Ukraina-krisen for «Dummies»
Det er et voldsomt sinne hos mange overfor det som nå skjer i Ukraina. Det er svært forståelig. Men mange kjenner ikke bakgrunnen for de hendelsene som utspiller seg. Uten å sette det som skjer inn i en hendelses-rekkefølge blir det hele ganske meningsløst og provoserende, og fører til et voldsomt sinne som følge av den relativt ensidige vinklingen fra mediene i Norge, og vesten for øvrig.
Vi må også minne om at det er ikke hele verden som er i opprør. I FN avholdt Kina og India seg fra å stemme for forslag som fordømte den russiske innmarsjen i landet. Disse landene representerer mellom 35 og 40% av verdens befolkning. Det er også verdt å merke seg at USAs viktige allierte i Midt-Østen, Emiratene, som sitter i Sikkerhetsrådet, også avholdt seg fra å stemme.
(Nylig har det vært avholdt en ny avstemming i FN der er stort flertall ikke lenger ville fordømme Russland)
Årsaken til dette ligger egentlig opp i dagen. Etter at USA har ødelagt gjennom bombing og invasjoner to arabiske stater, Libya og Irak, og bidratt til fullstendig å smadre en tredje (Syria) vil en støtte til fordømmelse av Russlands invasjon i Ukraina ikke bli forstått i den arabiske verden. De vil stille seg følgende spørsmål: Er europeiske liv langt mer verdt enn arabiske?
Vi skal her oppsummere begivenhetene de siste 8-9 årene som har ledet frem til den nåværende situasjonen:
Høsten 2013 startet en rekke protester i Ukraina mot landets folkevalgte, dog korrupte, regjering. Disse protestene var ikke spontane, men finansiert og organiserte av USA. En del av de som deltok og var i spissen for demonstrasjonene var trent av USA, men Ukrainas regjering var korrupt så de fikk støtte av mange i den vestlige delen av landet, men ikke fra hele befolkningen. Befolkningen var delt.
22. februar 2014 falt den folkevalgte regjeringen og presidenten flyktet. I praksis var dette et statskupp. Noe av det første de nye makthaverne gjorde var å forby russisk som offisielt språk til tross for at omtrent 30% av befolkningen var russere. Dette utløste et opprør i den østlige og sørlige delen av landet hvor de fleste russisktalende bodde.
Den nye regjeringen var støttet av nynazistiske grupper som hyllet krigsforbrytere fra 2. verdenskrig og flere av disse er senere rehabilitert av den ukrainske regjeringen og hyllet som helter av Ukraina. Disse nynazistiske gruppene har også fått tillatelse til å danne egne militære enheter uavhengig av landets militære styrker, og flere av deres ledere sitter høyt oppe i kommandoposisjoner i landet i dag.
Etter kuppet erklærte flere østlige provinser seg som uavhengige av den nye kuppregjeringen. De hadde støttet den styrtede presidenten da han ble valgt. På Krim ble det avholdt en folkeavstemning med høy valgdeltagelse, hvor et overveldende flertall besluttet å slutte seg til Russland. I to andre østlige provinser, Donetsk og Luhansk, erklærte de seg uavhengige av sentralregjeringen i Kiev, landets hovedstad.
I stedet for å forhandle med de som representerte disse regionene, sendte den nye regjeringen i Kiev soldater mot dem for å kvitte seg med dem med militære midler. Den ukrainske hæren ble slått sommeren 2014 (juli/august) og det ble forhandlet frem en fredsavtale (Minsk 1). Den ble ikke fulgt opp fra Ukrainas myndigheter som startet en ny krig mot opprørsregionene som de også denne gangen tapte, vinteren 2015.
Dette førte til nye forhandlinger og en ny avtale (Minsk 2). Signaturmaktene var Frankrike, Tyskland og Russland som skulle sørge for at deres klienter (Kiev-regjeringen og opprørsregionene, Donetsk og Luhansk) kom sammen og fremforhandlet en politisk avtale, som skulle gi alle regionene i Ukraina langt større indre selvstyre mot at de ble værende i Ukraina. Landet ville da måtte omdannes til en form for forbundsstat.
