POSTED IN Venstresiden, Virkelighetsforståelse

Deler av den såkalte venstresiden lever avsondret fra den faktiske verden.

Den materielle produksjonen er kjernen i den sosiale virkeligheten.

10 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Postmoderne fisk svømmer i et narrativt hav

Av Pål Steigan 

Hvorfor zoom-venstre sympatiserer med zoom-eliten og ikke med trailersjåfører eller gule vester.

I Canada har vi fått demonstrert et klassisk eksempel på klassekamp der trailersjåfører har brukt sin posisjon som arbeidere til å lamme en av de viktige nervebanene i et moderne samfunn. For sjøl Amazon må til sjuende og sist frakte varer, uansett hvor digitale de er.

Freedom Convoy 2022 har dessuten vært en eksemplarisk klassekamp. Den har vært fredelig, høflig, inkluderende og sivilisert på alle måter. Det kan man ikke si om reaksjonene til Justin Trudeau og de som kaller seg «eliten» i Canada. Ved å utløse Emergency Act og sende tungt bevæpnet opprørspoliti mot demonstrantene, har han gjort seg til diktator over Canada.

Man skulle ha trodd at denne oppstillinga av klassekreftene ville ha utløst entusiastisk støtte fra venstresida, men den gang ei. Tvert om! Akkurat som vi så i forbindelse med de gule vestene i Frankrike har de som hevder å være internasjonal venstreside sett med svært liten velvilje på opprørerne, og vist tydelig at deres egentlige sympati ligger hos undertrykkerne.

Hvordan skal man forklare dette?

Analytikeren N.S. Lyons har forsøkt å gi en forklaring i artikkelen Reality Honks Back.

Lyons finner det formålstjenlig å skrive om to «klasser», nemlig Virtuals, «de virtuelle» og Physicals, «de fysiske».

Han låner noe av argumentasjonen fra Christopher Lasch’s bok The Revolt of the Elites:

De tenkende klassene er skjebnesvangert fjernet fra den fysiske siden av livet… Deres eneste forhold til produktivt arbeid er forbrukernes. De har ingen erfaring med å lage noe vesentlig eller varig. De lever i en verden av abstraksjoner og bilder, en simulert verden som består av datastyrte modeller av virkeligheten – «hyperreality», som det har blitt kalt – til forskjell fra den velsmakende, umiddelbare, fysiske virkeligheten bebodd av vanlige menn og kvinner. Deres tro på «sosial konstruksjon av virkeligheten» – det sentrale dogmet i postmodernistisk tankegods – reflekterer opplevelsen av å leve i et kunstig miljø hvor alt som motstår menneskelig kontroll (uunngåelig, alt kjent og betryggende også) har blitt strengt ekskludert. Kontroll har blitt deres besettelse. I sin innsats for å isolere seg mot risiko og beredskap – mot de uforutsigbare farene som rammer menneskelivet – har de tenkende klassene skilt seg ikke bare fra den vanlige verden rundt dem, men fra virkeligheten selv.

Lyons kommenterer dette slik:

Den første er en klasse som har vært en del av den menneskelige sivilisasjonen i veldig lang tid. Dette er menneskene som hovedsakelig jobber i den virkelige, fysiske verden. Kanskje de jobber direkte med hendene, som en snekker, eller en mekaniker, eller en bonde. Eller kanskje de er bare et skritt unna: de eier eller administrerer en virksomhet der de organiserer og dirigerer ansatte som jobber med hendene, og kjøper eller selger eller flytter rundt på ting i den virkelige verden. Som et transportlogistikkfirma, kanskje. Denne klassen fungerer nødvendigvis på et fysisk sted, eller de eier eller driver fysiske eiendeler som er sentrale i deres fag.

