Dette innlegget er hentet fra Drammen Neil til EU sitt nyhetsbrev.
Stasminister og eksperter
Om Erna Solberg sa vi en gang at hun var «stasministeren». Hun foretrakk mindre kontroversielle statsministeroppgaver – som for eksempel å klippe snorer når nye veier og bruer ble åpnet.
Tendensen er at et flertall av dagens politikere – lokale som sentrale – delegerer vanskelige avgjørelser til ekspertene.
Derfor sitter den virkelige makta ikke lenger hos våre folkevalgte. Men i embetsverket, hos ledelsen i våre store organisasjoner, i næringslivet, i mediene og hos lobbyistene.
Siden aktørene her – og også politikerne – har inntekt/formue som folk flest bare kan drømme om, lever de i en verden der verken energipriser, matpriser eller boligpriser har betydning. Om de i tenkesett tilhører den tradisjonelle høyre- eller venstresiden, spiller ofte mindre rolle.
Glemmes må heller ikke EU og vår EØS-avtale. Denne betyr ytterligere overføring av folkets makt og styringsrett – lagt til organer langt utafor våre egne grenser. I over halvparten av de lover, regler og bestemmelser som fattes av våre folkevalgte, legger EU føringene.
Vår kraftforsyning skal styres fra Slovenia. Vår jernbane fra Frankrike. Våre finanser fra Tyskland. Vårt lovverk kan med et pennestrøk endres i Brussel – av ikke-folkevalgte byråkrater i samråd med en EU-kommisjon som heller ikke er folkevalgt.
EU-parlamentet spiller – som Stortinget – en underordnet rolle.
For de av oss som ønsker å sette alt inn i en enda større sammenheng, legger også vårt NATO-medlemskap begrensninger for en selvstendig norsk nærings- og utenrikspolitikk.
I de siste månedene er alt dette blitt aktualisert gjennom de høye energiprisene. Utelukkende skapt av markedsøkonomi, EU-tilpasning og handelsboikott.
Med nasjonal sjølråderett og selvstendig politisk styring, kunne prisene bestemmes av våre egne folkevalgte. Vi trenger jo verken å importere bensin, gass eller strøm. Framfor å være en ressurs for hele folket, som del av vår nasjonale infrastruktur, følger energiprisene i stedet det internasjonale markedet. Politikere kan toe sine hender – hvem kan gå i mot naturens – det vil si markedets – lover?
Eller er det sånn at det som mennesker har skapt, kan også mennesker endre?
I vår egen by, Drammen, storeier av elektrisk kraftproduksjon gjennom det kommunal-eide Glitre energi, har politikerflertallet valgt å kapitulere. De underlegger selskapet en enda større aktør, Agder energi, og får mindre innflytelse enn noen gang. Til større enheter til mer uoversiktlighet og til mer komplisert å styre. Ekspertene overtar.
Det finnes kraftkommuner der store deler av overskuddet brukes til å garantere innbyggerne en strømpris som det går an å leve med. I Drammen frasier lokalpolitikerne seg denne muligheten.
USAs tidligere president Obama, hadde slagordet «Yes we can». Det er også her løsningen må ligge, forutsatt at vi da klarer å fylle slagordet med innhold. Folk på grasrota må mobilisere og organisere seg. Sånn som vi gjorde under EU-avstemningene i 1972 og 1994.
Utviklingen seinere har imidlertid vist at det ikke er nok med engangs-seire, vi må også vinne dagene derpå.
Hvordan klarer vi det?
Forsidebilde: Martin Krchnacek
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 367 ganger.
3 kommentarer. Leave new
«Med nasjonal sjølråderett og selvstendig politisk styring, kunne prisene bestemmes av våre egne folkevalgte. Vi trenger jo verken å importere bensin, gass eller strøm».
Norge er verdens 15 største oljeeksportør, og verdens 3 største gasseksportør. Norsk vannkraft produserer 155 TWh i et normalår, og forbruket av strøm av norsk industri, næringsliv og husholdninger er ca. 140 TWh per år, vi har dermed et godt overskudd også av elektrisk kraft i Norge. Med regjeringer som representerte folk og land kunne alle i Norge hatt strøm til 30 øre kwh og bensin og diesel under 10 kroner literen.
Norske vannkraftverk produserer altså et overskudd av kraft hvert år, uansett hvordan situasjonen er i resten av verden. Argumentet som politikerne, storkapitalens media og kraftprodusentene bruker for å forklare hvorfor strømmen er dyr nå, er at «Russland har redusert gasseksporten» er feil for å si det høflig. Grunnen til at det er lav vannstand i norsk vannmagasin er utenlands-kablene, for Acer avtalen tilsidesetter nasjonal styring, og gjør at kraftprodusentene kan tappe ned magasinene til under kritisk nivå for salg til utlandet.
