Hvem arbeider Etterretningstjenesten for?
Innlegget er hentet fra Spartakus
Norge er en stormakt når det kommer til militær etterretning, og en av de viktigste samarbeidspartnerne for USA. Men tjener Etterretningstjenesten norske eller amerikanske interesser?
Med «Satellittkrigen. Norges militarisering av polområdene og verdensrommet» (2011), «Spionbasen. Den ukjente historien om CIA og NSA i Norge» (2015) og årets bok «Spionkrigen. Det hemmelige spionsamarbeidet mellom Norge og USA», har Bård Wormdal gjort en stor jobb med å belyse det omfattende samrøret mellom de hemmelige tjenestene i Norge og USA.
I «Spionkrigen» får vi detaljert kunnskap om hvilke anlegg amerikansk etterretning har bygd opp i Norge, og hvor sentrale disse er for USAs spionasje mot Russland. Bl.a. har amerikanerne trolig investert så mye som 10 milliarder kroner i den nye Globus III-radaren i Vardø, et anlegg som i praksis er en amerikansk base. Wormdal dokumenterer at Stortinget aldri har vært orientert om omfanget av USAs spionvirksomhet i Norge.
Sentrale spørsmål er i hvilken grad Etterretningstjenestens virksomhet tjener norske og/eller amerikanske interesser? Og i hvilken grad er Etterretningstjenesten under demokratisk kontroll? Det siste spørsmålet er i seg selv oppsiktsvekkende. Hvis Etterretningstjenesten ikke er under kontroll av norske myndigheter, hvem styrer den da?
Kjøpt og betalt for
Wormdal forteller om en samtale han hadde med tidligere sjef for den militære Etterretningstjenesten Alf Roar Berg, om finansieringen av norsk etterretning.
«Jeg viste til historiker og professor Rolf Tamnes, som i bind 5 av Norsk forsvarshistorie har skrevet at 50 prosent av tjenestens virksomhet i 1991 var finansiert av USA. Jeg visste også at forskeren og offiseren Tormod Heier i boka Intelligence Oversight in the Twenty-First Century hadde skrevet at amerikansk etterretning betalte mer enn 90 prosent av budsjettet til den norske etterretningstjenesten midt på 1990-tallet. En sentral kilde i tjenesten har videre fortalt at amerikanerne i en periode avsatte så store summer til Etterretningstjenesten at nordmennene ikke klarte å bruke opp alt sammen. Det som da skjedde, var at det ble ført penger tilbake til en konto i USA, penger som senere kunne bli brukt til norsk etterretning. Ved årtusenskiftet skal det ha stått 100 millioner på denne kontoen.»
Den tidligere etterretningssjefen var ikke interessert i å snakke om temaet. «- Jeg tror ikke jeg vil kommentere.» (side 256-257).
Fredrik Sejersted, den gang advokat hos Regjeringsadvokaten, skrev også i Who’s Watching the Spies (2005) at USA og NATO finansierte mer enn 90 prosent av Etterretningstjenestens budsjett på begynnelsen av 1990-tallet. I Norsk utenrikspolitikks historie. Bd. 6 skriver Rolf Tamnes at ca. 70 prosent av de ansatte i i Etterretningstjenesten var lønnet av USA på slutten av 1960-tallet. Så sent som i 1992 jobbet halvparten av de ansatte i prosjekter betalt av USA.
Det var først i 1994 at bevilgninger til Etterretningstjenesten ble synlige på forsvarsbudsjettet. Etterretningstjenesten budsjett var på 2,3 milliarder i 2021. Hvor mye ekstra penger tjenesten blir tilført fra USA i dag er ikke offentlig kjent.
Hvorfor overøser USA oss med penger på denne måten? Svaret er åpenbart. Det skyldes at vi gjør en veldig viktig jobb for amerikanerne.
