Vi publiserer dette innlegget fra «hvamenerpartiene» fordi de tar opp en sak som er fullstendig fortiet i mediene. Er «el-biler» mer klima- og miljøvennlige enn diesel og bensinbiler? Svaret på det spørsmålet er åpenbart nei hvis en beregner energibruk, CO2-utslipp og annen forurensing fra produksjonens start til bilens avsluttende livsløp, altså når den destrueres og det som kan gjenvinnes blir gjenvunnet.
For alle mennesker med en viss grad av naturfaglig (realfag) kunnskap er dette innlysende. Utslippene skjer ikke bare under driften av bilen (når den er på veien) men når den produseres – helt fra metallene og mineralene utvinnes, smeltes om og settes sammen til en bil.
Men det er også utslipp og forurensinger etter bilens livsløp, når den skal resirkuleres eller destrueres. Tar en med alle disse forholdene er ikke el-biler miljøvennlige og den norske avgiftspolitikken blir meningsløs.
Knut Lindtner
Redaktør
Elbiler og virkeligheten
Innlegget er hentet fra Hvamenerpartiene
Dr. Graham Conway er Principal Engineer in the Automotive Division ved Southwest Research Institute. I foredraget lenket opp her, bruker han muligheten til å utfordre etablerte sannheter om el-bil. Foredraget er uten tvil realitetsorienterende både for leg og lærd, og selv om vi ikke har kommet så langt som noen hevder, avslutter han med håp om en bedre fremtid. Men først ser han på …
- er utslippene er en del av en syklus eller bidrar de til økende utslipp uten å inngå i en syklus ?
- hvordan ser vi helhetlig på el-bilens kraftbruk som er basert på fossilt brensel ?
- hva er utslippene til elbil vs. konvensjonell bil i hele bilens levetid ?
- hva er bilenes CO2-avtrykk før de kommer til butikken ?
Conway utfordrer måten vi måler «biler uten CO2-utslipp», og konkluderer med at en stor elbil over sin levetid slipper ut MER CO2 enn en konvensjonell bil. Likevel fortsetter vi å kalle elbiler for «null-utslipps-biler» fordi vi velger å se bort fra helheten, og vi belønner dem som kjøper seg ny elbil også når de forurenser mer.
Foredrag av Graham Conway, TED
Hvem er Graham Conway ?
Et batteri til elbilen veier ca 500 kg, volumet er på størrelse med en koffert. Det er 6.831 litiumceller i batteriet og det inneholder 12 kg litium, 30 kg nikkel, 20 kg mangan, 15 kg kobolt, 100 kg kobber, 200 kg aluminium, foruten stål og plast, ifølge et ikke verifisert innlegg i ÅU debatt nedenfor.
Ressursbruk for 1 stk. batteri til elbil
Elektrifisering av bilparken vil ødelegge jorda fullstendig (derimot.no)
Forsidebilde: Fer Troulik
Tidligere publisert på derimot.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 529 ganger.
15 kommentarer. Leave new
Fra et biologisk standpunkt – Dieselbiler er det mest miljøvennlige etter hydrogen. !
Olje og gass er ikke fossile kilder selv hvor mye vi ønsker å tro det, de er abiotiske og finnes dypt under jordens overflate i de fleste deler av verden.
Vi manipuleres og distraheres i en alt for stor grad både når det gjelder både falske virus, energikriser og forurensning !
Dieselmotoren er ypperlig i store settinger, men er lite egnet i personbiler ifølge fagfolk. Hydrogen gir tilbake 60 % av den energien som går med for å lage den, og er i utgangspunktet en lite effektiv energibærer, men nyttig når man ferdes på steder der det er umulig å knytte seg til et strømnett.
Jeg har sett at det har vært en del diskusjoner rundt hvor store CO2 utslipp man har fra prosessen i oljeraffinerier med å fremstille drivstoff fra olje. Har man tatt hensyn til dette i artikkelen?
Nei, det gjøres sjelden, SHO. Heller ikke regnskapet ved å bygge, og destruere, oljeplattformene.
Og Jonas: «Hydrogen gir tilbake 60 % av den energien som går med for å lage den, og er i utgangspunktet en lite effektiv energibærer.
Hva er effektivt (nok)?
Hvis man produserer/samler energi fra fornybare sol, vind, vann og bølge spiller dette mindre rolle.
