POSTED IN Media

Den frie pressen i Norge:

Styres den av en skjult hånd?

9 kommentarer

At en stri strøm av pressefolk søker seg til Forsvarets Høgskole bryter med idealet om en fri og uavhengig presse.



Når betegnelsen «den fjerde statsmakt» brukes om pressen er det en hedersbetegnelse. «Den fjerde statsmakt» er fri fra bindinger, den lar seg ikke styre eller diktere, den er uavhengig og maktkritisk i sin natur.

_______________________________________________________
Innlegget er hentet fra Spartakus
_______________________________________________________


Vi får stadig høre at norsk presse er «fri og uavhengig», dette i motsetning til i autoritære stater der pressen er kontrollert av myndighetene og underlagt sensur. Men i saker som berører norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk er det grunn til å stille spørsmål ved hvor «fri og uavhengig» pressen er. Her har myndighetene nemlig tatt grep og lagt til rette for en egen «kvalitetssikring» av pressefolk.

«Sjefskurset» på Forsvarets Høgskole

Skal du arbeide med utenrikssaker, og særlig det som angår forsvars- og sikkerhetspolitikk, er det karrierefremmende å søke seg til Forsvarets Høgskole. Her får du tilgang til innsideinformasjon og til viktige kilder. For journalister og redaktører kan derfor det såkalte «sjefskurset» fungere som en døråpner. Sjefskurset driftes av Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets Høgskole. Akkurat nå pågår kurs nr. 25 i rekken.

Pressens lojalitet er i forhold til hva og hvem?


I følge Forsvaret er sjefskursets målsetning «å gi en grundig innføring i det norske forsvarets struktur og kapasiteter; innsikt i den dagsaktuelle utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjonen; og oversikt over nasjonalt samfunnssikkerhets- og beredskapssystem.» Hvert sjefskurs har et eget fordypningsområde, høsten 2020 er emnet «Europas stabilitet og sikkerhet – uro i øst».

Kurset er delt i tre: I del 1skal deltakerne få kunnskap om faktorer som påvirker norsk utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Del 2 fokuserer på norske utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser. Del 3 vektlegger sivil beredskap, sivilt-militært samarbeid og nasjonal krisehåndtering. Deltakerne reiser også på studieturer i inn- og utland. I september 2018 besøkte de f.eks. NATO og generalsekretær Stoltenberg i Brüssel.

Ikke hvem som helst slipper inn. Som det heter i utlysningen: «Aktuelle kandidater er de som innehar, eller er potensielle kandidater til, nøkkelstillinger eller lederstillinger.» Departementer, organisasjoner og bedrifter nominerer kandidater og sender liste til Forsvarets Høgskole foran hvert kurs. Kursdeltakerne skal være sikkerhetsklarert for «Hemmelig» og «NATO Secret».

Noen pressefolk har også tatt det militære språkkurset i russisk, Forsvarets russiskkurs eller Russisk A-kurs. Det siste kullet ble uteksaminert i 2005Utdanningen ble deretter flyttet til Forsvarets etterretningshøgskole (FEH).

Lojalitet til hvem?

Samtidig risikerer de å knytte tette bånd til kilder de skal være kritiske til. Hvordan kan publikum vite at de ivaretar pressens funksjon i et demokrati etter å ha videreutdannet seg på Forsvarets Høgskole? Hvor ligger kursdeltakernes lojalitet som journalister? Slike journalister og redaktører har altså frivillig gått inn i en dobbeltrolle.

«Enkelte journalister i hele etterkrigsperioden har operert med en skjult, ekstra dagsorden. Brutalt sagt har de satt hensynet til de hemmelige tjenestene fremst — over hensynet til informasjonsplikten og leserne. For journaliststanden og journalisters troverdighet er dette et betydelig yrkesetisk problem.»

– Bjørn Nilsen og Finn Sjue i «Skjult dagsorden», s. 280

Tallet på pressefolk som har gått på Forsvarets Høgskole er det umulig å si noe sikkert om, deltakerlistene er ikke offentlige. Men siden starten på 1950-tallet kan det dreie seg om 150-200 personer.



