POSTED IN Kina, Krig-fred, USA

De gjorde det mot Russland i Ukraina.

Prøver USA å fremprovosere en krig mot Kina i Sørkinahavet?

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

US NAVYs FJERDE MISLYKTE ANGREP MOT SPRATLYFELT

Sør-Kinahavet august-september 2023

Einar Magnus Ødegård, oberstløytnant ute av tjeneste

Spratlyfeltet i i Sør-Kinahavet er et grunntvannsområde 600×600 kilometer i utstrekning, med 700 atoller, holmer og grunne banker med seilbare dypvannsrenner i mellom. Under ligger olje- og gassforekomster som er store nok til å dekke Kinas og de andre kyststatenes behov for energi i overskuelig fremtid.

Som bakgrunn for det etterfølgende henvises til at USAs Nasjonale Sikkerhetsråd har anbefalt ‘målrettede væpnede angrep utføres mot kinesiske anlegg som truer USAs sikkerhet’. Entydig betyr vedtaket at de elleve kinesiske basene i Spratlyfeltet i Sør-Kinahavet skal ødelegges.

Samling av krigsskip for angrep

14. august 2023 dukket opp meldinger i flere nyhetskanaler som tydet på ufred, først ved at destroyere fra USA, Australia og Japan skulle ‘trene’ i Sør-Kinahavet. 16. august meldte US Navy at landgangsskipet USS America på 44 900 tonn befant seg vest for Filippinene, der det ble etterforsynt med proviant fra et av de sivilregistrerte forsyningsskipene i US Navy før landgangsskipet fortsetter mot Sør-Kinahavet.

21. august sa de sensurerte nyhetsmeldingene på Filippinene at det australske landgangsskipet HMAS Canberra på 27 500 tonn skulle delta i marineøvelser i Sør-Kinahavet med deltakere fra flere land. HMAS Canberra og USS America har begge en bataljonsgruppe marineinfanterister ombord som utfører landganger.

JS Izumo

Uten informasjon til publikum på forhånd, kom så 25. august det japanske helikopterbærende skipet JS Izumo med sine 27 000 tonn til Manila, og lå der to dager før det ble meldt at skipet skulle delta i en amerikansk ledet øvelse kalt ‘Indo Pacific Deployment Exercise 2023’ som ikke var kunngjort tidligere.  Hvor er så lasten helikoptrene på JS Izumo skal forflytte?

Selvsagt ombord, tonnasjen tilsier at en bataljonsgruppe marineinfanterister befinner seg der.

De japanske militære styrker kalles ‘selvforsvarsstyrker’, som i tidligere statsminister Shinzo Abes regjeringstid ble offensive som før annen verdenskrig. Fra Japan er kommet mange nyheter om revansjesugne politikere, noe som passer godt inn i USAs aggressive Asiapolitikk. 

JS Izumo er et landgangsskip, noe japanerne prøver å skjule for omverden ved beskrivelsen helikopterskip.

Med de tre store landgangsskipene under seilas mot Sør-Kinahavet kan vi trekke en sikker slutning som britene innprentet under et langt kurs på Joint Warfare Establishment 1972 der jeg var en av elevene:

En eller flere amerikanske hangarskipsgrupper var i nærheten for å skjerme landgangsfartøyene. På kurset om fellesoperasjoner der i vakre Old Sarum, Wiltshire ble det banket inn at en landgang på fiendtlig grunn bare kan bli vellykket når egne fly er overlegne i luftrommet over. 

Avskjæringsjagere må holde luften ren for fiendtlige fly, og jagerbombere må gi landgangsstyrkene ildstøtte. De store amerikanske hangarskipene har fly ombord til begge oppgaver.

Et forsiktig anslag på antall skip i angrepsflåten på veg mot Spratly er 25-30, mer sannsynlig er et langt større antall. I og med at angrepsstyrkens pressetjeneste sendte ut denne informasjonen, var meningen å fortelle om denne uslåelige armada som skulle erobre de kinesiske basene i Spratly. 

