POSTED IN Endring av politikken, Filippinene

Den lille flåteøvelsen USA-Filippinene går mot slutten.

Går det militære samarbeidet den samme veien?

0
Print Friendly, PDF & Email

Feilinformering både på Filippinene og i Norge

Av pensjonert oberstløytnant Magnus Einar Ødegård

Lørdag leverte den amerikanske PR-maskinen en rosenrød hyllest til den filippinske marinen og de amerikanske stridskrefter for å ha skremt vekk de kinesiske sivile skip i Spratly-området. Det er en suppe så full av feil som antakelig bare veltrente amerikanske journalister klarer å smøre sammen. Det refereres til den første samlingen av trålere, de 226 ved Juan Felipe Reef  og de andre mange andre steder i nærheten, og at deres forsvinnen var et resultat av US-filipinsk militært nærvær.

Vi vet bedre. PR-suppen henges sammen med den aktuelle nye situasjon til en uformelig og udefinert masse. At VFA er ‘opphevet’ nevnes ikke. (VFA er Den Filippinene-USA «Visiting Forces Agreement Avtale» om besøkende styrker i Filippinene – USA. Partene har ikke kommet til enighet om at den forlenges, red.)

Går det mot slutten for USA-Filippinene-alliansen?


   PR-stuntet kom også i Facebookgruppen Norsk Forsvarspolitikk! Jeg hadde gleden av å skrive en lengre forklaring om de to forskjellige situasjonene som kommentar. Oppslaget forsvant i løpet av timer, etter at til og med den fyren (marineoffiser) som hadde lagt ut oppslaget hadde gitt kommentaren min et ‘Like’. Til og med lørdag hadde diverse opposisjonsgrupper mot Duterte flere anti-Kina oppslag om Spratly på Microsoftnyhetene og i avisene. 
   

I går kom Dutertes folk på informasjonsbanen, med en lang artikkel om amerikanske ugjerninger på Filippinene fra da de røvet til seg landet fra Spania for 120 år siden. USA var mer voldelig enn Spania, med tusener døde filippinere i motstandsgrupper mot kolonimakten. I Annen Verdenskrig ble landet påført skader og tap, særlig i gjenerobringen fra japanerne i 1944.    

Filippinene må heretter drive realpolitikk var budskapet, og pekte på at Kina har fått bygge ut baser uten protester på 3 holmer innen det filippinske økonomiske rettigheter i Spratlyområdet. Heller ikke mot at Vietnam har fire bosetninger innen den filippinsk krevde sonen er det blitt protester mot. De mange motstridende krav må finne sin løsning i en asiatisk ramme.    

Avtalen mellom Kina og Filippinene om å bygge ut et gassfelt på Scarborough Shoal, med 60% av fortjenesten til Filippinene ble beskrevet. Kan det tyde på at det blir neste skritt av Durte-Xi? En tenke-tank i Manila leverte dette. Medlemmer i tenkegruppen er Dutertes to ‘tungvektere’, transport- og handelsministerne Villar og Tugade. 


   

Er det virkelig slutt mellom USA og Filippinene?

I dag har det vært stille, bare med en liten rapport fra den ubetydelige vesle øvelsen med USMC som er i gang på land, og som forventet avsluttes fredag 23/4. Huskes bør at landgangsfartøyet der de snaut 300 UDMC holder til, må ligge med eskorten ganske nær øvingsområdene, ett nord på Luzon og det andre i sør.          

Hvis det ikke skulle bli overraskelser bør jeg kunne gi en sluttrapport om en ukes tid. USMC må ut av filippinsk farvann og befinne seg ute i Stillehavet før kineserne trekker fartøyene sine vekk fra Spratly. Fant en artikkel om ‘de blå skip’ som USA ikke har skjønt hensikten med. De gjør 22 Kts (knop), uvanlig mye for trålere…. Kanskje har Pentagon oppfattet hensikten med skipene nå? (Jeg har undret meg over hvordan Kina ville beskytte basene sine i Sør-Kinahavet mot angrep, de ligger skrekkelig utsatt og sårbare. Nå vet jeg) 

Forsidebilde: Rainier Ridao



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 116 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Sverige:

I praksis et Natomedlem?

Previous Post

Russland i fokus:

Antirussisk lørdag.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.