POSTED IN Endring av politikken, Norsk politikk

Det er en gradvis prosess fra revolusjonær til det motsatte.

Rødt sin 180 graders politiske vending.

12 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

 Om sniker og kontrarevolusjonære

Jan Hårstad

Rødt startet store bevilgninger til det norske Nato-forsvaret i 2019. Og de Nato-frelste på Forsvarets Forum trodde knapt sine egne øyne og tok fort Rødt inn i varmen som en alliert. Hurra for Rødt.

Dette å heie på Stephan Bandera-nazistene i Ukraina var ikke noe plutselig innfall, men et organisk produkt av at Klassekampen ble en statssubsidiert avis (40 mill) som gradvis ble bygget om til et organ for Vestimperialismens krigsforberedelser. Går du inn på Rødt-bloggen står det ikke et ord om imperialisme og kriger, men masse meldinger om at du kan få deg en stilling tilknyttet Stortingsgruppa. Rødt åpner for mange karrieremuligheter i det Nato-loyale apparatet.

Ser du dette i et langt perspektiv er ikke dette det aller minste rart. Sosialismens historie er full av eksempler på miljøer og skikkelser som dolket sine egne kamerater i ryggen. Den mest berømte episoden var 1919 i Tyskland hvor det nettopp var de sosialdemokratiske lederne som gikk i spissen for blodig kontrarevolusjon: Ebert, Scheidemann og Noske.

Hva var det Rosa Luxemburg bemerket?  «Dette er de største drittsekker verden noen gang har sett.» Så ble hun fisket opp i Berlins kanaler.

Boka til Øystein Sørensen fra 1983 burde også vært obligatorisk lesning: «Fra Marx til Quisling». Ja, det som skjedde var at berømte marxister i Norge på 1920-tallet havnet i Nasjonal Samling: Eugene Olausson, Sverre Krogh, Albin Eines, Halvard Olsen.

En annen bok som ikke akkurat er folkelesning er Bengt Calmeyers «Forsinket Oppgjør» fra 1993 som gir en god innsikt i alle informanter og sniker som beveget seg på Aps parti og pressekontorer. Klart: all makt tiltrekker seg dobbeltspillere og kyniske karrierister, sånn er det bare med den saken og skal vi tro Calmeyer vrimlet det av disse typene.

Jeg leser jo hver dag om palestinske PA i Ramallah som faktisk Nato-USA ønsker seg som sin nye stat på Gaza. Ikke noe Hamas, det er alle enige om.

Men når du etter hvert blir litt kjent med de sentrale etterretnings og sikkerhetssjefene i General Intelligence Service, en Majed Faraj, en Hussein al-Sheik, slår det en at dette er arketyper fra politisk historie. Maktfanatikere og apparatsjiker som nesten er villige til alt for å beholde penger og posisjon. At disse innstiller seg på en ny runde av palestinsk borgerkrig må vi ikke se bort fra. Karrieren er viktigere.

Da kontrarevolusjonen i Rødt ble et faktum med lanseringen av Stephan Bandera-Nazistene som «frigjøringsbevegelse» ivret jeg for denne tanken: her må glup ungdom sette seg sammen og skrive en dokumentarisk bok om epoken i Rødt fra 2019 til i dag. Noe sånt ser vi ikke spor av og det forteller vel sitt om ståa i Norge. Det er og blir et katastrofeområdet og lederne av Rødt bærer på et tungt ansvar.

Egentlig er det bare en person av disse apparatsjikene som har sjokkert meg og det er Lars Borgersrud som faktisk i sine briljante bøker, var spesialist på militær preget kontrarevolusjon i Norge. Dessverre har han ikke lest sine egne bøker.

Øystein Sørensen:Fra Marx til Quisling,Aventura 1983
Bengt Calmeyer: Forsinket oppgjør,Aschehoug 1993

Forsidebilde: Zachary Kyra-Derksen

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

12 kommentarer. Leave new

  • Trygve Horgen
    24 mai 2024 10:09

    Ja en viktig iaktagele. Jeg lærte som ung kommunist at revisjonisten handler på denne måten: » Han støtter Marxsismen i utgangspumktet, så skal han forbedre den, for til slutt å forlate og bekjempe den.
    Det finnes en rekke sksempler. Desverre.

