POSTED IN Demokrati, Ytringsfrihet

Det dreier seg om ytringsfriheten

Uten ytringsfrihet for Julian Assange er den truet for alle.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Den langsomme henrettelsen av Julian Assange fortsetter.

Av Chris Hedges.

Kjennelsen fra High Court i London som tillater Julian Assange å anke sin utleveringsordre, etterlater ham i en sviktende helsetilstand i et høysikkerhetsfengsel. Det er meningen.

Avgjørelsen fra High Court i London om å gi Julian Assange rett til å anke ordren om å utlevere ham til USA kan vise seg å være en hul seier. Det betyr ikke at Julian vil unngå utlevering. Det betyr ikke at retten har avgjort, som den burde, at han er en journalist hvis eneste «forbrytelse» var å fremskaffe bevis for krigsforbrytelser og løgner fra den amerikanske regjeringen til offentligheten. Det betyr ikke at han vil bli løslatt fra høysikkerhetsfengselet HMS Belmarsh, hvor Nils Melzer, FNs spesialrapportør for tortur, etter å ha besøkt Julian, sa at han gjennomgikk en «langsom henrettelse».

Det betyr ikke at journalistikken er mindre utsatt. Redaktører og utgivere av fem internasjonale medier – The New York Times, the Guardian, Le Monde, El Pais og DER SPIEGEL – som publiserte historier basert på dokumenter utgitt av WikiLeaks, har oppfordret til at de amerikanske anklagene blir henlagt og Julian løslatt. Ingen av disse ble siktet for spionasje.

Denne kjennelsen er basert på at den amerikanske regjeringen ikke ga tilstrekkelige forsikringer om at Julian ville bli gitt den samme beskyttelsen, som ble gitt til en amerikansk statsborger dersom han skulle stilles for retten. Ankeprosessen er enda et juridisk hinder i forfølgelsen av en journalist som ikke bare skal være fri, men hylles og æres som den modigste i vår generasjon.

Ja, han kan anke. Men dette betyr enda et år, kanskje lenger, i harde fengselsforhold mens hans fysiske og psykiske helse forverres. Han har tilbrakt over fem år i HMS Belmarsh uten å bli siktet. Han tilbrakte syv år i den ecuadorianske ambassaden, fordi regjeringen i Storbritannia og Sverige nektet å garantere at han ikke ville bli utlevert til USA, selv om han gikk med på å returnere til Sverige for å hjelpe til med en etterforskning mot ham som til slutt ble henlagt.

USA har siktet Julian for 17 handlinger under spionasjeloven og ett tilfelle av datamisbruk, for en påstått konspirasjon for å ta i besittelse og deretter publisere nasjonal forsvarsinformasjon. Hvis han blir funnet skyldig på alle disse anklagene, risikerer han 175 år i et amerikansk fengsel.

Kravet om utlevering er basert på 2010-utgivelsen av WikiLeaks av krigsloggene i Irak og Afghanistan – hundretusenvis av hemmeligstemplede dokumenter, lekket til nettstedet av Chelsea Manning, den gang en etterretnings-analytiker fra hæren, som avslørte en rekke amerikanske krigsforbrytelser, som en video av nedskytingen av to Reuters-journalister og 10 andre ubevæpnede sivile i Collateral Murder-videoen, rutinemessig tortur av irakiske fanger, tildekking av tusenvis av drap på sivile, og drap på nesten 700 sivile som hadde kommet for nære amerikanske sjekkpunkter.

I februar leverte advokater for Julian ni begrunnelser for en eventuell anke. En to-dagers høring i mars, som jeg deltok på, var Julians siste sjanse til å be om en anke av utleveringsvedtaket som ble gjort i 2022 av den daværende britiske innenriksministeren, Priti Patel, og av mange av kjennelsene til distriktsdommer Baraitser i 2021.

De to høyesterettsdommerne, Dame Victoria Sharp og Justice Jeremy Johnson, avviste i mars de fleste av Julians ankegrunnlag. Disse inkluderte hans advokaters påstand om at utleveringsavtalen mellom Storbritannia og USA hindrer utlevering for politiske lovbrudd, at utleveringsbegjæringen ble fremsatt med det formål å straffeforfølge ham for hans politiske meninger, at utlevering ville utgjøre tilbakevirkende kraft – fordi det ikke var forutsigbart at en hundre år gammel spionlov ville bli brukt mot en utenlandsk utgiver, og at han ikke ville få en rettferdig rettssak i Virginia. Dommerne nektet også å høre nye bevis for at CIA planla å kidnappe og myrde Julian, og konkluderte – både perverst og feilaktig – at CIA bare vurderte disse alternativene fordi de trodde Julian planla å flykte til Russland.

Men de to dommerne fastslo mandag at det kan «hevdes» at en amerikansk domstol kanskje ikke vil gi Julian beskyttelse i henhold til den First Amendment (det første grunnlovstillegget), noe som krenker hans rettigheter til ytringsfrihet som er nedfelt i den europeiske menneskerettighets-konvensjonen.

I praksis har dette vært tilholdstedet til av vestens fremste journalister. Det sier sitt om våre medier.

