POSTED IN Norge, Økonomi

Den norske kronen blir stadig mindre verdt.

Fra Slave til Lady eller Gentleman.

6 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Jan Terje Voilaas

Norske husholdninger og bedrifter er blant verdens mest gjeldstyngede og følgelig er Norge, ifølge Norm Franz, en nasjon av slaver. Dette skjønner ytterst få, som er forståelig da 90% av den voksne befolkningen strøk på den enkleste av alle IQ-tester, nemlig C19/mRNA-overgrepet som fremdeles herjer landet med historisk høy overdødelighet.

Om folk flest vil skjønne sin slave-status når kreditorene hamrer på døren, som ifølge David Rogers Webb kan skje på hvilket som helst tidspunkt i løpet av det neste 10-året, er å håpe, men da er det uansett for sent.

Da vil slave-statusen bli beseglet for resten av livet, og sannsynligvis for generasjoner fremover.
Den eneste muligheten folk flest har til å unngå den skjebnen, er å bråvåkne og umiddelbart ta radikale grep.

Det er nemlig fremdeles mulig å rane dem som allerede har ranet folk og nasjon til skinnet, uten å bryte en eneste lov.

Ikke alle, men mange har fremdeles muligheten til å gå fra å være en Slave til å bli en Lady eller Gentleman, og da skjønner alle som har lest overskriften at jeg denne gang vil skrive mest om sølv, som ikke bare har vært brukt som penger i nesten 1,000 år lengre enn gull, men som har betydd mer for folk flest de siste 3,600 årene enn gull noen gang har gjort. Sølv er som kjent fremdeles gyldig betalingsmiddel i Norge, og vil nok en gang, tror jeg, kunne få stor betydning for folk flest etter at dagens astronomiske gjelds-ballong har eksplodert og tatt med seg det meste av finansindustrien i graven.

For 2000 år siden

I Romerriket ble gull, sølv, bronse og kopper brukt som monetært system. Gullmyntene var på 8,19 gram og var kjent som Aureus, mens sølvmyntene var på 3,98 gram og bar navnet Denarii. 1 Aureus var verd 25 Denarii. Under disse kom Sesterce (Bronse) som tilsvarte ¼ Denarii og deretter As (Copper) som igjen var verd ¼ Sesterce.

Fra disse tallene er det enkelt å regne seg frem til at forholdstallet mellom gull og sølv var 1:10,5, ganske enkelt fordi det finnes rundt 10 ganger mer sølv enn gull i jordskorpen. Dette forholdstallet har holdt seg mellom 1:10 og 1:15 i nærmest tusenvis av år, og det var først etter introduksjon av sentralbanker at dette forholdstallet ble mer og mer manipulert og er nå på rundt 1:84, som i seg selv er et solid argument for sølv.

I Romerriket ble Dinarii, Sesterce og As brukt til daglig kjøp og salg, ikke gull. Gull ble brukt til sikring av formue, gjerne over generasjoner. Vi vet også fra papyrus-ruller funnet i Egypt at en Romersk soldat, en legionær, ble lønnet med 225 Denarii i året for ganske nøyaktig 2000 år siden, men ble årlig trukket for 60 Denarii (7,7 unser sølv) for mat og 51 Denarii for klær.

For 1000 år siden

Rundt 1000 år senere, nærmere bestemt i 1060 i datidens England, var det monetære systemet basert på Penny, også kallt 1d., som var sølvmynter som inneholdt rundt 1,43 gram sølv. 21,7 Pennies tilsvarte da det vi nå kjenner som 1 Troy unse på 31,1 gram.

Fra England i 1060 vet vi i tillegg at en «Master Mason», som var omtrent så høyt en «Free Man» kunne nå, tjente rundt 1,050d i året (48,3 oz sølv) og at den årlige kostnaden til mat var på 151d, tilsvarende 7 oz sølv, som er 9% MINDRE enn matbudsjettet til en romersk soldat 1000 år tidligere.

Her er vi ved et svært viktig poeng; over en periode på 1000 år var det ingen inflasjon, snarere tvert imot. Og mer, dette fortsatte gjennom hele middelalderen helt frem til sentralbanker begynte å dukke opp med Bank of Amsterdam i 1609 etterfulgt av Riksens Ständers Bank i Sverige i 1668 og Bank of England i 1694.

Selv etter at sentralbank-systemet begynte å bre om seg rådet deflasjon og reallønns-vekst så lenge det monetære systemet var basert på grunnstoffer ingen kan manipulere.

Vi ser av grafen ovenfor at prisene kunne variere fra år til år, men var stort sett de samme i år 1500 som de var 240 år tidligere.