Problemet har hele tiden vært at regjeringen i Kiev ikke har villet følge opp avtalen. De har avvist enhver form for kontakt, samt enda mindre en anerkjennelse av opprørsregionene i øst som forhandlingspartner, slik Minsk 2-avtalen forutsetter. Derimot har de stilt opp en militær frontlinje rundt disse regionene og skutt inn i de befolkede områdene med granater og tungt skyts i syv år. Mer enn ti tusen sivile er drept som følge av denne beskytningen.
Russland har karakterisert dette som et stille folkemord. Uansett har både lederne i opprørsregionene og Russland funnet dette uholdbart, og syv år er lang tid.
Russland har presset på overfor Tyskland og Frankrike, som var med-underskrivere av avtalen, om at de måtte presse regjeringen i Kiev til å starte forhandlinger – uten at noe har skjedd. Verken Tyskland eller Frankrike var særlig aktive og oppnådde derfor heller ingenting. Kiev-regjeringen hadde støtte fra USA til å forholde seg passive. Og beskytningen fortsatte.
I høst henvendte Russland seg til USA og Nato med krav om at de måtte få skriftlige garantier om egen sikkerhet. Ett av kravene gjaldt Ukraina, som Russland ville ha en avtale med USA/Nato om: Ukraina skulle ikke bli en del av Nato. Ukraina måtte også sørge for at Minsk 2-avtalen ble fulgt opp.
Etter møter med Frankrikes president og den tyske kansleren i vinter, hvor disse ikke kunne love at kravene kunne innfris, samtidig som beskytningen inn i opprørsregionene økte fra ukrainsk side – da startet krigen.
Det er opp til enhver å fordømme det som skjer ut fra egen moralske posisjon, men en forutsetning er å kjenne litt av bakgrunnen for det som utspiller seg. Og det er særlig påfallende at eldre mennesker, som har observert USAs kriger i Midt-Østen uten å bli opprørte eller å protestere, nå plutselig får enormt emosjonelt patos når det gjelder Russland og Ukraina.
At ungdom reagerer på kriger og invasjoner er fullt forståelig – ikke minst fordi historien ikke er fortalt av våre ledere og våre medier. Mange opplever (slik mediene formidler det) at krigen kommer som en vinterstorm ut fra ingenting – men slik er det altså ikke.
For orden skyld legger vi ved en link til NRK sin versjon av det som er bakgrunnen for konflikten. Vi er ikke redd for å presentere motpartens versjon av virkeligheten, men det er sannelig NRK. Noe slik som vi skriver ville de aldri ha våget å legge frem i sin helhet. Her er den for de som vil se:
https://www.nrk.no/video/dette-er-konflikten-i-ukraina_d8525081-5e6f-43c2-b6b9-28fd5f531691
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 4 739 ganger.
18 kommentarer. Leave new
«Russland har presset på overfor Tyskland og Frankrike, som var med-underskrivere av avtalen, om at de måtte presse regjeringen i Kiev til å starte forhandlinger – uten at noe har skjedd. »
Men, men…… Er det ikke Putin/Russland som må lokkes til forhandlingsbordet…, men heller vil krige?
Og Nato-genereralsekretæren som prøvde alle muligheter for å unngå krig i ( f.eks.) Libya?
Krisen i Ukraina viser at anglo-zionistene følger nøyaktig den samme oppskriften som ved starten på WW2. En artikkel av John Wear forteller hvordan England og Polen tilsammen provoserte fram det tyske angrepet på Polen.
http://www.wearswar.com/2022/01/07/ethnic-german-genocide-neutral-sources-document-why-germany-invaded-poland/
Etnisk Tysk Folkemord: Nøytrale Kilder Dokumenterer Hvorfor Tyskland Invaderte Polen
av John Wear 7. januar 2022
Denne artikkelen bruker ikke-tyske kilder for å dokumentere at, i motsetning til hva de fleste historikere hevder, ble Tysklands invasjon av Polen provosert av den polske regjeringens voldshandlinger mot den etniske tyske minoriteten i Polen.