Den andre klassen er annerledes. Det er, relativt sett, en ny innovasjon i sivilisasjonen (i det minste når det gjelder mer enn en håndfull mennesker). Denne gruppen er «tenkeklassene» Lasch skrev om ovenfor. De samhandler ikke mye med den fysiske verden direkte; de er kunnskapsbehandlere. De jobber med informasjon, som kan være digital eller analog, numerisk eller narrativ. Men i alle tilfeller eksisterer den på et abstraksjonsnivå fra den virkelige verden. Manipulasjon og distribusjon av denne informasjonen kan påvirke den virkelige verden, men bare gjennom informasjonskjeder som sender direktiver til agenter som selv kan handle i den fysiske verden – litt som et program som sender kommandoer til en robotarm på et samlebånd. For å lette dette bygger og administrerer de abstrakte institusjoner og systemer for organisatorisk kommunikasjon som et kontrollmiddel. Individer i denne klassen okkuperer vanligvis bindeleddet i disse informasjonskjedene, der verken input eller utgang har noen direkte sammenheng med eller innvirkning på den fysiske verden. De er informative mellommenn. Denne klassen kan derfor gjøre jobben sin nesten utelukkende fra en bærbar PC, via e-post eller et virtuelt Zoom-møte, og har nylig innsett at de ikke engang trenger å sitte i en kontorkube mens de gjør det.

For våre formål her, la oss kalle disse to klassene henholdsvis Physicals og Virtuals.

Postmoderne fisk svømmer i et narrativt hav

Vår kommentar:

Denne forskjellen ble ekstremt tydelig under lockdown. De vi kan kalle zoom-venstre levde akkurat som zoom-eliten. Sjøl om samfunnet ble stengt kunne de fortsette å manipulere sine abstrakter, og de hadde ikke et gram sympati med de menneskene i den fysiske verden som holder dette maskineriet oppe, og som ble hardt rammet av lockdownpolitikken.

Dette biletet har tom alt-eigenskap. Filnamnet er postmoderne-fisk-696x390.jpg

For dem er narrativene virkeligere enn virkeligheten. Sier narrativene at det finnes 63 kjønn, så spiller det ingen rolle om biologien sier at det er bare to. Ideene trumfer alltid virkeligheten.

Dette har de felles med en oppdrettskanin som Justin Trudeau. Han er jo klekket ut i oppdrettsanlegget til Klaus Schwab, i likhet med store deler av av Canadas regjering og mange nøkkelpersoner i regjeringer over hele verden. New Zealands statsminister, som har innført fascisme der, er en av dem. Andre av Schwabs oppdrettskaniner er Hadia Tajik og Espen Barth Eide.

Klaus Schwab: – Vi infiltrerer regjeringer over hele verden

Både kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit er med, og før dem har blant annet Angela Merkel, Sarkozy, Barroso, Tony Blair, Gordon Brown, Eivind Reiten, Mona Sahlin og og Viktor Órban vært med. Hvor? Jo, i Young Global Leaders (YGL), som best kan beskrives som milliardærklassens oppdrettsanlegg. Det er et forum som er opprettet under World Economic Forum (WEF).

Hvert år plukker de ut ledere under 40 til å være med i forumet og året etter blir de fleste av dem med i det som kalles YGL Alumni CommunityDermed opprettholder de kontakten seg i mellom og blir knyttet sammen med tidligere kull av oppdrettsledere.

Blant de YGL Alumni som har begynt å gjøre seg gjeldende er nå Frankrikes president Emmanuel Macron, New Zealands statsminister Jacinda Ardern, (hun som vil dele landet i to klasser) den yngste finske statsministeren noen gang Sanna Marin, Tysklands helseminister under COVID-lockdowns Jens Spahn, de grønnes leder i Tyskland Annalena Baerbock, og mange flere.

I 2005 var blant annet følgende med i årskullet: Niall FergusonChrystia Freeland, knallhard globalistpolitiker i Canada, les: Hvordan Chrystia Freeland organiserte Donald Trumps kupp i VenezuelaLarry Page medgrunnlegger i Google. Dette året ble Haakon Magnus med. Det samme gjorde krigshauken Samantha Power og Nathaniel Rothschild eneste sønn og arving til Jacob RothschildMabel van Oranje er en nederlandsk djupstatsfikser med en utrolig CV.

Og sånn kan vi fortsette.

De er her alle sammen, fra Jeff Bezos, Leonardo DiCaprio, Samantha Power, Larry Page, Nathaniel Rothschild til Kjell Inge Røkke, Hadia Tajik og Espen Barth Eide.

Se: WEF/Global Leaders for Tomorrow (1993–2003)

WEF/Young Global Leaders (2005–2021)

Vi behøver ikke å påstå noe som helst. Faktaene ligger i dagen. Det virtuelle venstre, zoom-venstre, har vist i ord og handling at deres sympati og lojalitet er hos de postmoderne Davos-kaninene.