    Svar
  • At Rødt er et feigt parti som ikke tør å stå opp for meningene sine er jo en sak. Om de er redd for sine statlige bevilgninger eller ikke.
    Det spiller liten rolle. De er ikke radikale i rett forstand uansett. – Dvs. ‘Gå til roten for å finne årsaker’.
    At partipisker har vært et viktig verktøy ( for v.sida?) opp igjennom parlamentarismen, er en annen.

    Derfor ser vi jo også at hestehandling er en yndet hobby på Løvebakken og i kommunestyrer.
    Stemmer & stilling ser ut til å være viktigere enn å stå for det de gikk til valg på, for parti-politikere.

    «Ja, det som skjedde var at berømte marxister i Norge på 1920-tallet havnet i Nasjonal Samling»

    Det underlige er vel heller at ikke ALLE andre på v.sida også havnet der?

    Burde ikke målet, i FATTIG-Norge, for alle som ville engasjere seg i nasjonens utvikling, være trygghet og velstand for hele befolkningen?
    Boliger til alle, arbeidsrett til alle, ingen tvangsauksjoner, barnetrygd, pensjoner, betalt ferie, og mat til nasjonens innbyggere.
    Altså SLIK situasjonen ble i Tyskland i mellomkrigstiden under Nasjonal-sosialistene.

    Omtrent det MOTSATTE av situasjonen/utviklingen i Sovjetunionen, venstresidas fyrtårn, – på samme tid.

    Svar
  • KOMMUNISME ER REVOLUSJONÆR UTOPI

    Jeg skulle gjerne ha tilsluttet meg kommunismen, det er en vakker tanke om et jordisk paradis.
    I virkeligheten har forsøkene på å få det til, ikke på noen måte vært mulig å gjennomføre. Historien viser det.
    Menneske- materialet er ikke slik. Forsøkene har endt i forferdelse.
    Kommunisme er en utopi om et jordisk, PARADISISK samfunn som ikke lar seg gjennomføre.
    Jeg har heller ikke møtt noen kommunister som ikke ender opp med METAFYSISKE forklaringer på hvordan kommunismen skal bli gjennomført.
    (Ja, jeg har lest svært mye av de klassiske revolusjonære lederne.)
    Alle revolusjonære fyrtårn er avviklet, lidd nederlag, og kapitalismen er sterkere enn noen gang, behersker sinnene på nye, avanserte måter.

    De religiøse, alle varianter av troen på en gud, ser fram til å komme til PARADISET I HIMMELEN.
    KOMMUNISMEN og RELIGIONENE har hver sine paradiser.

    Ja, alle «røde» partier som suges inn på Stortinget, mister sine opprinnelige ståsteder, det er maktens logikk.
    Og aviser med statsstøtte (Klassekampen), likeså.

    Det er fristende å si med Lenin: HVA MÅ GJØRES.

    Svar
    • Trygve Horgen
      24 mai 2024 21:55

      Jeg har vert medlem av NKP fra 1959 og vi har aldrig snakket om «Paradis på jord» som er en utopi. Det kommunstene kjemper for er aviklingen av det kapitalistiske utplyndrings system. Et system som skader store deler av menneskeheten og ikke minst naturen, og som historien har vis uvegerlig fører til krig.
      Felleseie av naturresursne, de vktigste produksjonsmidlene og kapitalen er en forutseting for å utforme et reelt demokrati, og forhindre en utslettende krig. Det er en vanskelig oppgave, men ingen utopi.

      Svar
  • Jan Hårstad
    24 mai 2024 15:31

    Jeg vet ikke riktig hvem du henvender deg til,Tom,men det kan umulig
    være brukerne av derimot. her er vi i all beskjedenhet mest opptatt av å forhindre
    at den tredje verdenskrig med atomvåpen utgår fra norge og norden.
    likeledes er vi for å stoppe prosjektet med StorIsrael (Eretz Israel).
    I dette ligger verken utopi eller metafysikk. Det er praksisfilosofi.

    Svar
  • Hei Jan,
    Min kommentar skal leses som en bemerkning til det du skriver om Rødt, og deres arbeid som «revolusjonært parti», og vanskene de står foran.

