POSTED IN Helse

Da er det fare på ferde:

Når det er enstemmighet!

1 kommentar
Print Friendly, PDF & Email

Nå er det virkelig nok enighet!

Av Thierry Meyssan.

I teorien er politikere og leger som har studert et problem i lang tid blitt forskere. Men i praksis har få av dem en vitenskapelig bakgrunn..

Det er ingen i dag som vil påta seg ansvaret for de tvungne sanitære tiltakene som har blitt tatt (husarrest, sosial avstand, ansiktsmasker og hansker). Alle gjemmer seg bak kollegiale avgjørelser, de kaller det vitenskap og enighet.

Fra venstre til høyre: Innenriksministeren, statsministeren og helseministeren annonserer ukonstitusjonelle (ikke i tråd med konstitusjonen) tiltak. De gir ordet til lederen for Covid-19 sin vitenskapskomite og den nasjonale etiske rådgivningskomiteen for å få hans «vitenskapelige» velsignelse. 

Kollegial fasade.

Utbruddet av Covid-19 kom som en overraskelse på politikerne. De mistet forståelsen av sin hoved-funksjon, nemlig å beskytte sine medborgere.

De fikk panikk, dermed henvendte de seg til noen få guruer. I dette tilfellet matematikeren Neil Ferguson ved Imperial College og legen Richard Hatchett ved CEPI (Coalition for Epidemic Preparedness Innovation), en tidligere samarbeidspartner med USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. For å bekjentgjøre beslutningene de tok henvendte de seg både til forskere som skulle bekrefte det de kom fram til, og til moralske personer som skulle godkjenne dem. 

Derfor nedsatte president Emmanuel Macron i det sekulære Frankrike en Covid-19 Scientific Committee som i hovedsak besto av matematikere og leger, under ledelse av til presidenten for den nasjonale den konsultative etikkomiteen.  

Alle kunne se at i møtet med epidemien var vitenskapsmennene slett ikke enige seg imellom. Som en konsekvens førte valget av medlemmer til dette rådet til at de eklskluderte folk som på forhånd kom med meninger de ikke ville høre på. I stedet valgte de bare de som de gjerne ville høre på. Dessuten valgte de en lovkyndig person til å lede dette for å kunne rettferdiggjøre avgjørelsen om å frata befolkningen deres frihet, noe de påsto var nødvendig. Selv om de jo vet at dette står i motsetning til grunnloven.

Med andre ord var denne komiteen kun en buffer for at folk skulle glemme republikkens president og hans regjerings ansvar. Dessuten fantes det allerede en offentlig helseadministrasjon og en øverste kontroll av denne i Frankrike. I motsetning til disse hadde denne nye komiteen ikke noe lovlig grunnlag.

Diskusjonene om hvordan man skulle hindre epidemien i å spre seg og hvordan den skulle behandles førte raskt til en kamp. Derfor utnevnte president Macron nok en komite, Research and Expertise Analysis Committee, for å sette tingene på plass. Så langt fra å være et vitenskapelig forum, forsvarte de CEPIs (Coalition for Epidemic Preparedness Innovation) holdninger i motsetning til de legene som arbeidet i sykehus.

Politikernes rolle er å tjene folket sitt, ikke å kose seg med offentlig biler, og så rope på hjelp når de blir redde. Legenes rolle er å bry seg om pasientene sine, ikke å dra på seminarer på strendene i Seychellene. 

Saken med matematikerne er noe annet. Deres rolle er å komme med beregninger. Men noen av dem har skapt panikk for å kunne få makt.

Politikk og medisin som vitenskap.

Enten politikere og leger liker det eller ikke er politikk og medisin to forskjellige vitenskaper. I de siste tiårene derimot har begge disse typene ekspertise falt for fristelsene til lettjente penger og har blitt de mest korrupte profesjoner i Vesten – tett fulgt av journalistikk. Det er ikke mange som stiller spørsmål ved deres troverdighet selv om det bør være den grunnleggende kvaliteten hos vitenskapsmenn. Nå er det bare karriere som teller.

