POSTED IN Krig-fred, Ukraina

Det ble slik mange advarte om.

Et fryktelig nederlag i Kherson.

3 kommentarer

Sannhetens øyeblikk i Ukraina-krigen

Av M. K. Bhadrakumar.

Krigståka omslutter den ukrainske «motoffensiven» i den sørlige Kherson-regionen der Kiev håpet å gjenvinne tapte territorier. Men innen den sjette operasjonsdagen har ekkokammeret i Vesten stilnet. Vi hører ikke lenger dristige spådommer. 

Dagens oppdatering fra det britiske forsvarsdepartementet foretrekker å dvele heller ved «moral og disiplin»-spørsmål i den russiske hæren, generelt, deres beskjedne lønn og grunnleggende fasiliteter som «passende uniform», våpen og rasjoner – i stedet for motoffensiv i Kherson. 

Det er media-blackout i Ukraina. Alt vi vet er om militærkonvoier av ambulanser med hylende sirener som suser gjennom Odessa bygater, sjukehus i Odessa- og Nikolai-regionene som flommer over av sårede soldater, og skumle offentlige oppfordringer om bloddonasjon. Transcapathia-regionen i det vestlige Ukraina, hvorfra den lokalt rekrutterte 128. fjellangrepsbrigaden ble omplassert til Kherson-fronten, erklærte en dags sorg til minne om sine modige sønner som mistet livet. 

I mellomtiden er det siste ordet fra Kiev at deres motoffensiv er en «metodisk operasjon» for å forringe de russiske styrkene i sør i stedet for å oppnå territorielle gevinster. President Volodymyr Zelensky sa med en viss irritasjon: «Jeg er ikke klar til å forutsi når det (tilbakeføring av russiske styrker) vil skje. Jeg har ikke de nøyaktige datoene, men jeg har den nøyaktige forståelsen av hvordan vi skal gjøre det.» 

Torsdag (5. dag av motoffensiven) tok Zelensky et nytt møte i løpet av ei uke med hovedkvarteret til den militære overkommandoen, men bare for å legge til kryptisk«visse avgjørelser er også tatt. Jeg tror alle vil kunne se resultatene av dem.» 

Amerikanske medier hevder vagt at ukrainske styrker oppnår «taktiske gevinster» og forbereder seg «på en lang og hardt tilkjempet kamp før vinteren setter inn … Vestlige tjenestemenn advarte mot at motoffensiven ikke vil feie de russiske styrkene ut av Ukraina med det første. Imidlertid vil suksess med å ta tilbake regionen Kherson og få kontroll over den vestlige siden av elven være «virkelig betydelig.» (Politico) 

Avisa bemerket: «En slik seier vil vise Ukrainas vestlige allierte at de gjør rett i å fortsette å sende milliarder av dollar med våpen og forsyninger for å hjelpe mot Russland.» 

Denne siste biten er sakens kjerne. Våpenforsyningene fra europeiske land til Ukraina har nesten tørket opp til en drypp, og en lignende trend kan sees også med amerikanske forsyninger. Biden-administrasjonen ber kongressen om å godkjenne ytterligere 11,7 milliarder dollar i bistand til Ukraina, men det er i påvente av sannsynligheten for at budsjettet for 2023 ikke kan bli vedtatt innen fristen 1. oktober. Kunngjøringa fra Det hvite hus for ledelse og budsjett 2. september erkjenner at dette er «en kortsiktig vedvarende resolusjon for å holde den føderale regjeringa i gang.» 

OMB-uttalelsen sier at Det hvite hus ønsker denne anomalien fordi midler fra tidligere pakker for å styrke det ukrainske militære er i ferd med å renne bort, med tre fjerdedeler fordelt eller bundet opp, og flere vil følge i løpet av neste måned. Men viktigere er det at av de 11,7 milliarder dollar som Det hvite hus ba om, ville 4,5 milliarder dollar gå til å fylle opp Pentagons tømte lagre, 4,5 milliarder dollar til budsjettstøtte til Ukrainas regjering, og bare 2,7 milliarder dollar til forsvars- og etterretningshjelp som sådan. Denne nye bistandsrunden er ment å vare ut desember. 

