Vi her i derimot.no trekker gjerne frem det som skjedde i denne saken fordi det illustrerer flere forhold. Det viktigste er at mediene sensurerer det meste av kritisk informasjon. Og hvis noen slipper gjennom det jeg vil kalle en unison sensur i alle store medier om Korona-saken, da får de beskjed fra «øvre hold» om å fjerne synspunktene.

Når de skal begrunne sensuren tyr de til forvrengninger av de faktiske forholdene. Det kan, som i dette tilfellet, skyldes at de ikke følger godt nok med, eller at de ikke forstår det som blir sagt. Det kan også skyldes at de må konstruere argumenter for å komme seg ut av knipen de selv har brakt seg opp i. Uansett slår dette tilbake på dem selv. 

Jeg synes denne historien bekrefter at det er en ikke-oppnevnt «sensur»-instans som overvåker de store mediene kontinuerlig. Hvis noen synger «falskt» blir de rettet på av dirigenten, som ikke trer frem. Her skal det synges unisont!Derimot.no er en annen svak stemme som ikke deltar i denne korsangen. Vi synger skjærende og i disharmoni med de store mediene, og vi synger en helt annen sang som vi er stolte av. Det er sangen om kritisk og selvstendig tenkning, og motstand mot det store koret som overdøver nettopp denne formen for tenkning som samfunnet vårt er helt avhengige av.

Knut Lindtner (redaktør derimot.no)

–Kan jeg ikke bare rasjonalisere bort vaksine-nysgjerrigheten?

Av Redaksjonen 29. september 2021 

Som vitenskapelig ansatt ved et universitet skal man bidra til å opprettholde et visst nivå av kritisk tenkning. Men man kan også rasjonalisere bort det som er utfordrende for tankene. Jeg vil utdype hvordan dette foregår hos meg.    

Av Stig R. Wigestrand, ph.d., førsteamanuensis i pedagogikk, Universitetet i Sørøst-Norge

Stigs kronikk ble først publisert i Nettavisen 28.9. Men dagen etter publisering ble den fjernet med begrunnelsen «usikkerhet knyttet til kildematerialet. Beslutning fra øvre hold.»

Stig om at kronikken ble fjernet: – Jeg synes det er vanskelig å spekulere i motiver, men min opplevelse er at ytringsfriheten generelt sett er under press. Et eksempel på dette er den nylige opprettelsen av en ytringsfrihetskommisjon, som ledes av Anine Kierulf. Akademikeres muligheter til å uttale seg offentlig har vært et viktig utgangspunkt for å opprette kommisjonen, og nå tas innlegget mitt ned, etter først å ha vært gjennom en både grundig og hyggelig prosess, hvor Nettavisens representanter gikk gjennom kildematerialet. Det jeg lurer på, helt oppriktig, er hva «øvre hold» egentlig betyr, og om denne type erfaringer er noe ytringsfrihetskommisjonen finner interessant. Jeg blir nysgjerrig.»

Kronikken

NRK Nyhetsmorgen torsdag 23. september (minutter 07:00-09:45) forteller at USA sitt FDA (Food and Drug Administration) har godkjent en tredje vaksinedose, av NRK kalt «oppfriskningsdose». Men ikke slik president Biden ønsket – til alle. Nei, kun for utsatte grupper med risiko for alvorlig covid-sykdom, samt de over 65 år. Ingen andre.
_____________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Hemali.no
_____________________________________________________________________________________

NRK-journalist Hallvard Sandberg legger stor vekt på at FDA og FHI her hjemme «lytter til vitenskapen». Han gjentar dette ettertrykkelig. Men konkret hvilke vitenskapelige data de forholder seg til, sier han ikke. Hvorfor ikke? Jeg rasjonaliserer: «Vel, NRK vet selvsagt hvilken vitenskap det er snakk om, de kan bare ikke ta med absolutt alt. Dessuten er det jo flott at de lytter til vitenskapen!»

Men dette er ikke så enkelt for en som er nysgjerrig av natur 

På et møte den 17. september 2021 stemte nemlig FDAs ekspertutvalg (advisory panel) mot en godkjenning av «oppfriskningsdoser» for alle over 16 år, med 16 mot 2 stemmer (sic). Dette kunne kanskje ha vekket NRKs nysgjerrighet? Det vekket i hvert fall min.

I møtet sier Dr. Joseph Fraiman at det ennå ikke kan verifiseres at vaksinene ikke skader flere enn de redder. «Det faktum at vi ikke har klinisk materiale som kan motbevise disse aktivistenes påstander burde skremme oss alle», sier Fraiman.(min oversettelse) ( – min. 2:54).