Den polske Utenriksministeren Jó Beck aksepterte et tilbud fra Storbritannia 30. Mars 1939, som ga en ubetinget ensidig garanti for Polens uavhengighet. Det Britiske Imperiet gikk med på å gå til krig som en alliert av Polen hvis polakkene bestemte seg for at krig var nødvendig. I en tale utarbeidet av den britiske utenriksministeren Lord Halifax, erklærte Neville Chamberlain i Underhuset den 31. mars 1939:
”Jeg må nå informere Representantenes Hus om at i tilfelle av en handling som klart truet polsk uavhengighet, og som den polske Regjeringen følgelig anså det viktig å motstå med sine nasjonale styrker, Ville Hans Majestets Regjering umiddelbart føle seg bundet til å gi den polske Regjeringen all støtte i deres makt.”
Storbritannias enestående «blanke sjekk» til Polen førte til økende vold mot den tyske minoriteten i Polen. Boken Polish Acts of Atrocity against the German Minority in Poland svarer på spørsmålet hvorfor den polske regjeringen tillot slike grusomheter å skje:
”Garantien for bistand gitt til Polen av Den Britiske Regjeringen var Storbritannias politikk om omringing. Den var designet for å utnytte problemet med Danzig og korridoren for å starte en krig, ønsket og lenge forberedt av England, for å ødelegge Stor-Tyskland. I Warszawa ble moderasjon ikke lenger ansett som nødvendig, og man trodde at man nå trygt kunne provosere Tyskland. England støttet dette djevelske spillet, etter å ha garantert den polske statens «integritet». Den Britiske forsikringen om hjelp betydde at Polen skulle stå i front blant Tysklands fiender. Fra nå av forsømte Polen ingen form for provokasjon av Tyskland, og den polske regjeringen trodde tydeligvis fullt og fast at de med Englands hjelp kunne vinne en krig med Tyskland, blant annet snakket man om ”seirende kamp ved Berlins porter.» Hadde det ikke vært for oppmuntring fra den engelske krigsklikken, som oppmuntret Polens holdning til Tyskland og gjorde at Warszawa følte seg trygge, ville den polske regjeringen neppe ha latt tingene utvikle seg til det punktet hvor polske soldater og sivile til slutt ville tolke slagordet om å utrydde all tysk innflytelse som en oppfordring til mord og bestialsk lemlestelse av mennesker.”
Volden mot Polens etniske Tyskere som førte til Hitlers invasjon Av Polen, har blitt godt dokumentert av mange ikke-tyske kilder. F eks den amerikanske historikeren David Hoggan skrev at tysk-polske forhold ble anstrengt av den økende grusomheten fra de polske myndighetene mot den tyske minoritet. Mer enn 1 million etniske tyskere bodde i Polen, og disse tyskerne var de viktigste ofrene for den tysk-polske krisen i de kommende ukene. Tyskerne i Polen ble utsatt for økende doser vold fra de dominerende polakkene. Til slutt betalte tusenvis av tyskere i Polen for denne krisen med sine liv. De var blant de første ofrene for Storbritannias krigspolitikk mot Tyskland.
(forts)
Unnskyld meg, men det er ikke sant… Og Polen ble faktisk lurt av sin alliert, England, til slutt. Og dessuten så var Polen multikulturelt for lenge siden og på den tida vi skriver om, var alle aksepterte i Polen, selv Jøder, som ikke bør bli glemt i den konteksten Du skriver om… Anbefaler å lese litt mer…
Joda, det er sant det X her gjenga. Og mye mer grusomhet skjedde fra «polsk» side. I stor grad ledet og drevet av det jødiske «element» i Polen. Tusenvis av tyskere flyktet/ble fordrevet fra de polsk-okkuperte gamle tyske områdene, spesielt i august 1939. Dette er sannheter som løgnmediene har holdt skjult i alle år.
En viktig del av historien, x. I forhold til (løgn-) historiene som vinnerne har spredt i 80 år.
(forts)
Den 14. August 1939 satte de polske myndighetene i Øvre Schlesien i gang en massearrestasjon mot den tyske minoriteten. Polakkene fortsatte deretter å stenge og konfiskere de gjenværende tyske bedrifter, klubber og velferdsinstallasjoner. De arresterte tyskerne ble tvunget til å marsjere mot det indre av Polen i fangekolonner. De ulike tyske gruppene i Polen var i panikk på denne tiden, og de fryktet at polakkene ville forsøke total utryddelse av den tyske minoriteten i tilfelle krig. Tusenvis av tyskere forsøkte å unnslippe arrestasjonen ved å krysse grensen til Tyskland. Noen av de verste polske grusomhetene inkluderte lemlestelse av flere tyskere.