Her er en liste over folk i ulike medier som vi vet har latt seg kurse av  Forsvaret:



– Thor Gjermund Eriksen, kringkastingssjef NRK, sjefskurs på Forsvarets Høgskole 2020
– Anders Giæver, politisk kommentator i VG, sjefskurs på Forsvarets Høgskole 2019
– Øystein Bogen, utenriksreporter i TV2, sjefskurs på Forsvarets Høgskole 2018
– Kristin Skogen Lund, konsernsjef i Schibsted, sjefskurset på Forsvarets Høgskole 2018
– Frithjof Jacobsen, tidligere NRK og kommentator i VG, produsent i Monster, sjefskurset på Forsvarets Høgskole 2016
– Thomas Boe Hornburg, kommentator, journalist, redaktør og direktør i Schibsted, sjefskurset 2016
– Espen Utaker, debattleder Vårt Land, sjefskurset 2011
– Gunnar Hultgreen, journalist i Dagbladet, sjefskurset 2008 og etterretningsstudiet 2010
– Harald Stanghelle, redaktør i Aftenposten
– Ulf Andenæs, Aftenposten, sjefskurset 2000
– Nils Johan Heatta, Sámi radio, sjefskurset 1999
– Einar Aaraas, Drammens Tidende, sjefskurset 1999
– Cato Guhnfeldt, Aftenposten, sjefskurset 1997
– Elisabeth Kjær, NRK, sjefskurset 1996
– Svein Thompson, Dagens Næringsliv, sjefskurset 1994-1995
– Hanne Meldgaard, Dagsavisen, sjefskurset 1994-1995
– Helge Lund, NRK, sjefskurset 1994-1995
– Kjell Dragnes, Aftenposten, sjefskurset 1992-1993
– Nina Bratt, Aftenposten, sjefskurset 1991-1992
– Per Vassbotn, Dagbladet, sjefskurset 1990-1991
– Guro Rustad, NRK, sjefskurset 1990-1991
– Ole Ludvig Nymoen, NTB, sjefskurset 1989-1990
– Vibecke Sund Nissen, NRK, sjefskurset 1987-1988
– Atle M. Skjærstad, Bergens Tidende, sjefskurset 1986-1987
– Svein A. Røhne, VG, sjefskurset 1984-1985
– Tor Axelsen, A-pressen og Norsk Redaktørforening, sjefskurset 1984-1985
– Christian Borch, NRK, sjefskurset 1982-1983
– Pål Nordenborg, Arbeiderbladet, sjefskurset 1982-1983
– Arvid Jacobsen, redaktør i Arbeiderbladet
– Lars-Jacob Krogh, NRK, hovedkurset 1975-1976
– Nils Morten Udgaard, utenriksredaktør i Aftenposten
– Anne Baggethun, NRK
– Liv Hegna, Aftenposten
– Oddvar Stenstrøm, TV2
– Frank Bjerkholt, utenriksredaktør Morgenbladet
– Siri Lill Mannes, TV2, russiskkurset ved Forsvarets etterretningshøgskole
– Einar Førde, tidligere NRK-sjef, russiskkurset
– Jahn Otto Johansen, tidligere utenriksredaktør i NRK, russiskkurset
– Per Egil Hegge, redaktør i Aftenposten, russiskkurset

Noen strekker dobbeltrollen litt lenger. NRKs profilerte nyhetsanker Lars-Jacob Krogh påtok seg utenlandsoppdrag for Etterretningstjenesten mens han jobben i Dagsrevyen på 1980-tallet. Jan Petter Helgesen dekket forsvars- og utenriksstoff for Stavanger Aftenland i flere tiår, samtidig som han var informasjonsoffiser i Hæren. I 1994 fikk han til og med medalje av Forsvaret som takk for innsatsen.

Lars Jacob Krogh strakk dobbeltrollen vel langt.



Offiserer skrev for avisene



For noen år siden kom det frem at en rekke aviser ukritisk hadde publisert stoff om forholdene i Afghanistan skrevet av en av Forsvarets egne presse- og informasjonsoffiserer. Likelydende intervjuer med Afghanistan-offiserer ble trykket i avisene. Budskapet var at krigsinnsatsen i Afghanistan fremsto som om det ikke fantes problemer, bare løsninger.



Presse- og informasjonsoffiser Lars Magne Hovtun bekreftet da at det var helt vanlig for informasjonsoffiserer å produsere saker for norske aviser. Avisene fikk artiklene gratis. Pågår dette fremdeles?



Mangel på «forsvarsjournalister»



Du trenger imidlertid ikke å være «kvalitetssikret» av Forsvaret for å jobbe med forsvarsstoff. Men Forsvaret selv klager gjerne over at journalister som skriver om forsvarssaker ikke har nok innsikt og kunnskap om forsvarsspørsmål. De savner «forsvarskompetanse» i norske redaksjoner. Aller helst vil de kanskje utdanne journalistene selv? VGs Rune Thomas Ege skrev mye om forsvarssaker før han sluttet i 2016.  Ege var tidligere presseoffiser for de norske styrkene i Afghanistan.



