Koronapolitikkens forutsetninger

Av Nicolay Stang

Det er ikke koronaviruset som har ført til nedstengningen av samfunnet. Hadde viruset opptrådd på 1800-tallet, ville knapt noen lagt merke til det. Dengang var dødeligheten for høy, og få ble gamle nok til å havne i risikogruppen.

En forutsetning for koronapolitikken er befolkningssammensetningen. Det må finnes tilstrekkelig med gamle og syke mennesker. I dag lever en stor del av befolkningen av offentlige overføringer. For mange av dem er en nedstengning av samfunnet ikke udelt negativ.

Når menneskene er omgitt av et sikkerhetsnett, sniker angsten for det ukjente seg inn. Myndighetenes første argument for en nedstengning av samfunnet var at helsevesenet ellers kunne overbelastes. Det er imidlertid bare flokkimmunitet som stopper spredningen av virale luftveisinfeksjoner som dette. Hvis målet er å redusere varigheten av epidemien, må en vente med nedstengning til smittetoppen er nådd. Starter man for tidlig, vil det komme en ny bølge når en letter på tiltakene. Hvis nedstengningen fortsetter lenge, vil viruset få tid til å mutere. Når noen land har stengt ned samfunnet, blir det mindre fristende for andre å holde åpent fordi flokkimmuniteten de oppnår ikke nødvendigvis gjelder nye mutasjoner.

Blir de unge forhindret i å utvikle immunitet, vil dette på sikt kunne øke antallet døde blant eldre. Det gjelder derfor å få spredd smitten så raskt som mulig blant flest mulig friske unge og samtidig skjerme sårbare grupper. Det er derfor betimelig å spørre seg om hvorfor politikere istedenfor valgte den kinesiske fang-kong-strategien.

Tradisjonelt er det autoritære stater som baserer sin politikk på frykt. Siden 1960-tallet ser vi imidlertid en tendens til at skremselspropaganda stadig utgjør et viktigere styringsredskap i vestlige demokratier. En rekke institusjoner i disse statene er avhengig av offentlige bevilgninger, og må derfor fremheve sin egen betydning. Deres rolle skal være viktig fordi vi står overfor farer som de vet å hanskes med hvis de bare får tilstrekkelige midler. Budskapet formidles gjennom mediene som skal overbevise befolkningen om at faren er reell og dermed gi den påfølgende politikken legitimitet. Politikerne bevilger så mer penger i en evig runddans.

Medier får også en ny rolle som portvoktere. De skal sverte og utestenge kritiske røster. I den senere tid har også store internasjonale teknologiselskaper engasjert seg i denne maktutøvelsen og sammen med autoritære regimers cyberhærer påvirket opinionen på en måte vi aldri tidligere har sett.

Et lukrativt skremsel som kan utløse store bevilgninger er virus fra dyr som smitter til mennesker og utløser pandemier. For å opprettholde slike skremsler forsøker forskere å utvikle virus fra dyr slik at de lettere fester seg til menneskelige celler og dermed blir mer smittsomme (gain of function). Slik forskning har imidlertid møtt sterk kritikk, og i 2014 forbød USA midlertidig denne praksisen. Før forbudet trådte i kraft, rakk imidlertid doktor Fauci, som da var direktør i det amerikanske nasjonale helseinstituttet, å finansiere forskningen til Peter Daszaks Eco-Health Alliance som arbeidet sammen med forskningsgruppen til den kinesiske «batwoman» Shi Zheng-Li ved Institutt for virologi i Wuhan. Deres eksperimenter med å utvikle farlige og smittsomme virus, som skal vise en potensiell trussel fra SARS-virus, er beskrevet i en rekke publiserte forskningsartikler.

En av redaktørene for en slik publikasjon, den tyske virologen Christian Drosten, fikk kort tid etter at kinesiske myndigheter hadde innrømmet koronasmitteutbruddet i Wuhan, oversendt genetisk informasjon om viruset, og i løpet av få dager hadde han PCR-testen klar som sporenstreks ble anbefalt av WHO samt en artikkel som straks ble publisert i et fagfellevurdert tidsskrift – en prosess som vanligvis tar flere måneder.

Drosten undertegnet også oppropet Daszak skrev i det medisinske tidsskriftet The Lancet der det ble hevdet at påstanden om at det nye koronaviruset stammet fra et laboratorium i Wuhan, var en konspirasjonsteori. Daszak var knyttet til instituttet for virologi i Wuhan etter at dette var blitt underlagt det kinesiske militæret. Han risikerer derfor livsvarig fengsel i USA hvis det kan bevises at han har levert informasjon som kan brukes i militær krigføring.

