POSTED IN NATO

Det er tungt å lære av historia:

Finland vel enda ein gong konfrontasjon

5 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Edvard Mogstad, historikar

Arild Haglund hadde eit kort og rammande innlegg her på derimot om Finlands nye kjekkaseri mot Russland, som nesten kan måle seg med våre eigne norske politikarar. («Finland velger enda en gang konfrontasjon. Har Finland lært noe av sitt naboskap med Russland?», derimot.no, 14. april 2023.)

Haglund skriv m.a: «Finland har vist det før: Katastrofale politiske feilvalg – 1941». Han siktar til Finlands avgjerd om å gå saman med Nazi-Tyskland i fortsettelseskrigen (1941-44) i vona om å ta tilbake dei tapte områda i Karelen frå Vinterkrigen (1939-40). Det er vandt å kritisere Finland for dette, sjølv om det var uklokt. Kva for finske leiarar ville ikkje ta tilbake store eigne territorium, med Finlands nest største by (Viborg), som var tapt berre året i førevegen? Dei trudde vel at Tyskland ville slå Sovjetunionen, og at dette var århundrets sjanse. Leiarar som Paasikivi og Mannerheim tvilte på dette, sia dei hadde innsikt i Russlands ressursar, og evne til å mobilisere når det verkeleg gjaldt, men dei var i mindretal.

Om katastrofale feilval, så kunne vi tatt med 1939, da det verkeleg store feilgrepet skjedde. Russarane var nervøse for eit kommande tysk åtak, dei stolte ikkje på finnane, og dei ottest for at Tyskland ville få løyve til å marsjere gjennom det Karelske Neset, slik dei tidlegare, under borgarkrigen i 1918, hadde fått marsjere gjennom sørlege Finland. Russarane ville sikre storbyen Leningrad, der den finske grensa låg berre 30 kilometer unna. Hausten 1939 kravde dei å flytte grensa vestover på det Karelske Neset. Dessutan ville dei leige Hangø odde og nokre småøyar i Finskebukta. Til gjengjeld skulle Finland få nokre sokn nord for Ladoga som kompensasjon. Paasikivi, som var leiar av den finske tingingsdelegasjonen, Kekkonen og marskalk Mannerheim, leiar av den finske forsvarskommisjonen, meinte at dei sovjetiske krava var forståelege og kunne tingast om. (Alle tre vart seinare finske presidentar.)

Marskalk Mannerheim, finsk forsvarssjef under krigen og president 1944-46

Men resten av regjeringa svarte tvert nei. Russaranes trugsmål var berre bløff, meinte dei. Molotov, den sovjetiske utanriksministeren, konstaterte at no måtte soldatane seia sitt, og etter eit par veker braut Vinterkrigen ut..

Historikaren Sture Lindholm frå Ekenäs, som nettopp har gjeve ut ei Finlandshistorie for gymnasiet, skriv mykje og ope om dette (Gränsland. Finland mellan öst och väst, 2022).

Her vil vi berre minne på Kåre Willochs ord, ikkje lenge før han døydde: «Det er tåpeleg å stikke spyd i ein såra bjørn.»

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

5 kommentarer. Leave new

  • Enig i at Finland var aggressive under operasjon Barbarossa i 1941. Men Finland var i 1939 helt nøytralt og ikke under noen militærpakter eller allianser. Mannerheim var russisk utdannet offiser og Russland vennlig. Det var derfor et nøytralt land som Sovjetunionen angrep i 1939, og startet dermed vinterkrigen. I Nürnberg-koden kalles dette en aggressjonskrig, som ligger til grunn for ALLE ondskaper som kriger bringer med seg, og er den primære «synden» hvis du vil. Mannerheim reiste først il England og ba om hjelp men fikk avslag og så til Frankrike og fikk nytt avslag. Finland har skjeletter i skapet og særlig fra den blodige borgerkrigen i 1918 som de hvite vant men det har også Russland fra blant annet sin borgerkrig som de røde vant og den var enda verre.

