Denne artikkelen om den kontinuerlige historieforfalskningen som har pågått i Norge etter den andre verdenskrig er helt nødvendig å repetere. For det var ikke slik at det var «gutta på skauen» som frigjorde Norge. Det var det først og fremst Sovjetunionen som gjorde.
De som hjalp til av norske krefter var kommunistene i Norge, krigsseilerne, partisanene i Finnmark og slike som Asbjørn Sunde-gruppen på Østlandet. «Gutta på skauen» gjorde lite av seg før krigen var slutt. Da dukket de opp i nypressete uniformer som helter i våre medier.
Denne artikkelen forteller en historie som en ikke vil at de som kommer etter oss skal vite noe om. Ikke minst av den grunn er det helt nødvendig å servere den gang på gang. Uten å kjenne historien risikerer en å gjenta de samme feilene som de før gjorde.
Knut Lindtner
Redaktør
Kommunistene drev effektiv kamp mot okkupantene.
Hylles ikke i ettertid.
I Norge hylles de som ikke ville sabotere den tyske krigsindustrien. De som samarbeidet og drev passiv motstand, hjemmefronten og Milorg, ble de store heltene. De var også støttet av næringslivet (kapitalistene) som produserte for fullt hele krigen for den tyske krigsmakten og tjente store penger på det. Helge Krogh har skrevet om dette i boka «6. kolonne».
De som drev effektiv motstand, med sabotasjeaksjoner, spredning av illegale aviser og spionasje mot de tyske nazistenes militærmaskin, altså NKPs motstandbevegelse, Osvald-gruppen, Partisanene i Finnmark og krigsseilerne våre, de forbigåes i stillhet. Hele etterkrigshistorien om andre verdenskrig, både i Europa og i Norge, er så ensidig beskrevet at den nærmest må sies å være løgnaktig.
Ganske fort etter okkupasjonen ble NKP forbudt, som det første politiske partiet. Dermed var saken for mange klar for mange NKP-medlemmer. Okkupasjonen var også rettet mot dem. Men NKP kritiseres fordi motstandskampen ikke startet umiddelbart etter den tysk-nazistiske okkupasjonen.
Men hva gjorde de øvrige politiske partiene? La de sin politiske virksomhet på is, slik partiforbudet til okkupasjonsmakten krevde? Startet noen av de andre politiske partier enn NKP aktiv motstand mot okkupasjonsmakten? Hva gjorde f.eks. partiet Høyre? Eller de andre politiske partiene?
To ganger vedtok Stortinget i denne perioden (september 1940) å avsette den norske kongen. Dette er så dramatisk at det er en sensasjon i ettertid. Men det er praktisk talt ingen som har hørt om dette i dag.
Ingen kjenner heller til riksrådsforhandlingene som pågikk like etter den tyske okkupasjonen og som nesten førte til et kompromiss hvor Quisling kunne godkjennes som statsminister. Presidentskapet sendte i denne sammenheng en anmodning til kongen den 27 juni 1940 hvor de anmodet om hans avgang. Kongen nektet (veto).
I det hele tatt foregikk det svært mye i denne perioden som ikke kommer offentligheten for øre fordi hele eventyret om motstandskampen mot den tyske okkupasjonen ville bli forstyrret og heltedyrkelsen av de som minst fortjener det, ville få et skudd for baugen.
I tidsskriftet Fri Fagbevegelse (2009) intervjuer Morten Conradi flere av motstandskjempere under 2. verdenskrig og her fremgår det:
Mens det i praksis var forbud mot sabotasje i Milorg før sommeren 1944 fordi man fryktet tyske represalier, var sabotasje et sentralt element i Osvald-organisasjonens motstandsfilosofi allerede i 1941. I februar 1942 hadde «Osvald» sprengt stasjonsbygningene på Øst – og Vestbanen. Deretter fulgte aksjonene som perler på en snor. Men det var først etter sprengningen av Statspolitiets kontorer i Henrik Ibsens gate, at alarmklokkene gikk. I et brev til utenriksminister Trygve Lie i London skrev Hjemmefronten: «Vi ber Dem om å gjøre alt det som står i Deres makt for å hindre terroristiske handlinger etter den linje kommunistene har slått inn på.»