William Lindsay White, en Amerikansk journalist, minnet om at det var ingen tvil blant velinformerte folk at i august 1939 ble forferdelige grusomheter påført hver dag på den etniske tyske minoriteten I Polen.
Donald Day, En Chicago Tribune korrespondent, rapporterte om den grusomme behandlingen fra polakkene mot de etniske tyskerne i Polen:
”Jeg reiste opp til den polske korridoren hvor de tyske myndighetene tillot meg å intervjue de tyske flyktningene fra mange polske byer og tettsteder. Historien var den samme. Massearrestasjoner og lange marsjer langs veier mot Det Indre Av Polen. Jernbanene var overfylt med troppebevegelser. De som falt ved veikanten ble skutt. De polske myndighetene syntes å ha blitt gale. For meg virket krigen bare et spørsmål om timer.”
David Hoggan skrev at lederne av den tyske minoriteten i Polen gjentatte ganger appellerte til den polske regjeringen om nåde i denne perioden, men til ingen nytte. Mer enn 80.000 tyske flyktninger hadde blitt tvunget til å forlate Polen innen 20. august 1939, og nesten alle andre etniske Tyskere i Polen var desperate etter å forlate Polen for å unnslippe polske grusomheter.
Den britiske Ambassadøren Nevile Henderson i Berlin forsøkte å få den britiske utenriksministeren Lord Halifax til å innrømme den grusomme skjebnen til den tyske minoriteten i Polen. Henderson advarte ettertrykkelig Halifax 24. August 1939 om at tyske klager om behandlingen av den tyske minoriteten i Polen ble fullt ut støttet av fakta. Henderson visste at tyskerne var forberedt på å forhandle, og han uttalte til Halifax at krig mellom Polen og Tyskland var uunngåelig med mindre forhandlingene ble gjenopptatt mellom de to landene. Henderson forsto tydeligvis ikke at Halifax ønsket krig med en etterfølgende fullstendig ødeleggelse av Tyskland.
Hoggan skrev at Hitler sto overfor et forferdelig dilemma. Hvis Hitler ikke gjorde noe, ville tyskerne I Polen og Danzig bli overlatt til grusomhet og vold av et fiendtlig Polen. Hvis Hitler tok effektiv handling mot Polen, kunne Britene og franskmennene erklære krig mot Tyskland. Den britiske ambassadøren Henderson, som sterkt ønsket fred med Tyskland, beklaget den britiske regjeringens manglende evne til å kreve tilbakeholdenhet fra de polske myndighetene.
Hitler invaderte Polen for å avslutte grusomhetene mot den tyske minoriteten I Polen. Den amerikanske historikeren Harry Elmer Barnes var enig i Hoggans analyse. Barnes skrev:
«Hovedansvaret for utbruddet av den tysk-polske Krigen var Polen og Storbritannia. Ansvaret for at den polske konflikten ble til en europeisk krig, var Storbritannia, ledet Av Halifax.”
Barnes uttalte videre:
«Det er nå ugjendrivelig dokumentert at Hitlers var langt mindre ansvarlig for krig i 1939 enn Beck i Polen, Halifax I England, eller til og med Daladier I Frankrike.”
Den 7. August 1939 tillot de polske sensorene avisen Illustrowany Kuryer Codzienny i Krakó å inneholde en artikkel som fortalte at polske enheter stadig krysset den tyske grensen for å ødelegge tyske militære installasjoner, og å bære konfiskert tysk militærutstyr til Polen. Den polske regjeringen tillot denne avisen, med en av de største sirkulasjonene I Polen, å fortelle verden at Polen utførte en rekke brudd på grensen med Tyskland. Den polske avisen Kurier Polski erklærte også i krigsoverskrifter at » Tyskland Må Ødelegges!»
http://www.wearswar.com/2022/01/07/ethnic-german-genocide-neutral-sources-document-why-germany-invaded-poland/
«Teksten står for forfatterens mening.» -Og hvem er det?
Jeg vet ikke hvem forfatteren er. Men for meg ser dette ut som en dokumentasjon på det som faktisk har skjedd. Nå vet jeg ikke om dette er godkjent av Faktisk.no…………
Det er alle fire redaksjonsmedlemmene. Jeg har formulert den men har justert den etter innspill fra de andre tre.