Forskerne som utvikler farlige smittsomme virus, har fått støtte av vestlige akademikere blant andre den norske biologen Nils Christian Stenseth som er medlem både av det norske og det kinesiske vitenskapsakademiet. Store internasjonale teknologiselskaper har også bidratt ved å fjerne informasjon fra vitenskapsfolk som har kritisert den offisielle versjonen om pandemien. Statsstøttede norske mediekonsern som sammen med Facebook finansierer Faktisk.no, som har spesialisert seg på svertekampanjer mot annerledestenkende, avviser også opplysningene om den ovennevnte virusforskningen som konspirasjonsteorier. Folkerepublikkens kommunistparti har imidlertid gitt uttrykk for at den vil intensivere denne forskningen. Ettersom det ikke er uvanlig at farlige virus unnslipper kinesiske laboratorier, må vi derfor regne med nedstengte samfunn i fremtiden hvis ikke politikken endres.

Dette skyldes også at testmetoder utvikles parallelt med virus. Testene er følsomme nok til å finne et tilstrekkelig antall positive slik at styresmaktene kan stenge samfunnet. Det gjelder kun å teste mange nok. Selv om Folkehelseinstituttet skriver «Metoden skiller ikke mellom intakt virus og rester av virus og sier dermed ikke noe om virusets evne til å gi sykdom eller smitte andre», leverer instituttet ukentlige rapporter der det ikke skilles mellom positive, smittede og syke. I tillegg kommer det med en tvilsom påstand om asymptomatisk smitte som kan legitimere tiltak mot friske mennesker. Folkehelseinstituttet angir at 80 % av de «syke» har milde symptomer, men ikke hvor mange som er symptomfrie selv om empiriske studier viser at det kan være bortimot en fjerdedel. NRK meldte daglig samlet antall smittede til tross for at Folkehelseinstituttet oppga at hvis du ikke er død eller innlagt etter et par uker så skal du betegnes som frisk. NRK skilte forøvrig heller ikke mellom å dø av eller med koronavirus.

Når det gjelder dødelighetens irrelevans synes norske myndigheter å være samstemte med WHO. Ifølge Helsedirektoratet har de ingen oversikt over obduserte. Den tyske bystaten Hamburg obduserte i motsetning til alle andre alle «koronadøde» og kunne slå fast at alle disse hadde minst en underliggende alvorlig sykdom. Den tysk-amerikanske epidemiologen Knut Wittkowski har foreslått å gi politikerne en vei ut av uføret de har brakt oss inn i ved å overtale dem til å konsentrere seg om de underliggende tilstander som fedme og sukkersyke og da er innestenging ikke rette kur.

Denne epidemiologen publiserte omtrent samtidig med modelløren Neil Ferguson fra Imperial College en studie der han blant annet forutså at nedstegningen ville forlenge epidemien og føre til nye smittebølger. Myndighetene valgte imidlertid heller å høre på Ferguson, en stor beundrer av den kinesiske fang-kong-strategien, selv om hans tidligere forutsigelser hva gjelder kugalskap, fugleinfluensa og svineinfluensa har vært helt på jordet. Forskjellen på de to er også at den ene er betalt for å gi myndighetene de svarene de har bestilt. Da generalsekretæren i det kinesiske kommunistpartiet Xi Jinping på en lynvisitt til Storbritannia besøkte Imperial College for noen år siden, uttalte presidenten der Alice Gast, som også er goodwill-ambassadør til WHO, at Kina er den beste partneren til Imperial College. De har da også inngått et omfattende samarbeid blant annet hva gjelder helserelaterte fag.

Våre politikere er livredde for å bli stående igjen som de som gjorde for lite. I likhet med mange andre har de ikke kapasitet til å sette seg inn i komplekse forhold. De velger heller svarene til de som får betalt for å levere dem. Divergerende synspunkter fra uavhengige eksperter og analytikere blir sett på som en trussel. 

Mange velgere tolker fortsatt koronapolitikken som uttrykk for handlekraft. De har ennå ikke kunnet akseptere at politikken bygger på forutsetninger som medfører at koronatiltak aldri vil ta slutt. Etterhvert som tiden går, vil det kanskje gå opp for flere at politikken må endres. Det er imidlertid ikke sikkert de har noen å stemme på.

Forsidebilde:
Parastoo Maleki

Tidligere publisert på derimot.no