Denne artikkelen bekrefter det som folk med realfagkunnskaper lenge må ha forstått. EUs plan om elektrifisering av bilparken og overgang til El-bil er håpløs i utgangspunktet. Unionen sliter med et vedvarende kraftunderskudd til normal drift i de ulike landene og importerer kraft fra andre land, bl.a Norge som har et stort kraftoverskudd. Det meste fra olje- og gassproduksjonen.

Problemet med kraftunderskudd er forsterket av sanksjonspolitikken overfor Russland som var unionens viktigste energileverandør. USA har bidratt med sitt gjennom sprengningen av North Stream-ledningen selv om det ikke innrømmes offisielt ennå.

I tillegg bidrar EU og særlig Tyskland med sitt. De nedlegger sine kjerne- og kullkraftverk og satser på en ustabil og dyr energi som de kaller «grønn» for at den skal kunne svelges politisk av befolkningen.

Alle disse tiltakene bidrar til den energikrisen som nå bygger seg opp i EU-området. Å prøve å gjennomføre elektrifiseringen i transportsektoren av samfunnet kan ikke være holdbart slik situasjonen nå fortoner seg. Det er den alt for seine erkjennelsen av de faktiske forholdene som nå kommer til uttrykk i artikkelen under.

Ved å gjennomføre et enkelt energiregnskap ville en også sett at elektrifiseringen av privatbiler ikke var et grønt, men brunt tiltak. Elkraften må enten hentes fra vind- og solkraftverk, men de fungerer ikke hele året og er dyre i drift, eller så måtte den også hentes fra kullkraftverk som nå fyres opp igjen i Tyskland. Realiteten er at Tyskland har skutt seg selv i foten ved å nedlegge kjernekraftverkene i landet.

Spørsmålet er når en i Norge også forstår el-biler ikke løser noe som helst. Vi er omtrent det eneste landet i verden som har grønn energi vi fortsatt kan eksportere, men nå går en økende mengde av denne inn i stadig flere elektriske innretninger som om det gjør verden grønnere.

Et av de virkelig store spørsmålene dreier seg om privatbilismen, om den har livets rett på litt sikt. Finnes det energi nok til at hele verdens befolkning kan holde seg med slike maskiner (privatbiler), eller er det forbeholdt vår del av verden enda en stund.

Er privatbilismen bærekraftig? Det er det nesten ingen som vil diskutere. Det er for mange som lever av og med den i dag i Norge. Men denne problemstillingen vil måtte komme opp og kanskje fortere enn vi aner.

Knut Lindtner
Redaktør

Europa gir opp el-bil-prosjektet sitt

Dumt å «bytte til elektrisk» samtidig som de reduserer kraftproduksjonen

Av Igor Chudov

Global Research, 8. juli 2023

France24 , Quartz og Wall Street Journal ( betalingsveggfri lenke ) rapporterer at EU nå forlater sin svært opphaussede overgang til elbiler, som skulle kulminere med et totalforbud mot bensinbiler i 2035.

EUs reversering tillater «salg av nye biler med forbrenningsmotorer som går på syntetisk drivstoff», noe som høres veldig miljøvennlig ut. Men syntetisk drivstoff ligner bensin eller diesel, så beslutningen tillater forbrenningsmotor-biler å fortsette å produseres. Mens elbiler fortsatt vil bli produsert og incentivert, har de nå forlatt kravet om en 100 % elektrisk bilpark innen 2035.

Carmageddon: ElbilfiaskoenDenne overgangen ble annonsert med mye pomp:

Overgangen skulle pågå over 13 år etter kunngjøringen i 2022, men ble forlatt bare et år etter vedtaket. Hva skjedde?

Påskyndet av klimaaktivister ble EU presset til å forby kjøretøyer med fossilt brensel og erstatte dem med batteridrevne kjøretøy. Problemet er at en slik overgang er umulig:

• Overgang til elektriske personbiler vil øke strømbehovet med 25 % .
• Overgang til elektriske lastebiler vil ytterligere øke etterspørselen etter elektrisitet til en total økning på 40 %.
• EU faser ut produksjon av fossilt brensel og erstatter det med upålitelig sol- og vindkraftsproduksjon – og reduserer dermed strømtilgjengeligheten i stedet for å øke den for å møte større etterspørsel.
• Ettersom biler og spesielt lastebiler lades om natten, kan ikke solkraft bidra til lading.

Er elbiler mer effektive?

Å drive en bensinbil innebærer:

• Brenne gass i forbrenningsmotoren og konvertere termisk energi til mekanisk energi . Det er det hele.