Klasseskille mellom de virtuelle og de fysiske

N. S. Lyons skriver videre:

Men det mest relevante skillet mellom Virtuals og Physicals er at Virtuals nå overalt entydig er den herskende klassen. I en verden der kunnskap er den primære komponenten i verdiøkende produksjon (eller så vi blir fortalt), og økonomisk aktivitet i økende grad blir definert av det digitale og det abstrakte, har de vært de overveldende vinnerne og akkumulert økonomiske, politiske og kulturelle status og innflytelse.

Delvis er dette fordi den herskende klassen også er en global klasse, og dermed har tilgang til global kapital. Det er globalt fordi verdens byhjerner er direkte forbundet med hverandre på tvers av det virtuelle rommet, og er i konstant kommunikasjon. Innbyggerne deres har faktisk mye mer til felles med hverandre, inkludert på tvers av landegrenser, enn de har med lokalbefolkningen i deres eget innland, som i sammenligning praktisk talt er fra en annen planet.

Men den virtuelle herskende klassen har en sårbarhet som den ennå ikke har løst. Byene der kroppene deres fortsetter å okkupere den dagligdagse fysiske virkeligheten krever mye fysisk infrastruktur og arbeidskraft for å fungere: elektrisitet, kloakk, mat, den vitale forsyningskjeden fra Sumatra-til-latte osv. Til sjuende og sist er de fortsatt avhengige av den fysisk verden.

Trailersjåførene i Canada har avslørt deres Akilles-hæl, så det er ikke merkelig at de er rasende.

Innlegget er hentet fra Steigan.no

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

10 kommentarer. Leave new

  • «Den materielle produksjonen er kjernen i den sosiale virkeligheten.»

    Det er flere enn venstresida som forveksler.
    De fleste, inkl. vår statsadministrasjon/politikere og våre (penge-)økonomer, er lært opp til at penger er viktigere enn arbeidskrefter i en nasjon. Og lærer opp befolkningen.
    Det er underlig at vi ikke produserer penger direkte, i bytte mot annen produksjon. Mye enklere.
    ( Vi gjør forsåvidt det når vi bruker viktig energi til å produsere Bitcoin, men foreløpig skjønner de fleste at dette er galskap.)
    Snart kommer rente-«produksjonen» for fullt, og statsadministrasjonen vår og de internasjonale/globale bakmennene blir rike. – Mens folk må flytte fra boliger og viktig utbygging blir satt på vent, ‘ fordi det ikke lønner seg , – pengerenta er for høy.’

    ‘ Vi vet alle at penger bare er symboler eller bilder. Men vi opplever det som virkelighet — som en hard virkelighet at disse «bilder» styrer verden. Nekt nå ikke det at «pengene styrer verden». Det forholder seg slik fordi hele verden drømmer og skriker på «kapitalens makt». Vi har opplevd at det ble satt skuddpremie på grisunger fordi det var «for mye flesk». Vi opplever at man slår mysen i kloakken «fordi det er for mye ost». Vi har sett de styrende i alle land brenne hvete, mais og kaffe og ødelegge realverdiene (= de virkelige verdiene) for pengeverdienes skyld. Vi opplever altså «bilder» som virkelighet Sosialøkonomene på universitetet forsikret oss i krigsårene at «den norske krone» «steg» og «sank», pustet seg opp og krøp sammen igjen som om den var et levende vesen. Folk reagerer kanskje litt av og til, og den ene overgår kanskje den andre i å si at vi «lever da ikke av penger» — for å vise hvor klok og «våken» man er. Men i realiteten så sier alle som så: «Hva skal vi leve av da, hvis vi ikke har penger?» ‘

    Fra mellomkrigstiden, men fortsatt settes pengeverdier over virkelig velstand. Ingen ser ut til å ha lært noe etter 60 år med politikk.
    Vi, dvs. den politiske administrasjonen i Norge 2022, selger oppvarmingstrømmen vår ut av landet , mens befolkningen i vinterlandet Norge lider og fryser, og industri/velferds- produksjon må stoppes.
    I bytte mot penger.