Pga. generell nedbemanning i redaksjonene er det få journalister som i dag kan jobbe dedikert med forsvarsspørsmål. I følge fagbladet «Journalisten» var det i 2018 kun tre journalister som rapporterte jevnlig om Forsvaret i de store mediene; NRK Finnmarks Bård Wormdal, Sveinung Berg Bentzrød i Aftenposten og Eirik Veum i NRK.


Wormdal har skrevet flere bøker om det tette samarbeidet mellom Norge og USA når det gjelder militær etterretning, og særlig om Norges rolle som USAs «øyne og ører» mot Sovjetunionen og Russland. Han skriver også mye på nrk.no om militariseringen i nordområdene. At en journalist som Bård Wormdal får jobbe med forsvarssaker viser at det faktisk er rom for undersøkende gravejournalistikk på forsvarsfeltet.



Krigsjournalistikk

Når Norge de siste to tiårene har blitt en aktiv krigsnasjon er det særlig interessant å studere hvordan norsk presse dekker forsvars- og sikkerhetspolitikk. Den nye militære kaldfronten i nordområdene setter også pressens uavhengighet på prøve.



Studier har avdekket at det er en sammenheng mellom den sikkerhetspolitiskeorienteringen i et land, og innretningen på dekningen av krig og konflikt som mediene bringer videre. Tendensen er klar: Mediene støtter opp under det offisielle bildet som de politiske myndighetene fremmer. Journalister og redaktører som er kurset på Forsvarets Høgskole må være særlig godt egnet for oppdraget.

Når krig truer må fienden fremstilles som udyr.



Når krig truer, eller når krigen faktisk har brutt ut, går også mediene i krigsmodus og begynner å produsere krigsjournalistikk. Mediene gir opinionen inntrykk av at krig er uunngåelig og den eneste løsningen.
Nyansene forsvinner, og et klart fiendebilde trer frem. Krigen markedsføres gjerne som en kamp mellom «det gode» og «det onde». Fienden demoniseres og statslederen svertes. Journalistikkens kilder snevres inn til ensidig bruk av «elitekilder», som toppolitikere og høyere offiserer. Journalistene tar rollen som heiagjeng for den offisielle linjen.

Hvordan har norsk presse stilt seg til krigene i Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og Syria? I antologien «Libya. Krigens uutholdelige letthet

» analyserer Rune Ottosen den norske mediedekningen av bombingen av Libya. Ottosen fordypet seg i VGs dekning (papiravisen med størst opplag den gang) og skriver at VG gjennom sin journalistikk propaganderte for regimeendring. «Norske medier sviktet – med noen få unntak – sitt oppdrag med å bidra til kritisk journalistikk om bombingen av Libya i 2011», konkluderer han.



Når mediedekningen av de andre krigene analyseres vil konklusjonen trolig bli den samme.


Kilder:

«Sjefskurset», forsvaret.no 18.01.16, «Forsvarets sjefskurs – Veldig relevant for min nye Schibsted-jobb», dagensperspektiv.no 30.10.18, «21 journalister fikk hemmelig materiale», aftenbladet.no 04.02.00, Bjørn Nilsen og Finn Sjue «Skjult dagsorden», Universitetsforlaget AS 1998, «Finnes ikke problemer i Afghanistan», nettavisen.no 26.07.07, «Få forsvarsjournalister igjen i de store mediene», journalisten.no 19.03.18, Rune Ottosen «Mediene må lære av sine feil i Libya-dekningen» i «Libya. Krigens uutholdelige letthet», Cappelen Damm Akademisk, 2019

Tidligere publisert på Derimot.no



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 013 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

9 kommentarer. Leave new

  • Saken er klar og hård som diamant i sortering Flawless (FL) and internally flawless (IF). Uavhengig journalistikk eksisterer ikke og journalister som overhode får publisere er påvirkningsagenter. Systemet er gjort så vanntett at utskjelte Resett og Document som kaller seg opposisjonelle bare tilsvarer det Lenin sa om opposisjonen, at den beste måten å forholde seg til den på er gjennom å lede den selv. Derimot våger derimot.no å publisere ytringsfrihet.

    Siden Lenin har mange forsøkt seg, tidligere redaktør i Frankfurter Allgemeine Udo Ulfkotte en av dem, men når de ut og fram? De gjør ikke det; som president John F. Kennedy sa i sin tale til USAs aviseiere 27. april 1961: » For we are opposed around the world by a monolithic and ruthless conspiracy that relies primarily on covert means for expanding its sphere of influence–on infiltration instead of invasion, on subversion instead of elections, on intimidation instead of free choice, on guerrillas by night instead of armies by day. It is a system which has conscripted vast human and material resources into the building of a tightly knit, highly efficient machine that combines military, diplomatic, intelligence, economic, scientific and political operations.