Fra 1873 til 2023

Den Norske Kronen ble introdusert i 1873, for nøyaktig 150 år siden. Kronen var da knyttet til gull slik at 1 kilo rent gull tilsvarte 2,480 kroner. I skrivende øyeblikk må man ut med 689,644 kroner for et kilo gull, altså 278 ganger mer enn i 1873 og en dobling siden 2018.

Det er ikke gull som har blitt så mye dyrere, gull har vært gull fra tidenes morgen, det er kronen som har mistet 99,64% av sin opprinnelige kjøpekraft.

Har lønnen din doblet seg siden 2018?

Nei, det har den ikke. Snitt-lønnen i Norge har steget med 15,84% de siste 5 årene. Tilsvarende, i 1996 var snitt-lønnen 227,600 i Norge, som da tilsvarte 2,53 kilo gull. Snitt-lønnen i 2022 tilsvarte 0,96 kilo gull.

Og fremdeles lurer folk på hvorfor stadig flere i et land som Norge må tigge mat for ikke å gå sultne?

La meg spørre, hva tror dere vil skje med de gjenværende 0,36% av kronens kjøpekraft?

Tror dere tyvene bak dette 150 år lange ranet plutselig vil begynne å returnere noe av tyvgodset? Eller vil tyveriet fortsette til det ikke finnes noe mer å stjele? La meg her understreke at dette er de samme tyvene som allerede har stjålet eierskapet til nær på alle finansielle Securities i verden, som inkluderer alle dine aksjer, obligasjoner, bankinnskudd og all din pensjonssparing. Vil de komme på bedre tanker, tror dere?

Skål for den lille forskjellen

Jeg vet ikke hva «The Protected Class» tenker om dette, og heller ikke om de vil fullføre jobben som nå er nær fullført globalt. Jeg vet heller ikke hva Norges bank vil gjøre, om de i siste liten vil forlange at Oljefondet selger seg ut av finansielle Securities og investerer i fysisk gull, som andre sentralbanker nå gjør.

Det jeg føler meg rimelig sikker på er at den norske kronen vil miste mer og mer av sin gjenværende kjøpekraft, og at dette vil skje raskere og raskere. Gjeldsmengden i Norge vil også måtte øke mer og mer, raskere og raskere, av flere årsaker, men ikke minst for å kunne betjene den eksisterende gjelden. Rente-kostnaden må hele tiden lånes inn i systemet. Denne kombinasjonen vil føre til en klassisk monetær kollaps i en sky av deflasjon og inflasjon, før det monetære systemet opphører å eksistere, eller finner et nytt fotfeste etter kraftig devaluering, f.eks. ved at en ny krone kan kjøpes for 100 gamle som så gjentas en eller flere ganger inntil fotfestet holder.

Slike kollapser kan ta flere år, men kan også nå bunnen over en periode på 1-2 år, alt avhengig av hva «Den Beskyttede Klasse» gjør og hvor mye verre våre egne myndigheter klarer å gjør situasjonen.

Det som skjer i slike faser, som Argentina, Tyrkia, Libanon, Venezuela og Syria nå opplever, er at alle som som blir fanget på innsiden av systemet, vil miste nesten alt de eier, de mentalt svakeste også livet. Det er om kollapsen går bra, altså at Staten gjør minst mulig og heller nedbemanner seg selv med 50-70%. Etter den første sjokk-fasen vil de fleste finne ut av ting og tilpasse seg.

Det var dette som skjedde i alle Sovjet-stater på 90-tallet. De svakeste fikk sine liv forkortet, et sted mellom 10 og 15% er anslått, men 85-90% fant ut av det og kom seg til den andre siden; mentalt tøffere, mer selv-stendige, smartere og også med ikke så rent få gode minner og historier til fremtidige generasjoner.

Denne gang handler mye om Mr. Global’s Angloamerikanske Imperium, som Norge er et trofast underbruk av, og Mr. Global har ikke bare planlagt og styrt mot denne kollapsen i snart 80 år, men har detaljerte planer for hva kollapsen denne gang skal brukes til. Min anbefaling er derfor å forberede seg på det verste. Går det bedre, så utbring en skål for den lille eller store forskjellen. Den vil være positiv.

Ditt liv er et skip, og du er kapteinen

Jeg har ovenfor bevist at du har blitt ranet gjennom hele ditt arbeidsliv, hvor du ikke har vært stort mer enn en slave, en nyttig idiot, for den øverste globale Bank-Eliten. Vil det være moralsk forkastelig om du henter tilbake noen brøkdeler av deres ransutbyttet?

Hvis du i 200 km/t oppdager en fjellvegg 200 meter lenger fremme, hva vil du gjøre? Fortsette å synge på «Slik Går Dagan» med klampen i bånn, eller vil du hoppe på bremsen?

