«Først spise, siden moral». Dette Bertolt Brecht-sitatet passer å det som nå skjer i Tyskland og forteller sitt om det «grønne skiftet» som vil bli mer «det svarte skiftet» når driften av denne gruven kommer i gang.
Energi er forutsetningen for et moderne samfunn. Billig energi er forutsetningen for et velstandssamfunn. Når en kaster vrak på billig russisk energi for å tilfredsstille USAs politiske ledere dukker dilemmaet opp: Velstandssamfunn eller avindustrialisering? Resultatet av prioriteringen blir at det grønns skiftet nedprioriteres. Det var ikke så viktig likevel. Kloden vår er altså ikke likevel truet av CO2.
Det betyr at det grønne skiftet var en måte å pumpe penger fra det offentlige til vindmølle- og solcelle-produsenter som ikke holder det de lovet. Men noen har likevel tjent seg rike på dette og befolkningen har betalt for svindelen.
Knut Lindtner
Redaktør
Tyskland avvikler vindkraft for å rydde vei for en kullgruve.
Av Michael Kern.
Et område avsatt til vindkraft blir nå avviklet i det vestlige Tyskland for å rydde plass til en åpen kullgruve.
Dette er jo en «paradoksal» situasjon som viser hvordan man nå prioriterer energi-sikkerheten framfor ren energi i Europas største økonomi.
Rivingen av den siste vindmøllen i denne vindmølleparken like ved den tyske kullgruven Garzweiler, drevet av energi-giganten RWE, er allerede i gang. RWE sier at brunkull har blitt gravet ut fra Garzweiler kullgruve i mer enn 100 år.
«Uten energi – ingen økonomi! Tyske selskaper advarer om kaos dersom elektrisiteten og gass-kranene blir skrudd av».
RWE sier også at ved slutten av september vil tre kullfyrte enheter, som tidligere var stanset, igjen komme på elektrisitets-markedet, klare til bruk i oktober.
«Disse tre kullfyrte enhetene har en kapasitet på 300 megawatt. Når de kommer i drift er de med på å styrke forsyningssikkerheten i Tyskland under den nåværende energi-krisen, og å sørge for naturgass i elektrisitetsproduksjonen», sa RWE forrige måned.
Nå utvider selskapet kullgruven i Garzweiler etter at en rett i Münster i den vestlige delstaten Nordrhein-Westfalen ga denne energi-gruppen retten etter en disputt i mars om å utvide gruven.
En talsmann for RWE, Guido Steffen, kommenterte rivingen av vindmøllene til fordel for å utvide gruvene slik:
«Vi innser at dette kan se ut som et paradoks».
«Men det er slik situasjonen er», la Steffen til.
Tidligere denne uken bønnfalt departementet for økonomi og energi i delstaten Nordrhein-Westfalen RWE å droppe planen om å rive vind-parken.
«I den nåværende situasjonen bør vi benytte alle muligheter til fornybar energi. De eksisterende vindmøllene bør kunne drives så lenge som mulig», sa en talsmann for delstatens departement til the Guardian.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 572 ganger.
3 kommentarer. Leave new
De frakter vel de gamle vindmøllene hit? Et norsk selskap kjøpte da vitterlig opp gamle vindmøller som er i ferd med å skrotes.
https://www.nrk.no/norge/statkraft-kjoper-43-vindkraftparker-1.15676954
Kjære Knut Lindtner,
Vær grei og slutt med å skrive «vindmøllepark» og «vindmølle». Bruk nøytrale ord som ‘vindturbinanlegg» og ‘vindturbin’. Dvs. ordvalg som alle nøytrale redaktører og journalsiter burde bruke.
De ordene du her har brukt er ord som kraftindustrien har introdusert for å forskjønne, rosemale, det den holder på med i sin rasering av naturen!
Du skriver ikke «vannmølle» for vannturbiner, gjør du vel? Hvorfor ikke?
De fleste vannturbiner i verden har vært brukt til å drive møller til å male korn. Mange flere møller enn det man har brukt vind til å drive.
Likevel skriver ingen ‘vannmølle’ for ‘vannturbin’ som ikke driver en mølle. – Fordi det ville være meningsløst og galt å gjøre det.
Det er like meningsløst og galt å skrive «vindmøllepark» og «vindmølle», dersom man ikke ønsker å gi et falskt inntrykk av det det egentlig dreier seg om. Og det det dreier seg om har ingenting med de positive ordene «park» og «mølle» å gjøre.
Tenk over det!
Mvh
Andre F
Noterer meg det du sier. Det er helt rett at ordene vi bruker maler et inntrykk som ikke alltid er presist.