Det latterlige i dagens situasjon er at noen som definerer seg til venstresiden tror at Biden-administrasjonen vil representere noe fundamentalt nytt. Tvert imot vil disse folkene videreføre konfrontasjonspolitikken til USA. Det er ikke for avspenning og fredelig sameksistens.
Mange står overfor en brå oppvåkning i så måte og meldingen under er et av flere signaler om hva de kan vente seg. Konfliktene innad i USA dreier seg i mindre grad om spørsmålet opprustning, sanksjoner og konfrontasjoner. Der er begge partier enige og vel så det. De har full støtte fra den kapitalhungrige rustningsindustrien som lever av høyspenning, opprustning og kriger.
Det er bare en sterk fredsbevegelse som kan begrense deres enorme pengetørst, men nos slik er ikke å se i USA, hverken hos republikanere (med unntak av Rand Paul) eller demokratene. Her spiller hudfargen ingen rolle. Alle er enig i at opprustning må til.
Knut Lindtner
Biden-nominerte vil ha en tøff holdning overfor Kina, det bekrefter høringer.
Anthony Blinken sier Trump gjorde det rette da han inntok en tøffere holdning overfor Kina.
Av Dave DeCamp
Under tirsdagens godkjennelses-høringer foran Senatet uttrykte de som var nominert til stillinger i Bidens regjering støtte til en tøff holdning overfor Kina.
Avril Haines, Biddens valg til direktør for nasjonal etterretning, sa hun mener at USA bør innta en «aggressiv holdning» mot Beijing.



Haines sa at som DNI, direktør for nasjonal etterretning, vil hun prioritere å imøtegå trusselen mot Kinas «tilsvarende etterretning».
Anthony Blinken, nominert til å bli utenriksminister, sa at president Trump gjorde det rette når han inntok en hard linje overfor Beijing.
«Jeg tror også at president Trump hadde rett når han inntok en hardere linje i tilnærmingen til Kina», sa han.
«Jeg er uenig med måten han gikk fram på på en rekke områder, men i prinsippet var de riktige, og jeg tror at det faktisk var nyttig for vår utenrikspolitikk».
Bidens nominerte til sjef for Pentagon ble også spurt ut av Senatet på tirsdag. Tidligere general for hæren, Lloyd Austin kan få trøbbel med å sikre seg dispensasjon fra Kongressen på grunn av sin nylige militærtjeneste. Både Demokrater og Republikanere har kommet med innsigelser mot å gi han slik dispensasjon.



En annen kritikk mot Austin kommer fra Kina-haukene. De synes ikke han har nok erfaring til å ta hånd om Beijing, eller de syntes ikke han vil være «hauk» nok når det gjelder Asia.
Austin gjorde sitt beste for å takle frykten deres på tirsdag.
«Kina er den mest bekymringsfulle konkurrenten vi står overfor», sa han.
«Målet deres e å bli en dominerende verdensmakt. Helt sikkert er det at vi må begynne å sjekke deres aggresjon».
Austin lovet å har øynene på Kina «med laser-likt fokus» for å være sikker på at USAs militærstyrker kan beholde sitt konkurransefortrinn overfor Beijing.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst
Forsidebilde: Li Yang
2 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 305 ganger.
3 kommentarer. Leave new
[…] Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no. […]
Sist USA fikk en president som kunne snakke for seg, ble verden så rørt at mannen fikk fredsprisen uten å ha gjort noe, bare fordi han klarte å klø oss i ørene. Realiteten ble business as usual, men kraftig satsing på å fengsle varslere som fortalte om USA’s kriminelle forhold verden over.
Vi har allerede glemt Barack Obama. Nå er vi nok en gang så glade for at USA igjen har fått en president som kan snakke, at vi tror det vil bli «change». Det vil det ikke, for det er de samme gamle søkkrike mennene som sitter bak og styrer USA’s presidenter uansett hvilket «parti» som vant valget. Men kanskje også Biden kan få en fredspris for å klø oss litt i ørene?
Taes? Det heter tas.