Jeg har tidligere skrevet mye om hva man kan gjøre for å unngå en T-Boning med fjellveggen. Retningspilen har hele tiden vært mot stadig høyere grad av uavhengighet fra årsaken til kollapsen, som alltid involverer STATEN og vår politiske ledelse. Målet er stadig høyere grad av selvforsyning; individuelt, kollektivt og lokalt.

Hvis jeg selv satt i betydelig gjeld i dag og så hva jeg ser nå, at også jeg stod i fare for å miste det meste, så ville jeg umiddelbart vurdert ulike alternativer, som f.eks. å makse ut alle muligheter for MER gjeld, solgt alt annet jeg ikke trenger og investert i alt jeg trenger for produksjon av egen mat og resten i sølv og gull. Deretter ville jeg styrt mot personlig konkurs, som per dato blir håndtert relativt humant i Norge. Så vidt jeg vet, etter 5 år vil all gjenværende gjeld bli slettet og man kan starte på nytt, da med null gjeld og en del av ransutbyttet tilbakeført til sin opprinnelige eier og godt gjemt for anledningen.

Et annet alternativ er radikal nedskalering, at man selger alt man faktisk ikke trenger, som f.eks. bolig, hytte, bil, båt og alt annet og gjør seg klar for noen år i en liten bobil. Dramatisk? Vel, dette er allerede en raskt voksende trend og industri i USA og neppe mer dramatisk enn hva alternativet kan bli, som for mange vil inkludere at NAV må redde dagen. Pluss de neste 2 årene. Problemet er at NAV vil være i samme situasjon som deg. En minimal UBI, kanskje, men ikke uten diktatoriske betingelser.

Hva med å selge alt og flytte til et land med vesentlig lavere kostnadsnivå? Hva med en liten norsk øy? Hva med en kombinasjon; først gjeldsmaxing, så nedskalering og så til en liten øy med lommene fulle av gull?

Det finnes fremdeles mange muligheter, også for de rundt 2,7 millioner som allerede er «ille ute», «sliter» eller er økonomisk «utsatte» i dagens Norge (opp 42% siden 2017), men kun om man handler mens det fremdeles finnes handlingsrom. Som jeg sier til mine studenter; ditt liv er et skip, og DU er kapteinen.

3-4-5-målet

Parallel-Mike (Parallel Systems på Youtube som anbefales) har som et minimum lansert 3-4-5-målet som «hedge» mot forestående monetære kollapser. Mike foreslår 3 netto månedsinntekter i kontanter, 4 netto månedsinntekter/kostnader i sølv og 5 netto månedsinntekter/kostnader i gull. Kontantene, sølvet og produksjon av så mye mat som mulig vil kunne hjelpe de fleste gjennom det verste, kanskje i opptil 2 år, og gullet er for en ny start på den andre siden, ikke som slave, men som en Lady eller Gentleman.

Jeg synest dette er et fornuftig råd om tilstrekkelig mange følger rådet, men dessverre er det altfor få som gjør det. Som kaptein må man derfor også ta ansvar for mannskapet, innenfor det handlingsrommet man enten har, eller selv kan skape. Et stort problem her er at mannskapet gang på gang ender opp med kapteiner fullstendig uskikket til den jobben.

Et godt eksempel her er Sjefsøkonom i Sparebank 1 SR-Bank Kyrre Knudsen som nettopp har foreslått å styrke kronen ved enten å knytte NOK til EURO i en såkalt valuta-peg, eller med støttekjøp fra Oljefondet.

Knudsens første forslag er som å sveise en synkende robåt til Titanic på vei ned i dypet, i det håp at robåten da vil holde seg flytende.
Knudsens andre forslag er som å pisse i Mjøsa for å øke vannstanden.

Hva Knudsen burde ha foreslått var å fylle hvelvet i Norges Bank med minst 1,500 tonn gull i stedet for investeringer i finansielle Securities beslaglagt og eid av privateide selskaper som Depository Trust and Clearing Corporation (DTCC). Det er dette Kina, Russland, Polen og flere andre land nå gjør. Da ville kronen styrket seg, selv uten en peg til gullet. Muligheten for en peg til eget gull, ville vært nok.

Kyrre Knudsen, om han var en skikket kaptein, ville i tillegg ha rådet det norske folket til umiddelbart å dumpe den norske kronen, inkludert Norges Bank, FØR Norges Bank og kronen tar folket med seg i avgrunnen. Gull og sølv er lovlige betalingsmidler i Norge og kan umiddelbart tas i bruk.