Er karriere er blitt viktigere enn moral og sannhet?

 Vi forsvarer oss svært dårlig når samfunnet rundt oss degraderes. For det første så gir det oss rett til å kritisere politikerne. Men merkelig nok – ikke legene. For det andre saksøker vi legene når en av deres pasienter dør, i stedet for å gratulere dem når de greier å redde en pasient. Men vi vender det døve øret til deres korrupsjon sammen med farmasøyt-industrien. Det er ingen hemmelighet at farmasøyt-industrien har det største lobby-budsjettet, og til og med et enormt nettverk av lobbyister, helt ned til den enkelte lege i utviklingsland, de såkalte «representanter for medisinsalg». Etter tiår med denne karusellen har den medisinske profesjon mistet all sans for hva som er hensikten med yrket deres.

Noen politikere vil beskytte landet sitt, andre gjør det ikke. Noen leger bryr seg om pasientene, andre gjør det ikke.

Pasienter som man mistenker har fått Covid-19 og blir lagt inn på et sykehus har 5 ganger så stor sjanse for å dø om de blir lagt inn på noen sykehus framfor andre. Men legene som har behandlet dem har alle fulgt de samme rutinene og hatt det samme utstyret.

Vi må forlange å få vite resultatet fra det enkelte sykehuset.

Professor Didier Raoult

Professor Didier Raoult behandlet med suksess smittede pasienter, derfor var han i stand til å bygge opp sitt topp moderne sykehus i Marseille. Professor Karine Lacombe arbeider for industrialisten Gilead Science, de utnevnte henne til sjef for avdelingen for smittsomme sykdommer ved Hospital Saint-Antoine i Paris. Gilead Science er selskapet som tidligere var ledet av Donald Rumsfeld – her er han nok en gang. Han er den som produserer de dyreste, og ofte de minst effektive medisinene i  verden. 

Dere må vær så snill forstå meg rett, jeg sier ikke at alle omsorgsarbeidere er korrupte, men at de blir ledet av «mandariner», og med en administrasjon som for det meste er korrupt. Dette er stort sett problemet med franske sykehus, som har et mye større budsjett enn de fleste i utviklingsland. Men de har dårligere resultater. Det er ikke et spørsmål om penger, men hvordan de brukes.

Den medisinske pressen er ikke lenger vitenskapelig.

Den medisinske pressen er slett ikke vitenskapelig lenger. Jeg snakker ikke om de ideologiske skjevhetene som ble fordømt i 1996 av legen Alan Sokal, men det faktum at tre firedeler av artiklene som blir publisert i dag ikke er verifiserbare.

Er ikke tidsskriftet det det en gang var?

Nesten enstemmig har mainstream media vært involvert i en giftig kampanje til fordel for en studie publisert i The Lancet som fordømmer Raoults resultater og baner veien for Gielad Science sin medisin Remdesivir (medisin mot ebola. overs). Det ikke er tilfeldig at artikkelen ikke er verifiserbar, og at den viktigste bidragsyteren, dr. Mandeep Mehra, arbeider ved  Brigham Hospital i Boston for å fremme Remdesivir. Kort sagt, det er et uverdig plott. Det eneste problemet er at avisen the Guardian gjorde litt gravearbeid og bemerket at de grunnleggende data i denne studien helt åpenbart var falske. 

Les denne «studien», og du vil ikke tro dine egne øyne. Hvordan kunne et slikt bedrag bli publisert av et « prestisjetungt vitenskapelig magasin» som The Lancet? Men har du ikke sett liknende lurerier som «referanser» i politiske medier, slike som New York Times eller Le Monde? The Lancet blir publisert av verdens største medisinske forlegger, Elsevier-gruppen. De har fortjeneste både ved å selge overpriste enkelt-artikler, og ved å produsere falske vitenskapelige tidskriftartikler som i sin helhet er skrevet av farmasøyt-industrien for å selge deres produkter..