Å lade en elbils batteri fra nettet og drive bilen innebærer:

• Brenne gass ved kraftstasjonen og konvertere termisk energi av gass til mekanisk energi av gassturbinen. Dette er bare moderat mer effektivt i en kraftstasjon enn bensinbiler.
• Deretter begynner tapene:
• Å konvertere den mekaniske energien til turbinen til elektrisk energi i generatoren innebærer generatortap
• Konvertering av middels høy spenning fra generatoren til høyspenningen over overføringskableneinnebærer transformatortap
• Å overføre kraften langs høyspentlinjene innebærer overføringstap
• Å redusere spenningen i flere nettstasjoner innebærer igjen transformatortap
• I en hjemmeladestasjon innebærer det konverteringstap å konvertere vekselstrøm (AC levert med 230V spenning) til likestrøm (DC) for billading igjen
• En kjemisk prosess i batteriet som lades, varmer opp batteriet, noe som medfører ladetap
• Å drive bilens elektriske motorer fra batteriet gir vekselrettertap (inverter losses, også en form for konverteringstap) under genereringen av elektrisitet til trekkmotorer, og motortap .

Ta en titt på hva som skjer når en sjåfør trenger varme i førerhuset:

• Oppvarming av en bensinbil om vinteren innebærer å omdirigere spillvarme (varm frostvæske) fra motoren inn i førerhusvarmeren, og krever dermed ikke ekstra drivstoff.
• Oppvarming av en elbil krever en motstandsvarmer eller en varmepumpe , som til slutt må forbruke mer energi fra nettet – med alle de ovennevnte konverteringstapene inkludert.

Hvilken prosess (bensinbil vs. elektrisk) er mer effektiv til å konvertere drivstoff, brent direkte i bilmotoren, eller brent ved fjerntliggende kraftstasjoner og omdannet til brukbar energi for å drive en bil som kjører på en motorvei? Bensinmotorene vinner direkte.

Situasjonen ville vært annerledes hvis vi hadde en ren, væruavhengig og rimelig elektrisk strømkilde. Men dessverre, det har vi ikke ennå.

I desember i fjor skrev eugyppius et fint innlegg om at Sveits forbyr elbiler på grunn av mangel på strøm for å lade dem.

Det faktum at en pompøst annonsert tretten år lang «elbilovergang» ble kansellert bare ett år etter at den ble vedtatt, tyder sterkt på at den opprinnelige ideen var uholdbart dum.

Dumheten i «CO₂-overgangen»

Som jeg nevnte ovenfor, er en 13-årig policy som blir kansellert i det andre året helt sikkert dumt, nesten per definisjon. EU er imidlertid ikke alene. California og New York, bastionene for dydssignalerende klimaaktivisme, fortsetter ennå for fullt, og forbyr bensinbiler mens de faser ut produksjon av fossilt brensel og ikke gjør noe for atomkraft.

Denne såkalte overgangen vil skaffe innflytelsesrike gründer-typer («movers and shakers») mye penger, men er teknologisk umulig på grunn av mangelen på billig, karbonnøytral grunnbelastningsenergi (altså uavhengig av været).

Det beste ville vært om slike planer ble kansellert på grunn av av «uforutsette omstendigheter», som det nettopp skjedde i EU.

Et verre utfall kan bli en kollektivt manglende evne til å ha nok energi til å varme opp hjemmene våre og kjøre biler. Det ville gjøre det nødvendig å bo i trange «15-minutters byer» som blir foreslått overalt.

Vi er ansvarlige for planeten vår

Jeg vil dele en tanke som mange kan være uenige i. Del gjerne tankene dine i kommentarene.

• Sosiale eksperimenter som å forby bensinbiler og samtidig drepe pålitelig kraftproduksjon er farlige; de fleste lesere av denne Substack’en vil være enige.
• Geoingeniøreksperimenter (geoengineering, værmodifisering,https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1976-12-10-1) som f.eks. å mørkne himmelen ved å spy ut millioner av tonn svoveldioksid er farlige. De fleste lesere av denne Substack’en vil også være enig i det.
• Men å slippe ut milliarder av tonn CO₂ til atmosfæren årlig er også et potensielt farlig geoingeniøreksperiment .

Klimaendringer-feltet er fullt av kjeltringer og er regissert av de samme som nylig ga oss en ikke-fungerende og farlig Covid-vaksine.

Jeg tror ikke på dem eller deres betalte forskere mer enn jeg tror på den uærlige «Covid-vitenskapen.»

Men selv om jeg ikke tror på disse menneskene, har jeg en bekymring og en følelse av ansvar for planeten vår.

Vi har bare én planet. Så vi bør være forsiktige med det.

På en eller annen måte må ærlige mennesker slå seg sammen og oppnå en bedre forståelse av klimaet og jorden .

På samme tid, hvis en brøkdel av milliardene av dollar som kastes bort på elbiler og klimaendringstiltak ble brukt på kjernefysisk fusjon, ville vi muligens ha en ren, trygg og ubegrenset energikilde mye tidligere.

Hva tror du?

*

Det fremhevede bildet er fra forfatteren

Den opprinnelige kilden til denne artikkelen er Igors nyhetsbrev

Copyright © Igor Chudov , Igors nyhetsbrev , 2023

Maskinoversatt, korrekturlest av Monica Sortland

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: iStock