Hvorfor er de nå så stille?
NATO, som er en krigsmaskin – USAs maskin – bombet Jugoslavia i 78 dager. Landet truet ingen, men det skulle demonteres og da var det greit å fyre opp under gamle etniske motsetninger som Balkan er fulle av. Deretter ble landets folkevalgte leder fengslet og sendt til FNs krigsforbryterdomstol i Haag hvor det ble innledet en rettsak mot han med anklager om forbrytelser mot menneskeheten og for folkemord. Rettssaken ble av endel karakterisert som en politisk farse, men det var NATOs rettsak som skulle rettferdiggjøre overfallet på Jugoslavia. Og det ser ut til at de som var kritiske til prosessen nå har fått rett. Men hensikten var oppnådd. Jugoslavia var kuttet i biter og svært mange, særlig serbere, var etnisk fordrevet.

Men så viste det seg altså at den folkevalgte lederen, Slobodan Milosevic, var uskyldig i NATO-anklagene. Dermed ble prosessen en anklage mot NATO. Svaret på dette dilemmaet blir av våre ledende medier, som var med på heksejakten, å sitte helt stille i båten. Drapet på en uskyldig mann ble altså forbigått i all stillhet i alle de såkalte ansvarlig mediene som forhåndsdømte og demoniserte han før rettssaken. Og årsaken er åpenbar. Ga en denne forbrytelsen tilsvarende pressedekning som demoniseringen forut for fengslingen, vil altfor mange stille spørsmål som blir ubehagelige. Det blir dermed nærmest parodisk, men helt typisk for hvordan den holdningen som var pisket opp var, når en kan lese av den norske Wikipediautgaven om Milosevic følgende:

«FNs sjefsanklager Carla del Ponte beklaget Miloševićs død fordi hans ofre dermed ikke fikk se ham dømt.»

Nå er serberen Ratko Mladic (kalt slakteren fra Bosnia) også dømt. Jeg kjenner ikke noen detaljer fra den saken, men stoler overhode ikke på denne rettsinstansen eller våre medier. Jeg synes det derfor er helt på sin plass å publisere en tidligere artikkel om dommen og drapet på Jugoslavias siste folkevalgte statsminister Slobodan Milosevic. Vi kan være sikker på at våre medier ikke gjengir alle sider ved denne Mladic-saken.

Denne grisete historien kan ikke repeteres mange nok ganger. Selv om derimot.no har offentliggjort den tidligere er det på sin plass å minne nye lesere på den. Naturligvis vil ikke Nato-mediene snakke om dette for det er å vise publikum at rumpa er bar. Som den er i mange andre saker, f.eks. den nylige dommen i britisk høyesterett om å utlevere Julian Assange til de samme folkene han avslørte som krigsforbrytere.

Knut Lindtner
Redaktør

Slobodan Milosevic: Drapet på en uskyldig mann

av Alexander Artamonov

Det internasjonale tribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag har stille og rolig innrømmet at den tidligere presidenten i Serbia og Jugoslavia, Slobodan Milosevic, var uskyldig. Ti år etter det svært mistenkelige dødsfallet til den serbiske lederen i et fengsel i Nederland handlet 1300 sider av det 2000-seders dokumentet i saken mot Radovan Karadzic, den bosnisk-serbiske lederen, om at Milosevic ikke hadde utført noen forbrytelser mot menneskeheten, han hadde heller ikke organisert massedrap eller deportasjon av kroatere og bosniere. Med andre ord, det var en uskyldig mann som døde i et FN-fengsel. Den franske journalisten Dimitri De Koshko arbeidet i Jugoslavia på den tiden da Milosevic ble arrestert. Koshko fulgte nøye den parodiske rettssaken i Haag. I et intervju med Pravda fortalte Dimitri De Koshko om omstendighetene rundt det mulige mordet på den serbiske lederen i fengselet.

I dag snakker vi om rettssaken i Haag som nå endelig har fått sin lovlige avslutning. Milosevic ble, posthumt, stille og rolig frifunnet av tribunalet.

Jeg er journalist, og kan ikke dømme om den lovlige siden av denne saken, men jeg forsikrer dere om at alle disse løgnene var skapt for å ødelegge Milosevic. Navnet hans ble svertet i forbindelse med Dayton-avtalen (fredsavtalen for Bosnia-krigen) i 1995, mens Bill Clinton var president. Den amerikanske administrasjonen pleide å ha sin egen tilnærming til problemet. USA brukte å være mest interessert i Bosnia-Herzegovina og de tre største etniske gruppene som tok del i den sivile striden der, nemlig kroater, bosniere og serbere. Massakrene som oppsto i regionen var svært brutale.