Jeg kjenner bakgrunnen veldig godt, men å okkupere et annet land må avvises på det sterkeste. Hvis sympati eller antipati skal være avgjøre om du støtter/ikke støtter en okkupasjon vil folkeretten være død, og alle verdens grenser står for fall og den sterkestes rett vil vinne.
Er enig med deg. Men å gjøre et statskupp er også en okkupasjon.
«å gjøre et statskupp er også en okkupasjon.»
Nettopp.
Men den delen av Polen var en del av Tyskland før «krigsoppgjøret» etter 1 verdenskrig. Derav tyske innbyggere i dette området.
Som x skriver, det er mye av det samme som skjer i Donetsk nå.
Noen VIL krig., og bruker en gammel oppskrift.
Først fikk vi ( Tyskland dengang) en økonomisk krig. Da dette ikke var nok, en militær krig.
Dengang som nå.
(Klima og Covid er en del av den, sofistikerte, økonomiske krigen nå , for å ødelegge næringsliv og handel. )
‘ ”Vi benekter ikke og er ikke redde for å innrømme at denne krigen er vår krig og er utkjempet for å befri Jødedommen… Sterkere enn alle fronter til sammen er vår front, den jødiske. Vi gir ikke denne krigen bare økonomisk støtte som hele krigsproduksjonen er basert på, vi gir ikke bare vår fulle propagandamakt som utgjør den moralske energi som får denne krigen til å fortsette. Garanti for seier er basert på en svekkelse av de fiendtlige styrkene, å ødelegge dem i sine egne land, innen motstanden. Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.
…og bringe det tyske folk til fornuft gjennom å ødelegge deres eksporthandel, en eksporthandel som er deres eksistensgrunnlag.” – Samuel Untermeyeri en radiosending på WABC i New York, 6 august 1933. Gjengitt i New York Times, 7 august 1933.
Sammen med Samuel Untermeyer i agitasjonen for krig mot Tyskland, talte Bernard Baruch samtidig for forberedelser for denne krigen. ”Jeg understreket at et nederlag for Tyskland og Japan og deres påfølgende utestengelse fra verdenshandelen ville gi Storbritannia en fantastisk mulighet til å øke sin utenlandshandel BÅDE I VOLUM og PROFITT.” ‘
‘ «Tysklands utilgivelige forbrytelse i tiden før den 2. verdenskrig var å trekke sin store økonomiske virksomhet vekk fra verdens handelssystem og utvikle sine egne vekslingssystemer for utenlandsk valuta slik at de som kontrollerer verdens finanser ikke lenger fikk tjene penger på den tyske handel».’
Kilde: Churchill til lord Robert Boothby i Winston Churchill «The Second World War,» Scherz, München 1960.
Under finner du en interessant situasjonsanalyse.
Jeg syns det er godt brukt tid å lytte til hva Scott Ritter har å si:
https://www.youtube.com/watch?v=3GkmdCaBECs&t=2233s
De umiddelbart utløsende årsakene til krigen ligger meget mulig i to forhold, det ene at amerikanske hemmelige tjenester sist desember gav Kina falsk informasjon om at Ukraina skulle bli medlem av NATO. https://theconservativetreehouse.com/blog/2022/02/26/stunning-discovery-evidence-suggests-u-s-intel-baited-russia-in-december-by-telling-china-ukraine-was-coming-into-nato/
Det andre momentet som ville ha gjort enhver nabostat magekrampe ligger i noe president Zelensky sa i en tale til EU i München 19. februar i fjor: «Zelensky even mentioned that Ukraine is seeking to formally divest itself of the Budapest agreement, which would mean Ukraine would seek to re-arm itself with nuclear weapons, as Ukraine bitterly rues giving up its best weapons to defend itself for ephemeral promises of peace». https://www.bizpacreview.com/2022/02/20/ukrainian-president-gives-impassioned-speech-in-munich-amid-building-tensions-someone-is-lying-1203528/
Noe som viser at Vestens maktmeglere ønsket at Russland skulle gjøre invasjon i Ukraina. Kombinasjonen av de to opplysningene blir til en atombombe i seg selv, men vestlige medier vil aldri offentliggjøre noen av delene.