Videre i artikkelen heter det:
Josef Monsrud:…
– Det var himmelvid forskjell mellom de to retningene. «Osvald» har mye av æra for at folk i dette landet fikk vite at motstandsviljen levde. Hadde ikke vi aksjonert, ville vi sovnet alle sammen, sier Monsrud.
I likhet med flere av Osvald-organisasjonens medlemmer gikk Kåre Gramer over i Milorg etter at Osvaldorganisasjonen ble oppløst høsten 1944.
– Jeg var en av «gutta på skauen », selve symbolet på frigjøringskampen. Vi hadde flust med våpen og sprengningsutstyr, men ikke noe av det ble brukt. Det var vi som ble helter mens «Osvalds» innsats ble forbigått i taushet. Men det vi gjorde i Milorg var bare blåbær mot det Asbjørn Sundes gutter gjorde. Det viser jo tapstallene.
Er det noen i dag som vet at det var flere «linjer» i kampen mot den nazistiske okkupasjonen av Norge? Neppe.
De som ofret alt, NKP mistet 21 av 23 sentralstyremedlemmer, ble stemplet som landsforrædere og innsatsen deres er forbigått i all stillhet etter krigen. De har vært dømt til fullstendig taushet i 80 år nå.
Også internasjonalt er løgnen og omskrivingen total. Nesten ingen i Norge kjenner slaget om Moskva høsten 1941 som påførte Tyskland deres første store nederlag. Nesten ingen kjenner til slaget om Kursk-buen som knekket Tysklands panzer-våpen. Beleiringen av Leningrad er ukjent for de fleste. Stalingrad kjenner noen, men bare som et av flere store slag. Mange oppfatter D-dagen som krigens vendepunkt, noe det overhode ikke var. Det var vestmaktenes siste mulighet å komme seg til Tyskland før Sovjetunionen tok hele landet.
Er det noen som kjenner Litsa-fronten? Det gjorde ikke heller jeg før jeg passerte minnesmerket i 1997 på vei mot Murmansk. Er det noen som vet hvilke tyske krigskrefter som befant seg i Finnmark under krigen? Praktsik talt ingen i Sør-Norge hvor de fleste har en forestilling om at Rjukan-aksjonen var det viktigste som skjedde. I angrepet mot Murmansk deltok 50000 tyske bergjegere. I Lakselv på Banak flyplass var det stasjonert opp til 20000 tyskere under krigen. Stedet hadde for første og siste gang i historien et sykehus (lasarett).
Realiteten er at 2. verdenskrig i Europa ble avgjort på Øst-fronten, men i Norge er det bare Milorgs «beskjedne» innsats som hylles sammen med Englands «beskjedne» innsats. De som ofret mest levnes ikke mye ære hverken i Norge eller internasjonalt. Boikotten av Russlands markering av avslutningen av 2. verdenskrig føyer seg inn i den samme æreløse tradisjonen i Norge.
Les den fortiete boken «6. kolonne» av Helge Krogh og NKPs «Hvitbok om 1940» for mere fakta. Det en får i skolebøkene er nærmest en forfalskning og en omskriving av det som skjedde.
Knut Lindtner
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 614 ganger.
25 Comments
*Ville det blitt en okkupasjon av Norge allikevel hvis Tyskland ikke hadde kommet først?
*Ville Tyskland trukket seg ut hvis Sovjetunionen ikke hadde angrepet fra nord? – Og kom denne sovjetiske «hjelpen» (?) kanskje fordi Sovjetunionen var redd for at vestmaktene skulle sette seg fast i nord og bygge militære installasjoner mot Russland, ikke for å jage ut Tyske styrker som uansett var slått?
*Hva hadde skjedd med den nordnorske befolkningen om ikke Tyskland hadde flyttet de lengre sør?
