Denne artikkelen fra Lars Birkelund er viktig fordi den understreker at ytringfriheten har mange sider som en vanligvis ikke tenker over. Den forteller f.eks. at alle store medier som sier de er uavhengige av hverandre likevel opptrer i flokk i stort sett alle viktige saker. Det kan virke som det er noen usynlige hender som holder disse bikkjene i tømme.

For hva ville skje hvis folk begynte å tvile på deres journalistiske integritet? Folk ville begynne å stille spørsmål – ubehagelige spørsmål. Derfor er den problemstillingen som reises i denne artikkelen meget viktig. For sensuren vises ikke i vårt samfunn ved at visse meninger ikke slipper til bortsett fra i mindre marginale medier som vårt derimot.no. eller på det nettstedet, Steigan.no, hvor innlegget er hentet fra. Den fremtrer ved at alle de store mediene samlet ikke forteller om viktige begivenheter.

Enhver kan spekulere over hvorfor ingen av de store mediene ikke har fortalt om den lav-intensive krigføringer ved granat-beskytning i over 7 år mot sivilbefolkningen inn i storbyen Donetsk som ikke var kontrollert av Ukraina, eller nå at den tyske x-kansler Merker avslører at hverken Vesten eller den ukrainske regjeringen aldri hadde til hensikt å overholde Minsk-avtalene som ville gitt fred i regionen.

Vi i derimot.no fremstilles som konspirasjonsteoretikere, folk med foliohatter som ikke skjønner hvordan verden egentlig ser ut. Det kan vi leve med, for det viser seg at vi stadig vekk får rett, slik som i denne saken. Og da oppstår et nytt fenomen: Vi får fremvist de store medienes viktigste funksjon: Latterliggjøring av de som våger å fortelle sannheten om det som faktisk skjer og fullstendig taushet når de sjøl er tatt med buksene ned. Og det er nettopp det som er tilfelle i som følger av Angelas Merkels avsløringer. Den tausheten som plutselig rammer det samlete store pressekorpset i Norge er egentlig helt avslørende. For avsløringen til Merkel er en politisk sensasjon.

Knut Lindtner
Redaktør

Sensur

Det viktigste i en sak kan være det vi ikke vet. Eller det mediene IKKE forteller om.

Av Lars Birkelund.

Mediene flyr i flokk, både når det er noen de mener bør mobbes og når det gjelder å tie om saker. Noe av det siste de holder kollektivt tett om er at Petro Porosenko (Ukrainas president 2014–2019) og Angela Merkel (Tysklands ‘sjef’ 2005–2021) har innrømmet at de bløffet om Minsk-avtalene fra 2014 og 2015, at de brukte avtalene for at Ukraina skulle vinne tid til å ruste opp til krig mot Russland. Altså ikke for å skape fred i Ukraina.

Dette er det kun ‘forbudte’ medier som Steigan.no som forteller om i Norge. Og det er naturligvis en av årsakene til at ‘øvrigheta’ og medienes deres prøver å skremme oss til ikke å bruke slike alternative medier, samt russiske og kinesiske medier.

Store norske leksikon: «Minsk-avtalene fra 2014 og 2015 tok sikte på å stanse voldshandlingene som oppstod i Øst-Ukraina som følge av Ukraina-krisen. Avtalene kom i stand under ledelse av Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE)». https://snl.no/Minsk-avtalene

Kineserne er naturligvis like sjokkerte som russere og andre over Ukraina og NATO-lands kyniske spill, med verdensfreden som innsats. «Vestens troverdighet ødelegges ytterligere ved at den virkelige intensjonen bak Minsk-avtalene nå er kjent» (kinesiske Global Times). 

Dette styrker sjølsagt båndene mellom Russland og Kina. Mellom Russland og andre land, som har medier som taler der NATO-mediene tier. Dette, samt Kinas reaksjon på dette, tier norske medier også om. NATO-mediene. Medier som NRK, TV 2 Nyheter, Aftenposten, VG, Dagsavisen Oslo og Dagbladet. Jeg må dessverre tilføye Klassekampen.

Ukraina/NATO hadde altså ikke en gang TIL HENSIKT å overholde avtalene. Og da faller brikkene på plass. For jeg har mange ganger siden 2014 spurt meg sjøl og andre hvorfor bare Russland har ivret for å gjennomføre avtalene.

Ukrainske ledere har siden 2014 sagt at de fører krig mot Russland. Og ganske nylig ble jeg kjent med at Alexei Arestovich, Zelenskys rådgiver, i mars 2019 sa at han ønsket krig mot Russland, at det ville skje innen få år og at nettopp krig kunne kvalifisere Ukraina til NATO-medlemskap. Fra ca 7 minutter i dette intervjuet: https://www.youtube.com/watch?v=1xNHmHpERH8 Den samme Zelenskys rådgiver har snakket rosende om IS brutalitet: https://twitter.com/bonanzamedia2/status/1509186838724063250 Og det var altså Arestovich som Zelensky VALGTE som rådgiver.

Hvis USA/NATO/EU hadde ønsket fred hadde de presset Ukraina til å gjennomføre avtalene. Men de ønsket det motsatte. De ønsket krig, mot Russland, med ukrainere som slaktofre og kanonføde.

Her Steigan.no og Jimmy Dore om skandalen, som nesten hele verden kjenner til bortsett fra nordmenn og andre ‘NATO-boere’. «Jimmy (…) lurer på hvorfor, hvis det Merkel sier er sant, Russland noen gang skulle tro på et ord av det vestlige makter sier i fremtidige forhandlinger». https://steigan.no/…/nato-onsket-aldri-fred-i…/… Og hvordan er det mulig å stole på vanlige norske/vestlige medier etter dette?

Her intervjuet der Porosjenko innrømmet det samme som Merkel: «For peace we need weapons, Ukraine’s ex-President Poroshenko tells DW”. https://www.youtube.com/watch?v=YgpZ9mQ8p18

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Tidligere publisert på derimot.no

Forsidebilde: iStock