Hydrogen i hydrygenelektriske biler er 2-3 ganger så effektivt som olje i små forbrenningsmotorer. og ‘oljekilden’/energikilden trenger man ikke bore etter. Alle nasjoner kunne ha sin egen energikilde, og være mindre avhengig av de store oljekartellene.
Med 1/10 av rene batterielektriske kjøretøy sitt batteribehov burde hydrogenelektriske transportmidler benyttes mer. Hvis folk kunne velge mellom bensin/diesel-drevne og hydrogenelektriske biler ( samme fylletid), så ville de nok valgt hydrogen-elektriske. Og å bygge ut hydrogenstasjoner til dette er mindre kostnadskrevende enn å bygge ut hurtigladestasjoner for batteribiler.
Og:
Hvis vi hadde elektriske biler ( batteri og/eller hydrogen) fra begynnelsen av. – Som fungerte godt nok i kraft og kjørelengde.
Ville vi ( verden) skifte til biler med forbrenningsmotor med 3-10 ganger større energiforbruk og lokal SMOG-forurensning, om forbrenningsmotor var det nye?
Det ville i så fall være både underlig og idiotisk.
«…spørsmålet er åpenbart nei hvis en beregner energibruk, CO2-utslipp og annen forurensing fra produksjonens start til bilens avsluttende livsløp,…»
Så kan man beregne dette for alle produkter, fra sofaer til sko, – men det bør jo primært gjøres i forhold til biler med forbrenningsmotor i denne forbindelse. Men også ta med nytteverdig. Kanskje også i forhold til f.eks. hester og hestemøkkproblem. Et tidligere problem som noen miljøvernere (?) beregnet ville føre til et 1 m. høyt hestemøkkproblem i hele London.
Transport vil vi ha, og er nødvendig for mye av vår velferd. En fantastisk nyttig oppfinnelse.
Og vi VET at en elektrisk motor gir mindre (ingen) forurensning/SMOG i byer og tettsteder. Et problem som kunne gi store luftveisplager og som syntes umulig å løse for noen tiår siden.
Vi VET også at en elektrisk motor har 10 ganger energieffektivitet i forhold til en forbrennings-motor.
( Slik sett kunne vi produsere elektrisitet fra bensin/disel med større stasjonære/effektive forbrenningsmotorer med bedre rensemuligheter enn millioner av mange små mobile. Og allikevel komme energimessig bedre ut. )
Men vi burde kanskje produsere bilene slik at de enda lettere kunne repareres og deler skiftes ut enn nå. Selv om nye materialer, plast/aluminium, har hjulpet mye på livslengden, uten rust-problematikk. Og gjerne så enkelt utskiftbart at vi kunne gjøre det hjemme privat. Og ikke la oss lure til å skifte bil bare fordi nye modeller/farger er lansert.
Elektrisk motor er flott, men det er batteriene som er problemet. Men vi er på vei ……
Nå går kraft-alarmen – og staten er hjelpeløs.
Det heter seg at EØS-avtalen ikke svekker norsk forvaltning av våre naturressurser.
Del 1. Ikke desto mindre er landets politiske myndigheter handlingslammet når kraftselskapene kjører vannmagasinene på dunken for å eksportere strøm til utlandet. Grunnen er at Stortinget har lagt styringen med norsk vannkraft under EUs lovgivning, de såkalte energipakkene overvåket av energimarkedsbyrået Acer, samt annen EU-lovgivning vi blir underlagt via EØS-avtalen.
Blant annet sier EU-forordningen om grensekryssende handel med elektrisitet at størst mulig kapasitet skal stilles til rådighet for markedsdeltakerne i grensekryssende kabler. Brevveksling mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett viser at det nå går så langt at det er fare for rasjonering av strøm i gamlelandet. Rasjonering av strøm i Norge av alle steder i verden!
Vannet renner ut, pengene inn.
NVE har bedt Statnett, som har ansvar for forsyningssikkerheten i det norske kraftmarkedet, om å forberede seg på det verste, går det fram i Nettavisen. Det betyr at strøm til vinteren eller kommende vår rett og slett kan bli koblet ut hos noen av kundene. Lav fyllingsgrad eller ikke, kraftselskapene bare solgte mer og mer kraft ut av landet også i juni. I denne ene måneden nærmet netto eksport seg 2 TWh ifølge NVE. Sist helg hadde de tappet kraftmagasinene sine ned til 53,0 prosent, mot normalen for juni de siste 20 årene på 63,7 prosent.