– Denne flyttingen kan vel også sees som omsorg for innbyggerne for at de ikke skulle bo/dø i et kommende krigsområde.
*Hvorfor ødela, vestmaktene/England det som var av materiell i Norge, våpen/båter, som også kunne bli brukt av de sivile når de okkuperte Norge etter krigen ?
*Hvorfor tillot regjeringen Ap den voldsomme trakkaseringen av ‘ tyskerhorer’ m. eller uten små barn, og sendte de til et utbombet Tyskland?
*Hvorfor måtte Quisling drepes?
* Hvor stor politisk forskjell, i saker, var det mellom NS og Ap?
*Hvem betalte for Norges krigføring, – hvor ble det av det gullet som ikke kom tilbake til Norge?
* Hva var/er verdien av den tyske oppbyggingen i Norge fra 1939-45? – Altså ikke den betydlige mindre som Ap har skrevet om i historiene om seg etter 1945?
Den sanne historien om förkrigstiden,krigen og etterkrigshistorien ligger nok begravd i noen gamle private arkiver.Norsk hydros arkiver er ett sted,Schibsteds arkiver etrt annet,arbeiderpressens er et godt tips og så har vel Putin funnet ett og annet i KGB,s gamle arkiver.
Stay behind og Thulehuset,nå Scandia er vel også mye begravet.
Det blir interessant dette,det piper fra mange kanter nå.
Min farfars bror Ansgar Sörlie ble drept i Stockholms skjärgård,angitt av noen brune svensker som likte nazzer bedre enn nordmenn.
Jeg har en höne å plukke med disse svenskene,de har fortsatt sitt nazzearbeid helt frem til idag,de har gjort manges liv til ett helvete ,men nå er det teppefall.
Ja, se Erik Veums bok «Det svenske sviket !!
Det som er så trist med krigen og også alle de senere imperialistiske krigene eller för den tid,kolonialiseringen i stort sett har samme opphav.
Unge gutter og menn,oppildnet av medie og samfunn melder seg til krigstjeneste i misforstått lojalitet.De har alltid tjent pengemakten.De som forsto eller forstår hvem de egentlig blir bedt om å tjene,de blir satt ut av spill,bare spör «kommunistene»de ble overvåket,fratatt muligheter til gode jobber,uglesett og det som verre var.
Vi er der idag også.
Så når Norge ble okkupert av tyskerne,da var det noen som med iver og glede hadde gjort klart den röde löperen.
Vår skjulte adel,enten den var politisk eller ökonomisk,väre seg den var dansk,svensk eller norsk gjorde seg feite på krigen.
Noen norske journalister ,tror de var fra dagen,s näringsliv fikk gravd litt i Norsk Hydro,s krigsinnsats,men de ble dysset ned og glemt.
Vi hörer om krig og dets ofre og reiser statuer og posthumt får de medaljer,men det triste er at döde soldater betyr ödelagte familier,kanskje for generasjoner.
Vi har en sjans nå,de som fölger med ,de vet at våre medier juger så det renner av de,våre politiker vet vi også hvor står,det vi bör vite, er det ikke mange som tör si,men skal vi luke må vi luke godt og da kan ikke adelskapet slippe unna denne gangen også.
Wallenberggutta slapp unna Nurnbergdomstolen sist ved hjelp av brödrene Dulles,men ikke denne gang.
Ja, se f.expl Terje Valen: «De tjente på krigen. Hjemmefronten og kapitalen» Oktober forlag as, Oslo -74
Har en sterkt nagende følelse om at alt vi er fortalt og lært av store hendelser er vridd til fordel for den herskende elite. Uansett tid i historien. Det er vel snart på tide å avsette denne evig kriminelle eliten, eller hva?
Historien har nesten alltid blitt skrevet av vinnerne, taperne de blir forvist til en mørk avkrok. Men de som leter og er interessert å finne frem til fakta, de forstår at vi i dag lever i løgnernes tid.