Norge er en av to viktigste samarbeidspartnerne for USA når det kommer til militær etterretning. Kun Storbritannia kan konkurrere. Vår geografiske plassering har gjort at vi har fungert som USAs øyner og ører mot Sovjetunionen, og i dag mot Russland. Norge er f.eks. en av de viktigste partnerne for USA når det gjelder teknisk etterretning. Det sier National Security Agency (NSA) selv i et dokument fra 2013, som varsleren Edward Snowden gjorde offentlig.
Hemmelige avtaler styrer samarbeidet
Norske myndigheter har hele tiden vært ettergivende for amerikanske interesser. Tidvis kan vi si at de bevisst har valgt å ikke ville vite hva Etterretningstjenesten foretar seg. For regjeringen kan det av og til være greit å forbli uvitende, skulle noe gå galt kan det da være lettere å slippe unna med det (jfr. U2-affæren).
Etterretningssamarbeidet styres av de såkalte NORUSA-avtalene, bilaterale avtaler mellom Norge og USA som er inngått fra 1952 og utover. Disse avtalene er så hemmelige at svært få kjente til at de i det hele tatt eksisterte. Dagens regjering har ikke til hensikt å lette på sløret. På direkte spørsmål i Stortinget fra SV til forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) svarte ministeren at disse avtalene «vil forbli hemmelige.»
Gram viste til «Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste» – forkortet EOS-utvalget. Utvalget ble opprettet i 1996, i etterkant av Lund-kommisjonens avsløringer om tiår med ulovlig politisk overvåking. Utvalgets mandat er å kontrollere alle de hemmelige tjenestene, inkludert utenlandsetterretningen, som ikke hadde vært gjenstand for ekstern kontroll tidligere.
Men i «Spionkrigen» går Bård Wormdal til rette med Grams henvisninger til dette utvalget. Han dokumenterer hvordan utvalget langt ifra har de ressursene som er nødvendig for å kunne drive kontroll med de stadig mer omfattende «tjenestene». At Etterretningstjenesten selv til tider har vært lite samarbeidsvillig med utvalget, er også en del av historien. Stein Ørnhøi, en av de som har sittet lengst i utvalget, sier at han aldri klarte å få den fulle oversikten over virksomheten han skulle kontrollere. Ørnhøi sier også at USA bruker stasjonene i Norge akkurat som de selv vil, og at Etterretningstjenesten overfører rådata til USA uten norsk innsyn.
Det er noe med maktforholdet mellom Norge og USA som gjør at det er en illusjon å tro at vi skal ha nasjonal kontroll. Det at amerikanerne bruker penger i Norge, er noe de gjør ut av egne interesser. Det kan aldri bli en balanse her. USA er en stormakt.
– Stein Ørnhøi i «Spionkrigen», side 283
Det som skjer bak ryggen på politikerne
At Etterretningstjenesten har tradisjon for å gå bak ryggen til politikerne og operere på egenhånd, er et historisk faktum. Svein Blindheim (1916–2013) var krigshelten fra Kompani Linge som etter krigen ble tilknyttet Forsvarets etterretningstjeneste. I E-tjenesten var han bl.a. med på å opprette hemmelige Stay Behind-grupper i Norge, og ble sendt til Finland for å lære opp finske agenter for spion- og sabotasjeoppdrag mot Sovjetunionen. Som offiser deltok han i militærøvelser der bruk av atomvåpen inngikk, og fikk opplæring i regimeskifte-operasjoner av CIA.
Som etterretningsagent fikk ha etter hvert en følelse av at arbeidet ikke var lovlig, at mye foregikk bak ryggen på politikerne. Han skrev: «Norske politikarar kan umogleg ane eller skjøne stort av kva makt- og intrigespel norske offiserar er med på.»
Les også: Det Svein Blindheim fortalte
I Brennpunktdokumentar «Vi som støtter Amerika» – om Norges rolle i Vietnamkrigen (fra 1997), ble det avslørt at norske agenter bidro i hemmelige operasjoner ledet av CIA mot nordvietnamesisk territorium, seks måneder før Vietnamkrigen startet i august 1964. Et dusin norske sjøfolk ble rekruttert til operasjonene av avdelingssjef i den militære etterretningstjenesten Alf Martens Meyer. Alt skjedde uten norske myndigheters viten.
