POSTED IN Israel, Media

Det er forskjell på reaksjoner og på folk.

Navalnys død fører til reaksjoner. Mel-massakren forbigåes i stillhet.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Mel-massakren

Av Av Atle Kjærvik
Innlegget er hentet fra Trønderrød

«Mel-massakren»: Borte fra mediebildet? Den 29. februar drepte den israelske hæren (IDF) minst 112 sivile, ubevæpnede palestinere som sto i matkø i Gaza. Over 750 ble såret da IDF-soldater skjøt med automatvåpen og brukte jagerfly mot den vergeløse menneskemengden. Sårede ble kjørt i hjel av tanks. Trolig vil flere av de hardt skadde dø.

Al Jazeera har kalt drapene «Mel-massakren», fordi mange av de drepte var der for å hente melsekker. IDF har innrømmet angrepet, og sier soldatene følte seg truet. Rart de ikke påsto at Hamas brukte de sivile som skjold? NRK refererte massakren samme dag, men dagen etter var den borte fra mediebildet.

Som gammel journalist mener jeg dette er påfallende. Massakren er svært oppsiktsvekkende, de daglige massedrapene til tross. Frankrike har krevd internasjonal etterforskning av masseskytingen. Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen mente massakren var så forferdelig, at den burde føre til umiddelbar våpenstillstand.

Blir saken brukt i NRKs nyhetsinnslag denne helga? Hvis ikke, er det mer enn påfallende…

Kalt inn på teppet: Regjeringa var rask til å kalle Russlands ambassadør «inn på teppet» etter dødsfallet til den russiske opposisjons-politikeren Aleksei Navaljny. Ja, russiske myndigheter har skylda. Men å kalle Israels ambassadør inn på det beryktede teppet etter gjentatte massakrer og krigsforbrytelser?

Nå nei. Det er omtrent like utenkelig som overskriften: «Norge kaller USAs ambassadør inn på teppet» (for angrep på andre nasjoner, deltagelse i statskupp, støtte til militærdiktaturer, krigsforbrytelser, tortur av fanger eller spionasje -mulighetene er mange..).

Hva betyr det å bli «kalt inn på teppet»? Det er ifølge diverse oppslagsverk en diplomatisk reaksjon, der en ambassadør anmodes om å møte hos en regjerings representant, for å motta en klage eller en advarsel. Begrepet omfatter også en situasjon hvor en underordnet blir bedt om å stille på sjefens kontor, for å motta en overhaling eller en  irettesettelse.

Det utgjør selvfølgelig også en forskjell om ambassadøren innkalles på et persisk teppe og får kaffe og konjakk, eller om teppet bare er ei slitt fillerye og vedkommende bare får kjeft og et glass lunkent vann. Sist USAs ambassadør nesten ble kalt inn på teppet (det persiske, eller eventuelt den røde løperen), var i 2021 etter avsløringene om at USA i samarbeid med dansk etterretning, drev spionasje mot en rekke europeiske land inkludert Norge. Da valgte man å ha et møte med representanter fra USAs ambassade, altså en litt mildere variant enn det flyvende teppet.

Fint teppe å kalles inn på.

 

Norges regjering er veldig opptatt av at landet ikke har folkerettslige «doble standarder» eller driver noen som helst dobbeltmoralsk forskjellsbehandling av andre stater. Regjeringa skal ha kred for å ha kritisert både Israel og USA i forbindelse med krigen i Gaza, for å krevd våpenhvile og ikke å ha vært med på boikotten av UNRWA. Men å kalle Israels eller USAs ambassadør «inn på teppet» -hverken persisk med kaffe og konjakk eller slitt fillerye med vann -nei, der går den diplomatiske rævslikker-grensa!

«Svenska stålet»: Hurra, Sverige har blitt NATO-medlem, og kan ivrig bli med på framtidige USA/NATO/EU -angrep på fattige land i sør! Landet var som kjent en hissig krigerstat fra 1500-tallet, men deltok ikke i krig mellom 1813 (kort krig mot Danmark før de «fikk» Norge) og 1948. Tenk det. En gammel krigerstat og våpenprodusent med over 150 år uten krig!

Men i 1948 ble Sverige med i FN-styrken, og med det fulgte en rekke utenlands-operasjoner. Etter at Sverige ble med i EU i 1995, økte krigsdeltagelsen ytterligere. Landet deltok i Mali, i Somalia og i Tsjad. Sverige deltok også med mindre styrker i USA/NATO/EU- «operasjonene» i Irak, i Bosnia-Hercegovina, i Kosovo, Afghanistan og i Libya.

Så neste gang USA/NATO/EU kaster seg over et u-land, kan Sverige slå lag med Norge, Danmark og Finland. Da kan flere svenske soldater få etterlenget kamperfaring, man kan få testet nye våpen, og enda flere fattige stakkarer kan få smake «svenska stålet»!

  

Det svenske stålet biter.