Og pengene renner inn. Handelen gjennom utenlandskablene gjør at de samtidig kan skvise utenlandske priser også ut av forbrukerne i Sør-Norge. I Sørvest-Norge måtte strømkunder Onsdag punge ut med over 5kr per kWh for strøm som produseres for under 13 øre. Dessuten: Jo mindre vann de har igjen i magasinene, desto høyere kan de prise krafta.
Dagens system er det aller, aller beste.
NVE-sjef Kjetil Lund skriver i Aftenposten at vi har lagt bak oss et år med historisk høye strømpriser og at vi kan stå foran en situasjon med rasjonering av kraft. Noen kunne finne på å stille spørsmål ved det frie markedssystemet som har ført Sør-Norge inn i en slik krise. Men i artikkelen sin «beviser» NVE-Lund punkt for punkt at systemet vi har, er det best tenkelige.
Alt annet ville blitt verre.
«I en situasjon med lav fyllingsgrad har det vært en diskusjon om vi ut fra nasjonal egeninteresse burde legge begrensninger på krafteksporten.», skriver Lund, men avviser det i håp om å importere kraft: «I vurderingen av hva som er vår nasjonale egeninteresse, bør det inngå at i 2022 kan Norge ha behov for netto import av kraft.» Altså får norske kraftselskaper først eksportere det remmer og tøy kan holde, for at vi deretter skal berges ved å importere kraft fra et Europa i en stadig dypere energikrise.
Også næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) viser i et svar til Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad, til at grønn industriutvikling i Norge også kan basere seg på import av kraft. Til nå har det vist seg at kablene i all hovedsak sender strøm ut av landet, ikke inn.
Verktøyet: Moralsk appell.
«Legitimiteten til systemet avhenger av at selskapene tar inn over seg at de er gitt tillit og ansvar for å forvalte ikke bare en handelsvare, men en samfunnskritisk ressurs.», skriver NVE-sjef Kjetil Lund. Ja, legitimiteten til dagens liberaliserte system hviler helt og holdent på bransjens frivillige opptreden.
Del 2. Myndighetene ser ikke ut til å ha noe maktmiddel.
Og da kan vel Lund vanskelig konkludere annerledes enn at systemet ikke lenger har legitimitet. For hva skriver ikke Statnett i sitt brev til NVE datert 24. juni? At de en måned tidligere oppfordret produsentene til å ta hensyn til en svært usikker forsyningssikkerhet. Den traurige konklusjonen ble: «Så langt ser ikke Statnett klare indikasjoner i kraftflyt eller priser på at meldingen til markedsaktørene har hatt effekt.» Kraftselskapene har én oppgave. Høyest mulig profitt.
Høyre vil regulere. Virkelig?
Da er NVE, regjeringen og Stortinget satt sjakk matt,eller? Opposisjonen begynner å murre. Også Høyre, som er like ivrige tilhengere av det liberaliserte kraftmarkedet som Arbeiderpartiet og flertallet på Stortinget. – Krafteksporten kan ikke gå på bekostning av forsyningssikkerheten. Regjeringen har et stort politisk handlingsrom for å sikre at vi har nok strøm i Norge, dette handlingsrommet må de bruke uten å påføre strømkundene enda høyere utgifter, sier stortingsrepresentant og medlem av energi- og miljøkomiteen Bård Ludvig Thorheim (H) til Nettavisen.
Stort politisk handlingsrom? Hva da, spurte jeg Thorheim. – Energiloven er veldig tydelig på at forsyningssikkerheten er grunnleggende hensyn i kraftsystemet, svarer Thorheim og viser til energi-lovens paragrafer 6 og 9 om rasjonering. Men kan Norge gjøre noe for å forebygge før rasjonering er nødvendig? – Energiloven sier man skal gjøre det i en ekstraordinær situasjon. Den sikkerhetspolitiske situasjon gjør at energisituasjonen i Europa er enda mer usikker framover.
