HVORDAN ARTER EN KLIMAKRISE SEG?
Av Morten Jødal
Klimaforskeren Rasmus Benestad innrømmet i en debatt med meg på TV2 den 18. oktober (2019,red.) at vi ikke har noen klimakrise i dag – den er utelukkende modellert for framtiden. I dag finnes det ingen tegn til noen eksistensiell klimakrise, som kommuner rundt omkring i Norge vedtar. Begrepsbruken og politikken er ute av proporsjoner, og frikoblet fra virkeligheten. Alle humane parametre peker framover, som de fleste miljøparametre.
For å minne folk på hvordan en klimakrise kan arte seg, behøver vi ikke gå lenger tilbake enn 153 år, for å finne en virkelig hendelse – og ikke et modellert scenario. Da ble store deler av Skandinavia rammet av en ekstrem kald sommer. Snøen lå til langt ut i juni, og kom tilbake i slutten av juli.
Avlinger sviktet i de nordlige delene av Norge, Sverige og Finland, som opplevde en matproduksjon som ikke kunne rekke til den kommende vinteren. En storstilt internasjonal og nasjonal dugnad og hjelpeinnsats ble iverksatt for å hjelpe Sverige, og mye av nøden ble avverget. Like fullt døde noe slikt som 10 000 mennesker. Sultedøden er en forferdelig opplevelse, av både fysisk og psykisk karakter. Folk mistet tenner, krympet inn til levende skjeletter, fikk gråaktig hud, ødelagte indre organer, ble rammet av tyfus, kopper og andre sykdommer, og døde etter ukesvis med lidelser. Menneskelige relasjoner ble ødelagt. Elendighetene stoppet imidlertid ikke der. Mange mistet sine gårder og fikk ødelagt sine liv, endte opp i ekstrem fattigdom, mange barn ble solgt fra familier, eller gitt bort, kvinner måtte ty til prostitusjon, og utvandringen til Amerika tok virkelig fart.
Etter kulda i 1867 kom to år med intens tørke: 1868 og 1869. Tørkesommeren i deler av Norge i 2018 – som politikere og klimaforskere hevder kan føres tilbake til menneskeskapte klimaendringer, blekner. En intens varme startet tidlig i mai 1868, og varte nesten ut august. Tre og en halv måned uten nedbør ødela avlinger, og ledet til dramatisk sult. Og denne gangen var ikke mange innstilt på å hjelpe. Skandinavia og Sverige måtte seile sin egen sjø. Og det ble en seilas mye verre enn vinteren som fulgte den kalde sommeren i 1867. Lidelsene, nøden og fattigdommen var enorme, og skulle endre våre land for alltid.
Tørke har historisk vært den klimafaktoren som har drept flest mennesker. Manglende nedbør ødelegger matproduksjonen, og førte tidligere til sult, lidelse og død. Fossile drivstoffer snudde denne harde virkeligheten. Med diesel, bensin og parafin har vi de siste hundre årene hatt kjøretøy og fly til å frakte inn matvarehjelp, og redde de fleste som blir rammet av matmangel. Demoniseringen av fossil energi er derfor et forferdelig feilgrep, og mangler all historisk innsikt.
Når politikere i dag erklærer «klimakrise», jublet fram av NGO-sektoren og et samlet pressekorps, er det en fornærmelse mot alle dem som ble rammet av den harde virkeligheten for litt mer enn 150 år siden.
Så alle dere som sysler med politikk der ute: Les historien. Les klimahistorien. Og les geologisk historie. Det er en effektiv kur mot troen på verdens undergang.
Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst
Tidligere publisert på derimot.no
2 kommentarer. Leave new
«Les historien. Les klimahistorien. Og les geologisk historie. Det er en effektiv kur mot troen på verdens undergang.»
‘Energien som kom fra sola tidlig i Jordas historie var mye lavere enn den er i vår tid. Takket være drivhusgassene har vi fått en beboelig klode.
…..At Jorda har en atmosfære (luft), er helt avgjørende for at det i det hele tatt finnes værsystemer.
Uten en isolerende atmosfære som blokkerer sollys om dagen og holder varme tilbake om natten, ville temperaturen variert like mye som på månen:
Iskaldt om natten (-183 °C), kokvarmt om dagen (106 °C).
…Solinnstrålingens intensitet har økt jevnt gjennom hele Jordas historie. Til tross for dette har det ikke blitt jevnt varmere. I stedet har temperaturen vært i kontinuerlig endring. Global oppvarming og global nedkjøling er det normale.’
geo365.no/et-komplekst-samspill-del-1/?mc_cid=c47720de71&mc_eid=db6add3f06
Rekordlave temperaturer rundt om i verden blir ikke rapportert av hovedstrømpresse og media.