I samme møte sier Dr. Steve Kirsch (Executive Director of the Covid-19 Early Treatment Fund): «Jeg vil fokusere mine bemerkninger på elefanten i rommet, som ingen liker å snakke om – at vaksinene tar livet av flere enn de redder. Vi ble fortalt at vaksinene var sikre, noe som ganske enkelt ikke stemmer» (min oversettelse).  

Hvilken vitenskap er det NRK sikter til? Er det den mangelfulle empirien FDAs ekspertpanel påpeker? Den som faktisk ikke finnes?

Dette begynner å bli litt ubehagelig, så jeg rasjonaliserer ved å flytte fokus fra budskap til budbringer: «The Expose? Hva er det slags nettavis? Kanskje en høyrepopulistisk blogg? Det skrives så mye rart på nettet for tiden. Man kan jo snart ikke stole på noen ting». 

Men min nysgjerrighet tar overhånd. Har NRK i det hele tatt hørt om dette møtet FDA hadde med Pfizer, og bakgrunnen for at 16 av 18 medisinske eksperter stemte imot «oppfriskningsdoser» for alle over 16 år, som Pfizer søkte om? Og hva med vitenskapen til NRK-journalist Sandberg? Hvilken vitenskap er det han sikter til? Er det den mangelfulle empirien FDAs ekspertpanel påpeker. Den som faktisk ikke finnes?

Erna kaller det borgerplikt

Plutselig vandrer tankene over til et lite paradoks. 23. september leser jeg om den 21 år gamle studenten Iselin, som følte seg presset til å ta koronavaksine – og fikk hjertebetennelse. Dagen etterpå uttaler statsminister Erna Solberg at å vaksinere seg er en borgerplikt. Men på FHIs nettsider står det at å vaksinere seg er et «informert valg», altså frivillig.

Dette begynner å bli krevende for en enkel akademiker. I løpet av pandemien har regjeringen flere ganger iverksatt strengere tiltak enn FHI har anbefalt. Altså er det vel Solberg og regjeringen som i praksis bestemmer? Betyr det at Solbergs «borgerplikt» bør veie tyngre enn FHIs «informerte valg» for de som ennå ikke er vaksinert, til tross for Iselins hjertebetennelse?

Bivirkninger etter Pandermix

Når jeg ikke klarer å forstå, vandrer tankene videre. Til bivirkningshistorikk. Og bivirkningsstatistikk. 21. januar 2013 sa nemlig Preben Aavitsland (FHI) til NRK at Pandemrix-vaksinen, som ble satt i 2009, «viste seg å bli den mest alvorlige vaksinekatastrofen i moderne tid». 2,2 mill. nordmenn ble vaksinert, og 548 «alvorlige bivirkninger» ble registrert. Den 23. september 2021 er drøyt 4 mill. nordmenn korona-vaksinert (3,75 mill. med første dose). Og 2914 meldinger er klassifisert som alvorlige.

Vi har snart koronavaksinert dobbelt så mange som med Pandemrix, men antallet alvorlige bivirkninger er nå mer enn fem ganger så høyt (sic). Og Pandemrix ble beskrevet av Aavitsland som en «katastrofe». Hva vil han kalle dagens situasjon? Eller vil han rasjonalisere, slik som jeg?  

Jeg rasjonaliserer: «Bivirkninger må vi regne med når så mange blir vaksinert. En alvorlig bivirkning i 2021 er nok ikke det samme som i 2013, da fikk jo mange narkolepsi! Ingen får vel narkolepsi nå? Vi må tenke på fellesskapet. De fleste bivirkninger går nok over i løpet av noen dager. Vi må stole på vitenskapen.»  

15 233 meldinger om bivirkninger er ennå ikke behandlet

Men etter å ha utfordret silo-, gruppe- og ekspertisetenkning hele mitt yrkesliv, tar nysgjerrigheten på ny overhånd. For vi har kanskje enda mer i vente? 2914 «alvorlige bivirkninger» utgjør så langt drøyt 16 % av de 18 054 meldingene som er behandlet. Men 15 233 er ennå ikke behandlet. Hva blir resultatet til slutt? Hva vil statistikken vise om 2-3 år?

Og hvilken vitenskap understøtter myndighetenes anbefaling og gjennomføring av vaksinering av barn? De kommer neppe fra Dr. Steve Kirsch i FDAs advisory panel, som nylig uttalte at «vi ble fortalt at vaksinene var sikre, noe som ganske enkelt ikke stemmer». De fleste spørsmål kan jeg rasjonalisere bort, men ikke dette. Ikke når det gjelder barn.