    Svar
    • Edvard Mogstad
      17 april 2023 9:13

      Du har rett, Grimelund, i at Sovjet var den primære syndaren, som første agressor. Vidare kunne eg ha peika på at da krigen vel hadde starta, så var målet til Stalin å taka heile Finland. Det viser sovjetiske arkivfunn på 1990-talet (Lindholm 2022). Men den ihuga finske motstanden vekte jamvel Stalins ovundring, så resultatet vart som det vart. Men krigen kunne kanskje vore unngått viss finnane hadde vist større forståing for dei russiske motiva. Hensikten med artiklen var å vise den utrivlege parallellen; at forståinga vanta den gongen, som den vantar i dag. I 1939 hadde ikkje Mannerheim noka stor politisk leiarrolle, men etter krigane måtte Mannerheim, Paasikivi og Kekkonen raka kastanjane ut av glørne for resten av den ovmodige leiinga.

      Svar
  • Hele historien viser (når man gjennomgår fakta i ettertid) at vestmaktene (bakmennene) ønsket krig mot Tyskland. Ikke fordi de var redd for et sterkt militarisert, – men INDUSTRIELT NASJONALT-sosialistisk Tyskland. Så satte de disse maktene opp mot hverandre. ( De har en historisk kultur for dette, – som alle psykopater. )
    Velferdsbyggende Tyskland og Stalin-gale Sovjetunionen, og alkoholliserte , jødebank-gjeldssatte og psykisk syke Churchil i et England som hadde tilranet seg det meste av verdens resurser gjennom koloni-røverier. ( Som så beskyldte Hitler for å ‘ville ta over verden’ ;-) )
    Hele scenariet ved hjelp av løgnaktig ‘lekket informasjon’.
    Vel vitende om at hvis disse industrimaktene kunne slå hverandre ut så ville de sjøl stå militært og økonomisk tilbake som de sterke.
    Marshal- ‘hjelpen’ ble så ved krigsslutt, ved å bruke og skremme med atomvåpen, brukt til å ta kontroll over de landene som var ‘frie’ skremte. Dvs. ‘frie’ under bakmennenes penge- system.
    Vi kan se samme taktikken i dag. Nå brukes Polen igjen, og Ukraina, for å slå Russland og Kina, fordi de har blitt for sterke industrielt for disse som ønsker En verden, En leder, og En valuta, – og totalkontroll over rentene.
    Jeg tror (håper) disse i sin hybris nå gaper over for mye. Også fordi informasjon w.w. er lettere tilgjengelig i dag. – Selv om disse bakmennene som kaller seg jøder har tilranet seg makt over det meste av vestlig media og bankkarteller.

    Må de, som Aavitslald sa, brenne langsomt. – Men ikke altfor langsomt. Heller koke i sitt eget fett.
    Verden har ikke råd til å fø disse gnagerne lengre. 2 verdenskriger har vært nok. Vi skal bli fri.

    Svar
    • Bertel Andersson
      25 mai 2023 22:39

      Stalin fruktade ett anfall av Hitlertyskland och ansåg att den finska gränsen gick för nära Leningrad ca 30 kilometer. Därför fodrade han att gränsen skulle flyttas längre bort från Leningrad som var Sovjets näst största stad. Han fodrade 2700 kvadratkilometer utanför Leningrad, men var beredd att ersätta detta med 5500 kvadratkilometer i Karelen. Men finnarna sade nej och nej till alla förslag och till sist bröt finnarna förhandlingarna. Detta enligt JK Paasikivis memoarer. Då anföll ryssarna och vinterkriget utbröt.

      Svar
  • Edvard Mogstad
    19 april 2023 12:52

    Har du noka kjelde eller referanse til at Russland har truga med å denazifisere Sverige og Finland?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Norsk oberstløytnant:

Å gå USA sitt ærend i ukrainakrigen var som et selvskudd for EU

Forrige innlegg

Oberst MacGregor:

Det er lett å lyge til USA befolkning fordi den ikke er informert.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.