Enighet kan være bra noen ganger. Men innen forskning og vitenskap kan det være farlig.

Nylig gjorde jeg dere oppmerksom på NATOs operasjon for å reklamere for visse «pålitelige» informasjonskilder, med søkemotorer som er bedre enn andre. Men navnet på utgiverne eller disse mediene er ikke noen garanti for kompetanse og oppriktighet. Hver bok, hver artikkel må bli bedømt for seg selv og av din dømmekraft, kun på grunnlag av din egen kritiske sans.

Den «vitenskapelige enighet» versus vitenskap.

I flere år nå har vitenskapfolk med eksamen ikke lenger vært interessert i vitenskap. De bryr seg bare om enighet innen profesjonen. Dette skjedde allerede i det 17. århundre da astronomene på den tiden allierte seg mot Galileo. Da de ikke fant noen måte å få han til å tie på vendte de seg til kirken. De dømte han til livsvarig fengsel. Men ved å gjøre det sluttet Roma seg kun til den «vitenskapelige enigheten».

På samme måte, for seksten år siden spylte Paris Court of Appeals vekk min klage mot de større avisene som hadde ærekrenket meg fordi de mente det jeg skrev var falskneri. Det var den journalistiske «enigheten» overfor meg. Det spilte ingen rolle hva slags bevis jeg kom med. 

Eller er det nok en gang «vitenskapelig enighet» som gjør at vi tror så sterkt på «global oppvarming» som den tidligere britiske statsminister Margaret Thatcher talte så varmt for, til tross for mange vitenskapelige debatter? 

Sannheten er ikke en mening, men en prosess. Den kan ikke være gjenstand for avstemminger. Men man må alltid stille spørsmål ved den.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Noen bilder m/tekst er lagt til av Knut Lindtner

1] “Covid-19: Neil Ferguson, the Liberal Lyssenko” , by Thierry Meyssan , Translation Roger Lagassé , Voltaire Network , 20 April 2020.

[2] “Covid-19: propaganda and manipulation” , by Thierry Meyssan , Translation Pete Kimberley , Voltaire Network , 21 March 2020.

[3] “A New Kind of War”, Donald Rumsfeld, The Washington Post, September 27, 2001.

[4] Document : ‘Red Dawn’ Emails (80 p., 24,8 Mo).

[5] “‘Red Dawn Breaking Bad’: Officials Warned About Safety Gear Shortfall Early On, Emails Show”, Rachana Pradhan & Christina Jewett, Kaiser Health News, March 28, 2020; “The ‘Red Dawn’ Emails: 8 Key Exchanges on the Faltering Response to the Coronavirus”, Eric Lipton, The New York Times, April 11, 2020; “The Social Distancing Origin Story : It Starts in the Middle Ages”, Eric Lipton & Jennifer Steinhauser, The New York Times, April 23, 2020.

https://www.voltairenet.org/article210039.html

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

1 kommentar. Leave new

  • «Saken med matematikerne er noe annet. Deres rolle er å komme med beregninger. Men noen av dem har skapt panikk for å kunne få makt. «

    Jeg henter fram denne igjen, som jeg synes kan være betimelig, enten det dreier seg om klima- «enighet» eller virus-lockdown, – og maktmennesker:

    ‘ For ikke så lenge siden så ervervet stat og kirke seg betydelige inntekter gjennom inkvisisjonen og heksejaktene. Dette holdt på i over to hundre og femti år og ti generasjoner av europeere anså forfølgelsen som en normal del av livet. La oss ikke gå tilbake til det marerittet. Å innføre tester som avgjør hva som er normalt eller ikke vil kun slå tilbake på oss. Det finnes ikke noe som er normalt, men samvittighet finnes.’
    https://olehartattordet.blogg.no/1474108490_psykopatene_kontrolle.html

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Olav Boye:

Slutt å drømme! EØS binder Norge på hender og føtter.

Forrige innlegg

Venezuela:

Hvor er USAs kupp-president?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.