Vesten har gjort den islamske verden til sin fiende.

Av Alexander Dugin

I et lengre innlegg i nettutgaven av Ria Novosti, som vi her gjengir hovedtrekkene fra, skriver den kjente russiske politiske filosofen Alexander Dugin at vesten har gjort den islamske verden til sin fiende.

I Israel og Gazastripen skjedde to katastrofer etter hverandre: et Hamas-angrep på den jødiske staten – med mange sivile tap og gisseltaking – og israelske gjengjeldelsesangrep på Gazastripen, som var mange ganger større i grusomhet og antall sivile ofre, spesielt kvinner og barn. 

IDFs bakkeoperasjon gjorde situasjonen enda mer katastrofal, og antallet drepte – inkludert barn, kvinner og eldre – økte til ufattelige proporsjoner.

Begge er grove brudd på menneskers naturlige rettigheter, en forbrytelse mot menneskeheten og kan ikke ha noen begrunnelse. Men samtidig førte prinsippene til lex talionis («et øye for øye») brukt av Israel til et reelt storstilt folkemord på befolkningen på Gazastripen, som allerede var tvunget til å leve under de monstrøse forholdene som en konsentrasjonsleir. 

Hamas begikk en terrorhandling, Israel svarte med en fullskala folkemordshandling. Begge plasserte seg utenfor lovens rammer og akseptable humane metoder for å løse politiske motsetninger.

Men så begynner geopolitikken. Selv om omfanget av Israels kriminalitet er mye større, avhenger vurderingen av hva som skjer på Gazastripen ikke av dette, men av dypere geopolitiske mønstre. La oss vurdere dem isolert fra den moralske siden av problemet.

Den eksisterende verdensorden er overgangsbestemt. I dag er det en overgang fra en unipolar verden (som oppsto etter Sovjetunionens sammenbrudd og demonteringen av den sovjetiske leiren) til en multipolar. Polene i en multipolar verden dukker allerede opp ganske tydelig. Disse er Russland, Kina, den islamske verden, India, og Afrika og Latin-Amerika kommer. Den multipolare verden styrker sin posisjon hver dag. Vestens hegemoni svekkes.

Imidlertid søker den globalistiske ledelsen i Vesten, og først og fremst USA, å opprettholde unipolaritet for enhver pris og insisterer på sin fullskala militære, politiske, økonomiske, kulturelle og ideologiske dominans. Dette er vår tids hovedmotsigelse: eskaleringen av konfrontasjonen mellom unipolaritet og multipolaritet. Det er i denne sammenheng de viktigste konfliktene og prosessene i verdenspolitikken bør vurderes.

Samtidig er landet vårt godt klar over at det ikke kan være en av to poler, slik det var under sovjettiden. Nye sivilisasjoner hever hodet – og Russland ser i dem allierte og partnere i sann og likeverdig multipolaritet. Verden har ennå ikke innsett dette, men gradvis vokser og forsterkes multipolar bevissthet.

Det samme gjelder problemet med Taiwan, som kan bli (og en dag vil bli) den neste frontlinjen mellom unipolaritet og multipolaritet – denne gangen i Stillehavet.

Men hendelser i Israel, Hamas-angrepet og Israels gjengjeldelse med folkemord på palestinere har åpnet opp for en annen frontlinje. Nå har Vesten, gjennom ubetinget og ensidig, partisk (som i Ukraina) støtte til Israel, til tross for den flagrante karakteren av IDFs forbrytelser mot sivilbefolkningen på Gazastripen, gått inn i en fase av konfrontasjon med hele den islamske verden. 

Dermed kom enda en pol på banen – den islamske. I møte med det Israel gjør på Gazastripen, og i resten av de palestinske områdene, og gitt tidligere urettferdigheter mot den palestinske befolkningen, drevet inn i gettoer og reservasjoner på deres land, kan den islamske verden ikke unngå å realisere sin enhet.

Den palestinske saken forener i dag sunnier, sjiamuslimer, tyrkere, iranere og motsatte sider av interne konflikter i Jemen, Syria, Irak eller Libya. Det påvirker muslimer direkte i Pakistan og Indonesia, Malaysia og Bangladesh. Det lar ikke muslimer som bor i USA og Europa, Russland eller Afrika være likegyldige. Og selvfølgelig er palestinerne på Gaza og Vestbredden, til tross for deres politiske forskjeller, i dag forent i kampen for deres verdighet.

De siste tiårene har USA klart å jevne ut konsolideringen av muslimer rundt Palestina-spørsmålet, dele dem inn i grupper og tvinge dem med makt og list til å normalisere forholdet til Israel. Men all denne politikken har blitt sprengt i filler den siste måneden. Utvetydig støtte til Israel, selv etter det det allerede har oppnådd på Gazastripen foran hele menneskeheten, tvinger den islamske verden til å overvinne interne motsetninger og gå i direkte konfrontasjon med Vesten.

Israel, i likhet med Ukraina, er bare en stedfortreder for vestlig hegemoni, arrogant og grusom, og forakter ikke noen forbrytelser, rasistiske taler og handlinger, men de er ikke problemet. De er bare instrumenter for stor geopolitikk – geopolitikken til en unipolar verden. 

Konflikten på Gazastripen (og mer generelt i Palestina som helhet) er en direkte utfordring som stilles til hele den islamske verden, den islamske sivilisasjonen. Ikke til noen spesielle mennesker – og ikke engang til alle arabere. Vesten har faktisk gått inn i en krig med islam som sådan. 

Oversettelse og sammendrag av Jan Herdal

Forsidebilde: Ishan @seefromthesky

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst