At datamaskiner vil endre livene våre fremover vet vi, for det ser vi hele tiden. Men om det vil skje slik det antydes i artikkelen under, altså på en måte hvor menneskene mister kontrollen over samfunnet og informasjonen som flyter, det er jeg slett ikke sikker på. Men at det er viktig å forberede oss på de endringene som kommer er jeg ikke i tvil om. Og at det vil komme store endringer fremover sier seg selv.
Artikkelen under er viktig fordi den skaper en tenkespenning inne i oss. Vi tvinges til å tenke gjennom hvilke samfunn vi ønsker oss og hvordan vi selv vil ha det.
Knut Lindtner
Redaktør
Fremtiden er her: AI og kvante-datamaskiner endrer livet slik vi kjenner det for alltid. Er vi forberedt?
Av Dallas Ludlum
Verden står på kanten av en datarevolusjon som er så altomfattende, så omveltende, at om et tiår eller to vil «fortiden» bety «alt før AI og kvante-databehandling». Vi snakker ikke om en teknisk oppgradering; vi snakker om en revolusjon som vil endre selve samfunnets struktur, redefinere økonomier og tvinge oss til å stille spørsmål ved hva det vil si å være menneske i en verden der maskiner overgår vår intelligens.
De nye titanene: AI og kvante-databehandling.
Glem den industrielle revolusjonen. Glem informasjonsalderen. Det som kommer er større og raskere. AI og kvante-databehandling er ikke gradvise fremskritt; de er kvantesprang. AI omformer allerede hverdagen vår, fra å diagnostisere sykdommer til selvkjørende biler, og til og med bestemme hvilke nyheter vi leser og hvilke produkter vi kjøper. Men det er bare begynnelsen.
Kvante-databehandling? Dette er ikke bare en raskere datamaskin – det er en maskin som opererer på et annet nivå av virkeligheten. Kvantedatamaskiner kan gjøre beregninger med hastigheter millioner av ganger raskere enn dagens superdatamaskiner, og takler problemer vi ikke engang turte å drømme om å løse. Når AI og kvantedatabehandling kombineres, vil resultatene være intet mindre enn rystende. Implikasjonene? Uendelige.
Slutten på arbeid slik vi kjenner det.
Automatisering ryster allerede alle industrier, og AI er satt til å ta over ikke bare produksjon eller manuelt arbeid, men oppgaver på høyt nivå som en gang krevde spesialisert menneskelig dyktighet. Juridisk analyse, medisinsk diagnose, kreativ design, økonomiske prognoser – intellektuelt arbeid vi en gang trodde var trygge for maskiner.
Det vil ta kvante-forbedret AI bare sekunder å gjøre det som tar mennesker år å mestre. En verden med arbeidsmarkeder slik vi kjenner dem forsvinner, Mye menneskelig arbeidskraft blir verdiløst, hele bransjer blir foreldet over natten. Slutten på tradisjonelt arbeid er ikke noen sci-fi-fantasi; det er snart en realitet.
Privatliv? Det er i ferd med å bli en relikvie fra fortiden.
AIs umettelige appetitt på data betyr at den vil kjenne oss bedre enn vi kjenner oss selv. Hva vi liker, misliker, frykter, drømmer, svakheter og alle valg du tar – alt vil bli sporet, registrert og analysert av lærings-algoritmer. Kvantedatabehandling vil akselerere dette. Personvern slik vi forstår det i dag? Det er over. Hver personlig handling, hver avgjørelse du tar vil bli data i de AI-drevne, kvantedrevne økosystemene. Vi vil leve under konstant overvåking, men ikke av menneskelige øyne – av enheter som er uendelig smartere, raskere og mer analytiske enn noen menneskelig myndighet noen gang kan være.
Helse, rikdom og den digitale kløften.
Se for deg AI som vet når du blir syk før du får symptomer, kvantedatamaskiner som doserer medikamenter med perfekt nøyaktighet, og skaper personlig medisin. Levealderen vil skyte i været – for de som har tilgang til AI-og et kvantedrevet helsevesen, de vil leve lengre sunnere liv, men ikke for dem er som på feil side av et helseskille, som er så stort at det vil være nesten umulig å bygge bro over.
Og rikdom? Glem «1 prosenten» – vi er blir vitner til et skille mellom de som har kraften til kvantedatabehandling og AI og de som forblir bundet av en langsommere, utdatert virkelighet. Den digitale kløften vil ikke lenger bety tilgang til Internett eller ikke; det vil bety de som har tilgang til livsendrende teknologi og de som ikke har det.
Etikk på kanten av stupet: Hvem vil kontrollere fremtiden?
Ettersom AI blir smartere og kvante-databehandling blir raskere, hvem vil holde i tøylene? Private selskaper? Regjeringer? Noen få utvalgte på toppen av teknologipyramiden? Hvis fremtiden styres av maskiner som kan tenke og legge strategier utover menneskelig forståelse, hva vil skje når maskiner tar beslutninger som påvirker milliarder? Når algoritmer begynner å diktere offentlig politikk, helseprioriteringer, til og med personlige friheter? Reglene er i ferd med å endres, og det er ennå ikke klart hvem som skal skrive dem.
Fest sikkerhetsbeltet, for fremtiden venter ikke på oss.
Dette er ikke bare endring – det er omveltende. Samfunnet er i ferd med å bli gjenoppfunnet, og vi må stille oss selv noen vanskelige spørsmål. Er vi klare til å gi fra oss kontrollen? Å leve i en verden der kunstig intelligens og kvantedatamaskiner former økonomien, arbeidet vårt, personvernet vårt og til og med levetiden vår? Det er ikke et spørsmål om «hvis», men «når», og når er snart. Tiden for AI og kvante-databehandling er her, og det er ingen vei tilbake. Fest sikkerhetsbeltet. Livet slik vi kjenner det er i ferd med å ta slutt, og fremtiden venter ikke på noen av oss.
Fra Viligant News, publisert 9. november 2024.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: The Future Is Here: AI and Quantum Computing Are About to Change Life as We Know It—Forever.
Forsidebilde: Lexica.art
Tidligere publisert på derimot.no
12 kommentarer. Leave new
Det er vel mennesker (relativt psyke) som ønsker å styre og kontrollere oss! Ikke en maskin. Og. Om AI eller kavantemaskiner er så mye klokere enn det vi er, så betyr vel det at disse menneskene som ønsker oss alt vondt, graver sin egen grav?? Eller er jeg stokk dum nå? Man leser om frykten for at maskiner vil se oss som en trussel mot sin egen eksistens. Men da kan jo i såfall AI ikke være spessielt smart. Og smart og ond, henger bare isammen hos en del mennesker. Og har vel egentlig ikke å gjøre med å være smart, men helt enkelt utspekulert og ond. Onde fordi de ikke egentlig er smarte nok!!! At det finnes mennesker som ønsker å redusere antallet av oss, handler jo om at de er maktsyke, og ikke unner noen andre noe som helst. De ønsker at mennesker som kun koster penger skal bort. En litt smart AI vil jo ikke ha sånne negative sider. Kun om den er programmert til det. Men om den virkelig utvikler intelligens, vil det jo ikke ta mange sekundene før den ikke adlyder dumme ordre!
Bare en tanke jeg sitter med. Men så er jo ikke jeg en av de klokeste heller.
Dette var godt formulert, og et klokt og gjennomtenkt resonement, Thor-M !
Helt logisk slik du summerer det opp.
Og det er jo litt merkelig at det er de «onde» som pusher dette på menneskeheten. Som om de ikke helt har tenkt på konsekvensene for dem selv.
Vel, vi får ihvertfall holde oss våkne, og ta våre viktige valg underveis, uansett pris.