Skrevet av Vijay Jayaraj.
Til tross for påstander om «varme uten sidestykke» det siste året, ser vi at temperaturene synker globalt i den pågående vinteren 2023-2024. I desember gjorde minusgrader at 70 år gamle kuldeværsrekorder ble brutt i Beijing.
Forrige uke var USA, Canada og deler av Europa midt i en arktisk nedfrysing. Det som var overraskende er at de ekstreme kalde været ikke bare var for tempererte områder som regelmessig har slike nedkjølinger. Selv tropiske land som India hadde dager med ekstrem kulde som slo 80 år gamle rekorder.
En stor forskjell mellom det utviklede Vesten og et land som India, er at mange innbyggere i India er dårlig rustet til å håndtere rekordkulde. Et falsk narrativ om at «klimaendringer» gjør vintrene mildere, er ikke nyttig for den allerede prekære situasjonen blant disse fattige samfunnene. Selv om kaldere vær er vanlig for indiske vintre, var temperaturene registrert nylig på mange steder under gjennomsnittet. Skolene var stengt i fem dager på grunn av den intense kulden. Den 20 januar registrerte den historiske nordlige byen Lucknow den kaldeste vinterdagen siden 1952. Byene Kanpur og Bikaner registrerte den laveste minimumstemperaturen på 18 år.
India Today rapporterer at: «De fleste deler av Nord-India har lidd under kuldebølger sammen med tett tåke som senker sikten og forstyrrer jernbane-og flytrafikken. Fra 29 desember 2023 har temperaturer sunket under normalen med 5-8 grader celsius, noe som har resultert i en langvarig kuldeperiode». Mumbai, som ligger på den vestlige kysten, har også hatt under gjennomsnittlig kulde. Den laveste januartemperaturen noensinne registrert i Mumbai var i 2023, som visstnok var det «varmeste året» ifølge hovedstrømpressen.
Årets kuldebølge grep til og med regioner som er nær ekvator. Jeg er født og oppvokst i den sørligste delen av India. Ooty, en by som ligger midt i Nilgiris-fjellkjeden i Sør-India, opplevde minusgrader forrige uke. Det som er interessant er at mainstream-mediene, både i det tropiske sør og det tempererte nord, forble notorisk tause om implikasjonene av dette kalde været for folks velvære, og de forvirrende meldingene om en verden som blir varmere hjelper ikke på situasjonen.
Selv om India anses å være tropisk, er 40 prosent av landets 1,3 milliarder mennesker kategorisert som sårbare for kuldebølger. Det er 520 millioner mennesker som er sårbare for under gjennomsnittlige vintre! Derimot er bare 15 prosent sårbare for hetebølger. Et godt etablert faktum globalt er at den største faren er kulde, ikke varme.
Derfor er det enda større grunn for India og andre land til å fokusere på farene med kaldt vær i stedet for varme. Klimafortellingen er imidlertid obsessivt fokusert på sommer, hetebølger og «rekord»-høye temperaturer. Lenge før snakket rundt global oppvarming, dreide den rådende klimahistorien seg om global avkjøling.
Dette ble etterfulgt av bekymringer om sur nedbør og en påstått krise med Jordens beskyttende ozonlag. Rundt århundreskiftet ble fokuset flyttet til global oppvarming. Tidlig ble vi fortalt: «Snø ville være en saga blott». Så, i løpet av de siste 15 årene eller så, fikk menneskeskapt oppvarming skylden for mye snø.
Alt dette har blitt presentert av nyhetsankere med alvorlige ansikter og i advarende toner. Aldri er det en erkjennelse om feil prognoser eller tvilsom vitenskap. Visst vil været fortsette å være uberegnelig og klimaet vil over tid fortsette å endre seg – noen ganger kaldere, andre ganger varmere.
Det er veldig vanskelig å forutsi været mer enn en uke eller to på forhånd. Lykke til med å beskrive klimatilstanden et århundre fremover. Vi kan imidlertid med sikkerhet forutsi at noen med politiske agendaer vil tilpasse sine forklaringer av naturens omskiftelser for å passe til deres formål.
I den grad denne uærligheten påvirker offentlig politikk og rapportering av media, vil reelle problemer som de relative farene ved kulde sammenlignet med varme bli underslått. Denne blandingen av kynisme og udugelighet er beklagelig.
Fra Principa Scientific, publisert 26 februar 2024.
Oversatt fra engelsk. Linker i orginalartikkelen.
Vijay Jayaraj har en mastergrad i miljøvitenskap fra University of East Anglia, Storbritannia og en bachelor i ingeniørfag fra Anna University, India, og har vært assisterende direktør for det indiske handelskammer for handel og industri.
Orginalartikkel: Record-Low Temps Around The World Go Unreported.