Ekstremisme: Den såkalte «Ekstremisme -kommisjonen» har levert en offentlig utredning om hvordan man kan forebygge radikalisering og ekstremisme. NOU`en er på 500 sider, jeg har bare lest sammendraget. Oppdraget er etter min mening fullt forståelig på bakgrunn av nazisten Anders Behring Breiviks kaldblodige drap på 77 mennesker den 22. juli 2011, samt endel andre religiøse og politiske drap i Norge de siste åra.

Ekstremisme er ifølge PST og kommisjonen definert som aksept for bruk av vold for å nå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Ekstremisten trenger altså ikke bruke vold selv, bare akseptere det. Men så var det dette med «radikal» og «radikalisering», da. Kommisjonen skiller mellom det å være radikal, som historisk sett kan være positivt, og det å radikaliseres, som man forsøker å knytte til aksept av voldsbruk, altså ekstremisme.

Når det gjelder definisjonen av begrepet «radikal», er kommisjonen etter min mening på tynn is, og diskusjonen i NOU`en avslører at de vet det. Jeg får lyst til å innvende at fullt legitime, såkalte demokratiske norske myndigheter som er med på folkerettsstridig krig mot andre land, som i fullt overlegg bygger et nytt klassesamfunn, driver naturplyndring og desimering av arter samt ødeleggelse av klimaet, er temmelig «radikale».

De samme myndighetene er til og med villige til å bruke vold for å oppnå «politiske og ideologiske mål», og dermed å definere som «ekstremister», etter min mening. Når det gjelder definisjoner, er det for øvrig makta som rår. USA klassifiserte som kjent Nelson Mandela som «terrorist» helt fram til 2008. Den satt, tenker jeg…

Ukas låt: Peps Blodsband: 

«Varför blev jag terrorist»?

Varför blev jag terrorist?
Vad ar gjort mej sån til sist?

Va de för att bli populär?
Va det för att jag var kär?
Va det för att morsan svär?
Va det för att leva som millionär?

Varför blev jag terrorist?
Vad ar gjort mej sån til sist?

Va det för att kunna skriva en bok?
Va det för att jag inte e klok?
Va det för att tynga ned värt ok?
Va det jag som torska på en krok?

Varför blev jag terrorist?
Vad ar gjort mej sån til sist?

Va det öga droger i det blå?
Va det för att stjela fra dom små?
Va det för att flippa då oc då?
Va det för att ställa till et sjå?

Varför blev jag terrorist?
Vad ar gjort mej sån til sist?

Forsidebilde: iStock

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Gunnar Saunes
    6 mars 2024 10:19

    Frå MIFF: Skjøt virkelig israelske soldater mot palestinere som stod i matkø?
    Nok en gang har Hamas og norske medier manipulert fakta rundt en tragisk hendelse til å anklage og demonisere Israel. Vi så det samme da Israel ble anklaget for å ha bombet Al Ahli-sykehuset i Gaza by 17. oktober i fjor.

    Med Hamas som eneste kilde påstod norske medier at Israel hadde angrepet sykehuset og drept 500 mennesker. Men det viste seg raskt at historien ikke stemte. Ikke var 500 drept og ikke var det et israelsk angrep. Det var en palestinsk rakett avfyrt mot Israel som hadde eksplodert utenfor sykehuset.

    Torsdag 28. februar ble flere titalls palestinere drept da en stor folkemengde stormet forsyninger med nødhjelp nord på Gazastripen. I kaoset som oppstod skal flere mennesker ha blitt klemt til døde. Flere ble også påkjørt og drept da lastebilene som leverte nødhjelpen prøvde å komme seg unna kaoset.

    Det tok ikke lang tid før Hamas utnyttet den tragiske hendelsen til å anklage Israel for å ha angrepet forsendelsen av nødhjelp. De påstod at Israel hadde skutt mot mennesker i matkø. Og mediene kastet seg raskt på anklagene.

    «Israelske soldater åpnet ild mot matkø. Over 100 drept», skrev et mediehus. «Minst 104 palestinere er drept i et israelsk angrep mot en menneskemengde som ventet på nødhjelp», skrev Aftenposten. NRK intervjuet en palestiner som påstod at «Israel sendte nødhjelp for å kunne skyte på oss».

    – Dette er helt nytt nivå av grusomhet, sa Lindis Hurum, generalsekretær for Leger uten grenser i Norge, til VG. Avisen skrev videre at palestinerne ble skutt av israelske styrker mens de ventet på å få utdelt mat.

    – Dette er nok et eksempel på de fullstendig uakseptable handlingene den palestinske befolkningen i Gaza er ofre for, sa utenriksminister Espen Barth Eide.

    Men i liket med bombingen av Al Ahli-sykehuset 17. oktober viste det seg at sannheten nok en gang ikke var slik Hamas og deres medløpere i media hadde fremstilt det som. Det israelske forsvaret hadde ikke skutt mot mennesker i matkø, slik Hamas og mediene anklaget dem for.