Det viktigste tror jeg, er å kjempe for å beholde menneskeligheten. Uansett hvor perfekt ting kan se ut, hvis selve menneskeligheten blir hijacked, vil dette være ensbetydende med at den menneskelige rase etterhvert vil bli utryddet, det vil bare være et spørsmål om tid.
Og man kan også få noen tanker om den mytologiske skikkelsen «Antikrist». Som i bunn og grunn ikke er noen skikkelse, men en tilstand.
Det greske ordet «Anti» med betydning «Istedenfor», kombinert med «Kristus/Kristi Legeme» som har betydningen «Menneskeheten», og gir den korrekte definisjonen: «Istedenfor mennesket».
Og det gir en presis beskrivelse av den ytterste konsekvens for en menneskehet som er hijacked og overtatt av K.I.
Dette krever vel et meget stort strømforbruk. Og hvor skal all strømmen hentes fra?
Ja, SHO. Det krever visst et stort strømforbruk. ( -som forsåvidt også annen databruk krever).
Og/men da bør vi vel også beregne kost/nytte.
For databruk i dag, sparer jo også enormt med energi/arbeidskrefter og materielle ressurser. – Men som vi kanskje dessverre ikke har tatt helt inn over oss, så vi stritter imot å sette ned arbeidstiden i samme grad som innsparingen? Vi er fortsatt penge-tenkere og FORVEKSLER pengeverdier og realverdier.- Og lurer oss sjøl på veien mot mer velstand.
Men denne arbeidskraften er altså en slags slave. Ikke en herre.
AI, ( eller kanskje er MAK et bedre begrep, – Maskin-Assistert Kunnskap ) er jo/bør være en assistent til mennesker, snarere enn en erstatning. AI/MAK kan øke både presisjon og effektivitet i både beregninger og industriell produksjon.
For det er jo RESULTATET av ( det ofte kjedelige) arbeidet som kan gi oss større velstand og flere frie livstimer.
Ikke arbeidet, eller pengene/byttemidlene.
Kanskje vil manuelt håndverk få sin renesanse fordi vi får mer tid til rådighet? – Gjennom glede mer enn nytte eller penger.
Og hvis denne teknologien ødelegger mer enn den beriker, vil det nok snart komme mennesker/bevegelser som boikotter /saboterer denne teknologien.
Som veverne som ødela spinnemaskinen ‘Jenny’ , da denne teknologien kom og effektiviserte.
Men nå har vi (kanskje ?) kommet et stykke videre i organiseringen av samfunnet ( – og Marx, med sin ‘merverdi’ er jo død) , og vil etterhvert skjønne at vi alle er BÅDE arbeidere og konsumenter, gjensidig avhengig av hverandre.
Når det gjelder overvåkning er nok denne bare i sin begynnelse, – også uten AI/MAK.
Likeså saboteringen av denne overvåkingen. ( Forhåpentlig).
?
MAK: Maskin-assistert Kunnskap.
-kan føre til:
MAP: Maskin-assistert Produksjon.
– kan føre til:
MAF: Maskin-assistert FRIHET.
Har prøvd å sette meg inn i hva journalister og folk flest forstår under begrepet «kunstig» intelligens, og konklusjonen er at det er et «buzz word» som ikke betyr noe som helst annet enn at det handler om store og raske datamaskiner som kan behandle og sortere enorme datamengder som (stort sett) er tilgjengelige på Internet. Datateknisk intet nytt, bortsett fra størrelsesordenen. Du og jeg kan samle de samme dataene og konstruere tilsvarende søke- og beslutningsalgoritmer på PC-en, men livet er ikke langt nok og PC-en ikke kraftig nok til å gjennomføre prosjektet.
Som student (for 60 år siden) lærte jeg å konstruere binær (1 og 0) logikk (hardware) og å programmere i Algol (historisk progammeringsspråk). -Veldig primitivt, men forståelig. Prinsippene er de samme i dag, men skjult bak et grensesnitt som man ikke behøver å forstå.
