Det store Vi.
Jan Hårstad
Når Quisling tok seg inn i NRK den 9 april 1940 og utnevnte seg selv til Statsminister av Norge, snakket han om «VI» uten å definere hva og hvem dette VI var.
Denne tradisjonen har nå blitt overtatt av Klassekampen som også skriver om VI. Her er ingen definisjon noe sted av hvem dette VI er, men det skulle gå an å si at avisa mener det er dem og Støre-regjeringen. Dette ut fra hvordan journalistikken ellers som er for Nato/EU Støre, fremdeles en hellig person der i huset.
Det som har skjedd i de få ukene etter at Støre-regjeringen overtok er at en rekke personer og interesseorganisasjoner har uttrykt både raseri og skuffelse over at regjeringen verken følger Hurdalserklæringen eller valgløfter. Dagens melding er at AP på gallup synker.
Hvordan håndterer Klassekampen denne voksende mistillit? Innkaller de talspersoner for de misfornøyde til en høringsdebatt? Langt ifra. De innkaller 4 Stortingsrepresentanter til å svare på spørsmålet «Venstresida vant valget!…eller?» Dette er jo en farse. Men er ikke Klassekampen i hele året en farse? (25. nov).
Hurdalserklæringen kom og KK sa at dette var inntoget i det nye Jerusalem. Den hardhendte EU-isering som Solbergregjeringen sto for skulle nå reverseres og det «vanlige folket» skulle bli kvitt tyngende sosiale problemer.
Kort: Norge gikk i en retning av en slags sosialdemokratisk drømmestat som skulle sørge for at nøkkelindustrien igjen ble fornorsket.
Helt åpenbart var det slik at Nei til EU-bevegelsen i stort også så lyset i tunellen for oppretthold av den norske nasjonalstaten.
Men det gikk jo ikke mange ukene før skarpe observatører av norsk politikk forsto at Hurdalserklæringen var en stor bløff. Jeg holder meg bare med Aftenposten og Klassekampen og den siste skjønte absolutt ingenting og har fortsatt å trylle om Hurdalsdokumentet.
Men politisk redaktør Alstadheim i Aftenposten slo inn spikeren 23 oktober 2021. Her pågår en «SNIKEUROPEISERING.» «Sp har vært knallharde i kritikken av energisamarbeidet med EU, særlig med energibyrået ACER. Men utmeldelse blir ikke noe av. Tvert imot skal det nordiske og europeiske kraftsamarbeid «videreføres og styrkes»» etc.
Generalsekretæren i Europabebvegelsen er naturligvis et AP-medlem,Fredrik Mellem, og skriver i en kronikk i KK 25 november:
«Norge er nesten helt med i EU, og vi blir litt mer integrert i EU for hver eneste dag.»
Personlig har jeg gått litt lenger og har skrevet i de siste årene: Norge er et forbilledlig EU-land og når Støreregjeringen kom til makten ville de sette inn turboglobalisme.
Javisst. I et intervju med Anniken Huitfeldt i Aftenposten 25 november sier hun:
«Vi ønsker å føre en mer offensiv EU-politikk enn den forrige regjeringen.»
Altså: den hellige Støre-regjeringen som Klassekampen har romantisert og dyrket er ikke bare ihuga Nato-krigere, men de er også EU-aktivister på høyeste gir.
Da blir det også forståelig at Braanen-Marsdal et co. har jobbet med å introdusere professor Mariana Mazuccatos
Tenkning i Norge da hun er ledende strateg for å fornye den europeiske kapitalismen. Å redde den er et annet ord for å gjøre de rike rikere og de fattige fattigere.
Det «vanlige folket» som det ble deklamert så mye om i 2021 kommer til å få det tungt allerede i 2022. Så det svir også.
De vil stå overfor dette problemet: enten må de lage seg et eget parti som slåss for deres interesser eller de kan finne seg i at deres livsforhold radbrekkes innen arbeid og levestandard.
«Venstresida» er på vei inn i formelt EU-medlemskap. En gjør klokt i ikke å bedra seg selv.
Forsidebilde: Izzy Park
Knut Lindtner har lagt til kommentarer m/bilde.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 346 ganger.
2 kommentarer. Leave new
Del 1. Det parlamentariske systemet er korrupt, og det representative demokratiet er bare et spill. Stortinget er bare ett eneste stort kartellparti, bare med forskjellige fløyer. Det blir bevist når nesten uansett hvordan en setter sammen de politiske partiene på Stortinget til en regjering, så vil de politiske beslutningene over tid alltid komme den globale storkapitalen til gode og ikke folket og landet.
Storkapitalens politikere har til oppdrag å åpne økonomien for privatisering, så storkapitalen kan kjøpe landet aktiva, innføre nyliberal markedsøkonomi og privatisere sosiale rettigheter, som i andre land. Her i Norge går de gradvis frem, i motsetning til i mellom og Sør Amerika, Karibia, Afrika, Stillehavsøyene og store deler av Asia, hvor de har gått hardt og brutalt frem.