Det som forkortet krigen, var at Hitler ble lurt til å tro at det ble invasjon i Norge. Derfor bandt han 100 000 soldater her, som kan kunne trengt andre steder. ( En spiongruppe lurte ham).
Det som er et faktum er at engelske krigsskip fikk herje som de ville i norske farvann med minelegging, den tannløse norske marinen gjorde ingenting. Etter Altmark-affæren var det klart for alle at norge ikke hadde verken evne eller vilje til å forsvare sin nøytralitet.
Når man alt tviler på om historien er sann synes jeg vel man må tillate seg også å tvile på Hitler. Det er for mye som skurrer, men folk er som alltid folk og oppdager hverken elefanter i rom eller at rommet kanskje egentlig ikke eksisterer. Hvor langt inn kan en gå i å oppløse det en trodde en visste var sant før verdensbildet og ens selvoppfatning med det, fordufter lik ånd i en fillehaug og en selv kanskje tyr til psykofarmaka som substitutt?
For å småplukke i Hitlers liv så var han til en begynnelse «av jødisk og nord afrikansk opprinnelse (se artikkel i Ha´aretz). Han ble omsider gift med ei jødinne. Hans personlig utplukkede livvakt Rochus Misch (NB; etternavnet) var gift med ei jødinne som overlevde krigen i god behold. Hitlers vei til makten ble finansiert av bankierer hvorav mange med avgjørende makt var jødiske. Dokumentasjon mangler ikke. Hitlers seks fredsforslag forble ignorerte. Da krigen vel var kommet i gang begynte «tidenes største feltherre» (GröFaZ) med så mange rystende feilgrep at man i allierte kretser fleipet med at han var deres beste general. Var det feilgrep? Abwehrs (kontraspionasjens) leder general Reinhard Gehlen hevdet etter krigen at noen så nær opp til Hitler at man ikke fikk etterforsket, lekket militære opplysninger fra OKW (overkommandoen) til Sovjet. Helt til sist forsvant Hitler bare. De av sovjeterne bevarte likrestene av Hitler er ikke Hitlers, blodet på sofaen der han skal ha skutt seg er ikke Hitlers og den perfekt skjulte tunnellen fra førerhovedkvarteret (OKW) til Tempelhof flyplassen ble nylig oppdaget.
Ble Hitler skreddersydd etter mål for oppgaven å endelig bringe Tyskland inn under den vestlige finanselitens kontroll? Sir Winston Churchill var bare en av de som erklærte at krigen hadde alt med finansverdenen og ingenting med nazismen å gjøre. Han hadde en og samme mening om det tyske rivaliseringsproblemet fra og med første verdenskrig til han endelig skrev sine memoarer.
Hvem våger si at der er grenser for verdens ondskap? Vi betrakter den mens den går i oppløsning rundt oss, men ondskapen går ikke i oppløsning. Den restrukturerer seg bare. Kan man ikke stille samme spørsmål som om Hitler om Ukrainas Zelensky. Er han et gode eller et onde for Ukraina og ukrainerne? Det er uforestillbart at krigen blir til Ukrainas lykke mens argumentene til det motsatte står i en uendelig lang kø. Likevel mener den overveldende majoritet av idioter at Ukraina må støttes. Til hva? Antagelig til helvete. Da USAs daværende viseutenriksminister Victoria Nuland (eg. Nudelmann) talte om at ukrainerne må få en framtid de fortjener, tenkte hun da på ukrainernes deltakelse i massakrer av hundretusener jøder etter den tyske invasjonen i operasjon Barbarossa i 1941?
>»ukrainernes deltakelse i massakrer av hundretusener jøder etter den tyske invasjonen i operasjon Barbarossa i 1941″
Det der tror jeg er en Overdrivelse med stor O. Hvis de drepte noen jøder var det som en liten hevn for det folkemord de jødiske bolsjevikene hadde utsatt millioner av dem for to ganger: Fra 1918-1922 og vinteren 1932/33.
For øvrig fluktet de fleste jødene østover sammen med Den Røde Hær og NKVD-styrkene da tyskerne kom. De visste jo hva de hadde vært med på bare noen få år forut.