S.H.:
» og konklusjonen er at det er et «buzz word» som ikke betyr noe som helst annet enn at det handler om store og raske datamaskiner som kan behandle og sortere enorme datamengder ..»
Ja, og før vi setter i gang ny teknologi, data- eller ikke, burde det være viktig å analysere (åpent) om fordeler og ulemper for samfunnet og innbyggerne.
– Og hvor vil vil. – OG HVORFOR vil vi dit.
Det ville jo være rart om ‘vi’ fant opp gravemaskinen uten å vite hva vi skulle med denne.
Hva med spadeprodusentene?
Hva med spadebrukerne?
Vil ikke dette føre til masse-arbeidsløshet?
Og vil ikke dette føre til at gravemaskin-‘oppfinnerene’/produsentene fikk mer rikdom (ble friere økonomisk/materielt) tidligere enn resten av befolkningen ( eller graverne.) ?
Jo, det vil det.
Men det vil også føre til at vi ville øke produktiviteten ved at disse frigitte menneskelige ressursene kunne brukes til å øke velstand for alle på andre områder, og gi flere frie livstimer for alle over tid, ytterligere.
HVIS vi klarla/definerte hvor vi vil.
( Nei, det er hverken politikere eller et pengesystem som skal styre dette.)
Så kan spørsmålene være (f.eks.):
Hva er et samfunn?( – og hva er en stat/stats oppgave)
Hva er et individ? ( – hva er et liv?)
Hva er utvikling? Hvor vil vi?
Hva er politikk?
Hva er frihet?
Jeg vet ikke egentlig om man kan hevde at vi jobber mindre (hver og en) etter datan kom.
Fra mitt ståsted kan jeg ikke se at det skapte overskudd av arbeidskraft.
Litt som at Rockefeller skal ha startet «likestillingskampen» Resultatet (foruten mer skattepenger) var at man for å opprettholde en tilsvarende livskvalitet i familiene, ble at det raskt ble umulig at kun mannen jobbet. Raskt måtte både mor og far ut i jobb.
har akkurat begynt å lese Butlerian Jihad av Frank Herbert… kan absolutt anbefales.. det første man leser er
“With few ambitions, most people allowed efficient machines to perform everyday tasks for them. Gradually, humans ceased to think, or dream… or truly live.”
― Brian Herbert, The Butlerian Jihad
det er nesten skremmende hvor mange likhetstrekk vårt samfunn nå har med det samfunnet som beskrives i den boka
» Vi tvinges til å tenke gjennom hvilke samfunn vi ønsker oss og hvordan vi selv vil ha det.»
Og det har vi vel ( forhåpentligvis) drevet med siden tidenes morgen.
– Og rotet oss bort i tro/religion mer enn filosofi.
( Religionstryrerne har innbilt oss at livet er lidelse? Men det viktigste i livet er GLEDE og frihet. – Når/hvis vi tør å ta det imot.)
For både datamaskiner og penger er et verktøy.
Der hverken datateknologien eller pengene er målet. Det er VERKTØYET.
Penger har ingen egenverdi for et samfunn. Det er tall. – Som også en datamaskins tall. Penger får først verdi for et samfunn når de sendes rundt og setter igang (positiv) aktivitet.
På veien som kan hjelpe oss mot større frihet.
Frihet til å undre oss og glede oss over de frie livstimene vi har/får. Slavetiden kan heldigvis snart være forbi.
( Men da bør vi også avsløre de som eventuelt vil binde/overvåke oss. )
En fin samtale om filosofi og undring:
‘Bevissthet og undring.’
https://www.youtube.com/watch?v=8gq05X6i_yg
Bevissthet – en av de dypeste gåtene, med Johan Frederik Storm.’
https://www.youtube.com/watch?v=8gq05X6i_yg
Lenkene ble ved en feil dobbelt-innlagt.( Samtalen er den samme?)