet – selv når det gir risiko for enorme tapsprosjekter som Equinor og Telenor. Alt er bedre enn å betale skatt.
Tenk deg at du som lønnsmottaker istedenfor forskuddtrekk bare skulle betale skatt av det beløpet du eventuelt hadde igjen ved årets slutt? Da skulle det ikke blitt mye skatt fra private heller i dette landet.
Overskudd er en regnskapsteknisk sak, i motsetning til omsetning som er uttrykk for reell drift. Enkelte land i Europa har nå innført 3 % omsetningsskatt (oms) på multinasjonale selskaper som Google, Facebook og Amazon til tross for at overskuddet er bokført vekk til skatteparadiser. Norge har snakket om å gjøre det samme, men her mangler politisk vilje.
Moms er en avgift som ender opp hos sluttbrukerne, hos ”vanlige folk”, mens selskapene trekker fra moms i momsoppgjøret. Oms derimot treffer enhver omsetning. Endring fra moms til oms vil skattlegge selskaper ut fra deres reelle omsetning, ikke ut fra et regnskapsteknisk overskudd. En Oms på 5 % kunne kanskje erstattet både moms og skatt på overskudd og gjort verden mer rettferdig og mye enklere uten å gjøre varer og tjenester dyrere..
Selskaper uten ansatte
Året 2012 hadde vi 72 022 aksjeselskaper uten ansatte, som i 2010 omsatte for 503 milliarder kroner. Mange av disse selskapene er designet utelukkende for å ta imot inntekter, aksjeutbytte, eiendom og andre formuer, for få skatt til å forsvinne. Rekordåret 2006 ble det opprettet 25 000 selskaper på bare tre måneder for å ta imot aksjeutbytte helt skattefritt. Selv idrettsstjerner og TV-kjendiser er ikke lenger lønnsmottakere, de fakturerer fra sine selskaper for å få et hyggeligere skatteregime enn lønnsmottakere.
Mantraet er at ”eierne må betale skatt når de tar ut penger fra selskapet sitt”. Men bedriftseiere har klart seg uten å ta ut lønn for å slippe å betale skatt i flere generasjoner, det er enfoldig å tro at de vil begynne å betale skatt nå.
Skatt på aksjeutbytte
Fra 2006 til 2012 ble det totalt utbetalt 1441 milliarder kroner i aksjeutbytte. 1271 milliarder gikk til selskaper skattefritt. Sett samlet ble skatteprosenten 2,86 % (knappe tre prosent skatt). For de som tar ut aksjeutbytte personlig, er det mye kjekkere å betale skatt på rundt 24 % (etter skjermingsfradrag) enn å betale toppskatt på 50 % på høye inntekter.
The Guardian skrev 10. juli 2017 at 100 selskaper er ansvarlig for 71 % av de globale utslippene. Det siktes særlig til ”big oil”. Men alle selskaper som driver med noe, bidrar til ressursforbruk, transport og utslipp.
En ørliten grønn avgift på 2 % på alt aksjeutbytte, som i dag i praksis er skattefritt, kan gi penger til et grønt investeringsfond som igjen kan skape nye grønne investeringsobjekter. Dermed kan pengene føres tilbake til næringslivet. Selvfølgelig, NHO og Høyre vil gjerne at vi forbrukere skal betale dette fondet for dem slik at aksjeutbytte kan fortsette å være skattefritt.
Formueskatten
Venstresiden har problemer med å gi næringslivet rett i at selskaper som gir arbeidsplasser, bør skjermes noe for formueskatt og arveavgift hvis denne gjeninnføres. Dette kan veldig enkelt løses ved å gi eierne av små og mellomstore bedrifter fradrag i formueskatt og evt. arveoppgjør for selskapenes innbetalte AG-avgift. Dette blir et incitament til å bruke norsk arbeidskraft og styrke arbeidsplassene.
Politikerne ser ut til å glemme (eller er betalt for å glemme?) at mange av de store formuene er bygget opp skattefritt på grunn av gunstige skatteregler og kan utmerket tåle en fornuftig beskatning.
Andre skatter og avgifter
Det finnes en bråte gode tiltak man kan iverksette som ikke vil ramme de svakeste dersom det blir politisk vilje til det, noe som ikke har skjedd og heller ikke forventes. Eksempler:
- formueskatt med så romslig fradrag i bånn at ”vanlige” folk og pensjonister ikke blir rammet
- arveavgift, også med så romslig fradrag i bånn
- eiendomsskatt kun fra halvparten av eiendommene i kommunene, nemlig de med høyest verdi
- de 1 % rikeste står for halvparten av alle utslipp fra fly, flyreiser avgiftslegges tilsvarende bilkjøring og taxfreekvoter opphører
- rentefradraget begrenses til kun å gjelde primærbolig med maksimalgrense takst opp til 6 millioner kroner
- økt skatt på inntekter over 1 million kroner til 60 %, over 2 millioner til 70 %
- avgift på all omsetning på børs med 0,5 %
- sette grense på momsfradraget på elbiler på 300 000 kroner.