    Svar
  • Frikar, du skriver tankefullt om pengenes illusoriske verdi. Og illusjonen rundt «realverdi» er enda breiere og djupere enn det. For du kan nok overbevise de fleste om at penger ikke er synonymt med verdi, men du vil ha større problemer med denne illusjonen:

    verdi = arbeid

    …dette er faktisk rivruskende feil. Arbeid kan faktisk ha negativ verdi, for du kan utføre «arbeid» som er meningsløst, ressurssløsende og skadelig. Det ultimate målet på verdi er dette:

    verdi = å ha det bra

    …om du i tillegg klarer å innrømme at vi har ulike og subjektive behov, dvs. at verdi er subjektivt, så er du virkelig godt på vei:

    verdi = å ha det bra gjennom å dekke sine subjektive behov

    Dette kan virke opplagt for noen, men mi erfaring er at sosialister ikke klarer å genuint forstå og akseptere det. Jeg hang et par år på et venstreradikalt forum, og det var omtrent ingen som klarte å skjønne at verdi er subjektivt. For om du genuint forstår at…

    verdi = å ha det bra gjennom å dekke sine subjektive behov

    …så forstår du at hverken Stalin, Mao, Stoltenberg, Solberg, Steigan, Lindtner eller noen andre statlige mellommenn kan reflektere interessene til 5 millioner nordmenn med 5 millioner ulike, subjektive behov. Verdien av norske naturressurser må tilfalle hver enkelt nordmann direkte og ubetinga, for at hver enkelt nordmann skal ha den økonomiske og moralske friheten i å dekke sine subjektive behov sjøl (og for at man kan si at norske naturressurser tilhøre hver enkelt nordmann på en meiningsfull måte).

    Den åndssvake – og egentlig djevelske – planen til marxister som Steigan & KoKo (Kommunistiske Kompanjonger) er bare å bytte ut den regjerende maktkonsentrasjonen med seg sjøl. «Vi arbeiderne» skal ta over alle ressurser – naturressurser, teknologi, arbeid, tankeutveksling – og så skal «vi arbeiderne» dekke behova til folk!

    Ja, for marxisten’s vilje er jo alltid i samsvar med seg sjøl, og den ferdigtenkte marxist vet at han er den gode og rett-troende, og at hans vilje alltid er i samsvar med det beste for alle. De eneste som motsetter seg marxisme må være fascister & andre som ikke forstår hvor bra ting blir bare marxister får overta absolutt alle ressurser i samfunnet (og disse reaksjonære må straffes for å ikke ville alles beste slik marxisten alltid vil). Om en liten gjeng venstreradikale marxister får overta 100% av makten i samfunnet, så vil det jo finnes 0% maktkonsentrasjon – skjønner ikke folk det da?!

    –Fra satire til alvor, så er det altså en illusjon at en maktkonsentrasjon kan tinge arbeid som dekker alle og enhver sine subjektive behov. Alle mennesker utviser egeninteresse, og tendensen er at statlige subsidier ender opp med å tjene den politisk-økonomiske maktkonsentrasjon – uansett hvor høye tanker individene i maktkonsentrasjonene har om seg sjøl…eller spesielt da?

    (Og om du ønsker praktiske eksempler på at sosialdemokratiet ikke dekker behova til folk, så står hele 250.000 nordmenn helt uten noen som helst form for inntekt i sosialdemokratiet vårt, og for den som leter finnes masse artikler og innlegg om folk som opplever kronisk usikkerhet/stress pga. arbeidslinja og behovsprøving.)

    For å sette ting på spissen, så utførte pilotene som bombet Libya «et arbeid» å kunne heve lønn fra staten, men det betyr ikke at «arbeidet» de utførte gjorde at folk har det bra. Og en byråkrat i Skatteetaten hever kanskje millionlønn fra staten, men det betyr ikke at det er bra at han hemmer verdiskapinga til trevare og tømrere og at det er bra at et hus til 2 millioner koster 4 millioner etter skatt og avgift (og når et hus koster 4 millioner, så er det gjerne bare en byråkrat i Skatteetaten som har råd til å kjøpe det – uten at han har produsert noe som helst realverdi).

    Svar
    • Og så vil jeg avslutte ved å svare på noe du skrev et annet sted:

      THORMOTHR: Skal “nazist” forestille et argument i seg sjøl?
      FRIKAR: Står ikke begrepet for nasjonal- sosialisme?
      Dvs. at en nasjons innbyggere har eiendomsrett til nasjonens naturresurser, – i en nasjon som har selvfølgelig rett til å styre seg sjøl og sin egen vei.
      Og sosialisme fordi vi er sosiale og avhengig av samarbeid innad i nasjonen i arbeidet for å bruke disse (egne) ressursene for å skape velstand.
      Fordi det er lettere å ordne seg og skape fred i det små og enkle og spesielle, enn i det store og kompliserte og sammensatte; globalisme, med En verden/En leder.
      Alt som hører livets virkelighet til begynner i det små.
      Når hvert menneske har/ får ha tiltro til sine egne krefter, og hver nasjon likeså, da får vi stolthet og velstand på jorden. SÅ kan vi handle og samarbeide med andre frie nasjoner, som selvstendige, trygge.