Kjent kinesisk virksomhet

24. august tidlig morgen stod en kort melding som rulletekst på TV Channel News   

Asia (CNA), Singapore:

‘Hundrevis av kinesiske kystvaktskip, marinefartøyer og sivile fartøyer patruljerer omkring baser og atoller i Sør-Kinahavet’.

27. august klokken 2210 kom en ny rulletekst på CNA:

‘Den aggressive kinesiske adferd i Sør-Kinahavet må bli utfordret’ melder US Navy.

28. august melding på Great Manila News (GMA) nyhetsbyrå:

Sjef for US 7. Flåte, viseadmiral Karl Thomas gjorde lørdag 26. august en flytur fra Manila, ‘for å reise ut og observere hva som foregår i Sør-Kinahavet’.

Hva han så er ukjent.

Kina bruker hundrevis trålere ev denne typen for å blokkere fiendtlige marinefartøy i Sørkina-havet.

28. august sendte CNA et kort program fra US Defence Department som viste et hangarskip som hadde to trålerlignende fartøyer liggende på tvers forut, og to marinefartøyer meget tett inntil hangarskipets styrbord side. Et lite videokutt viste en formasjon fem amerikanske jagerfly som slapp flares som forsvar mot varmesøkende missiler, og et foto viste en sverm antakelig kinesiske skip omkring en kanskje amerikansk destroyer.

29. august hadde det kinesiske regjeringsorgan Gobal Times som utgis på engelsk i Beijing, en brannfakkel som lederartikkel. Ordrett sitat av overskriften:

‘Head-on-blow from China awaits if US dares to provoke Chinas core interest in South China Sea’. (Et slag rett i trynet fra Kina venter dersom US tør å provosere Kinas kjerneinteresser i Sør-Kinahavet)   

Artikkelteksten starter slik:

‘USA er ikke en kyststat ved Sør-Kinahavet, landet ligger titusener kilometer avgårde. Likevel er USA blitt den største destabiliserende faktor og utfordring til regional utvikling omkring Sør-Kinahavet.’

Med adresse til Filippinene og president Marcos fortsetter artikkelen:

‘Som en potensiell farlig tidsbombe fortsetter USA å dagdrømme om å manipulere mindre land til å sette seg i mot Kina.’

Den lange artikkelen avsluttes med å henvise til ASEANs og Kinas arbeide med Code of Conduct i Sør-Kinahavet, som det fredelige alternativ til en rettferdig fordeling av ressursene der.

(Kommentar: I møter 21.-23. april 2023 i Manila, tilbød daværende utenriksminister Qin Gang å forhandle om rettigheter til havs, noe som ble bryskt avvist av president Marcos.

Anwar Ibrahim

Da Malaysias statsminister Anwar Ibrahim 17. september 2023 var i Nanning for å undertegne en ny handelsavtale med Kina, fikk han forsikringer om at rettighetene iSpratlyfeltet skulle fordeles til alle kystatenes beste.

1. september om kvelden kom en rulletekst på CNA:

Chinese officials, Commander meet in Fiji’. (Kinesiske tjenestemenn og en Commander møter hverandre på Fiji-øyene).

Denne korte meldingen kan bare bety at kinesiske myndighetspersoner og US Commander Indo Pacific Operations møttes for å forhandle. Bakgrunnen kunne neppe være annet enn at de to partenes styrkesjefer som stod mot hverandre i Sør-Kinahavet hadde etablert kontakt, og valgt forhandlinger som alternativ til (mer?) voldsutøvelse.

Styrkesjefenes midlertidige fred måtte selvsagt meldes landenes krigsledelser, som må ha bestemt å forhandle om hvordan situasjonen skulle avsluttes på nøytrale Fiji.

