Å framheve noe og skjule noe annet
Av Per Lothar Lindtner
Norske hovedstrøms-medier stenger ute informasjon. Det gjør det ikke lett å forstå hvorfor kriser akselererer med Nato-utvidelser, EU -og Nato-initiert Kiev-kupp, borgerkrig og ny krig i Ukraina fra 24/2-22. Vi involveres i leveranser av dødelige våpen til Kiev/US/Nato, mot «pro-russiske» ukrainere, som avviser Kiev-kuppet i februar 2014.
«Allmen-kringkasteren», Nrk konkurrerer om et mediemarked dominert av private. Et trangsynt verdensbilde uten nyanser tjener global-kapitalister som vil ha militær konfrontasjon, først mot Russland, så mot Kina, for å forsvare sin dominans. Samtidig blir Norge krigsprofitør under skiftende regjeringer og private akrobatører i finansmarkedet.
Hvordan er det mulig å få deler av opinionen til å godta dette? Mekanismene kjenner vi fra før. Vi husker medienes ja-til EU-kampanjer i 1972, 1994 og hører hvordan nrk & co får det til å høres ut som om vi alt er med i EU. Et intervju med Sabine Schiffer belyser fenomenet:
«Hvordan statlige medier umuliggjør debatt ved å framheve noe, mens de skjuler mye annet. UZs Christoph Hentschel (CH) intervjuer Sabine Schiffer. (SaS)
Etter 24/2 og siste krigsstart i Ukraina ser vestlige hovedstrøms-medier plutselig det logiske i våpen-leveranser til krigssoner. De «skaper fred» og gir ikke næring til konflikter. Dette tabu-bruddet i utenriks-politikk godtas av folk flest, også takket være langvarig, ensidig, offentlig og privat ensidig mediedekning.
Nyhets-makere bruker her «framing»; dvs. innramming av sine fortellinger med nøkkelord og begrep.UZ intervjuer Sabine Schiffer, professor i Frankfurt am Main på høyskole for medier, kommunikasjon og økonomi og leder av institutt for medie-ansvar i Berlin. Hun forklarer detaljert om hvordan framing fungerer.
Christoph Hentschel (CH): Lingvisten Elisabeth Wehling definerer framing som «å samtale med folk utfra sitt eget perspektiv». Altså noe alle egentlig når de debatterer. Når blir selve innrammings-metoden problematisk?
Sabine Schiffer (SaS): Først må vi innse at vi ikke kan unngå «å ramme inn» våre egne syn og perspektiv i ord/ begrep vi velger. Vi bruker et språk med særegne betydninger. Taler vi om noe, må vi velge ord. Skifter vi ord- og begreps-bruk, endres perspektiv på saksforhold. Så kommer den bevisste strategiske innrammingen for å påvirke offentlig-politisk. Å trekke en nøyaktig grense mellom ulike framing-prosesser er vanskelig.
Sabine Schiffer, professor ved høyskole for medier, kommunikasjon og økonomi i Frankfurt am Main og leder av institutt for medie-ansvar i Berlin. Hun forklarer hva «framing» (innramming) er og hvordan den påvirker folks oppfatninger.
CH: Hvordan kan et vanlig menneske gjenkjenne strategisk framing og håndtere det?
SaS: Alle forstår ganske lett sjikane og stigma-ord som «øko-diktatur» når det brukes ofte for å kvele debatter om hvorfor vi ikke kan forbruke kloden vår 3 ganger. Et annet eksempel viser hvordan vi lett bruker ord uten å tjene på det politisk: Miljø-aktivister vil beskytte en liten bit av en gjenværende eikeskog i Hambach, mellom Köln og Aachen. Brunkull-industriens stadige skogrydding er deres utfordring. (overs.: som avfallsdumping i norske fjorder).
På tysk er det to ulike ord for skog. 1) «Forst» = planteskog. 2) «Wald» = naturskog. Wald kan ikke plantes, den må vokse frem av seg selv. Okkupanter i eikeskogen bruker også ordet «Forst» om det de vil beskytte, men ordet brukes i skogbruk om områder beregnet på hogst/skogrydding. Ubevisst blander vi også sammen «arbeidsgiver» og «arbeidstaker», for faktisk er det arbeidere som gir sin arbeidskraft, kapitalister tar den. Drøfter vi temaet «arbeidsgiver»-avgift, må vi bruke ord som er generelt forståelige – selv om de er feil.
