Ikke troverdig ledelse i USA 9/11
USAs president er øverstkommanderende for de amerikanske styrkene og er derfor i en spesiell situasjon. Presidenten er den eneste som kan trykke på atom-knappen eller gi ordre om å skyte ned et sivilt passasjerfly. Derfor kan han alltid kommunisere med forsvarsledelsen og andre.
__________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Hvamenerpartiene
__________________________________________________________________________________
Klokka 09:03 den 11. september 2001 går en person fra Secret Service frem og hvisker presidenten i øret: ”America is under attack.” Hva gjør USAs øverstkommanderende nå? Ingenting. Hele 24 minutter sitter han i et klasserom med barn og gjør ingenting. Hvor troverdig er det?
Når det smeller i Pentagon kl. 09:32, forsvinner Donald Rumsfeld fra kontoret sitt. Senere blir han fotografert tuslende rundt på plenen på motatt side av Pentagon der han hjelper å frakte ut sårete. Etter at hjertet til USAs militærvesen er utsatt for en fulltreffer, holder USAs forsvarsminster på med helt andre ting enn krig. Hvor troverdig er det?
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 248 ganger.
3 kommentarer. Leave new
De visste flyet som traff wtc først var kapret en halvtime før det traff. Allerede der skulle det vært redd alert. Et KAPRET fly treffer en av verdens mest kjente bygninger. Hvorfor har Bush siden sagt han trodde fly 1 var en ulykke? Var flere kaprede fly i luften, men selv etter fly nr 2 treffer tårnet så blir Bush sittende i en bygning hvor selvmordsbombere kunne stormet eller som kunne vært rigget med eksplosiver…
På St. Andrews flybase så de vernepliktige på TV og fleipet med «det er mange dårlige piloter der ute» helt til de så live det ANDRE flyet traff. Da løp de og tok på seg utstyret, satte seg i jagerflyene, klare til å ta av, ivrige etter å ta av, men de fikk ikke lov før det siste flyet (angivelig!) hadde krasjet i Shanksville, Pennsylvania.
«Ledelsen må ha handlet slik det var planlagt på forhånd»
Og med et pennestrøk forsøker artikkelforfatteren – uten noen relevante kvalifikasjoner for øvrig så vidt jeg kan bedømme – å mene noe om hvordan en statsleder – eller sågar noen – skal forholde seg i en slik unik situasjon.