Så vidt jeg vet har ikke myndighetene rett til administrativt å pålegge fyllingsgrad i magasinene. Hvordan ser du på det? – Regjeringen kan gjøre ganske mye hvis man mener forsyningssikkerheten er trua. Jeg vet ikke om de kan pålegge kraftselskapene en fyllingsgrad, eller om det er ønskelig, svarer Høyre-politikeren. Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) oppgir imidlertid i et svar til Thorheim å ha kun to stk. verktøy i sin kasse: «Å følge utviklingen nøye» og gjøre «fortløpende vurderinger». Nei, de kan ikke gjøre det.
Så hva er fasiten?
Den sitter NVE på, og jeg spør om myndighetene har virkemidler for å begrense krafteksport eller andre pålegg til kraftselskapene, før man kommer så langt som at rasjonering må innføres. Nei, NVE har ikke myndighet til å innføre tiltakene du nevner før en eventuell rasjonering. Om det skal gjøres noe før en eventuell rasjoneringssituasjon, vil det være en politisk vurdering, får jeg opplyst i NVE.
Og hvis politikerne skulle gripe inn, noe Støre-regjeringen ikke viser tegn til å ønske, må de jo holde seg til EUs lovverk. Som blant annet sier at begrensning av eksport over eksisterende kabler er forbudt. Hensyn til forsyningssikkerhet kan gi unntak, men da skal situasjonen altså være kritisk. Høye strøm-priser er ikke et legitimt hensyn i EUs og stortingsflertallets valgte system.
Noen tror kanskje det finnes kreative løsninger innenfor det berømmelige handlingsrommet i EØS-avtalen. I så fall bør noen hviske disse i regjeringens øre. For derfra kommer ingen signaler om noe slikt.
Et pussig fenomen er for øvrig at EU visstnok tillater medlemslandene å administrativt vedta oppfylling av sine kull-, gass- og oljelagre forut for vinteren. Derimot tillater ikke EU-lovverket Norge å gi offentlig påbud om å fylle opp vannmagasinene.
«Vi kan gå en tøff vinter i møte med høye strømpriser. Dette bekymrer mange. Også meg.», skrev Aasland i Aftenposten fredag. Ja, han har all grunn til bekymring. Så hva nå? Alarmen har gått. Men myndighetene kan og vil ikke gripe inn før kraftselskapene har tvunget fram strømrasjonering. For det ville stride med deres valgte energipolitikk.
Fra ABC Nyheter, publisert 3 Juli, skrevet av Thomas Vermes. Linker i orginalartikkelen.
Orginalartikkel: Nå går kraft-alarmen – og staten er hjelpeløs.
«Legitimiteten til systemet avhenger av at selskapene tar inn over seg at de er gitt tillit og ansvar for å forvalte ikke bare en handelsvare, men en samfunnskritisk ressurs.», skriver NVE-sjef Kjetil Lund».
Det er det samme som å si at staten er maktesløs ovenfor kraftselskapene, og de kan bare tømme vannmagasinene etter eget forgodtbefinnende. Og det har de allerede gjort, fyllingsgraden er nå 10 prosent under normalen de siste 20 årene, og EU har allerede varslet en energikrise for Europa. Hvis kraftselskapene fortsetter å tappe magasinene for salg til utlandet, er det ikke kraft i Europa som kan importeres med kablene.
Acer har altså tilsidesatt norske myndigheter, akkurat som globalistene ønsker. Vi har ikke en regjering som representerer folk og lands interesser, men en administrasjon som som tjener internasjonal storkapital. Titusener av leiligheter ble bygget på 60 og 70 tallet kun for strøm som oppvarming, og leilighetene kan ikke oppgraderes med pipeløp for ved og pelletsfyring. Beboerne blir helt maktesløse under en strømutkopling.
Datidens AP-politikere som vedtok boligutbyggingen i en tid AP var et arbeiderparti, tenkte seg ikke at AP ville bli kuppet at globalisten Brundtland med hennes folk som Stoltenberg og Barth Eide, tidligere direktør i World Economic Forum, globalister og markedsliberalister med en AP-pin i jakkekragen.
«For hva skriver ikke Statnett i sitt brev til NVE datert 24. juni? At de en måned tidligere oppfordret produsentene til å ta hensyn til en svært usikker forsyningssikkerhet. Den traurige konklusjonen ble: «Så langt ser ikke Statnett klare indikasjoner i kraftflyt eller priser på at meldingen til markedsaktørene har hatt effekt.» Kraftselskapene har én oppgave. Høyest mulig profitt».