Zelensky må være en bekymret mann. Han må overbevise USA om at en slik massiv militærhjelp på flere milliarder dollar har vært verdt det. Han burde i det minste kunne vise til en blodig stillstand på den sørlige krigsfronten. (Russland tar allerede overtaket i Donbass.) 

Det er alltid faren for at Zelensky kan strekke seg for langt. Politico avslørte:

«Vestlige regjeringer har advart Kiev mot å spre styrkene sine for tynt i et forsøk på å erobre så mye territorium som mulig, siden ukrainerne måtte holde på de gevinstene de oppnår. Tjenestemennene sa at de forventer at Ukraina vil revurdere sine militære mål hvis de tar Kherson tilbake. Byen Melitopol, også i sør, er imidlertid fortsatt for langt unna de ukrainske posisjonene, mens et bakkeangrep mot Krim under denne offensiven ikke er troverdig.» 

Nå står alt dette med den positive tonen i grell kontrast til rå faktainformasjon som deles i de offisielle  russiske uttalelsene på Kherson-fronten. Andre  russiske rapporter sier at «motoffensiven» har blitt nærmest tilintetgjort og ukrainske styrker har tatt store tap på flere tusen. Det ser ut til å være et apokalyptisk scenario, for tragisk til å gjengi. 

Det ensomme ukrainske gjennombruddet som gjensto fra lørdag kveld var et brohode over Ingulets-elven – det såkalte Andreevsky-brohodet. Det er spekulasjoner om at russere kan ha lokket de ukrainske troppene inn i ei «dødsfelle». Elveovergangene er avskåret og russerne omringer sannsynligvis de ukrainske troppene som er fanget på vestsiden av Ingulets uten at forsyninger eller forsterkninger når dem. 

Motoffensiven har mistet stinget og går nå over i stillingskamper på ett eller to steder i retning Mykolaiv-Krivoy Rog. Et russisk motangrep har også blitt nevnt for at frontlinjen nå berører den «administrative grensa» til Mykolaiv-regionen (som er en viktig by på vei til Odessa.) Det er også rapportert om tungt bombardement av Mykolaiv by. Russerne hevder å ha ødelagt enorme mengder våpen. 

Russlands «områdekontroll» kan settes i perspektiv: fienden blir på den ene siden fanget på den nakne steppen og kuttet ned med den overveldende overlegenheten til russisk artilleri og luftstyrker, og på den annen side møter godt befestede, forankrede forsvarslinjer. 

Når det er sagt, kan Zelensky ikke gi opp, siden han desperat trenger en suksesshistorie. Kiev håper fortsatt å snu situasjonen, men hvordan det skulle la seg gjøre gjenstår å se. 

Mot dette dystre bakteppet hever det deg flere og flere skeptiske røster i USA om Biden-administrasjonens politiske bane. Det siste er en kronikk i Wall Street Journal av general (Retd) Mark Kimmitt, tidligere assisterende utenriksminister for politisk-militære anliggender i Bush-administrasjonen. Kimmitt spår at «et gjennombrudd er usannsynlig», og snart kan «logistikkmangler» tvinge frem en endring i USAs strategi. 

Han forklarer, «NATO vil måtte håndtere minkende lagre av ledende våpensystemer. Dette vil sannsynligvis bety å rote seg gjennom en lengre krig, med flere tap. Det betyr mer press fra støttende nasjoner, vedvarende inflasjon, mindre gass til oppvarming og fallende folkelig støtte.»     

I prinsippet er alternativene: i) «grave djupere i NATO-lagre som holdes tilbake for nasjonalt forsvar»; ii) «øke kritiske mangler» ved å påberope seg Defence Production Act og dens europeiske ekvivalenter; iii) eskalere konflikten ved å gå til angrep på Krim og Russland direkte; eller, iv) å tvinge Zelensky til å møte den dystre virkeligheten at «avtagende forsyninger» av våpen faktisk inneholder «budskapet om avtagende støtte utenfra» for selve krigen. 