Man kan si at et helt hav kan ha blitt gjort til et speilbilde av én dråpe vann. Alle elementene i den jugoslaviske konflikten fantes i republikken Bosnia-Herzegovina. Milosevic var sterkt imot å dele opp dette området.

Milosevic fortsatte å insistere på sin sak til og med etter at han ble arrestert før rettssaken i Haag, der han døde for ti år siden. Det må bemerkes at han døde under svært underlige omstendigheter.

Uten at han visste det ble Milosevic gitt medisiner som nøytraliserte effekten av den medisinen mot høyt blodtrykk som den serbiske lederen tok. Dette er absurd, men den nederlandske regjeringen nektet å opplyse om detaljer i behandlingen av Milosevic. Ifølge data som er blitt tilgjengelige gjennom Wikileaks viser det seg at dommerne i Haag diskuterte behandlingen av Milosevic med ansatte i USAs ambassade i Nederland. Dette er helt klart i strid med medisinsk taushetsplikt. Det viser seg at Milosevic ikke ante hvilke medisiner han ble gitt i fengselet. Alt dette er mildt sagt merkelig.

For ti år siden var Milosevic anklaget for folkemord mot albanere. Han nektet for at han var involvert i denne forbrytelsen. Ifølge retten ble 250 000 albanere drept i Kosovo. FBI-agenter og agenter fra andre, såkalte vestlige demokratier, reiste til Kosovo for å etterforske. Disse menneskene fant ingen spor etter massegraver der. De fant rester av serbere og rom-folk som var torturert av den såkalte Kosovo Liberation Army. De fikk full støtte av NATO på den tiden.

Vi må ikke glemme at alle disse forferdelige hendelsene begynte med bombingen av Jugoslavia på NATOs initiativ. Det viser seg at Milosevic ikke hadde gitt etter for denne provokasjonen. Da dommerne ikke fant noen bevis på Milosevics skyld, vendte de seg til Bosnia. Jeg må si at Milosevics stilling var helt forskjellig fra Karadzics. Hele livet var Milosevic nøye knyttet til prinsippet til den såkalte «jugoslavisk sosialisme». Han hadde fulgt disse prinsippene i Jugoslavia og i sitt fedreland Serbia. På den tiden var Serbia den eneste republikken igjen i det tidligere Jugoslavia, og der var det ingen etnisk rensning. Det var tvert imot hva mine kjære kolleger i vestlige medier hadde rapportert.

I tillegg overså alle det faktum at serberne ble utvist fra Krajina (Kroatia) på en brutal måte. Jeg mener at disse forbrytelsene ble utført av kroatiske nazi-gjenger. Det er forresten den samme teknikken som brukes i Øst-Ukraina nå. Det ser ut som om verden vil få vite om hva som skjer i Ukraina først om et tiår. Vesten, inkludert vestlige medier, er helt tause om Irak, også om Libya. Og de forteller ingenting om de skamløse forbrytelsene som ble utført i Jugoslavia.

Milosevic ble frikjent på side 1303 i dokumentet mot den tidligere lederen for de kroatiske serberne Radovan Karadzic. Vi må huske at Milosevics stilling var helt forskjellig den til Karadzic. Allikevel har vestlige medier skreket hysterisk opp om deres felles skyld. Vestlige journalister pleide å kalle Milosevic en ny Hitler, på tross av at Milosevic aldri bygget opp noe diktatur i landet sitt. Men journalistene måtte følge den allmenne vestlige opinionen for å bygge opp sine karrierer. Uavhengige journalister ble anklaget for å arbeide for Milosevic. Akkurat som idag, når uavhengige journalister blir anklaget for å arbeide for Putin.

Vi har sett Saddam Hussein bli hengt, og vi har sett lynsjingen av Moammar Gaddafi. Det ser ut som om forbrytelsene Vesten har begått i løpet av de siste 10 – 15 årene har vært en del av en plan for å destabilisere tingenes tilstand i verden.

Det er meningen at vi skal alle følge USAs kurs. Man må gi den tidligere franske presidenten Jacques Chirac all kreditt for å nekte å følge amerikanerne i Irak. Når det gjelder Gaddafi så var han en diktator. Men han maktet å forsone de forskjellige stammene i landet sitt for å sikre et fredelig liv for folket. Akkurat nå er USA besatt av tanken om å styrte Bashar Assad, som er medlem av Alawit-minoriteten. Assad er nøkkelen til rettighetene for minoritetene i Syria, selv om styret hans har visse diktatoriske trekk.

Nå må Vesten slite med flyktninger fra Somalia, Etiopia, Eritrea, en hel region i Sentral-Afrika og Afghanistan. Og i disse dager kan vi se hvordan vestlige medier demoniserer Russland, på samme måte som de demoniserte Milosevic og Serbia.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Denne artikkelen har tidligere blitt offentliggjort  på derimot.no 

Bilder/tekst: Knut Lindtner