Nordmennene var kapteiner på patruljebåter som førte sørvietnamesiske kommandosoldater inn i fiendtlig territorium i Nord-Vietnam hvor kommandosoldatene gjennomført henrettelser, kidnappinger, sabotasje og rekognosering. Daværende forsvarsminister Jørgen Kosmo hevdet overfor NRK at Meyer opptrådte som privatperson da han rekrutterte de norske sjøfolkene til tjeneste for CIA.
Dette er interessant å ta i betraktning når vi skal vurdere avsløringene som Seymour Hersh kom med i «How America Took Out The Nord Stream Pipeline», der han hevder at den norske Etterretningstjenesten og marinen bisto USA i sprengningen av rørledningene. «De (nordmennene) hatet russerne, og den norske marinen var full av suverene sjøfolk og dykkere som hadde generasjoners erfaring med svært lønnsom olje- og gassleting på dypt vann», sier kilden. De kunne også stole på at de holdt oppdraget hemmelig.»
Kan det være at nordmennene som deltok i terroroperasjonen mot Nord Stream handlet på egenhånd, uten at norske myndigheter kjente til det (eller ønsket kjennskap til det)? Er noen ansatte i Etterretningstjenesten så USA-lojale at de tar oppdrag for amerikanerne som privatpersoner?
Det er ingen grunn til å stole på at norske myndigheter har full oversikt over hva Etterretningstjenesten foretar seg.
Redaksjonen har lagt til bilde.
Forsidebilde: iStock
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 303 ganger.
5 kommentarer. Leave new
«…at 50 prosent av tjenestens virksomhet i 1991 var finansiert av USA. »
‘ Dette vil gi Etterretningstjenesten lov til masseinnhenting og lagring av all datakommunikasjon som krysser Norges grenser.
Mye av det som blir fanget opp vil også være kommunikasjon mellom norske statsborgere.’
nrk.no/norge/e-tjenesten-far-teste-omstridt-overvakningssystem_-_-en-skinnprosess-1.16095174
‘Dokumentene viste også at USA i samarbeid med Storbritannia lagret privat informasjon om flere milliarder mennesker uten at det var noen grunn til mistanke.
USA var i stand til å avlytte ledere i andre land, som den tyske statsministeren Angela Merkel. Rutinemessig ble opplysninger fra private selskaper, sykehus og universiteter samlet inn. Med britisk hjelp var USA også i stand til å avlytte all trafikk som gikk gjennom undersjøiske kommunikasjonskabler.
Det britiske hovedkvarteret for signaletterretning, GCHQ (Government Communications Headquarters), hentet inn flere millioner bilder fra webkameraer som ble brukt til å chatte på Yahoo.’
digi.no/artikler/ti-ar-siden-snowden-viste-at-alle-kan-overvakes/532262
‘Snart starter arbeidet med amerikanske infrastrukturinvesteringer på Rygge.
Prosjektene er knyttet til mottak av amerikanske kampfly og vil være viktige også for Nato, skriver Forsvarsdepartementet i en pressemelding.
I juni 2022 samtykket Stortinget til inngåelse av en tilleggsavtale om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA.
Avtalen legger blant annet til rette for amerikanske investeringer i infrastruktur på OMFORENTE områder.
Rygge flystasjon er ett av de fire omforente områdene som ble etablert da avtalen trådte i kraft.
Etter at byggingen er ferdig, vil infrastrukturen bli norsk eiendom med bruksrett for de amerikanske styrkene.’
tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/64007facb2eed16faf04d8ad
‘Omforente områder’ God dag, Orwel. 😉
‘Global Times kom mandag denne uken med en eksklusiv nyhet om at kinesiske myndigheter har fanget opp et cybervåpen angivelig brukt av amerikanske National Security Agency (NSA) til «å kontrollere internettutstyr og å stjele store mengder brukerinformasjon». ….I artikkelen til Global Times beskrives cybervåpenet som en trojansk hest for fjernstyring av Unix-lignende systemer, basert på kompleks teknologi, omfattende funksjonalitet, sterk hemmeligholdelse og som kan tilpasses flere prosessorarkitekturer og operativsystemer, samt samarbeide med andre cybervåpen og er typisk brukt til cyberspionasje. ‘
digi.no/artikler/analyse-kina-avslorer-et-amerikansk-cyber-vapen-pa-et-underlig-tidspunkt/518075
‘Kjernen i skandalen handler om at den amerikanske etterretningstjenesten NSA skal ha hatt fri tilgang til å overvåke internettrafikken i danske fiberkabler. ‘
nrkbeta.no/2021/05/30/kilder-til-danmarks-radio-usa-har-spionert-pa-norske-politikere-fra-danmark/
‘ Utvalget legger opp til et system som skal kunne fange opp nær sagt all informasjon som krysser landegrensen, inkludert innholdet i kommunikasjonen. Det vil også gjelde kommunikasjon mellom folk i Norge, fordi signalene ofte krysser landegrensen på veien. Kort sagt en tilnærmet totalovervåkning. ‘
dagbladet.no/kultur/grenselost-digitalt-grenseforsvar/66602449
‘Regjeringen vil endre etterretningsloven slik at metadata fra all digital trafikk som krysser grensen, blir lagret av E-tjenesten. Dette dreier seg blant annet om navn, dato, klokkeslett, geografisk plassering og IP-adresse. ‘
digi.no/artikler/datatilsynet-vender-tommelen-ned-for-ny-e-lov/457436
‘Varsleren Edward Snowden valgte en annen strategi. Han kom feiende inn på verdensscenen i 2013 med en avsløring om det amerikanske overvåkningssystemet PRISM, som blant annet gjorde det mulig å overvåke nær sagt hvem som helst, hvor som helst. ‘
dagbladet.no/kultur/mediene-laerte-en-lekse-av-wikileaks/70977353
Men det er jo Russland og Kina som bbedriver overvåking av egne innbyggere og w.w. , – ifølge norsk media. 😉
Norske folkevalgte, inkompetente amatørpolitikere har helt siden 2. Verdenskrig fulgt i Quisling’s fotspor.
– End of story –
Er Erdogan i en felle? Hvem er det egentlig som styrer Tyrkias økonomi?
Av F. William Engdahl.
Valgseieren til Recep Tayyip Erdoğan til en ny femårsperiode som president i Tyrkia, ser raskt ut til å bli en hul seier, en som vil se nasjonen bokstavelig talt bli ødelagt av hans såkalte NATO-allierte, fremfor alt av Washington og City of London.
Allerede nå kan en ane skadeomfanget. Den er rettet mot den tyrkiske økonomien. Han førte en voldsom kampanje mot en samlet sekspartiopposisjon som i det stille ble støttet av Biden-administrasjonen. Nå har Erdogan utpekt et kabinett som, langt fra å redde Tyrkia fra økende inflasjon, vil sikre en kortsiktig kollaps av den tyrkiske økonomien, og med det begrense Erdogans muligheter til å spille en global geopolitisk rolle. Når Erdogan vil slutte seg til BRICS-landene og avslår å motsette seg Russland i Ukraina, blir det klart hvorfor de anglo-amerikanske aktørene vil nøytralisere ham. Erdogan er rett og slett en stor løs kanon på NATO-dekket.
Hvem styrer Erdogans økonomi?
De to viktigste utnevnte i Erdogans regjering er hans nye finansminister og hans nye sentralbanksjef. Her ligger fellen. I flere år har Wall Street og City of London ledet kraftige spekulative angrep på den tyrkiske valutaen lira. Målene var Erdogans håndplukkede finansministre og sentralbanksjefer, som gjennomførte Erdogans uortodokse lavrente-politikk. Ett resultat var en inflasjonsrate i slutten av 2022 på over 80 %. Bare gjennom ekstraordinære kortsiktige lån fra UAE, Russland og Kina klarte Erdogan å stabilisere situasjonen noe før valget til 39 %.