Den pensjonerte generalen med republikanske parti-tilbøyeligheter konkluderer:

«Å begynne den diplomatiske løsningen ville være usmakelig, og kanskje sett på som nederlagsmessig, men siden det er liten sjanse for å komme seg ut av det nåværende kaoset, kan det være bedre å forhandle nå enn seinere… ei framtid med langvarig krig, avtagende høyteknologiske systemer og økende tap, vil Mr. Zelensky og NATO stå overfor tøffe avgjørelser før disse beslutningene tvinges på dem.»


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar: Moment of truth in the Ukraine war

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Forsidebilde: Et maleri av Dan Acrus



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 010 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

3 kommentarer. Leave new

  • «Våpenforsyningene fra europeiske land til Ukraina har nesten tørket opp til en drypp,…»

    Tja, Norge holder nok stand. Hva er det Ap-Brundland, som solgte landet til EU sa:
    ‘Det er typisk norsk å være god. ‘

    Og en annen Ap-mann:

    ‘Krigsindustrien, den nye olja.
    Uten fiender ble eksporten av krigsmateriell desimert, og hele industrien sto på vaklende føtter. Freden truet igjen. USAs invasjon i Irak i 1991 ga inntekter, men det ble ikke skikkelig fart i omsetningen før vi gikk ut i striden mot terror – en vanskelig definerbar størrelse, men som gir enorm omsetning i krigsindustrien.
    …Da Roger Ingebrigtsen (AP) var statssekretær i Forsvarsdepartementet, sa han at norsk våpenindustri «styrker troen på at Norge kan overleve også etter at oljen er slutt. ‘
    dagbladet.no/kultur/krigsindustrien-er-den-nye-olja/70295356

    Og en tredje:
    ‘ Det er uklart hvordan beløpet for våpen til Ukraina skal dekkes inn. ‘
    nettavisen.no/nyheter/utenriks/uklart-hvem-som-far-regninga-for-norsk-vapenstotte-til-ukraina/s/12-95-3424268011

    Det er jo norske skattebetalere/arbeidere som må betale dette uansett, Støre. Hva kan du egentlig om makro-økonomi? Men du har jo fått Ve-dum som finansminister, så…. 😉

    Og den fjerde kjenner vi jo. Fredsfyrsten Stoltenberg på drapsjakt etter gull, og for å tilfredstille USA.

    Svar
    • Nettopp, beløpet for våpen til Ukraina settes på skattebetalernes regning, og jeg vil tro produksjon av våpen og ammunisjon kraftkrevende, men «demokrati» og «selvstendighet» i Ukraina er veldig viktig. Rent bortsett fra at jordbrukslandet er kjøpt opp av bl.a. Monsanto, så de kan så sine genmanipulerte frø der.
      Nå reiser forsvarsminister Gran til Tyskland «for å diskutere videre støtte til Ukraina med vestlige allierte», skriver nrk. Og tusenvis dør eller blir lemlestet til ingen nytte i et lutfattig land p.g.a. en framprovosert konflikt som ville vært unngått ved overholdelse av avtaler med NATO. Ledet av Norges Store Sønn, Jens Stoltenberg. Typisk norsk å være god. Hjertegod. Hurra for oss!

      Svar
      • Og at det er khazar-jøder som foranlediget, startet og driver krigen videre, skal vi ikke nevne med ett ord, ikke sant?

        Det begynte ikke for 9 år siden, men for 100 år siden da kommunistmonsteret Lenin, også han khazar-jøde, innlemmet store deler av Russland inn i Ukraina, for å spe ut ukrainerne med russere for på den måten å knekke den ukrainske nasjonalismen som bolsjevik-jødene (khazar-jøder) hadde forsøkt å knekke i flere år.

        Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Hva sa han egentlig:

Putins tale da invasjonen begynte.

Previous Post

Nye tall fra England:

Når dreper Lockdown-tiltakene flere enn covid.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.