CH: «Kontoret for politisk dannelse» – «Bundeszentrale für politische Bildung» skriver nå om konspirasjons-teorier: «Det er typisk når konspirasjons-teoretikere spør om hvilke interesser som ligger bak?» Er altså Marx og Lenin konspirasjonsteoretikere? Er kritisk tenkning mulig under slike forhold?
SaS: Et originalt og sentralt spørsmål for alle som er opptatt av sosial-økonomi, med fokus på grunnlaget for vår sosial-økonomi og i tråd med «konspirasjonsteoretikere som Marx og Lenin».
I hele den vestlige verden settes nå likhetstegn mellom demokrati og kapitalisme, selv om de fleste grunnlover er nøytrale i spørsmålet. På 1930-tallet klarer et US-amerikansk «PR-geni» Edward Bernays å koble demokrati til forbruk og frihets-ideer.
De som er skeptiske til den tverr-politiske alliansen bak dagens økonomisk-politiske system, mistenkes automatisk for å legge planer for «å angripe vårt demokratiske statsapparat».
«Konspirasjonsteoretiker» brukes så som stigma (merkelapp, red.) for å bringe noen i vanry. Ordet eliminerer skillet mellom en passiv, taus «majoritet» og alle som jobber hardt for å belyse vanskelige spørsmål: Hvilke selskap, stiftelser, «tenketanker» og hvem står bak multinasjonale selskap?
Med merkelappen «uavhengig av russisk gass» rettes nå fokus på gamle teknologier og ikke på at nødvendig energi-omstilling i lang tid er blitt utsatt. Egentlig skulle det være naturlig for kritiske medier å avdekke slike forhold og belyse lobbyvirksomheten. Det trenger ikke alltid være en konspirasjon, men den er der også. Det finnes ikke bare «konspirasjons»-teorier.
CH: Hvilken rolle spiller formuleringer, det vil si bruken av bestemte ord og uttrykk?
SaS: Makthaveres frykt for en tøff høst grunnet økende protester mot priser på basis-varer, gir oss aktuelle eksempler. Nå skapes «framing i forkant»; et scenario der vi får vite hvem som kommer til å delta i protester. På forhånd meldes at demonstrantene er høyre-«populister». Det løftes fram en bestemt fortolkning, noe som gjør det lettere for dem som framsetter denne rammen å rettferdiggjøre egne meninger og planer. Her må en heller ikke glemme at høyre-ekstreme også har ambisjoner om å overta styringen. Det må vi heller ikke tillate.
USA-lingvisten George Lakoff kaller effekter av slike fortolkningsrammer å framheve noe, men samtidig å skjule mye annet. Oppmerksomheten fokuseres på det som løftes fram og er «innenfor rammen», men bekrefter bare den dominerende versjonen av en sak.
Motstykket er å skjule, avgrense, sensurere og fortie alt som gi et annet bilde for observatører. De avspores og distraheres fra å se alle sider når det skapes bestemte bilder. Ofte er den prosessen sjølstyrt. Alle, også journalister, har en saks i hodet. Det eneste som hjelper er å bli mer bevisst på disse mekanismene.
CH: Med Ronald Thoden utga du i 2014 boka «Ukraina i sikte – Russlands nabo som mål for geo-strategiske interesser». Brukes mer «framing» mindre i statsmedier nå enn da?
SaS: Nei, vi er like sjokkerte og ser nå en boom i salget av den boka, som i 2014 er et svar på rådende mediedekning. Vi peker ikke bare på russiske interesser, men også vestlige.
Det som kreves av allmennkringkastere som ARD følges ikke opp i praksis: «ARD klarer ikke å vise Vestens interesser i sine nyheter». Vi ser ikke bedring til i dag. Fortsatt sirkulerer mytene fra 2014 om at for eksempel konflikten i Ukraina starter med «annekteringen av Krim».
CH: Medier bruker stadig språkbilder fra den kalde krigen. Brukes de fortsatt i dag?
SaS: Som gammelt og innøvd fiendebilde av Russland, hjelper metaforer fra den kalde krigen selvsagt i propagandaen. Det er lett å aktivisere den framingen, når som helst. Vi kan kanskje ikke se det klart nå, men jobbes det intensivt og lenge nok, da kan også gamle fiendebilder av Frankrike gjenskapes.