    Svar
  • Hårstad; jeg skjønner at du har motstand for å svare på mine innlegg. – Antagelig fordi jeg gikk ut av religionen ( Jfr. til Jehovas vitner ?)
    Men hva er årsak til at Sovjtunionen og ( verdens.-) kommunismen med den fattigdom og undetrykking og sult ble valgt framfor Nasjonalismen /det nasjonale for v. sida i mellomkrigstiden?

    Jeg kan fortsatt lære, tross min alder.

    Svar
    • Jan Hårstad
      24 mai 2024 20:32

      Det lar seg ikke gjøre å svare kortfattet på dette spørsmålet.
      Lengre essay eller bok må til. selv folk som har forsket
      på russisk-tyske relasjoner hele sitt liv,skriver: det er mye
      vi ennå ikke vet. Politbyrådebattene er ennå ikke offentliggjort.

      Svar
      • » Det lar seg ikke gjøre å svare kortfattet på dette spørsmålet.

        Nei, jeg skjønner det.
        Men svar gjerne langfattet. For det er et viktig ( og ærlig )spørsmål.
        Spesielt siden dette uskyldige folket (rasen? ) sine herjinger på Gaza nå er avslørt.

        At 80 % av kommunistene var jøder i mellomkrigstiden er jo også en faktor.
        Og at de hadde kontroll over det meste av bank & media i Tyskland til 1933. ( Til de erklærte Tyskland verdensomspennende krig.)
        Da de ble bedt om å reise, fordi deres verdensomspennende kontroll og globalisme hadde mer med kontroll w.w. enn nasjoners velstand å gjøre.

        Men nasjoners velstand og nasjonal frihet er vel (burde være) venstresidens agenda?

        Jeg våknet sent. Og/men er fortsatt nysgjerrig.
        Og/men skjønte etterhvert at det hele baseres på løgner, – og politisk-religiøs tro.

  • Arild Haglund
    25 mai 2024 14:42

    Denne Lars Borgersrud – skal ha skrevet så mye «briljant» om blant annet Norge og 2. verdenskrig. Hvem er denne personen kompetansemessig? Har denne personen for eksempel gjennomført «ordentlig militærtjeneste» etter opplegget fram til ca 1990?
    Min største innvendig mot så og si all «historieskriving» om «KRIGEN» er savnet av militærfaglig kompetanse i skrivinga.

    Svar
    • A. H.;
      «..savnet av militærfaglig kompetanse i skrivinga.»

      Alle våre vår historiefortellinger om 2. verdenskrig ( kalt ‘Krigs- Historie’ ) er skrevet av ‘vinnerne’ og er løgner og omskrivninger for å skjule egne krigsforbrytelser.

      Her skal du få litt mer militærfaglig kompetanse. 😉 :

      ‘ I dag sier forsvarssjefen til VG
      Vi tok den personen som ble pekt ut. Og hvem den personen var, det vet ikke jeg.
      Forsvarssjefen bekrefter nå at mannen de pågrep, ikke sto på listen over etterlyste personer.
      Kristoffersen planla og ledet en av de mest kjente norske operasjonene i Afghanistan natt til 17. september 2007.
      Han fastholder at han tror mannen som ble pågrepet, trolig var en Taliban-leder.’
      https://www.vg.no/nyheter/i/Gyald4/hvem-den-personen-var-det-vet-ikke-jeg

      Svar
  • Arild Haglund
    25 mai 2024 18:50

    For min del: Ca 2008 skrev jeg på et internasjonalt nettsted at NATO for lengst hadde utviklet seg til ei tragikomedie (!) Strengt tatt var ikke dette mer dramatisk å si den gang enn hva den troverdige AP-veteranen Haakon Lie hevdet mot slutten av sitt liv.
    Men hele tiden – den klassiske uttalelsen fra Stalin: Hvor mange divisjoner kan Paven mønstre?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Statens strømprisutvalg, og elefanten i rommet:

EØS: Norges gjøkunge

Forrige innlegg

Skyggespillet i EU-fortsetter.

Befolkningen avledes men avgjørelsene skjer i det politiske tusmørket og i skyggene.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.