      Sosialisme er dysfunksjonelt fordi INGEN representerer kollektivet. Sosialisme representerer ikke «det små og enkle» men innebærer at noen få mellommenn subsididerer det de ønsker «på vegne av alle» ovenfra-og-ned. Vennligst forstå at jeg ikke prøver å være filosofisk her, men at jeg beskriver SOSIALISME SLIK DEN FUNGERER I FAKTISK OG FYSISK FORM! …du har en mellommann i staten, feks. Hadia Tajik, og så tar Hadia Tajik beslutninger om hvordan fellesskapets ressurser skal brukes. Det er sosialisme.

      For å organisere operativsystemet til en stat på en måte som unngår korrumpering, så må subsidier forbys, og statens må kun tillates å bruke penger på grunnstruktur som utvilsomt tilfører hver og én nordmann lik, eller potensielt lik, verdi. Altså et rettsvesen, et energivesen, et vegvesen, et kartverk, tekniske etater, osv.

      –Du skal søke etter Gud…det er det moralske. Du skal ikke tro at ditt ego og din vilje allerede er Gud. Da er du djevelen, og i så måte er marxister djevelske.

      (Til opplysning så kalte Jesus seg Gud fordi han kontinuerlig lyttet etter Gud’s vilje. Når han ble fristet av verdslig makt, så gikk han ut i ørkenen og fastet…)

      Svar
      • » og så tar Hadia Tajik beslutninger om hvordan fellesskapets ressurser skal brukes. Det er sosialisme.»

        Nei, det er ikke sosialisme.
        Sosialisme betyr (bør bety) at mennesker kan slå seg sammen og bruke arbeidskrefter og naturgitte forutsetninger for å øke sin trygghet og velstand, i en nasjon.
        Alene kan man gjøre det samme, og eventuelt dele med de som står nær. En LITEN sammenslutning/enhet.
        Men med nasjonal sosialisme kan man oppnå så mye mer enn å arbeide alene.
        Litt mindre frihet riktignok, men med tusen ganger større resultater , og mindre slit.

        Hvem skal styre dette?
        Tja, når vi velger en administrasjon for å holde oversikt over arbeidskreftene i nasjonen for å samkjøre/effektivisere dette mot et mål vi ( de fleste) er blitt enige om , og for å stoppe de som stjeler, så må selvfølgelig administrasjonen ha som mål at flest mulig blir/opplever seg som frie ( Gjerne ute i skogen for den slags skyld) .
        Og de som stjeler, enten småbrløp som Hadija, eller enorme verdier som Stoltenberg, må selvfølgelig stoppes/fjernes fra administrasjonen , enten de mener seg å tilhøre en administrasjon eller ikke.

        Vi er en nasjon, med nasjons- grenser. Som vi er en familie med grenser for vår bolig eller eiendom.
        Innad i familien bør vi ha frihet til å sette egne mål, med egne resurser
        Innad i nasjonen bør vi ha frihet til å sette egne mål, med egne resurser.
        SÅ kan vi eventuelt samarbeide/varebytte med andre familier, eller andre nasjoner, til felles nytte og glede, med respekt for hverandres frihetsønske.
        Med mål om så mange frie livstimer for enkeltindividet som mulig etter at pliktarbeidet/felleskostnadene er dekket av alle som VIL bruke de.
        Sammen i en nasjon, «sosialisme», har vi muligheter til å bli frie raskere og med mindre slit.
        Men da må vi, som nasjon, vite forskjell på «arbeid» og arbeid.
        Og vite at penger kun er tall, uten egenverdi, en verdisetter og et byttemiddel lik litermålet og vekten, for en nasjon.
        Ikke forveksle dette med realverdier, – som vi, igjen, heller ikke må forveksle arbeid og «arbeid».

      • Så kan man spørre: Er det ikke enda bedre med globalisme enn ( nasjonal) sosialisme?