Forsidebilde: Diane Helentjaris
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 342 ganger.
11 kommentarer. Leave new
En ting er omlegging av skattesystemet, en annen er at den norske regjeringen sløser vanvittig med penger. Jeg nevner i fleng:
240-250 milliarder kroner per år på innvandring
40 milliarder kroner på uhjelp
40-50 milliarder kroner på ”klimatiltak”
20-30 milliarder kroner på militære eventyr i utlandet.
Saken er at det noorske statsbudssjettet kunne reduseres med 340 – 370 milliarder kroner per år, uten at den jevne nordmann ville merke noe negativt til det. Tvert imot, dersom bevilgningene til innvandring og klimatiltak ble kuttet, ville mange nordmenn merke en positiv endring.
Ta så med at Norge har en offentlig administrasjon som er dobbelt så stor som Finlands, som har omtrent like mange mennesker, uten at Finland har noe vesentlig dårligere tjenester enn Norge, så ser man at det norske statsbudsjettet kunne kuttes med ytterligere 200-300 milliarder kroner.
Minner om at penger som brukes i Norge, enten det er til å løfte minstepensjonister, integrering av innvandrere eller miljøtiltak, ikke «forsvinner» men går ut i sirkulasjon og bidrar til å øke omsetning, sysselsetting og skatteinntekter rundt i landet – i motsetning til f.eks. reduksjon i formueskatten der pengene gjerne tas ut av sirkulasjon og syltes ned.
Kanskje du kunne tatt med nye jagerfly som nå kanskje nærmer seg 300 milliarder i innkjøp og drift over 30 år, samme beløp som tospors høyhastighetsbane mellom Oslo og Bergen ville kostet å bygge og drive i 30 år.
Og til sist: noe av uhjelpen (13,5 milliarder bare i Syria) har gått til å støtte opprørerne i kampen for å få fjernet Assad, på oppdrag fra USA.
«Grunnen til at vi ikke har fått den, er fordi det ville gitt en mer rettferdig beskatning der reelle inntekter og formuer må bidra etter evne. Det er det noen som ikke ønsker.»
Vi kan være uenige om hva som er viktig og hva som er uviktig produksjon i nasjonen Norge.
Men i utgangspunket burde det være slik at myndigheter som sitter med oversikt over antall innbyggere, resurser, produksjon m.m. (- Og DET er deres oppgave, lite annet. ), burde være interessert i en befolkning som i så stor grad som mulig greide seg , i stolthet, uten innblanding fra myndigheter. En fri befokning som stoler på egne krefter. Altså så lave/ingen skatter eller avgifter på nødvendig produksjon til innenlands bruk, som mulig.
Mat-, energi til oppvarming, bolig, veibygging, veikjøring f.eks. m.m. burde være fritatt.
Og vi bør få en opplæring, fra grunnskolenivå, i at det er arbeid som skaper velstand i en nasjon. Og at enhver person , og enhver nasjon, først og fremst burde satse på å greie seg sjøl, i stolthet. Hver person og hver nasjon som greier seg sjøl er en styrke for fellesskapet.
Men da må jo heller ikke administrasjonen bli en altfor stor bør å bære for befolkningen. En administrasjon som først og fremst burde vite at det er samfunnets innbyggere som forsørger administrasjonen og bygger landet; ikke omvendt.
Og om nasjonen har penger til å sette i gang aktivitet burde være en molbohistorie. Det er arbeidskrefter og ideer, skapekraft og arbeidslyst som er en nasjons gull.
En molbohistorie:
Molboene ( dvs. tullingene/tullenasjonen) fant ut at de ville bygge jernbane rundt omkring i landet for å maksimere produksjonsmuligheter og glede.
De bygget ut jerbanenettet, produserte lokomotiv og vogner, utdannet folk som kunne betjene.
Så kom dagen da de kunne feire og starte forbruket av det de hadde bygget.
– Men, de måtte gå skuffet hjem; de hadde ikke billetter.
Helt enig med Frikar.Flott skrevet.
Interessant med oms.
Økt moms slår ut på ulike måter. Økes feks momsen på matvarer og dagligvarer er det godt mulig at prisene ikke økes, men at økt moms heller gjør innhogg i selskapenes profitt (og spesielt i disse tider hvor det ikke lenger er grensehandel og konkurranse). I andre bransjer kan en momsøkning derimot føre til økte priser.
Trolig kunne man ha økt selskapsskatten for selskaper i dagligvarebransjen, i og med at disse selskaper ikke kan flytte produksjon ut av Norge pga tollmurer.