Statnett har altså i et brev til kraftselskapene bedt de «ta hensyn», og deres konklusjon er at «appellen» ikke har noen effekt. Kraftselskapene bare fortsetter å tømme magasinene til tross for at Europa ikke har strøm å selge til Norge til vinteren. Altså har markedskreftene fritt spill med strømmen fra norske vannkraftverk, en villet politkk fra et globalistisk Storting. Statnett er gjort maktesløs.
«Et pussig fenomen er for øvrig at EU visstnok tillater medlemslandene å administrativt vedta oppfylling av sine kull-, gass- og oljelagre forut for vinteren. Derimot tillater ikke EU-lovverket Norge å gi offentlig påbud om å fylle opp vannmagasinene».
For den ikke-folkevalgte ledelsen i EU, en forsettelse av middelaldrenens aristokrati, er ikke Norge noe annet enn en provinsiell utkant delstat som skal levere strøm, olje og gass. Og i utformingen av ACER- og EØS-avtalen med Norge, har det sittet globalister som tjener storkapitalen på begge sider av bordet. Ingen politikere som representerer folk og land hadde gått med på noe slikt.
Storkapitalens presse og media har også like mye skyld som politikerne i at Acer ble underskrevet. De har unnlatt å fortelle om konsekvensene for husholdninger og industri. De kaller seg journalister, men de driver ikke journalistikk, de er storkapitalens propagandaapparat. NRK var ikke bedre, bare 834 av 5,3 millioner innbyggere klaget NRK inn til Kringkastingsrådet for å underrapportere om Acer.
Finansfolket har fått sine folk inn i NRK i ledende stillinger, som så har ansatt sitt eget slag til de har sine folk i alle redaksjoner. Statskanaler som NRK har høy troverdighet i befolkningene, så storkapitalen har satset mye på å overta dem. NRK og TV2 har et stort ansvar for at en mett og trett norsk befolkning ble bondefanget. En hard lekse for en politisk bevisstløs befolkning, og nå er det for sent.
«Men myndighetene kan og vil ikke gripe inn før kraftselskapene har tvunget fram strømrasjonering. For det ville stride med deres valgte energipolitikk».
Blir det strømrasjonering, er det for sent å gripe inn. Vil de ikke gripe inn for det «vil stride mot deres valgte energipolitikk», så er det en energipolitikk som er utformet for finanskapitalen, og ikke for det norske folk og land. Hvis ikke strømrasjonering får det norske folk til å innse at stortingspolitikerne ikke representerer folket men global storkapital, setter seg inn i sine demokratiske rettigheter, avsetter regjeringen, og innsetter politikere som representerer folkets interesser, så vil Norge bli utvisket som nasjon, og ikke bli annet noe enn en region i et globalt frihandelsområde med en for en stor del fattig befolkning.
Hva bilselgere ikke forteller kundene, er prisen på bytte av elbil-batterier. For mange elbiler koster batteriet fra 100000 til over 200000 kroner. Vanligvis er garantien for elbilbatterier 5-8 år. Med en årlig kjørelengde på 20000 km, vil en elbil med 160000 km på telleren og med et batteri som må byttes, kan et batteribytte koste like mye som bilen er verdt.
«Hvis du må betale for en helt ny batteripakke til elbilen din, vil dette koste mellom 100.000 og 200.000 kroner, i mange tilfeller mer. Enkelte har opplevd å måtte betale mer for et elbil-batteri enn verdien på selve bilen». Kilde: Bilsmart no.
Elbiler er også dyre å reparere, og med mye aluminium i bærende deler av karosseriet, skal det ikke mye skade til for bilen avskrives. Bra for bilprodusentene, for da må kunden ha en ny bil. Det virker som mange biler, spesielt elbiler, blir konstruert for å avskrives så fort som mulig. Det er ikke så mange komponenter som kan byttes ut lenger, hele systemer må byttes ut til en svært høy pris. Spesielt høye priser er det ofte på aktive sikkerhetssystemer.
Det kan bli dyrt for de som har kjøpt en brukt elbil som ikke har fabrikkgaranti lenger. Mange bilmerker utnytter kundens manglende tekniske innsikt, og flere deler på elbiler er uforholdsmessig dyre sammenlignet med bensin og dieselbiler, som for eksempel frontruter. Mange elbiler vil derfor avskrives tidligere enn bensin- og dieselbiler.