Slike rammer begrenser vår helhets-forståelse. I dag kveles all saklig g opplysende debatt, for eksempel om hvorvidt våpenleveranser til Ukraina viser solidaritet. Det er livsfarlig. Jeg minner til slutt om ord fra den franske filosofen Michel Foucault: «Diskurs har svært mye med makt å gjøre. Den som dominerer diskursen, avgjør hva som skjer».»
Et lite tillegg av oversetter (Per Lothar Lindtner):
Er kritisk tenkning mulig under rammene som settes av det statlige «kontoret for politisk dannelse – Bundeszentrale für politische Bildung»?
Da får vi fokus på rammene for den tyske sikkerhetsstaten av 1952. Den var rettet mot kommunister og fredskrefter, som den vest-tyske dypstaten listefører, jager, utsetter for yrkesforbud, forbyr og fengsler.
Ved hjelp av USAs Gehlen-organisasjon ble fredskreftene behandlet som «potensielle 5.-kolonister» fordi de advarer mot Nato-utvidelser tidlig på 1950-tallet når pro-nazi-statene Portugal, Tyrkia og andre står i kø for å bli «stuerene kapital-demokrater», klare til ny kamp mot Sovjetunionen 4 år etter anti-Hitler-koalisjonens seier.
4/2-2005 åpnes USAs nasjonale sikkerhets-arkiv for innsyn CIAs hemmelige historie. Det gir dokumentasjon som belyser forholdet US-etterretning – general Reinhard Gehlen, nazi-tysk e-sjef på østfronten under 2. verdenskrig. Det er lite kjent på norsk, for det vil kaste ubehagelig skygge på vårt «demokratiske verdifelleskap med våre allierte».
«Å smi et etterretnings-partnerskap: CIA og opprinnelsen til Bundes-nachrichtendienst, BND, 1945-49» er tittelen på tysk bok om temaet fra 2018. Hvordan kunne USA og øvrige vestmakter gå fra å være alliert med Sovjetunionen i mai-dagene i 1945 til å bruke nazister i en anti-sovjetisk allianse så raskt? Et lite resymé:
Fra oktober 1944 planlegger Gehlen etterkrigstid. Han har en hypotese: «Vestmaktene vil gå mot sin allierte, Sovjetunionen, og få bruk for meg, mine folk og dokument mot kommunistene. De har ikke nok agenter selv». I mars 1945 har han ferdig-kopiert alt e-materialet til mikrofilm. Han plasserer det i vanntette beholdere og graver det ned på seter-enger i de østerrikske Alpene.
Med 2 ansatte, Wessel og Baun, inngår han en «Bad Elster-pakt» om å overgi seg til US-amerikanerne. Gehlen forlater Wehrmacht-hovedkvarteret i Bayern, 28/4-45, skjuler seg sør for München og overgir seg sammen med 6 offiserer til soldater fra den 7. US-armeen, 22/5-1945. Han skal egentlig utleveres til Sovjetunionen for forbrytelser på østfronten, i tråd med avtale mellom de allierte. Han forteller derfor amerikanerne som forhører ham, hvor viktig han vil bli i etterkrigstid. Først vekker han liten interesse hos fangevokterne.
Men via Østerrike kommer han til Wiesbaden for avhøri OSS, Office of Strategic Services, CIAs forløper. Der avhøres han av US-general Edwin L. Sibert. De har felles syn på USAs rolle. Gehlens skjulte dokument-samling graves opp og overføres til arkiv-senter i Frankfurt am Main. Kaptein Boker samler viktige personer i Gehlens stab og løslater dem alle.
I 1946/47 avløses altså OSS av CIA i Europa. Det skjer med en hovedsentral av nazi-e-folk knyttet til Wehrmachts folkemord og okkupasjon i Polen, Sovjetunionen (SU) og hele Øst-Europa. Den ledes av Reinhard Gehlen på oppdrag fra CIA. Gehlen-organisasjonen er det uformelle navnet på vest-tyske e-tjenester i starten av den kalde krigen. Fra 1946 til 1956 er det hjernen i USAs Europa-baserte utenlands-etterretning. Først i 1956, blir det formelt til Bundesnachrichtendienst (BND). Sentrale ansatte er nazister med krigsforbryter-rulleblad på østfronten.