I mars ba dommerne USA om å gi skriftlige forsikringer om at Julian ville være beskyttet under First Amendment, og at han ville bli unntatt fra dødsstraff. USA forsikret retten om at Julian ikke ville bli utsatt for dødsstraff, noe Julians advokater til slutt godtok. Men justisdepartementet var ikke i stand til å gi en forsikring, om at Julian kunne basere forsvaret på First Amendment i en amerikansk domstol. En slik avgjørelse tas i en amerikansk føderal domstol, forklarte deres advokater.

Assisterende amerikansk advokat Gordon Kromberg, som rettsforfølger Julian, har hevdet at bare amerikanske borgere er garantert rettigheter i First Amendment i amerikanske domstoler. Kromberg har uttalt at det Julian publiserte var «ikke i offentlig interesse», og at USA ikke søkte hans utlevering på politiske grunner.

Ytringsfrihet er et sentralt tema. Hvis Julian får rettigheter i First Amendment i en amerikansk domstol, vil det være svært vanskelig for USA å bygge en straffesak mot ham, siden aviser som The New York Times og The Guardian publiserte materialet han ga ut.

Utleveringsforespørselen er basert på påstanden om at Julian ikke er journalist, og ikke beskyttet av First Amendment. Julians advokater og de som representerer den amerikanske regjeringen, har frist til 24 mai med å sende inn et utkast til kjennelse, som vil avgjøre når anken skal behandles.

Julian begikk imperiets største synd – han avslørte det som en kriminell virksomhet. Han dokumenterte løgnene, rutinemessige brudd på menneskerettighetene, drap på uskyldige sivile, utbredt korrupsjon og krigsforbrytelser. Republikaner eller demokrat, konservativ eller Labour, Trump eller Biden – det spiller ingen rolle. De som styrer imperiet bruker den samme skitne spilleboken. Publisering av graderte dokumenter er ikke en forbrytelse i USA, men hvis Julian blir utlevert og dømt, vil det bli det.

Julian er i prekær fysisk og psykisk helse. Hans fysiske og psykiske forverring har resultert i et mindre hjerneslag, hallusinasjoner og depresjon. Han tar antidepressive medisiner og det antipsykotiske stoffet quetiapin. Han har blitt observert gå i cellen sin til han kollapser, slå seg selv i ansiktet og banke hodet i veggen. Han har tilbrakt uker i den medisinske fløyen til Belmarsh, kalt «helvetesfløyen». Fengselsmyndighetene fant «halvparten av et barberblad» gjemt under sokkene hans. Han har gjentatte ganger ringt selvmordstelefonen drevet av samaritanerne, fordi han tenkte på å ta livet av seg «hundrevis av ganger om dagen».

Bødlene med god tid har ennå ikke fullført arbeidet sitt. Toussaint L’Ouverture, som ledet den haitiske uavhengighetsbevegelsen, det eneste vellykkede slaveopprøret i menneskets historie, ble fysisk ødelagt på samme måte. Han ble låst inne av franskmennene i en uoppvarmet og trang fengselscelle og etterlatt for å dø av utmattelse, underernæring, apopleksi, lungebetennelse og sannsynligvis tuberkulose.

Forlenget fengsling, som innvilgelsen av denne anken opprettholder, skal gjøre det samme med Assange som L’Ouverture. De 12 årene Julian har vært varetektsfengslet – syv i den ecuadorianske ambassaden i London og over fem i høysikkerhetsfengselet i Belmarsh-fengselet – har vært uten sollys og mosjon, i tillegg til ustanselige trusler, press, langvarig isolasjon, angst og konstant stress. Målet er å ødelegge ham.

Vi må frigjøre Julian. Vi må holde ham unna den amerikanske regjeringen. Med alt han har gjort for oss, skylder vi ham dette. Hvis det ikke er ytringsfrihet for Julian, vil det ikke være ytringsfrihet for noen av oss.

Fra Sheerpost, publisert 21 mai 2024.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Chris Hedges: The Slow-Motion Execution of Julian Assange Continues.

Hedges er en Pulitzer-prisvinnende journalist som var utenlandskorrespondent i femten år for The New York Times, hvor han fungerte som Midtøsten-byråsjef og Balkan-byråsjef for avisen. Han har tidligere arbeidet i utlandet for The Dallas Morning News, The Christian Science Monitor og NPR. Han er programleder for showet The Chris Hedges Report.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    29 mai 2024 8:27

    Eit lite tilskot til informasjonsfridomen i Noreg er å lesa RT (Russia Today). NTB, NRK og store norske aviser er ute av stand til å rapportera sakleg frå Georgia til dømes, men det greier RT:

    https://www.rt.com/russia/598354-georgia-veto-override-foreign-agents/

    I nasjonalforsamlinga har 84 røysta for, 4 mot lova. 62 røysta blankt eller avstod.

    Norsk presse og kommentariat har heller ikkje vore i stand til å seia noko fornuftig om den spinnville presidenten i Estland, som vil ha Russland i kne.

    Karsten Friis i NUPI meiner den estiske krigshissande presidenten har kome med ein «frisk uttalelse». Er Friis frisk?

    Svar
    • Johannes E. Åtta Førtifira
      30 mai 2024 18:16

      Om Karsten Friis i NUP er friskI – Nei, neppe, Torfinn. Sier ikke det seg selv?

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Brukes den for å starte «The Great Reset»?

Dreier Ukraina-krigen seg om noe helt annet enn vi blir fortalt?

Forrige innlegg

Helikopterulykken i Iran.

Økende mistanke om israelsk involvering.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.