Da melding om landgang eller andre operasjoner ledet av USA i Spratly har vært fraværende, må angrep mot de kinesiske basene eller uforsvarte atoller av styrker fra USS America, HMAS Canberra og JS Izumo ikke ha blitt utført.

Den amerikanske admiralen som ledet operasjonene hadde mislyktes med angrepsplanen, ved erkjennelse av at det kinesiske forsvaret var hans styrker knusende overlegne.For fjerde gang har kinesisk forsvar avvist utenforstående lands forsøk på å landsette militære styrker i det ressursrike Spratlyområdet.   

Hvorfor stanset angrepet?

Blant alle de mange ubesvarte spørsmål om hva som foregikk mellom angrepsflåten og de kinesiske forsvarerne i august-september er ett eneste forhold sikkert:

De kinesiske forsvarsvåpen mot angrep fra havet er sterke, den truende artikkelen i Global Times forteller om et seiersikkert Kina. Åpne kilder på nettet gir innsikt i høyteknologiske kinesiske forsvarsvåpen mot angrep fra sjøen.

Nevnes skal et lite utvalg:

 DF-21  

DF-21 

Et målsøkende ballistisk missil som sendes opp fra et mobilt utskytningskjøretøy på fastlandet, og som angriper målet vertikalt i hastighet ti ganger lyden. Rekkevidden er 1800 kilometer, satellitter bistår med informasjon om målet.

 DF-100 ballistisk målsøkende hypersonisk missil. Sendes opp fra et mobilt utskytningskjøretøy på fastlandet med angrepshastighet ti ganger lyden og rekkevidde 2-3000 km.

YJ-21

er et hypersonisk lavtflygende kryssermissil med hastighet seks til ti ganger lyden. Det leveres fra kjøretøyer på land, fra fly og marinens destroyere. På sin ferd mot målet skifter missilet kurs flere ganger, som sammen med den høye hastigheten gjør våpnet nesten umulig å forsvare seg mot. 

 YJ-12

YJ-12

kryssermissiler sendes ut fra land, destroyere, fregatter og fly med hastighet fire ganger lydens. 

Kinas mange nybygde korvetter kan hver sende ut fire kryssermissiler type YJ-83 som har overlydshastighet.   

Glemmes må heller ikke Kinas krigsmarine som består av 340 skip som alle disponeres til forsvar av fedrelandet. Til sammenligning disponerer US Navy færre enn 300 krigsskip som er spredt på all verdens hav. Basene i Spratly antas å ha et rikelig utvalg våpen mot luft- og sjømål.

Amerikanske forsvarsvåpen

USA holder kunnskap om forsvarsvåpen mot de mange forskjellige kinesiske sjømålsvåpen sperret for innsikt. Kjente amerikanske våpen mot truende angrepsmål er elektronisk krigføring, våpenstasjoner med sensorer som automatisk avgir ild fra hurtigskytene maskinkanoner og små målsøkende missiler, og AEGIS mot mål høyt i atmosfæren.

AEGIS er marineutgaven at THAAD (Theatre High Altitude Defence). AEGIS består av et lavforsvarssystem med tilhørende kortdistanse missiler, og av et system for forsvar mot angrep fra stor høyde med to-trinns missiler. For å villede oppgis at AEGIS skal kollidere med den innkommende trussel.

(Kommentar: I tidligere informasjon fra USA som nå er slettet fra nettet, ble oppgitt at stridshodet til AEGIS/THAAD er 121 cm langt med diameter 41 cm. Med relativ hastighet mål/AEGIS opp til 8 kilometer/sekund er kollisjonspåstanden idiotisk.