    Its preparations are concealed, not published. Its mistakes are buried, not headlined. Its dissenters are silenced, not praised. No expenditure is questioned, no rumor is printed, no secret is revealed…. Its preparations are concealed, not published. Its mistakes are buried, not headlined. Its dissenters are silenced, not praised. No expenditure is questioned, no rumor is printed, no secret is revealed. It conducts the Cold War, in short, with a war-time discipline no democracy would ever hope or wish to match…» Lite resonerende sjeler tror at Kennedy snakket om Sovjetunionen når han tidligere i talen taler om «secret societies».

    Svar
    • Freeeedooom
      4 juni 2021 7:56

      John F. Kennedy var virkelig en president som kunne fått til store ting om han ikke hadde blitt drept, men det var kanskje grunnen til at han ble drept også? Han fikk seg nok mange mektige fiender med sin politikk.

      Svar
  • «Den frie pressen i Norge: Styres den av en skjult hånd?»

    Et viktig spørsmål, også utenom Forsvarets «Høg»-skole.
    Er det kun (avis-) økonomi?
    Løgnenene , er det kun for å få klikk?
    Eller er det slik at: ‘ Hva vinnere løgnerene med løgnen; – at vi ikke lengre tror at NOE er sant.’
    Litt konstruert frykt & frustrasjon, fra klima- og Covid-19, og økonomi, -«krisen». -Så er det total åpning for propaganda-apparatet og dets styring av sauene/parti-velgerene.

    Hva er globalistene , EN leder/En verden/En valuta avhengig av for å gjennomføre?
    En frustrert befolkning w.w. som ikke ser noen annen løsning enn….

    Svar
  • Avisenes økonomi og journalistenes latskap gjør også sitt. I tillegg interesserer ikke norske politikere seg for utenrikspolitikk lengre.

    Svar
  • ­­­R­e­g­i­s­­­t­­­r­e­r d­­e­g o­g k­­l­­a­­s­­­s­­­i­f­i­­s­e­­r m­i­­n u­­n­g­­e s­­­e­x­­­y f­­­i­­­t­t­­e ­-­ http://photo0271598.e17.club

    Svar
  • Jeg kan anbefale Dag Hiåsens rapport «Ytringsfrihetens pris i Det skjulte Norge», se https://fampo.info/litteratur/ . Her finner man et interessant tilfellestudie av hvordan det kan gå når medier virkelig benytter seg av ytringsfriheten.

    Svar
    • E. S. Takk for fin lenke til https://fampo.info/litteratur/
      Så vil jeg trekke fram to av artiklene, men det er en så fin samling, så det er urettferdig.
      Les, og bli klok, – og forskrekket. Så får jeg håpe vi får et oppgjør i Norge innen få år, der norske politikere ( og media) må stå til ansvar for sin galskap:

      Lars Birkelund: Norges krig mot Syria :
      ‘Hvorfor  Norge er den nest største bidragsyteren i verden i å bruke penger på såkalt humanitær bistand. Hele 15 milliarder norske kroner er gått til opposisjon kontrollerte områder som ren økonomisk støtte til de militante opprørerne. Hvordan ovennevnte har vært pådrivere for en militær invasjon av Syria. ‘

      Marie Lovise Widnes: Fragler, finst dei? :
      ‘Dei trur på folkestyret på lovnadene, på slagorda. Eller dei trur ikkje., men dei håpar. Slik dei håpar på eit evig liv, på ein rettferdig Gud, på at ærlegdom varar lengst. Dei trur og håpar på trass av det dei ser og høyrer og røyner, for di dei vil tru. ‘

      Svar
  • Tor Larsen
    3 juni 2021 10:30

    Det meste er vel egentlig sagt, men man undrer seg stadig vekk lover hvor journalister, mediefolk for øvrig samt militære har sin lojalitet til konsern fra. Konsernene er det som starter kriger, profitterer på krigføring og eier freden hvis krigen vinnes. Det beste de militære kan håpe på er å komme hjem levende og uskadd. Det beste journalistene kan håpe på er å klatre til stillingen som redaktør. Begge grupper fås på billigsalg.

    Svar
  • Steeigan.no har en interessant artikkel: «Wall Street har tatt stadig sterkere kontroll over Schibsted»

    https://steigan.no/2021/06/wall-street-har-tatt-stadig-sterkere-kontroll-over-schibsted/

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Krigen mot Gaza var planlagt.

Biden orienterte Kongressen før krigen at USA ville lever våpen til Israel.

Previous Post

USAs nærmeste allierte i Latin-Amerika:

Er det narkobaroner og mordere som styrer landet?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.