Etter sin valgseier i slutten av mai kunngjorde Erdogan utnevnelsen av Mehmet Simsek til finans- og finansminister. Simsek, et medlem av Erdogans AKP, ble tidligere utnevnt til finansminister i 2009 til 2015. Deretter, etter at Simsek insisterte, utnevnte Erdogan den 41 år gamle tyrkisk-amerikanske bankieren, og tidligere Wall Street Goldman Sachs-direktøren Hafize Gaye Erkan til leder for sentralbanken i Tyrkia.
Simsek, som er utdannet innen økonomi ved Exeter i Storbritannia, er en tidligere toppsjef i Wall Street-investeringsbanken Merrill Lynch i London. Erkan, den første kvinnen som leder den tyrkiske sentralbanken, er en amerikansk-tyrkisk statsborger som tok doktorgraden i økonomi ved Princeton i 2006. På samme tid begynte hun i Goldman Sachs, hvor hun var i ni år. Hun ble administrerende direktør i Goldman Sachs i 2011.
Tre år senere i 2014 forlot Erkan Goldman Sachs for å bli leder av en ung og aggressiv bank i San Francisco, First Republic Bank, som investeringssjef. Der økte hun eiendelene under forvaltning for den høytflyvende banken hele ti ganger, som ga henne innen 2021 tittelen co-CEO i First Republic Bank. Det er nå klart at First Republic under ledelse av Erkan var en veldig tvilsom bank som tjente Silicon Valley-superrike og andre personer med enorm formue.
Med andre ord, hun var helt klart arkitekten bak den dypt mangelfulle risikomodellen som resulterte i bankens fall i mai 2023. Hun forlot First Republic bank noen måneder før konkursen, hun ante nok katastrofen hun forårsaket 1. mai ble banken overtatt av den største banken i USA, den svært korrupte JP Morgan Chase.
Tvilsomme kvalifikasjoner.
Men alt dette blir oversett nå, for etter råd fra finansminister Simsek, vil Erkan sette renten for Tyrkia fremover. I følge innside-rapporter har hun gått med på å heve de nåværende 8,5 % grunnrentene til 25 % i løpet av de neste månedene. En sjokkterapi.
Som noe av det første hun gjorde i embetet 22. juni, hevet Erkan den viktigste sentralbankrenten med 6,5 % til 15 %, en enorm økning. Hun lovet at det bare var begynnelsen på den store reverseringen av Erdogans lavrente-æra. «Markedene» var ikke fornøyde. De hadde «forventet» et hopp til 25 %. De vil ha blod. Liraen falt etter nyheten og scenen er nå duket for ødeleggelsen av den tyrkiske realøkonomien. Så langt i år har liraen falt over 20 % mot amerikanske dollar. Siden 2013 har den falt 90 %. Globale finansspekulanter som Goldman Sachs og JP Morgan Chase styrer nå den tyrkiske økonomien.
Erdogan har tydeligvis gjort en handel som Faust for å sikre gjenvalg. JP Morgan «spår» en sentralbankrente på 30 % innen utgangen av året. Med Simsek og Erkan med styringen over den tyrkisk økonomi og kreditt, kan ikke Erdogan følge en strategi for økonomisk vekst som han vil, eller å ha et ambisiøst olje- og gassutviklingsprogram som vil gi ham mer handlingsfrihet.
Som Kissinger sa for mange år siden, «de som styrer pengene, styrer verden». Det ser for øyeblikket ut som Wall Street og City of London styrer Erdogans Tyrkia. Dette på et svært kritisk tidspunkt for ham og for Tyrkias fremtidige geopolitiske rolle.
Fra Global Research, publisert 26. juni 2023.
Oversatt fra engelsk og noe forkortet. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Has Erdogan Fallen Into a Deadly Trap? Who Controls Turkey’s Economy?.
Skulle gjerne publisert denne artikkelen, men vi har den allerede oversatt etter avtale. Den blir publisert, men ikke i denne oversettelsen.
Vi har allerede en avtale med Engdahl om at vi kan oversette alle hans artikler slik at du ikke trenger ta dem. Til orientering.