Beklager slurvete gjennomlesing senkvelds og beklager at avsender står uten mulihet til å rette skrivefeil. Zelensky holdt talen 19. februar i år og det skal stå: «..momenter som ville ha gitt enhver nabostat…»
«..det ene at amerikanske hemmelige tjenester sist desember gav Kina falsk informasjon om at Ukraina skulle bli medlem av NATO.»
Er det en mulighet for at Hitler/Tyskland fikk (falsk) informasjon om at Sovjetunionen/Stalin ville angripe Tyskland? – For å splitte og å få Sovjetunionen med i krigen på sin side ?
‘ Den 1. september 1939 ved lunsjtid holder Adolf Hitler en tale i den tyske Riksdagen. I talen forklarer han hvorfor han samme morgen hadde sendt tyske styrker inn i Polen.
Hitlers tale følger en kortere tale av Göring.
«Dere vet at Russland og Tyskland er styrt av to ulike doktriner. Bare ett spørsmål gjenstod som måtte klareres: Tyskland har ingen intensjon om å eksportere sin doktrine, og i det øyeblikket Sovjet-Russland heller ikke lenger tenker på å eksportere sin doktrine til Tyskland, ser jeg ikke lenger noen grunn til hvorfor vi skal fortsette å ha motsatte standpunkter. For oss begge er det fullstendig klart at det er kun andre som vil tjene på enhver kamp mellom våre to folk. « ‘
Noe liknende for at jødiske organisasjoner skulle slutte opp om den økonomiske krigen mot Tyskland?
I tillegg forlangte England, som hadde Palestina som koloni, stadig høyere summer for å slippe jøder inn i Palestina. ( Det var ellers fri utreise for jøder fra Tyskland mellom 1930 og 39.)
‘…og en rømning, for spesielt for jødiske barn, virket håpløs, ettersom det var restriksjoner mot jødisk innvandring i vesten.’
http://www.dagbladet.no/2015/07/02/nyheter/krig/joder/holocaust/39956568/
‘«Våren 1939 så Hitlers siste forsøk på å løse problemene med de tyske jødene på en sivilisert måte. Han sendte Hjalmar Schacht, president i Reichsbank og arkitekten av den tyske utvinning, til England i den hensikt å forhandle fram et stort lån som ville gjøre Tyskland til å la de resterende 250.000 jøder utvandre med sine eiendeler og nødvendige økonomiske midler for å sikre nødvendige innvandring og visum.Guvernøren i Bank of England, Montagu Norman, sammen med mange medlemmer av parlamentet, var positiv til denne ordningen, men det ble umiddelbart torpedert av Chaim Weitzmann og krigshisserne rundt Churchill, som hadde blitt en trofast tjener for den jødiske bank hierarki etter at de hadde reddet ham fra konkurs fra tapet av sine formuer i ulykken i 1929. I tidligere tider hadde han vært en frittalende anti-jøde. Den polske diktatoren Pilsudski hadde konkludert et vennskap og ikke-aggresjon traktat med Hitler, men etter hans død den hjerneløse sjåvinistisk etterfølger, oberst Beck, ble et villig offer for angloamerikanske intriger. Når Hitler avanserte utrolig sjenerøse tilbudet til Polen som la henne holde helt ufortjent byttet fra første verdenskrig, og bare ba om tillatelse til å bygge en autobahn gjennom de tidligere tyske landområder som utgjør » Korridor «for å koble Øst-Preussen med Reich, og bedt om retur av overveiende tyske byen Danzig, ble han avvist. Danzig var en fri by under protektorat av Folkeforbundet. Roosevelts reise utsending, William Bullit , hadde fullført sitt oppdrag godt i Warszawa og London. England inngått en avtale med Polen lovende øyeblikkelig hjelp i tilfelle krig med Tyskland. Forsiktig og forrædersk som vanlig! For det var fortsatt en store tysk minoritet i Polen, og en en utrolig terror mot disse fulgte umiddelbart. Det resulterte i 58 000 grusomt lemlestede tyske lik, ofre for morderisk, tyvaktige polsk mobb. ‘
https://unlimitedhangout.com/2022/03/investigative-reports/ukraine-and-the-new-al-qaeda/