Mange av metallene i elbil-batterier er utvunnet under ikke bærekraftige sosiale og miljømessige forhold med store naturinngrep, bare for et kilo med et metall i et elbil-batteri må det graves ut mange tonn jord, og med avrenning av giftige kjemikalier.
Mange av de ansatte i selskapene som utvinner metallene i Afrika, arbeider og lever under slavelignende forhold, og selskapene har egne væpnede vaktstyrker som hindrer opprør og hindrer undersøkende journalister i å rapportere om forholdene.
Elbiler utgjør nå 17 prosent av den norske bilparken, og hvordan skal eierne kunne lade batteriene nå som Statnett og andre andre observatører, (Statnett er nå blitt bare en observatør, les overstående innlegg), har varslet svært dyr og mulig strømrasjonering til vinteren? Skal de lades med importert strøm fra kullkraft og gasskraftverk på kontinentet, som trolig ikke kan oppdrives med en energikrise i Europa?
Må mange norske elbileiere kjøpe diesel eller bensinaggregat for å lade bilene sine? Hvis de vil kjøre elbil under en strømrasjonering, ellers må de kjøpe en bensin eller dieselbil. De bør også avsette regjeringen som fører en politikk som ødelegger landet, ikke bare for husholdningene men også for næringsliv og industri.
«Hva bilselgere ikke forteller kundene, er prisen på bytte av elbil-batterier. For mange elbiler koster batteriet fra 100000 til over 200000 kroner. »
Bilselgerne forteller nok ikke dette, nei. Heller ikke hva oljeskift, bytte av eksosanlegg eller eventuelt ny motor eller girkasse koster over bilens levetid. Men folk skjønner og snakker bil sammen.
«Må mange norske elbileiere kjøpe diesel eller bensinaggregat for å lade bilene sine? »
Hvis vi legger idiotisk strømpolitikk tilside, og fjerner de politikeresom stjeler fra innbyggerne, så kunne vi altså produsere strøm på større forbrenningsmotoranlegg som også kan renses mer effektivt.
– Og komme godt ut av det i forhold til nødvendig bensin/diesel-behov. En vinn-vinn situasjon.
Denne olje og energiministren vi har skulle nok ha vært gått etter i sømmene. For meg ser han like herjet ut som de man møter i de verste narko smugene.
Stakkars – 😉 – men jeg synes nok han har kommet seg. Antakelig ivaretatt under kyndige pleiende hender inkludert råd; les meg pent og rett. Jeg er sympatisk, da de siste (for det meste nattevåk) 2,5 årene har satt sitt tydelige preg på flere. Man rangler ikke så lenge uten at sporene setter seg. Om jeg visste! Dere vet, også belastningen ved tanke på alle nære som har gått i fellen lagt ut av til og med våre politikere om vaksinering setter sine spor. Oljeministeren, som så lydig har fulgt opp vår statsministers retorikk, og krav bokstavelig har nok fått seg en del permanente trekk. Slik er det bare. OG: bekymringene forsvinner ikke. Vaksineringen rir fortsatt i mangen kropp.
De største av alle globalist-løgner er at C02 er en giftgass og driver av klimaendringer og mennesket er en maskin. På basis av disse løgnene vil de søke å slavebinde oss alle. Sosial kreditscore på basis av ditt co2 forbruk og masseslakt av eller skatt på kuer planlegges innført. – Vi lever i en tid med avskaffelse av fornuften og tenkningen. Dette som et strategisk element hos globalist-satanistene i.
Se https://www.klimarealistene.com/
https://www.klimarealistene.com/video/
https://www.klimarealistene.com/video/
«De er billige fordi de er avgiftsfrie.»
Ja, elbiler burde ikke være mer avgiftsfrie enn biler med forbrenningsmotor.
Kanskje burde alle biler være avgiftsfrie i et langstrakt vinterland som Norge. Transport er en nødvendighet & glede. Så kunne folk velge fritt, – og antagelig velge alternativet som kan fylles hjemme , og som ikke trenger oljeskift, eksosanleggskift m.m. Og som ikke forurenser i byer og tettsteder.
Politikernes ‘ fornuft’ kunne holde seg langt unna, slik at folk kunne velge ut fra egen fornuft.