Og dette i en situasjon hvor Europa har et underskudd av energi, og eksisterende kraftverk i Europa stenges før kraftverk med fornybar kraft med samme produksjon er satt i drift. Vi kan dermed risikere at kraftprodusentene tapper ned magasinene under kritisk nivå uten at vi får importert kraft, og olje og gass kan ikke erstatte elektrisiteten her til lands.
Til tross for at det Norske folk har sagt nei til EU to ganger, har politikerne med EØS og Acer gitt fra seg styringen og kontroll til global storkapital over norske landressurser som var et norsk fellesgode. Acer tilsidesetter politisk styring og dette skyldes ikke naivitet, det skyldes at storkapitalen har klart å bytte ut regjeringer med politikere som representerte folk og land med sine folk, spesielt siden annen verdenskrig.
Resultatet er et korrupt parlamentarisk system med et Storting som har blitt som ett eneste stort parti, bare med forskjellige fløyer. Det er det samme hvordan partiene settes sammen til en regjering, over tid vil de politiske beslutningene komme global storkapital til gode, ikke folk og land. Etter den politiske karrieren er over, får politikerne styreverv i storkapitalens selskaper eller høye stillinger i deres over-nasjonale organisasjoner som belønning, og som sikrer dem et liv i luksus langt fra elendigheten de påfører vanlige folk. Det er slik vestlige politikere bestikkes.
Når Brundtland og hennes folk med globalister og markedsliberalister klarte å ta over AP fra -81, ble regjeringer byttet ut med norske administrasjoner for den globale storkapitalen. Med det begynte privatiseringen av telekom, post, jernbane, salg av statlig eiendom, energi-liberaliseringsloven, nedsalg i Equinor, de fleste har ikke anelse om at det norske folk eier bare 70% av oljen. EØS, et uformelt medlemskap i EU, Acer, og nedlegging av Husbanken blant annet. Noe som bare er til fordel for storkapitalen, men ikke for vanlige folk.
Som en norsk administrasjon for global storkapital, gjennomfører regjeringen gradvis det hersker-klassen gjør i alle land de erobrer: – Privatiserer økonomiene og gjør statlige selskaper om til aksje-selskaper så storkapitalen kan kjøpe dem, privatiserer sosiale rettigheter som skole og helsevesen, EU-kommisjonen vil privatisere helsevesenet i alle EU-land. En fattig arbeiderklasse og lavere middelklasse har ikke råd til å betale skolepenger, helseforsikringer og pensjonsforsikringer.
Hvis ikke en politisk sovende norsk befolkning snart våkner og det fort, vil Norge snart få en samfunnsinndeling som det er i land som i Sør og Mellom-Amerika, Karibia, Afrika og store deler av Asia,. Med en stor arbeidende fattig arbeiderklasse og lavere middelklasse, en liten komfortabel øvre middelklasse, en styrtrik overklasse, og en astronomisk rik økonomisk elite. Utenkelig for mange nordmenn, som tror at ordningene som fordeler velstanden er et tverrpolitisk grunnfjell i Norge.
Men globalistenes politikere på Stortinget demonterer de gradvis med små skritt om gangen, mens herskerklassens presse og media avleder oppmerksomheten vekk med sport og underholdning. Den globale storkapitalen har gått raskt og brutalt frem andre steder i verden, bare langsommere i Europa, men målet deres er det samme. Fattigdom for store deler av befolkningene og all rikdom for de få, er globalismen og den nyliberale markedsøkonomiens faste følgesvenn.
Tror man at det er mulig å få stemt inn et flertall av EØS-kritiske representanter på Stortinget ved valget i 2025? Er det realistisk å tro at noe slikt er mulig?
Ikke en gang på siste LO-kongress klarte man å få flertall for at feks Statnett skal eie alle utenlandskablene (for å nevne et eksempel).
Ved valget i 2017 skulle man ha konsentrert seg om å si nei til ACER. Ved valget i 2021 skulle man ha konsentrert seg om å si nei til høyere strømpriser (høye strømpriser var nesten ikke nevnt i det hele tatt før valget i 2021, men ble ekstremt mye diskutert etter valget i 2021 da det altså var for sent og to nye utenlandskabler ble satt i drift i 2021 med full effekt etter valget).
Og slike saker som ACER og høye strømpriser i en valgkamp kan få den effekt at EØS-kritiske partier vil få økt oppslutning og flere av deres representanter kan dermed komme inn på Stortinget.
Så Brussel har bestemmelsesrett over medlemslandene?
Nei takk.
Nasjonalt demokrati skal bort? Eller kan borgere i f.eks. Norge stemme ut politikere i Brussel?
*I praksis betyr planen at Brussel kan påleggje medlemslanda å kutte i forbruket i perioden august – mai. ‘
nrk.no/vestland/europeisk-kriseplan-vil-tvinge-folk-til-a-spare-energi-1.16043919
Og hvor har det blitt av latterliggjøringen av Russland i media? Var det ikke Russland som skulle knuses ved hjelp av sanksjoner fra vesten/USA? 😉