        Jo, kanskje en gang i framtiden, når vi skjønner bedre vår egen psyke, og alle rare/kompliserte systemer vi elsker å lage, – som likner på religioner? Der det døde systemet settes over det levende individet/samfunnets innbyggere.
        Og spesielt når vi ikke ser forskjell på litermålet/vekten, – og innholdet. ( På penger som verdimåler/byttemiddel, – og realverdier. En gull- kalv vs. en levendekalv.)

        Og spesielt når det virker som om det er noen bakmenn/krefter i verden som bruker både sin makt over ( sin politiske) religon og over dette pengesystemet ( og rentene ikke minst), som de fleste, innbefattet vår nasjons økonomer og ledere ?) ikke skjønner. Og dermed forveksler.
        Da blir ikke pengene/byttemidlene/pengesystemet et verktøy til raskere frihet for en befolkning og en nasjon. Da blir det et våpen som kan legge nasjoner i grus, og for å samle global makt. Med alle nasjoner underlagt En leder og En valuta.

        Globalisme er derfor farlig. Foreløpig.
        Først må vi våkne.

      • » Til opplysning så kalte Jesus seg Gud fordi han kontinuerlig lyttet etter Gud’s vilje. Når han ble fristet av verdslig makt, så gikk han ut i ørkenen og fastet…)»

        Morsomt.
        Fordi han ble fristet med ( av «djevelen»?) ; » Si at disse stener er ( det samme som ) brød, så blir hele verden din»

        Det er jo det samme som vi blir innbilt nå, at penger/ gull/stener er det samme som realverdier.
        Vi har brød ( og arbeidskrefter ) , men kan ikke skape velstand i en nasjon; vi har ikke penger/stener.
        Hvem lurer oss til slik vranglære? Det er så sofistikert at det må være noen som har god peiling både på penger, religion og vår psykologi..

        ‘ Vi vet alle at penger bare er symboler eller bilder. Men vi opplever det som virkelighet — som en hard virkelighet at disse «bilder» styrer verden. Nekt nå ikke det at «pengene styrer verden». Det forholder seg slik fordi hele verden drømmer og skriker på «kapitalens makt». Vi har opplevd at det ble satt skuddpremie på grisunger fordi det var «for mye flesk». Vi opplever at man slår mysen i kloakken «fordi det er for mye ost». Vi har sett de styrende i alle land brenne hvete, mais og kaffe og ødelegge realverdiene (= de virkelige verdiene) for pengeverdienes skyld. Vi opplever altså «bilder» som virkelighet Sosialøkonomene på universitetet forsikret oss i krigsårene at «den norske krone» «steg» og «sank», pustet seg opp og krøp sammen igjen som om den var et levende vesen. Folk reagerer kanskje litt av og til, og den ene overgår kanskje den andre i å si at vi «lever da ikke av penger» — for å vise hvor klok og «våken» man er. Men i realiteten så sier alle som så: «Hva skal vi leve av da, hvis vi ikke har penger?» ‘

    • Jeg vet vel ikke hvor dette svaret mitt kommer nå; på derimot eller ?

      Men:
      » verdi = arbeid»
      Jeg sier det er arbeid og «arbeid».
      «Arbeid» kalles alt som , eller helst, den aktiviten som gir skattepenger til en statsadministrasjon.
      ( Som kan brukes til hva som helst, destruktivt eller oppbyggende bare det gir mer makt til administrasjonen.)
      Arbeid, i positiv nasjonal forstand, er alt som øker/bygger befolkningens velferd/velstand, uansett om det kan regnes i penger eller gir skatteinntekter.

      Svar
  • Frikar:
    «Sosialisme betyr (bør bety) at mennesker kan slå seg sammen og bruke arbeidskrefter og naturgitte forutsetninger for å øke sin trygghet og velstand, i en nasjon.
    (…)
    Hvem skal styre dette?
    Tja, når vi velger en administrasjon for å holde oversikt over arbeidskreftene i nasjonen for å samkjøre/effektivisere dette mot et mål vi ( de fleste) er blitt enige om , og for å stoppe de som stjeler, så må selvfølgelig administrasjonen ha som mål at flest mulig blir/opplever seg som frie.
    Og de som stjeler, enten småbeløp som Hadija, eller enorme verdier som Stoltenberg, må selvfølgelig stoppes/fjernes fra administrasjonen , enten de mener seg å tilhøre en administrasjon eller ikke.
    (…)
    Innad i nasjonen bør vi ha frihet til å sette egne mål, med egne re[s]surser.»