    Den tragiske hendelsen skjedde rundt klokken 04.00 på morgenen, da 30 lastebiler med nødhjelp ankom kysten av Gaza by for å levere mat til palestinerne i området. Etter at lastebilene hadde passert et kontrollpunkt satt opp av det israelske forsvaret, ble de stormet av flere tusen palestinere.

    Det israelske forsvaret (IDF) har publisert videoopptak fra en drone som viser hvordan store folkemengder stormer lastebilene med nødhjelp.

    The IDF releases footage showing the crowds of Palestinians rushing humanitarian aid trucks in northern Gaza.

    Hamas health officials report 104 killed in the incident, blaming Israeli fire.

    The IDF says Palestinians were hurt by «pushing and trampling» and that troops also… pic.twitter.com/ZHcl3Qquxf

    — Emanuel (Mannie) Fabian (@manniefabian) February 29, 2024
    I kaoset som oppstod ble flere mennesker klemt ihjel. Andre ble drept da de ble påkjørt av lastebilene i kaoset som oppstod. De innleide sjåførene, som ikke var israelske, skal ha kjørt på flere mennesker da de prøvde å komme seg unna. Ifølge Hamas ble 104 mennesker drept, men dette tallet er ikke verifisert.

    Til tross for kaoset klarte noen av lastebilene å kjøre nordover. Der skal flere av dem ha blitt stoppet av væpnede menn som stjal lasten deres, ifølge IDF.

    Det israelske forsvaret sier de var til stede for å beskytte konvoien med nødhjelp. Da hjelpesendingen ble stormet ble det avfyrt varselsskudd i et forsøk på å få spredt folkemengdene som plyndret. Da folkemengden gikk fra hundrevis til tusenvis valgte de israelske soldatene å trekke seg tilbake.

    En gruppe palestinere skal deretter ha forsøkt å storme de israelske soldatene. Da de ikke stoppet etter varselsskudd ble det avfyrt skudd mot beina deres. Ifølge det israelske forsvaret skal færre enn ti ha blitt truffet. De avviser påstandene fra Hamas om at de gikk til angrep på forsendelsen med nødhjelp.

    – Det israelske forsvaret operer i henhold til egne etiske regler og internasjonal lov. Det var ikke noe IDF-angrep mot konvoien med nødhjelp, sier IDFs talsperson Daniel Hagari.

    IDF har koordinert flere leveranser med nødhjelp til de nordlige delene av Gaza de siste ukene, men torsdagens leveranse var større enn vanlig. Det har ikke vært noen problemer i forbindelse med tidligere leveranser med nødhjelp.

    – Denne nødhjelpen var koordinert av Israel til innbyggerne i Gaza. Vi ønsket at nødhjelpen skulle komme innbyggerne i Gaza til gode. Vi jobber døgnet rundt for at det skal skje og Israel har ingen begrensning på mengden nødhjelp som kan komme inn til Gaza, sier den israelske talspersonen.

    Det israelske forsvaret sier de nå vil undersøke torsdagens tragiske hendelse og finne løsninger for å forhindre at noe slikt skal skje igjen.

    – Vi anerkjenner lidelsene som uskyldige sivile på Gaza opplever. Det er derfor vi jobber med å øke vår humanitære innsats og det er derfor vi gjennomfører humanitære operasjoner. Vår krig er mot Hamas, ikke sivile i Gaza, sier Hagari.

    Svar
  • Hvorfor trekker norske media til stadighet moralprekeren Jan Egeland og andre NGO’r inn som sannhetsvitner. Alle vet at de bare er ute etter å mele sin egen kake og beskylder nordmenn til enhver anledning for ikke å donere dem nok penger. Kan ikke Jan Egeland ta med seg videokamera og melde seg på som sjåfør?
    Hvorfor sender ikke andre arabiske brødre med sine oljetrillioner inn kolonner med nødhjelp og holder Israel utenfor? Mottakelsen ville da sikkert vært dannet og holdt i ordentlige former.

    Svar
  • Johannes Åtta Førtifira
    7 mars 2024 15:11

    PROSKETILER PRODUSERT PÅ RAUFOSS BLE BRUKT I JØDE-MASSAKREN MOT MATKØEN I GAZA
    New evidence confirms Zionist-israel’s full involvement in ‘Flour Massacre’ of starving Palestinian civilians
    thetruthseeker.co.uk/?p=283079

    Svar
    • I Følge kilden som det er referert til er det Euro-Med Monitor som står bak disse påstandene om at israelere lokket til seg palestinere med mat for å drepe dem. Ingen steder er det nevnt at det er funnet «prosjektiler produsert på Raufoss». Så hvor kommer dette fra? Er Norge medskyldig?

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Nå er det like før direkte krig mellom Nato og Russland.

Britiske soldater er direkte involvert i krigføringen mot Russland.

Forrige innlegg

Krise i Tyskland og i Nato:

Det lekkete lydsporet avslører både britiske og USA-styrker i Ukraina.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.