Det at «Rochus Misch (NB; etternavnet) var gift med ei jødinne» visste jeg ikke, heller ikke det om blodet på sofaen. Det sistnevnte stiller jeg meg for øvrig svært tvilene til. Hitler og ashkenazi-jødiske Eva døde nok i bunkseren, men Hitler’s nærmeste «fortrolige», Martin Bormann, unnslapp, døde og ble begravd i Paraguay mange år senere, for så enda mange år senere igjen å få sine levninger gravd opp og begravet på nytt i Berlin, hvor restene beleilig ble funnet og identifisert, sammen med røde jordrester som ikke finnes i Berlin, men som det er nok av på gravplassen i Paraguay…
Ellers så var det ikke noe nytt for meg i det du her skriver. Zelensky har opplagt i oppgave og som mål å få drept så mange ukrainere og russere som mulig i de gamle khazarske områdene.
Og veldig mye taler for at Hitler hadde som oppgave å ødelegge Tyskland og tyskerne, men der kan det være Martin Bormann som er den egentlige skyldige. Martin Bormann var opplagt en agent for (((britene)). Stalin fikk vite på forhånd – kanskje via London, men kanskje også via egne spioner med direkte kontakt med Bormann – alt det tyskerne planla å forta seg i Russland.
Når en korporal skal lede en krig kan man ikke vente noe bedre resultat.
Tror man er tryggere med en leder med erfaring fra front og skyttergrav enn av en rikmannssønn uten erfaring fra noe som helst før den fine akademiske krigsskoleutdannelsen som gir han rett til å samle erfaring gjennom å ofre sine soldater etter eget behov. Får du utslettet hele regimentet du leder vil du motta heder og ære, diplomer og medaljer som tegn på ditt ekstreme mot, å miste alle soldatene du leder er det ultimate beviset for hvilken formidabel kriger du er, der du står trygt med din kaffe avec, sigar og skyver figurer på et kart.
Det norske løgn -og illusjons-samfunnet tok av etter krigen. Våre forræderske politikere som før krigen ignorerte forsvaret, oppdaget når det gikk til helvete at de måtte rømme. De skrapte sammen landets gullbarrer for å ha midler til husleie, høye smørbrød, kaffe avec. Etter krigen ble tykke bøker produsert om «motet» man viste ved å «redde landets gullbeholdning» og andre, i nasjonal frigjørings-sammenheng, ubetydelige norske innsatser. Etter krigen finnes et ikonisk bilde fra frigjøringsdagene 1945 som viser gullbarretyvene vraltende i gåsegang ned gangveien i Oslo i gåsegang med nye lover, med tilbakevirkende kraft, i mapper under armen. Nå kom de for å dømme de «som sviktet»! De burde vært pågrepet, ført til Akershus festning og bundet til påler ved siden av Vidkun Quisling. De gigantiske ww2 løgnene sendte Norge dit vi er i dag. Et oppløst, ødelagt og forløyet samfunn. Media betales for å skjule sannheten, bare NRK får 6 milliarder for jobben.
Godt skrevet, Fredivårtid!
Gullet ble brakt ut i 1939. Før okkupasjonen. Og hvortil ….
Til Det Britiske Imperiet. Hvor ellers.?
Franskmenn og Btiter, ventet i ei uke på Orknøyene, fordi de ville at Tyskland skulle ligge litt foran i angrepet på Norge. Men de bommet. Tyskland hadde bedre organisasjon. Marine, hær og flyvåpenet samarbeidet. Dermed ble ikke England en reddende engel.
Har det ikke nettopp blitt laget en film om krigsseilerne ?så de blir jo ikke helt forbigått ..kanskje for liite og for seint
Trist å se at du ikke har skjønt hvem som vant krigen, Knut Lindtner.