Resultatet av nyliberal markedsøkonomi med store forskjeller er tydelig i alle land det er implementert, stor fattigdom i de lavere samfunnsklassene, de utenfor arbeidslivet er utfattige, arbeiderklassen er arbeidende fattige, også mange fra lavere middelklasse, en liten øvre middelklasse er komfortabel, overklassen er styrtrik og den økonomiske eliten er astronomisk rik.
Den nyliberale markedsøkonomien gjør de rike rikere og de fattige fattigere, og det begynner å bli svært synlig også i EU. I nyliberalismens hjemland USA er store deler av samfunnet fått tredje verden forhold, og alt er på grunn av politiske beslutninger, ikke at det mangler penger.
Den rikeste 1 prosenten tjener mer enn de resterende 99 prosentene, dette på grunn at de har korrumpert det politiske systemet helt. Vi har ikke regjeringer lenger, det har blitt administrasjoner som styrer befolkningen til de rikes fordel og folkets ulempe. 1 prosenten er så rik, at selv om alle i verden som ikke har det i dag, fikk en rimelig bolig med innlagt vann, avløp, strøm, Internett, gratis skole og utdanning, et grunnleggende helsevesen og sosial sikkerhet, vill de rike fremdeles vært rike.
Fremdeles så har et flertall her i Norge det så godt, at de har glemt at det som gjør at de fleste her i Norge er rike sammenlignet med u-land, er at landets aktiva som vannkraften, oljen og gassen har vært statens, folkets eiendom, og inntektene kanalisert til fellesgoder som gratis skole og utdanning, gratis helsevesen og et sosialt sikkerhetsnett, som har gjort sosial mobilitet mulig for så mange.
Denne kunnskapen har blitt glemt av en mett og trett befolkning bare opptatt av forbruk. Ubekymret har norske husholdninger nå verdens høyeste gjeld. Gjeld over pipen er ikke noe problem, får de refinansiert etter at finanskapitalen har «snakket opp» boligprisene, så kjøper de ny bil og båt og pusser opp, for å holde forbruksnivået oppe på forbruket i vennekretsen eller de en vil sammenligne seg med, ikke fordi det er nødvendig.
Nå viser EØS og bondefangeriet ACER at strømprisene blir så høye at selv mange i middelklassen får problemer. Hadde vi ikke hatt kablene til utlandet, ville strømprisen vært mye lavere, for vannkraft-verkene produserer mer enn nok for industri og husholdninger, og strømmen ville ha vært et fellesgode som før, og vi ville ikke ha behøvd å betale europeiske markedspriser uten et øvre tak, til en enorm profitt for finanskapitalen, og en katastrofe for de med lavere inntekter.
Del 2. EU-kommisjonen vil privatisere helsevesenet i alle EU-land, og det vil si at folk må betale private helseforsikringer for helsetjenester som før var gratis. Blir Norge fullt EU-medlem, vil det vil være nok til at norsk arbeiderklasse blir arbeidende fattige, og selv mange i middelklassen vil få problemer når de har store lån når de må betale private helseforsikringer.
Privatiseringen har pågått gradvis her i Norge uten at et flertall forstår hvor langt det har gått. Storkapitalen får god hjelp av sin presse og media, som avleder oppmerksomheten fra det ved å gjøre det til et ikke-tema i nyhetsbildet.
Posten, telekommunikasjon, jernbane og fergetrafikk er privatisert eller under privatisering, og folkets eierandel i oljen er nå bare på 70%, hadde Høyre vunnet valget hadde det blitt redusert til 50%. Hjemfallsretten til vannkraften som sikrer statlig eierskap, folkets eierskap, er under angrep fra de borgerlige partiene, også fra AP som vil inn i EU som fullt medlem. Høyre vil også privatisere drikkevanns-kildene og vannforsyningen.
Forstår ikke folk at vi må sikre selvråderetten og suvereniteten ved å si nei til de overnasjonale avtalene som den globale storkapitalen har utformet for å få eierskap til folkets eiendom, som EØS/EU, TTIP, TISA, ISDS, blir Norge bare et del av et frihandelsområde styrt av kapitallovene, og den samme elendigheten for store deler av befolkningen som vi ser i andre land blir gjeldene i Norge.
At rikdommen fra landets ressurser er såpass jevnt fordelt i Norge, og som gjør at Norges befolkning kan regnes som rike sammenlignet med de fleste andre land, er på grunn av rettigheter som arbeiderklassen har tilkjempet seg gjennom 150 år, noe som også kommer middelklassen til gode. Det er ikke et tverrpolitisk grunnfjell, det er under angrep, ikke bare fra AP også, men også andre partier til venstre som er overtatt av globalister.
Den eneste motgiften mot globalismen er en sterk nasjonalstat med selvråderett og suverenitet over egne landressurser som eies av folket, med en egen sentralbank med egen valuta, full kontroll over oljefondet som må komme folk og land til gode, et eget forsvar som ikke er integrert i USAs krigsmaskin og egne landegrenser. Partier som garanterer dette finnes ikke på Stortinget i dag. Folket må gå fra politisk bevisstløshet til politisk bevissthet om dette snarest, ellers vil globalistene og deres medløpere vinne kampen om landet. For det den storkapitalen har tatt gir den aldri tilbake.