Nå er de «CIAs øyne og ører» i sentral -og øst-Europa. Gehlen-folkene fortsetter lenge å prege den tyske dypstaten. Det sitter i veggene fram til i dag. Spørsmålet om kontoret for politisk dannelse viser at det er aktuelt, for fortsatt må anti-fascistiske fredskrefter i det nye Nato-Tyskland og Norge brennemerkes og fotfølges.
Hvordan er det mulig, da som nå? Eller er det ikke nettopp alliansen mellom Nato, gamle og nye nazister som driver oss fram en ny storkrig? Hvem er tjent med å glemme drapene på sivile i Donbass over 8 år, også med norske våpen? Hvem sprenger ledninger i Østersjøen?
Vi vet ikke akkurat nå, men hva med å stille det klassiske Cui bono-spørsmålet «Hvem tjener på hva?» før vi lar Nrks og Nato-mediers e-folk med åndelige røtter i den Gehlen-tenkningen sette rammene, som framhever kanskje noe, men skjuler det viktigste?
Per Lothar Lindtner, 29/9-22. Kilder: UZ, 26/8-22: UZs Christoph Hentschel intervjuer Sabine Schiffer, USAs nasjonale sikkerhets-arkiv, nrk
Forsidebilde: iStock
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 829 ganger.
8 kommentarer. Leave new
POPULIST. Makthaverne avslører sin forakt for folket i og med at populisme er FARLIG, ja visst, for despoter kan folket bli farlig. Ernas «sammensurium» og Hillarys ‘basket of deplorables» , Bidens despotiske uttalelser hele verden la merke til, Von der Leyens trusler og mussolinistempling av Italias nye leder, Gros ergrelse over å ikke ha kontroll på hva folk får vite, de har ingen kjærlighet for folket, og fortjener ingen kjærlighet fra folket. KONSPIRASJONSTEORETIKER et stigmaet for selvstendig tenkende og spørrende undersåtter, veldig generende å måtte forholde seg til, så nye skjellsord må oppfinnes: INFORMASJONSTERRORIST , livsfarlige, kriminelle individer.
«Hvordan kunne USA og øvrige vestmakter gå fra å være alliert med Sovjetunionen i mai-dagene i 1945 til å bruke nazister i en anti-sovjetisk allianse så raskt? »
Og enda rarere:
Hvordan kunne vestmaktene være alliert med et land som var kjent for brutal industrialisering, og drap og konsentrasjonsleire på/for egne borgere i tillegg til utsulting og fattigdom.
– I kamp mot en nasjon som hadde stor oppslutning om egne ledere og nasjonens vei. Og som bygget opp en velstand for alle innbyggere som var uten sidestykke på samme tid. ( Utenom de gruppene som motarbeidet oppbyggingen. Jødene – som hadde kontroll over bankvesen og det meste av media, og prøvde å lage økonomisk krise. Og kommunister som satte i gang streiker og prøvde å stoppe oppbyggingen.)
Men IKKE rart når vi antar hva hele 2. verdenskrig handlet om.- Å knuse en konkurrent i verdenshandelen. Og som ikke ville bli med på bakmennenes valutakontroll.
‘Vi gir ikke denne krigen bare økonomisk støtte som hele krigsproduksjonen er basert på, vi gir ikke bare vår fulle propagandamakt som utgjør den moralske energi som får denne krigen til å fortsette. Garanti for seier er basert på en svekkelse av de fiendtlige styrkene, å ødelegge dem i sine egne land, innen motstanden. Og vi er den Trojanske hest innenfor fiendens forlegninger.
…og bringe det tyske folk til fornuft gjennom å ødelegge deres eksporthandel, en eksporthandel som er deres eksistensgrunnlag.” – Samuel Untermeyeri en radiosending på WABC i New York, 6 august 1933. Gjengitt i New York Times, 7 august 1933.