Både de du mener «frigjorde Norge» og de mener ikke «frigjorde Norge» kjempet for den store vinneren av krigen. De fleste av dem du nevner hadde imidlertid neppe løftet en finger mot tyskerne dersom de hadde visst hvem som de egentlig kjempet for, og dersom de hadde visst at resultatet ville bli det samfunnet vi har i dag. Prøv å løsrive deg fra den løgnpropagandaen vi alle er oppforet med!
For øvrig kom tyskerne britene bare litt i forkjøpet. Du er klar over at britiske invasjonsstyrker via Nord-Møre kom seg langt ned i Gudbrandsdalen, før de ble slått tilbake av tyskerne? Forresten det tviler jeg på at du er klar over. Likeså at britene drepte tusenvis av sivile nordmenn og russiske krigsfanger i norge. Langt, langt flere enn det tyskerne drepte. Du som er fra Bergen bør egentlig være klar over dette. Stikkord: Laksevåg barneskole, Hurtigruteskipene og andre passasjerbåter.
Franskmenn og Btiter, ventet i ei uke på Orknøyene, fordi de ville at Tyskland skulle ligge litt foran i angrepet på Norge. Men de bommet. Tyskland hadde bedre organisasjon. Marine, hær og flyvåpenet samarbeidet. Dermed ble ikke England en reddende engel.
Norge var absolutt ikke nøytralt. Norge ble tvunget inn i en krig mot Tyskland (av England) . Tyskland hadde dermed (5) folkerettslige grunner til å okkupere Norge.
>»Likeså at britene drepte tusenvis av sivile nordmenn og russiske krigsfanger i norge. Langt, langt flere enn det tyskerne drepte. Du som er fra Bergen bør egentlig være klar over dette. Stikkord: Laksevåg barneskole, Hurtigruteskipene og andre passasjerbåter.»
Det er derfor landssvikerne som styrer landet vårt hver eneste år sender et juletre fra Oslo til London «som takk for hjelpen fra England»…
I virkeligheten var der kun død og fordevelse som kom fra England til norge, men nordmenn (først og fremst krigsseilerne) ga livsnødvendig hjelp til England («Tilsvarende 1 million soldater»), og ofret livet i tusenstall (til ingen nytte for norge, eller for sine familier og slektninger).
Da britiske styrker etter krigens slutt kom inn som okkupanter av norge, sørget de for å rasere alt av verdi etter tyskerne, med unntak av noen tyskerbrakker som norskene måtte KJØPE av britene!
Vårt land var nemlig ingen «alliert» som med å vinne krigen. Derfor fikk heller ikke norge noe av krigbyttet. Smulene vi fikk måtte vi altså BETALE BRITENE FOR! Merk deg det og glem det aldri!
Det finnes fortsatt idioter som tror norge var en del av «De Allierte». Snakk om tullinger. Britene tvang den flyktende regjeringen til å gi ordre om norsk kapitualasjon. Kapitulasjonen kom 7. juni 1945, og dermed var norge ute av krigen, og kunne aldri kreve ‘sin del’ av krigsbyttet. Dette var motivasjonen for (((britene))) som hadde god erfaring fra 1. vk.
England og Frankrike hadde planer om å hjelpe Finland i krigen mot Sovjet å transportere soldater gjennom Norge og Sverige til angrep på Sovjet men Victor Rothchild var leder for spionringen Cambridge five og var selv offiser i MI5 og MI6 og følgelig påvirkingsagent på britske politikere. Rothschild hjalp også til med å nøytralisere fiender av Sovjetunionen som kom til britene for å få støtte. For eksempel var han involvert i dekningen av attentatet mot den polske krigslederen og den britiske allierte Wladyslaw Sikorski, hvis fly ble sprengt i juli 1944. Sikorski hadde blitt belastende for Stalin etter at han oppdaget at KGB hadde massakrert 16 000 polske offiserer i Katyn Woods og andre steder i 1940. I 1993, etter oppløsningen av Sovjetunionen, bekreftet seks pensjonerte KGB-oberster i Moskva Rothschilds identitet til Roland Perry. Oberst Yuri Modin, spionringens behandler, gikk på rekordtid.