Slave eller Gentleman? Valget er ditt.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

6 kommentarer. Leave new

  • Så vidt jeg husker var det Svein Gjerdrem (sentralbanksjef1999-2010) som solgte gullbeholdningen, med begrunnelsen om at den gav liten avkastning(?). I mitt hode er det slik at hvis gullprisene blir manipulert, av «noen» og blir av «noen» erklært «verdiløs» – så er de til slutt ikke værdt å beholde? Gullet i verden ligger skjult i hvelv over hele kloden. Gullet (solens metall) er kun synlig for øye på en kvinnes hals, eller en mann’s finger. Jeg vet at det og brukes i f.eks. som leder i elektronikkens verden. Men det skaper ikke noe der det ligger i hvelvet. Den eneste skapende, er mennesket. Mennesket er et skapende vesen. Mennesket er mere værdt enn gull.
    Sukk-men menneskeverdien står lavest i kurs iflg. «noen». De er unyttige, kriger med hverandre. spiser for mye, bruker opp luften, er som kakkerlakker, et virus, unyttig iflg. «noen». Jeg har vært på «besøk» her i langt over sytti år. Og den største varige gleden jeg tar med meg inn i døden er skjønnheten og alle de vidunderlige menneskemøtene. Det har beriket min sjel, og er rike gaver sjenket uten prislapp. Frie kjærlighetsgaver fra menneske til menneske. Gullet må jeg la ligge, jeg får det ikke med meg.

    Svar
  • Vi lever innenfor en globalisert verdensøkonomien hvor det er flytende vekslingskurs (og ikke fast vekslingskurs slik som på 1970-tallet).
    Dette medfører at det er private investorer som i praksis bestemmer vekslingskursen gjennom kjøp og salg av norske kroner ifbm investeringer og spekulasjoner.
    I den globale verdensøkonomien har man ikke noe pristilsyn som holder priser på moderate nivå, men man har sterk konkurranse mellom bedrifter fra ulike land. Dette forutsetter økonomisk vekst de fleste steder i verden. Ønsker et land å styrke sin vekslingskurs må landet tilby lønnsomme investeringsmuligheter til private investorer. Investeringer fra utlandet styrker vekslingskursen og og styrker også den økonomiske vekst som igjen styrker bedriftenes evne til å øke sin produksjon og til å konkurrere – og dermed øke den internasjonale konkurranse.

    I en periode på trolig et år har norske private investorer (småsparere, privatpersoner, bedrifter mm) investert norske kroner for ca 3 trillioner kroner i utlandet, mens utenlandske private investorer derimot bare har investert i Norge for bare 1 trillion norske kroner. Eksperter sier at dette kan forklare 2/3 av den svake kronekursen. Altså at det er norske private investorer som i praksis har svekket den norske kronen ved å investere sparepenger og ledige midler i utlandet.

    Et forslag de har er at den norske stat oppretter statsobligasjoner hvor rike personer kan investere sine penger istedenfor i andre land. Det er et luksusforslag (koster nok flesk) hvor den norske stat deretter må betale utbytter hvert år til de som velger å ha sine penger plassert her istedenfor i utlandet. Men det kan styrke vekslingskursen.

    Globaliseringen ser ut til å ha brutt sammen i praksis. President Macron sier at den nå er slutt på perioden med overflod av billig energi, råvarer og ledig arbeidskraft i verdensøkonomien. Dette svekker den økonomiske vekst i verdensøkonomien og svekker også de ulike bedrifters evne til å øke sin produksjon. Dette svekker den internasjonale konkurransen og svak konkurranse fører til prisstigning/inflasjon. Og det finnes feks ikke noe globalt pristilsyn som kan gripe inn og regulere prisene på verdensmarkedet. Det er kun sterke konkurranse som kan gjøre dette.

    Svar
  • «Da ville kronen styrket seg, selv uten en peg til gullet. Muligheten for en peg til eget gull, ville vært nok.»

    Driftige arbeidskrefter/arbeidslyst er en nasjoners egentlige gull. ‘Arbeid gir frihet og velstand.’
    Muligheten for en peg til nasjonens egentlige gull, burde vært nok.
    Men da må arbeidskreftene brukes til virkelig produksjon av materiell og tjenester. Ikke system- ‘sysselsetting’ og et lass med fordelingsbyråkrater og (parti-)politikk.

    Svar
    • Penger/gull/sølv har ingen egenverdi. Men får verdi først når de sendes rundt og setter i gang skapende innsats i nasjonen.

      Svar
  • Ingen eier vannet.
    Ingen eier jorden.
    Ingen eier havet.
    Ingen eier sanden.
    Disse er gitt av vår Moder Jord.
    Planeten forsørger oss generøst.
    Bare av de grådiges hender krever jorden et gebyr.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Klima:

Vind og solkraft
— ikke fornybar energiproduksjon

Forrige innlegg

Har de skjønt på Island uten å si det høyt?

Covid-vaksiner får du ikke lenger på sagaøya.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.