Sammen med Samuel Untermeyer i agitasjonen for krig mot Tyskland, talte Bernard Baruch samtidig for forberedelser for denne krigen. ”Jeg understreket at et nederlag for Tyskland og Japan og deres påfølgende utestengelse fra verdenshandelen ville gi Storbritannia en fantastisk mulighet til å øke sin utenlandshandel BÅDE i volum og profitt.” ‘
Fortsettelse:
‘ La meg utstede og kontrollere nasjonens penger, og jeg bryr meg ikke hvem som skriver lovene.» I nyere tid sa Richard McKenna, tidligere president i Midlands Bank of England, «De som lager og utsteder penger og kreditt styr regjeringens politikk og hold i hendene folks skjebne. »
….De bryr seg ikke om hvem som vinner, fordi mens nasjonene låner store mengder penger til å drepe hverandre, gjør internasjonale bankfolk store mengder på penger fra rentebelastningene de får hver nasjon til å betale. De har også makt til å kontrollere krigsresultatet ved bare å kutte ut pengestrømmen de låner ut. ‘
Så vis meg en tid hvor en jøde ble forfulgt i alle land på grunn av sin religion. Det har aldri skjedd. Det er alltid deres innflytelse på de politiske, sosiale eller økonomiske skikker og tradisjoner i samfunnet som avgjør dette. ‘
sweetliberty.org/issues/israel/freedman.htm
‘Bolsjevikene etablerte en praksis med å kaste ut de som var uenige med dem. Quisling påpekte at dette hindret dem i å utvikle fora hvor lederne kunne stilles til ansvar for sine handlinger,
….Der så Quisling hvordan Sovjet under den nye lederen Josef Stalin endret seg, med fattigdom, hensynsløs industrialisering og politisk undertrykking.’
http://forskning.no/kultur-historie-samfunn-medievitenskap-politikk/2017/03/quisling-stoettet-russiske-kommunister
Vi vet at Churchill, før 1939,uttalte:
‘På et tidspunkt i samtalen vår bemerket Churchill at Stalin, (som altså ikke hadde kun nasjonal men GLOBAL kommunisme som mål ) hadde en stor fordel; han kunne skyte de som ikke delte hans oppfatninger, og at han allerede hadde brukt mye ammunisjon på dette… ‘
«Vi stoler på England» ( Francois Kersaudy )
Det faktum at Churchill til de grader var korrupt og kjøpt av sterke jødiske finanskrefter, etter en konkurs, og som var villige til å gjøre ALT for å provosere frem krig er liksom ikke skolepensum. Det faktum at Churchill ga spesifike ordre til ambassadepersonell osv i utlandet om å spesifikt IKKE ta i mot Tyske diplomater eller dokumentasjon fra disse, nettopp fordi Churchill ikke hadde til hensikt å ta i mot noen av fredsforslagene den Tyske ledelsen gjentatte ganger forsøkte å få levert til britene for å UNNGÅ krig for en hver pris er heller ikke skolepensum. Tyskland ville strekke seg SVÆRT langt for å unngå krigsutbrudd og for å finne en fredelig løsning på uenighetene bl.a. i forbindelse med Polen. Det faktum at 2 verdenskrig IKKE ble provosert frem av Tyskland, men av britisk ledelse kjøpt og betalt av jødiske kapitalkrefter er på ingen måte skolepensum, siden det betyr at en kan kaste omtrent alt av politisk korrekte historiebøker på dynga og alt må skrives om. Verden vil bedras.
Etter krigen:
‘Tysklands utilgivelige forbrytelse i tiden før den 2. verdenskrig var å trekke sin store økonomiske virksomhet vekk fra verdens handelssystem og utvikle sine egne vekslingssystemer for utenlandsk valuta slik at de som kontrollerer verdens finanser ikke lenger fikk tjene penger på den tyske handel.’
Kilde: Churchill til lord Robert Boothby i Winston Churchill «The Second World War,» Scherz, München 1960.
‘ Både Quisling, Hitler og Mussolini var innbitte motstandere av kapitalismen. Bare hør på hva Quisling skrev i nyttårstalen fra 1941 hvor han brukte ordet samholdskraft:
“Liksom de amerikanske kolonisters heldige opprør mot England for 170 år siden, startet den revolusjonen som var bestemt til å gjøre slutt på feudalvesen og fyrstevesen og å skape de 19de århundres årdning, således gjør den europeiske revolusjon nå slutt på kapitalismen og demokratiet og skaper det 20de århundres nasjonal-socialistiske stats- og samfundsordning.”