    Hvordan velger vi en administrasjon? Ved å stemme på det «minst verste» partiet hvert fjerde år. Og hva finner statens mellommenn på mellom hvert valg…?

    Du er på dagdrømming-stadiet. Sosialisme i praksis betyr at en maktkonsentrasjon bestemmer på hvilken måte subsidier skal «dekke folks behov». Og det som skjer da – som en naturlov, fordi vi alle er menneskeaper som utviser egeninteresse – er at du får en politisk-økonomisk maktkonsentrasjon som tjener sine egne interesser gjennom statens inntekter.

    Løysinga på dette er å forby subsidier (til alskens kombinasjoner av mindretall), og at statens inntekter (helst fra verdien av naturressurser) går mest mulig direkte og ubetinga til hver enkelt nordmann:
    GRUNNRENTA –> GRUNNSTRUKTUR + GRUNNINNTEKT

    Frikar:
    «Er det ikke enda bedre med globalisme enn ( nasjonal) sosialisme?
    Jo, kanskje en gang i framtiden, når vi skjønner bedre vår egen psyke, og alle rare/kompliserte systemer vi elsker å lage, – som likner på religioner?»

    Nei takk, jeg er nordmann fysisk og sjelelig og ønsker norsk sjølstyre i Norge, et Norge for nordmenn, og at kun norske interesser reflekteres i Norge. Den eneste funksjonelle oppløysinga av tribalisme er kristenhet, som er en menneskeuniversal ånd. (I motsetning til marxisme, som offisielt er menneskeuniversal, men som i sannhet bare er venstreradikale som ønsker å overta all makt i samfunnet / bytte ut den nåværende maktkonsentrasjonen med seg sjøl.)

    ” Til opplysning så kalte Jesus seg Gud fordi han kontinuerlig lyttet etter Gud’s vilje. Når han ble fristet av verdslig makt, så gikk han ut i ørkenen og fastet…)”
    Frikar:
    «Morsomt.
    Fordi han ble fristet med ( av “djevelen”?) ; ‘Si at disse stener er ( det samme som ) brød, så blir hele verden din’ ”

    Det du kalte «morsomt» er en beskrivelse av det egentlige budskapet i evangeliene. Jesus var et vanlig menneske, men han søkte altruisme/kjærlighet, og han viser hvilken strålende og helbredende kraft den hellige ånde har.

    (Til informasjon påstår jeg ikke å være som Kristus.)

    Svar
    • » men han søkte altruisme/kjærlighet, og han viser hvilken strålende og helbredende kraft den hellige ånde har.»

      Altruisme tror jeg lite på, som all annen religion.
      Men jeg tror på livskraft, positiv egoisme. At hvert liv ønsker å leve i stolthet over å greie seg sjøl i livskampen. Da blir summen også positiv.
      Og når vi ser forskjell på litermålet og innholdet så vil vi også samhandle til felles beste. Så lure er vi.
      – Før vi, hvis vi ikke, lar oss lure av de som narrer oss ut i politikk og religion, – og FORVEKSLING mellom det levende og det døde.

      Svar
  • «og at statens inntekter (helst fra verdien av naturressurser) går mest mulig direkte og ubetinga til hver enkelt nordmann»

    Ja, der er vi enige. Men oversikt en nasjons resurser og tilgjengelige arbeidskrefter ( som er de viktigste resursene) kan en administrasjon gjøre. Holde oversikten over tall. Som de også kan samkjøre nasjonens (5 millioner ?) ønsker/mål.
    En (homogen) nasjon med lik kultur greier å styre seg sjøl uten en for stor administrasjon. Men det viktigste er at administrasjonen har innbyggernes beste som sin mantra, ikke overnasjonale organer.
    – OG at både administrasjonen og innbyggerne ser forskjell på en gull/penge- kalv og en levende kalv.
    Noe mer/større trenger ikke en administrasjon( som bør være så liten, lite arbeidskrevende, som i en hver bedrift.) være.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Konsekvensen av at North Stream 2 stanses.

Olje- og gassprisen til himmels som kompenserer for alle Russlands utgifter.

Forrige innlegg

Sanksjoner er bare spill for galleriet

Slagmarka avgjør, ikke sanksjoner. Stanser Russland gasseksporten er det full krise i Tyskland

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.