Vanligvis er det slik at hvis man setter ned selskapsskatten så vil også inntektsskatten for personlige skatteytere samtidig bli satt ned av myndighetene, slik at disse to skattetyper harmoniseres. Men dette er veldig kostbart for staten. Nå snakker imidlertid både USA og IMF om at selskapsskatten bør økes og harmoniseres slik at alle land i mye større grad opererer med samme skatteprosent og at man slutter med «race-to-the-bottom» før alle land går konkurs.
Når det gjelder feks formueskatt bør man kunne skjelne mellom børsnoterte aksjer og såkalte unoterte aksjer. I disse krisetider går verdens børser så det griner. Ta feks aksjefondene til DnB, de beste 4 fondene har hatt følgende avkastning i løpet av siste 12 måneder:
DnB Miljøinvest – 102%
DnB SMB – 101%
DnB Private Equity – 46%
DnB Norge Indeks – 44%
(Når fikk du sist slik avkastning på din bankkonto?)
Samtidig er avkastningen på unoterte aksjer helt elendig.
Børsnoterte aksjer bør (i tider som disse) skattlegges mye hardere enn andre former for formue.
«Nå snakker imidlertid både USA og IMF om at selskapsskatten bør økes og harmoniseres slik at alle land i mye større grad opererer med samme skatteprosent og at man slutter med «race-to-the-bottom» før alle land går konkurs.»
Hva er «konkurs»?
Jo, en penge-konkurs. Penge-inntektene er lavere enn penge-intektene ( minus skatter/avgifter. Hvis et samfunn går penge-konkurs betyr det lite. – Hvis ikke myndighetene/politikerne/administrasjonen har kapitalist-lånt og forgjeldet oss.
– Ved å låne penger/tall og rente og rentesrente fra globalistene som styrer verdensøkonomien. Ved å ikke skille mellom penger og realverdier/nasjonens egne arbeidskrefter.
Men virkelig konkurs er det når en nasjon ikke bruker ledige arbeidskrefter/arbeidslyst for å setter i gang produksjon og utvikling.
Tidligere med små familie- kolonialbutikker på hvert hjørne i et boligområde måtte selvfølgelig matprisene bli høyere , for produksjon og handels- arbeidskreftene måtte være flere.
Nå, som noen har effektivisert både produksjon og salg får vi rimligere matvarer.
Om noen, som har satt i gang effektiviseringen, putter noe av denne fortjenesten i lomma, til eget forbruk eller ytterligere effektivisering. – hva spiller det for (negativ) rolle?
Når v.sida er opptatt av profitt og «merverdi», så burde de også se at dette gir profitt og merverdi også for den enkelte husstand.
V. sida ser ut til å ha mistet evnen til å tenke sjøl, – det går på gamle mantra.
Men radikal betød egentlig «å gå til roten» for å analysere årsaken til det som ikke fungerer/gir frukt for et samfunn.
At selskapsskatter skal » harmoneres» virker forlokkende.
Jeg tror det et, fra bakmennene, (skjult) steg mot En verden/En leder, – og en valuta.
Dette høres skummelt ut, hvis det er et steg mot en verden/en leder – og en valuta.
Hva kan gjøres for å forhindre dette?
«Hva kan gjøres for å forhindre dette?»
Ved at hver nasjon, ledere OG innbyggere, skiller mellom penger/fiktiver og virkelige verdier.
Når de som styrer verdensvalutaen mister sin makt, kan den enkelte nasjon få tilbake sin makt.
Dette er ikke en militær, men en mental kamp.
Vår mentalitet er vår skjebne.
Takk for et interessant og innsiktsfullt innlegg,Reidar.
Ang. pengesløseriet: Man kunne garantert fått bygd mye flott infrastruktur, gitt f.eks minstepensjonistene mer å rutte med, folk (spesielt de med dårlig råd) kunne fått dekket deler av tannlegeregningene i stedet for å kaste pengene bort på mye av det som er nevnt over her (i kommentarfeltet). De nye jagerflyene er jo et kapittel for seg selv.
«Ang. pengesløseriet: Man kunne garantert fått bygd mye flott infrastruktur,
Hva er det som bygger, f.eks. infrastruktur, eller tannhelse i en nasjon ?
Arbeidskrefter eller penger?
Hvis en nasjon har arbeidskrefter som produserer mat og energi , men mangler penger , hva gjør man da?
Politikk? Skatt for å gjøre det dyrere for befolkningen der 50%går bort i administrasjon ?
Eller utdanner folk som kan produsere velferden, til den kostnaden (arbeidskreftene i nasjonen ) som trengs for å dekke behovet?
Hvorfor vil vi at en fordyrende (parti) politikk, og ikke marked, skal styre utvikling/produksjon i samfunnet vårt?
Er ikke et samfunn i stand til å regulere seg sjøl ?
Hvorfor skal /kan dette samfunnet være i stand til å regulere det samme gjennom partivalg hvert 4 år?