“Det er i sandhet en forrykt idé å hevde at i denne Europas frihetskamp faller Norges interesser sammen med Englands kapitalistiske og imperialistiske maktpolitikk.’
onarki.no/blogg/2011/12/samholdskraft/
Men Men altså IKKE rart når vi antar hva hele 2. verdenskrig handlet om.- Å knuse en konkurrent i verdenshandelen. Og som ikke ville bli med på bakmennenes valutakontroll.
Som nå. Russland (og Kina) er for sterke konkurrenter på industri og handel og må ( også) ødelegges.
Tyskland også (igjen), – hvis de sammarbeider med Russland?
‘Da krigen var vunnet for de allierte, var det første man gjorde å løse den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnføre gjeldspengesystemet. Dernest innførte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven. Tyskerne skulle ikke lenger få lov til å være en homogen nasjon. ‘
vegtam.info/Kortsider/Detendeligefarvel.html
Og her i 2022, med Støre & Stoltenberg, merkantilisten og krigshisseren, står altså Norge, og ‘ sosialdemokratiet’ i dag. På motsatt side av holdningen i 1933:
‘ I ei brosjyre – «Livslinjen kontra dødslinjen» – som Arbeiderenes Faglige Landsorganisasjon ga ut i 1933, blir den internasjonale trust og monopolkapitalen karakterisert i disse treffende ordelag:
«Denne organisasjonsmakt tar intet hensyn til landegrenser, stater, verdensdeler, raser, religioner eller lovgivning. Den bryter seg vei helt internasjonalt. Og da det kapitalistiske samfunn i virkeligheten ikke anerkjenner annen moral og rett enn den største økonomiske maktutfoldelse, så står allerede i dag denne storkapitalistiske organisasjonen som verdens egentlige herskermakt.»’
olehartattordet.blogg.no/1496970207_kampen_mot_globaliseringen_utnyttelse_og_storkapitalen_var_like_tilstedevrende_i_1949_som_i_dag.html
John Swinton, tidligere sjef i New York Times og den mest inflytelsesrike nyhetsmannen i Amerika i sin tid sa i 1883, på en galla arrangert til hans ære i regi av New York presseklubb, når han ble bedt foreslå en skål for den uavhengige pressen.
Han svarte: “There is no such thing, at this date in the world history, in America, as an independent press . . . If I allowed my honest opinions to appear in one issue of my paper, before twenty-four hours my occupation would be gone. The business of the journalists is to destroy the truth; to lie outright; to pervert; to vilify; to fawn at the feet of mammon, and to sell his country and his race for his daily bread. You know it and I know it, and what folly is this toasting an independent press? We are the tools and vassals of rich men behind the scenes. We are the jumping jacks; they pull the strings and we dance.
Our talents, our possibilities, and our lives are all the property of other men. We are intellectual prostitutes.”
Bedre kan det ikke sies.
Hvis man da ikke sier det på norsk . 😉
«Det er ikke noe slikt, til dags dato i verdenshistorien, i Amerika, noe som en uavhengig presse. . . Hvis jeg tillot mine ærlige meninger å vises i ett nummer av avisen min, ville jobben min være borte før det har gått 24 timer.
Journalistenes oppgave er å ødelegge sannheten; å lyve rett ut; å pervertere; å sverte; å lure for mammon og selge sitt land og sin rase for sitt daglige brød.
Du vet det og jeg vet det, og hvilken dårskap er ikke dette å skåle for en uavhengig presse?
Vi er rike menns redskaper og vasaller bak kulissene. Vi er hoppeknektene; de trekker i trådene og vi danser.
Våre talenter, våre muligheter og våre liv er alle andre menns eiendom. Vi er intellektuelle prostituerte»
Og enda tristere er det at dette gjelder VEL så mye i dag, i ‘frie/demokratiske’ Norge.
Med pressestøtte betalt av staten ( dvs. innbyggerne) , ‘for å få en differensiert presse’.
Takk knut for opplysende artikkel. Takk e og frikar for utdypende betraktninger.
Norske NRK er en av ekspertene på løgn gjennom å utelate. Morgenens intervju på TV1 diskuterte spørsmålet propaganda og overdrivelser med bakgrunn i historien på russisk og ukrainsk side. Vestlige framstillinger om russiske og ukrainske forhold ble ikke nevnt med en stavelse.