Dimensjonene på stridshodet som sendes ut er tilpasset en betydelig kjernefysisk fisjonsladning, som krevet stor avstand mellom de to ladningsdelene som starter reaksjonen ved kontakt. USA har ingen betenkeligheter med å uløse kjernefysiske reaksjoner høyt i atmosfæren og i verdensrommet) 

Om sjøkrig mot Kina, holdt pensjonert Navy Captain (tilsvarende norsk Kommandør), James Farell i 2021 et foredrag ved Hudson Institute der han bl.a. sa:

‘Vi vet at Kina har de aller beste ballistiske missiler i verden. De er i stand til å trenge gjennom de forsvarssystemer vi har.’

Farell leverte påstanden før de hypersoniske ballistiske missilene og de raskeste kryssermissilene kom, som viser gapet mellom hva US Navy mener og hva de amerikanske virkelighetsfjerne politikerne krever.

Skal nye angrep mot Spratly starte fra Filippinene?

Kurt Campbell

7. sepember stod en artikkel i Washington Post, om at Kurt Campbell er kandidat til å bli ny Deputy Foreign Secretary India Pacific Region. Han har tiltrådt stillingen. Campbell var blant annet medlem av US National Security Council, og er kjent som en av de største haukene mot Kina og kinesisk politikk.

11. september melder MaryKay Carlson, USAs ambassadør til Manila at høye amerikanske offiserer skal møte filippinske kolleger de kommende dager.

Ventetiden ble ikke lang:

14. september lyder en melding fra hovedkvarteret for US styrker i India-Pacific Region under Admiral John Aquinos kommando:

‘USA ønsker flere baser på Filippinene’.

2. oktober viste CNA videobilder fra en ‘samøvelse’ filippinsk marine (to fregatter), og HMAS Canberra med flere LCT-er (Landing Craft Tank) i vannet. Det kan tyde på at nye angrep mot Spratly skal foregå delvis slik landgangsoperasjoner foregikk under annen verdenskrig.

3. oktober leverte GMA News følgende nyhetsmelding fra sjef for den filippinske marine:

‘Marineøvelsen SAMA starter i dag med deltakende skip fra USA, Japan, Australia, Canada, UK og Filippinene.

Hensikten med øvelsen er å opprettholde en regelstyrt (LES USA-STYRT) verden, og en fri og åpen Indo-Pacific region.’ Ordlyden er hva USA bruker i sin ordkrig mot Kina. Av den siste meldingen ser vi at hele, eller deler av angrepsflåten mot Spratly i september nå befinner seg nær Filippinene.

Å provosere til en situasjon mellom filippinske skip og kinesiske er den åpenbare hensikt, slik at en krig vil starte. US Navy har flere ganger uttalt at dersom filippinske skip blir truet av kinesiske, vil USA reagere under dekning av den gjensidige forsvarsavtale fra 1952. 

Som Global Times skrev 29. august:

‘Som potensiell farlig tidsbombe fortsetter USA å manipulere mindre land til å sette seg i mot Kina.’    

Vi kan bare vente og se hva USA vil foreta seg.

Forsidebilde: Lexica

                               

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Det høres ut som det kan bli krig mellom Kina og Filippinene.
    Kina ønsker vel ikke en krig med sitt broderfolk på Taiwan?
    (Noe må de ha lært av krigen i Ukraina)
    Men vil USA få hjelp fra NATO-landene i en slik krigføring.
    Har NATO-landene for tiden tilstrekkelig mengder med ammunisjon på lager og har evne til å produsere store mengder med våpen og ammunisjon?
    Samtidig må man anta at Kina har store mengder med ammunisjon og våpen på lager klar til bruk.

    Svar
    • Gode spørsmål og konklusjoner , SHO.

      Enten er disse bakmennene galere enn de har pleid å være, – eller så stikker de (omsider ) fingeren i jorda og holder seg rolige.

      Skjønt sekretæren i Nato er jo ikke helt i vater, så…

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Nå også til debatt i FN hvor også Norges rolle ble fremhevet.

North Stream sabotasjen er ennå ikke avklart.

Forrige innlegg

Wolfgang Streeck:

Ukrainakrigen fører til EUs underordning av USA.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.